Redigerer Ullsfjord

{{andrebetydninger|Ullsfjord}}
[[File:NO 1937 Ullsfjord.svg|thumb|Ullsfjord kommunes plassering i daværende [[Troms]] fylke.]]
'''Ullsfjord''' (opprinnelig '''Sørfjord''') var en kommune i [[Troms]]. Den eksisterte i perioden 1902 til 1964, og hadde navn etter fjorden den omkranset &ndash; [[Ullsfjorden]].

== Geografi, bosetning og næringsliv  ==
[[File:Cornus suecica at Sørfjorden, Ullsfjorden, 2012 June.JPG|thumb|Den innerste delen av Ullsfjorden er kjent som [[Sørfjorden (Ullsfjord)|Sørfjorden]]. I bakgrunnen sees [[Jiehkkevárri]]massivet og [[Lakselvtindan]].]]
Kommunen omkranset fjordarmene [[Sørfjorden (Ullsfjord)|Sørfjorden]] og [[Kjosen (Ullsfjord)|Kjosen]], begge indre armer av den større Ullsfjorden. Førstnevnte gav da også kommunen sitt opprinnelige navn. Kommunen søkte senere om å bytte navn fra Sørfjord til Ullsfjord, og dette ble godkjent av departementet i 1937.<ref name="aftenposten-navnebytte" /><ref name="nordlys-navnebytte" />

Ullsfjord kommune dekket et areal på 658 km² (pr. 1956), og hadde til samme tid 2171 innbyggere.<ref name="aftenposten" /> Bebyggelsen var spredt, og landskapet dominert av høye fjell opp fra fjorden. Høyeste punkt var [[Jiehkkevárri|Jæggevarre]] (1 834 moh.) på grensen mot [[Lyngen]] kommune.<ref name="Aschehougs" />

I 1920-årene var 3,36 km² av Ullsfjord areal åker og eng, mens 18,25 km² var dekket av skog. Resten av kommunen bestod av utmark, snaufjell og myr. De viktigste næringsveiene var fedrift og fiskeri, mens det av industri fantes en sildeoljefabrikk.<ref name="Aschehougs" />

[[Ullsfjord kirke]] fra 1862 lå på [[Sjursnes]], og det var dette kirkesognet som ble skilt ut som egen kommune i 1902. Likevel hadde ikke kommunen noe åpenbart sentrum, og kommunale etater var lagt hjemme hos personene som styrte dem. For eksempel lå ligningskontoret og folkeregisteret fra 1950 hjemme hos ligningssjefen på [[Jøvik]], formannskapskontoret og kommunekassereren hjemme hos ordfører [[Hans Kristian Hauan]] på [[Breivikeidet]], og personene med ansvar for skolestyre, jordstyre og sosiale saker bodde på [[Olderbakken]] (på andre siden av fjorden). Administrasjonen i Ullsfjord kommune hadde i etterkrigsårene kun tre ansatte, og var således i liten grad profesjonalisert, selv i datidens målestokk.<ref name="Tjelmeland" />
[[Fil:Skarmunken.jpg|thumb|Fra [[Skarmunken]], vest for fjorden. Her og mange andre steder i Ullsfjord er det kun en veldig tynn stripe med dyrkbar jord mellom fjorden og bratte fjellsider.]]
Fjorden var i mange år kommunens viktigste ferdselsåre. Breivikeidet var koblet til riksveinettet i 1939, mens det var ikke før i 1950- og 1960-årene at hoveddelen av kommunen fikk ordentlige veier. Det kom vei fra Sjursnes til Breivikeidet i 1952, og fra 1960 ble den ført videre nordover til [[Skarmunken]]. Sør og øst for fjorden tok det enda lenger tid å få på plass veiene, og steder som [[Lakselvbukt]] og Jøvik fikk ikke veiforbindelse til [[Tromsø]] før omkring 1970, etter sammenslåingen til en ny storkommune.<ref name="Tjelmeland" />

== Kommunesammenlåinger ==

Ullsfjord var del av Lyngen [[formannskapsdistrikt]] fra [[1837]]. Den 1. januar [[1902]] ble sognet under navnet ''Sørfjorden'' skilt ut som egen kommune med 1&nbsp;139 innbyggere.

1. januar [[1964]] ble det meste av Ullsfjord med 2&nbsp;019 innbyggere slått sammen med deler av [[Hillesøy]] samt [[Tromsø]] og [[Tromsøysund]] kommuner til den nye Tromsø kommune. Svensbyområdet i Ullsfjord, med 171 innbyggere, ble slått sammen med fastlandsområdet i [[Karlsøy]] samt [[Lyngen]] til nye [[Lyngen kommune]]. 

Ullsfjord-området har hatt en kraftig befolkningsnedgang de siste årene. Bygdene som ble overført til Tromsø kommune i 1964 hadde tilsammen 860 innbyggere den 1. januar 2006.<ref>[http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Statistikkbanken]</ref>

== Politikk ==

Politisk var Ullsfjord fullstendig dominert av arbeiderbevegelsen. I snitt stemte 70% av befolkningen i kommunen på arbeiderbevegelsens partier i stortingsvalgene mellom 1909 og 1936, i hovedsak på [[Arbeiderpartiet]]. Ved [[stortingsvalget 1945]] fikk [[NKP]] 20% av stemmene i tillegg til Arbeiderpartiets vel 70%, men i valgene deretter og fram til kommunesammenslåingen i 1964 var Arbeiderpartiet nærmest enerådende i valg i Ullsfjorden.<ref name="Tjelmeland" />

Kommunevalgene fulgte samme spor som stortingsvalgene, med Ap-mannen [[Hans Kristian Hauan]] som mangeårig ordfører. Hauan ble valgt inn i kommunestyret allerede i 1922, og var med unntak av krigsårene 1941&ndash;1945 ordfører nesten hele perioden fra 1932 frem til kommunesammenslåingen i 1964. På tross av arbeiderbevegelsens dominans var det noe spenninger mellom forskjellige geografiske grupperinger, og det ble tidvis stilt forskjellige lister med utgangspunkt i Arbeiderpartiet. Forskjellige arbeiderpartilister kunne representere den ytre og den indre delen av kommunen, eventuelt også vestsiden mot østsiden av [[Sørfjorden (Ullsfjord)|Sørfjorden]]. De store politiske kampsakene i kommunen, slik som veiutbygging eller finansiering av kultursektoren, fulgte vanligvis geografi og kunne ofte gå på tvers av de partipolitiske skillelinjene.<ref name="Tjelmeland" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="Tjelmeland">{{ Kilde bok | forfatter = [[Hallvard Tjelmeland|Tjelmeland, Hallvard]] | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fra byfolk og bona til tromsøværing | isbn = 8299320607 | isbn = 8299320658 | utgivelsessted = xx | forlag = Tromsø kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081748043 | side = 60, 69-70, 135, 231 }}</ref>
<ref name="aftenposten">{{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling | utgivelsesår = 1956 | tittel = Norge rundt | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121608003 | side = 94}}</ref>
<ref name="Aschehougs">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1925 | artikkel = Sørfjord | tittel = Aschehougs konversationsleksikon | utgivelsessted = xx | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011071320009 | side = }}
</ref>
<ref name="aftenposten-navnebytte">«Sørfjord i Troms blir Ullsfjord». ''Aftenposten'', 17. juli 1937.</ref>
<ref name="nordlys-navnebytte">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19370826_36_197_1 «Sørfjord herredsstyre : Debatt om navneskiftet»]. ''Nordlys'', 26. august 1937.</ref>
</references>

{{Portal|Tromsø}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere kommuner i Troms]]
[[Kategori:Tromsøs historie]]
[[Kategori:Lyngens historie]]
[[Kategori:Karlsøys historie]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*