Redigerer Ulovlig stridende

{{snever}}
En '''ulovlig stridende''' (engelsk: ''unlawful combatant'') er en aktør som utfører krigshandling eller krigslignende handling i en væpnet konflikt uten å ha status som stridende part i henhold til [[Krigens regler|de internasjonalt anerkjente «krigens regler»]].<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/West-Point-professoren-anklaget-akademikere-som-var-kritiske-til-krigen-mot-terror-for-forraderi---sa-viste-det-seg-at-han-selv-var-en-notorisk-lognhals-8147820.html West Point-professoren anklaget akademikere som var kritiske til krigen mot terror for forræderi – så viste det seg at han selv var en notorisk løgnhals]</ref> Regulære soldater nyter etter folkeretten beskyttelse blant som [[Krigsfange|krigsfanger]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Targeted Killing and the Law of Armed Conflict|publikasjon=Naval War College Review|url=https://www.jstor.org/stable/26396824|dato=2007|fornavn=Gary|etternavn=Solis|serie=2|bind=60|sider=127–146|issn=0028-1484|besøksdato=2024-10-20}}</ref> Lovlig stridende er medlemmer av de væpnede styrker tilhørende de krigførende parter (som regel stater). Lovlig stridende kan ikke straffeforfølges (for eksempel for drap eller skadeverk) som personer så lenge krigens regler følges. Den enkelte soldat opptrer på vegne av sin stat og er straffefri for lovlige krigshandlinger. Den enkelte soldat vil være lovlig stridende selv om staten fører krig på ulovlige premisser. Det er staten som står ansvarlig for krigshandlingene og soldatene er underlagt  militær disiplin som blant annet skal sørge for at krigens regler følges. Andre personer som bruker våpenmakt mot mennesker eller eiendom er å anse som kriminelle.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508062|tittel=Krigens rett|forfatter=Blomdal, Odd|forlag=Forsvarets sanitet|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1974}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012008092|tittel=Håndbok i militær folkerett|forfatter=Dahl, Arne Willy|forlag=Cappelen akademisk forl.|isbn=9788202268282|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2008}}</ref> En slik aktør kan arresteres og straffeforfølges i henhold til sivilsamfunnets nasjonale straffelovgivning, og kan stilles for en nasjonal domstol. Samtidig vil de internasjonale strafferettslige konvensjoner og menneskerettskonvensjoner fortsatt gjelde.<ref name=ICRC-210705>[[International Committee of the Red Cross|ICRC]] official statement: ''[http://www.icrc.org/web/eng/siteeng0.nsf/html/terrorism-ihl-210705 The relevance of IHL in the context of terrorism] {{Wayback|url=http://www.icrc.org/web/eng/siteeng0.nsf/html/terrorism-ihl-210705 |date=20061129070740 }}'', 21. juli 2005</ref> 

Begrepet opptrer i [[USA|amerikansk]] lovverk, og har vært i bruk i USA siden 1942.<ref>[http://supct.law.cornell.edu/supct/html/historics/USSC_CR_0317_0001_ZS.html Ex Parte Quirin -n1- (Nos. 1-7CERTIORARI TO THE UNITED STATES COURT OF APPEALS FOR THE DISTRICT OF COLUMBIA)] or [http://www.agh-attorneys.com/4_ex_parte_quirin.htm Ex Parte Quirin]  {{Wayback|url=http://www.agh-attorneys.com/4_ex_parte_quirin.htm |date=20060223094221 }} or [http://www.law.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/conlaw/quirin.html EX PARTE QUIRIN] {{Wayback|url=http://www.law.umkc.edu/faculty/projects/ftrials/conlaw/quirin.html |date=20051219141121 }}</ref> [[Hjemmefronten|Hjemmefrontens]] styrker ([[Milorg]]) under andre verdenskrig var ikke lovlig stridende etter vanlig definisjon blant annet fordi de ikke hadde lett gjenkjennelige uniformer og ikke bare sin våpen åpent. Milorg-mannskapet var etter den tids regler ikke folkerettslig beskyttet som soldater. En senere tilleggsprotokoll til Geneve-konvensjonen lempet på det absolutte kravet om fast kjennetegn (uniform) og synlige våpen utenom operasjoner. Deltakere i spontan motstand mot invasjonsstyrker regnes som lovlig stridende fordi det en invasjon kan skje så raskt at det ikke er tid til mobilisering av befolkningen med militær utrustning og organisering. Spioner og leiesoldater (snevert definert) regnes ikke som lovlig stridende.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091001043|tittel=Krigens folkerett - eksempler fra historien|forfatter=Dahl, Arne Willy|forlag=Generaladvokatembetet|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091006036|tittel=Folkerettslige forhold ved bruk av leverandører i internasjonale operasjoner|forfatter=Warberg, Erik Normann|forlag=FFI|isbn=8246410148|utgivelsessted=Kjeller|side=|utgivelsesår=2006}}</ref> Ved å skille ut en gruppe som lovlig stridende (kombattanter) beskyttes sivile. De lovlig stridende er selv lovlig angrepsmål, mens sivile (ikke-stridende) er ikke lovlig angrepsmål og kan ikke bruke våpen.<ref name=":0" /> Sivile som griper til våpen er ikke beskyttet og kan angripes.<ref name=":1" />

I forbindelse med krigene i [[Krigen i Afghanistan (2001–2021)|Afghanistan (fra 2001)]] og [[Irak-krigen|Irak (fra 2003)]] tok USA en del fanger som ble klassifisert som ''unlawful combatants'' og dermed ikke underlagt Geneve-konvensjonene. En del fanger på ble internert på [[Interneringsleiren i Guantánamo Bay|Guantanamo]]-leiren. President George Bush bestemte i januar 2002 at fanger fra kamper mot al-Qaida eller Taliban var å anse som ulovlig stridende noe som hadde konsekvenser blant annet for i hvilken grad de kunne forhøres. USAs tolkning av folkeretten på dette punktet er omstridt og har vært kritisert som en omgåelse av konvensjonen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808173|tittel=VG, Saddam og vi|etternavn=Ottosen|fornavn=Rune|forlag=IJ-forl.|isbn=9788271473365|utgivelsessted=Kristiansand|side=|utgivelsesår=2009}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020405053|tittel=Stående ordre|forfatter=Gourevitch|fornavn=Philip|forlag=Gyldendal|isbn=9788205383197|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2009}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018061907573|tittel=Folk og forsvars sikkerhetspolitiske leksikon|forlag=Folk og forsvar|isbn=9788292104224|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2014}}</ref> USAs høyesterett bestemt i 2006 at ulovlig stridende er beskyttet av konvensjonens forbud mot tortur.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020122107519|tittel=Fra terror til overvåking|etternavn=Hausken|fornavn=Liv|forlag=Vidarforl.|isbn=9788279902331|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2014}}</ref>

== Se også ==
* [[Leiesoldat]]
* [[Fremmedkriger]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkerett]]
[[Kategori:Militær rett]]
[[Kategori:Krigen i Afghanistan (2001–2021)]]