Redigerer Ull (tekstil)

[[Fil:Wool.www.usda.gov.jpg‎|thumb|Ull {{byline|Ken Hammond}}]]
[[Fil:Wool shorn from aust merino sheep.jpg|thumb|Ull fra australske merinofår]]
[[Fil:Wool Spinning.jpg|thumb|Ull som spinnes til tråd. {{byline|David Wilmot}}]]
'''Ull''' ([[norrønt]]: ''ull'')<ref name="Bokmålsordboka"/> er fine isolerende [[hår]]fibre fra [[pels]]en på ulike [[dyr]]. I dagligtale benevnes gjerne ull som en [[tekstil]]råvare fremstilt fra [[sau]]ens ullrike pels, men også [[kameldyr]] og flere andre [[pattedyr]] kan gi ull. Ull spinnes til [[Strikkegarn|garn]] eller [[tråd]] og brukes til fremstilling av [[filt]]. Ull har flere kvaliteter som skiller det fra hår eller pels: det har tette krøller og er [[Elastisitet|elastisk]].<ref name="D'Arcy (1986)"/> 

Ull var blant de første produktene i [[Neolittisk tid|bondesteinalderen]], etter kjøtt og melk, fra tamsau, og således en viktig del av menneskehetens teknologiske utvikling. I [[norrøn mytologi]] var det en egen guddom ved navn [[Ull (norrøn mytologi)|Ull]].

== Vesenstrekk ==
Ull er [[varme|varmt]] [[materiale]] som [[isolere]]r godt, [[fukt]]ighet blir liggende utenpå og trekkes ikke inn. [[fiber|Ullfibre]] er skjoldete. [[Klær|Klesplagg]] laget av ull har egenskapen at det oppleves varmt, på grunn av luft mellom fibrene. 

I motsetning til [[bomull]], som er et [[karbohydrat]] framstilt fra et mykt fiber som vokser rundt [[frø]]ene til [[planter|plantearter]] av slekten ''[[Gossypium]]'', er ulltråder en form for [[protein]]. Ullfiber er elastisk, men har dårlig sliteevne og egner seg ikke til [[tau]]verk. Den har tilbøyelighet til at briste i lengderetningen og skiller seg således fra andre tekstilmaterialer.

Det er mange myter om behandling av ull. Forskning har påvist at ull kan kokes, tåler sentrifugering godt og kan dessuten vaskes sammen med andre tekstiler på ullprogram.<ref>Graven, Andreas R. (14. oktober 2011): [http://forskning.no/forbruk-hus-og-hjem/2011/10/knuser-myter-om-ullvask «Knuser myter om ullvask»], ''Forskning.no''</ref>

== Historie ==
=== Domestisering ===
[[File:Mouflon 2.jpg|thumb|[[Muflon]] (''Ovis gmelini'')]]
[[Fil:PSM V39 D192 Ancient distaff spinners.jpg|thumb|[[Håndrokk]] i antikken.]]
[[Villsauer]] (''Ovis'')<ref>Mouflon (''Ovis gmelini'') ble på Korsika lokalt kalt for ''mufro'' (hannsau) og ''mufra'' (hunsau), og den franske naturforskeren [[Georges-Louis Leclerc de Buffon]] gjenga det på fransk som [http://www.biodiversitylibrary.org/item/128675#page/418/mode/1up «moufflon»] i sitt verk ''Histoire naturelle générale et particulière'' (1785–1791)</ref> hadde langt mer hår enn ull. Selv om sauer ble [[Domestisering|domestisert]] (gjort til tamdyr) for mellom 9 000 og 11 000 år siden, har arkeologiske bevis fra statuetter funnet ved steder i dagens Iran antydet at sauer med ull kan ha begynt allerede rundt 6 000 f.Kr.,<ref> Ensminger, M. E.; R. O. Parker (1986): ''Sheep and Goat Science'', 5. utg., Danville, Illinois: The Interstate Printers and Publishers Inc. ISBN 0-8134-2464-X.</ref><ref> Weaver, Sue (2005): ''Sheep: small-scale sheep keeping for pleasure and profit''. 3 Burroughs Irvine, CA 92618: Hobby Farm Press, an imprint of BowTie Press, a division of BowTie Inc. ISBN 1-931993-49-1.</ref> mens de eldste vevde ulltøy har blitt datert til to til tre tusen år senere.<ref> Smith, Barbara; Kennedy, Gerald; Aseltine, Mark (1997): ''Beginning Shepherd's Manual, Second Edition''. Ames, IA: Iowa State University Press. ISBN 0-8138-2799-X.</ref> Ettersom ulltekstiler er organisk materiale er det ikke lett å påvise det ved arkeologiske undersøkelser. Både produksjon, bruk og eksport av ulltekstiler er en oversett kulturfaktor da så få tekstiler er bevart.<ref name="hardvaluta"/>

Sauer med ull ble innført til Europa fra [[Midtøsten]] og [[Levanten]] ved begynnelsen av 3 000-tallet f.Kr. Det eldste kjente europeiske tekstil av ull er fra rundt 1 500 f.Kr. og ble bevart i en myr i [[Danmark]].<ref name="Woolmark"/><ref> [https://www.scribd.com/document/142206324/Study-into-Textile-History-and-Properties ''Study into Textile History and Properties''], Scribd</ref> Noe av det mest verdifulle bronsealderfolket i Danmark hadde var ulltekstiler. Ull var bronsealderens harde valuta, og tekstiler av ull kunne selges med fortjeneste i store deler av Europa nord for [[Middelhavet]].<ref name="hardvaluta"/>

Ull omtales i mange kilder fra [[bronsealderen]], fra tavler med [[Linear B]]-skrift]] funnet i [[Knossos]] på [[Kreta]] og bronsealderpalasset i [[Pylos]] på [[Peloponnes]]. Fra [[Babylonia]] til [[oldtidens Egypt]], hos [[hettittene]] og i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ([[Det gamle testamentet|Det gamle testamente]]) finnes det omtaler av og prise på ulltøy. Det framgår klart at det har eksistert en organisert tekstilindustri fra de eldste tider og at ull var regnet som en verdifull vare. Sivilisasjonen i Babylonia i tiden rundt 1800 f.Kr. var berømt for sin ull. Folket skilte mellom «matsauer» og «ullsauer», og det var også en særegen gradering av ull i tre grupper: fjellull, andrekvalitet og god kvalitet.<ref name="Woolmark"/>

Før oppfinnelsen med å klippe ull, noe som antagelig skjedde i jernalderen, ble ullen enten plukket av sauen for hånd eller gredd med kammer. I romersk tid ble den europeiske befolkning kledd med klær av ull, lin eller [[lær]]; bomull fra India var en kuriositet som kun lærde hadde hørt om, og [[silke]] som ble importert langs silkeveien fra Kina, var en kostbar luksus for kun de rikeste. [[Plinius den eldre]] skrev i ''[[Naturalis Historia]]'' at omdømmet for å produsere den fineste og beste ullen var [[Taranto|Tarentum]] i sørlige [[Italia]] hvor selektiv avl hadde frambrakt en sau med overlegen ull, men som krevde mye omsorg.<ref name="Woolmark"/>

=== Fra middelalderen til den industrielle revolusjonen ===
[[Fil:Dyeing British Library Royal MS 15.E.iii, f. 269 1482.jpg|thumb|Farging av ulltøy i Frankrike, 1482.]]
[[Fil:BLW Wool Weight with the Royal Arms of England.jpg|thumb|Engelsk vekt (med kongelig våpenskjold) for å veie ullballer.]]
I [[middelalderen]] da handelsforbindelsene økte, ble det egne årlige marked som dreide seg rundt produksjonen av ullkleder i små sentre innenfor det franske distriktet Champagne. Fra deres spede opprinnelse i lokale landbruksmarkeder, ble ullmarkedene i Champagne en viktig drivkraft i den voksende økonomiske historien i middelalderens Europa, «rene nervesentre»<ref> Postan, M.M.; Miller, E., red. (1952): ''Cambridge Economic History of Europe'', bind II, Cambridge University Press, s. 230</ref> som fungerte som ledende markeder ikke bare for ulltekstiler, men også for lær, pels og krydder. På deres høydepunkt mellom 1300- og 1400-tallet, knyttet disse markedene de tekstilproduserende byene i Nederlandene, særlig Flandern, sammen med de italienske byene som farget og eksporterte dem, hvorav [[Genova]] var den fremste.<ref> Reynolds, R.L. (1929): «The market for northern textiles in Genoa, 1179-1200» i: ''Revue belge de philologie et d'histoire'' '''8'''(3), s. 495-533; Reynolds, R.L.: (1930): «Merchants of Arras and the overland trade with Genoa in the twelfth century» i: ''Revue belge'' '''9'''(2), s. 495-533; Reynolds, R.L. (1931): «Genoese trade in the late twelfth century, particularly in cloth from the fairs of Champagne» i: ''Journal of Economic and Business History'' '''3'''(3), s. 362-381.</ref> Fra slutten av 1100-tallet var disse markedene, som beleilig lå langs oldtidens landruter, var i stor grad selvregulerende via utviklingen av ''[[Lex mercatoria]]''. Ullhandelen utviklet seg til en betydelig forretning som genererte kapital og ull fra markedene ble distribuert til eksempelvis [[Napoli]], [[Sicilia]], [[Mallorca]], [[Spania]] og selv [[Konstantinopel]].<ref> Braudel, Fernand (1982): ''The Wheels of Commerce'', bind 2 ''Civilization and Capitalism'', New York: Harper & Row, s. 312–317</ref> 

[[England]] var en av de fremste eksportørene av råull i vestlige Europa, kun rivalisert av landbruket i [[Castilla]] på 1400-tallet. Mange land i Europa var avhengig av engelsk råull. Ullproduksjonen i England var en betydelig kilde for inntekter for den engelske kronen, som siden [[1275]] hadde opprettet en eksportskatt på ull kalt for «Great Custom». Betydningen av ull for den engelske økonomien, som til sist gjorde [[England]]/[[Storbritannia]] til en stormakt, kan bli sett i det faktum at siden 1300-tallet har ordstyreren i [[House of Lords|overhuset]] sittet på en «woolsack», ullsekk, det vil si en stol fylt med ull. Faktisk kommanderte kong [[Edvard III av England|Edvard III]] (1327–1377) sin ''Lord Chancellor'' å sitte på en ullsekk for å symbolisere ullens sentrale vesen og enorme betydning som ullhandelen hadde for den engelske økonomien.<ref> [http://www.parliament.uk/site-information/glossary/woolsack/ «Glossary: Woolsack»], ''UK Parliament''.</ref><ref> Friar, Stephen (2004): ''The Sutton Companion to Local History''. Sparkford, England: Sutton. ISBN 0-7509-2723-2, s. 480–481</ref> Ved slutten av 1700-tallet var det mer enn 300 britiske lover som regulerte hvert aspekt av sauehandelen.<ref name="Woolmark"/>

[[Skalafordeler]] ble instituert i klostersetene til [[cistercienserordenen]] som hadde akkumulert store landområder i løpet av 1100- og tidlig på 1200-tallet da prisene på landområder var lave og arbeidskraft fortsatt begrenset. Råull ble pakket i baller og skipet fra havnene ved Nordsjøen og til tekstilbyene i Flandern, særlig [[Ieper]] og [[Gent]] i dagens Belgia, hvor råullen ble foredlet, farget og vevd til tekstiler. På tiden med [[svartedauden]], som nådde England i 1348 (og Norge året etter), var den engelske tekstilindustrien ikke mer enn rundt 10 prosent av den engelske ullproduksjonen. Engelsk tekstilproduksjon økte i løpet av 1400-tallet, blant annet ved at vevere fra Flandern ble ønsket velkommen, og til sist var produksjon såpass stor at det ble frarådet å eksportere råull til utenlandsk tekstilproduksjon. I århundrenes løp har ulike britiske lover kontrollert ullhandelen, og smugling av ull ut av landet, kjent som «owling», var en tid straffet med lemlestelse som å hogge av en hånd.<ref> Clark, G.N. (oktober 1921): «Trading with the Enemy and the Corunna Packets, 1689-97» i: ''The English Historical Review'', '''36''' (144), s. 521-539.</ref> Etter [[Restaurasjonen i England|restaurasjonen]] begynte fint engelsk ull å konkurrere med silke på det internasjonale markedet, delvis støttet av [[Navigasjonsakten|navigasjonslovene]] av 1699 hvor den engelske kronen forbød [[de tretten kolonier|de amerikanske koloniene]] å handle ull med andre enn England.

En stor del av verdien av ulltekstiler var farging og veving til et foredlet produkt. Før oppblomstringen av renessansen hadde [[Medici]] og de andre store bankhusene i Firenze bygget deres rikdom og banksystem på deres tekstilindustri basert på ull, overvåket av [[Arte della Lana]], lauget for ull: ulltekstilens interesser ledet politikken i Firenze. Beiteområdene i Castilla formet landskapet og den økonomiske veksten i ''meseta'', det store platået i hjertet av [[Den iberiske halvøy]]. På 1500-tallet tillot det forente Spania eksport av [[merinosau]] kun med kongelig tillatelse. Det tysk ullmarkedet, basert på sau av spansk opprinnelse, greide ikke konkurrere med britisk ull før relativt sent. Under [[Den industrielle revolusjon|den industrielle revolusjonen]] ble det innført teknologi for masseproduksjon i ull- og klesfabrikasjonen. Australias koloniøkonomi var basert på sauehold, og australsk ullhandel innhentet den tyske ved [[1845]].

Krig i Europa, skatt og ønske om større profitt var blant drivkreftene i England for framstilling av tekstiler innenlands av egen råull. I små hytter arbeidet vevere og deres familier med omforme råull til tøy som endte opp på markedene i [[Bristol]], [[Gloucester]], [[Kendal]] og [[Norwich]]. Etterspørselen krevde større volum og produksjonshastighet. Den byen som lå i forkant av [[den industrielle revolusjonen]] var [[Leeds]], som det ble sagt var bygd på ull.<ref name="englishhistory"/> Industrien begynte på [[1500-tallet]] og fortsatte inn i [[1800-tallet]]. Byggingen av transportruter, som [[Leeds og Liverpoolkanalen]], og senere jernbane til kysten, sørget for at de ferdige tøyprodukter av ull ble eksportert til verden.<ref name="englishhistory"/>

I [[Norge]] var ull den viktigste grunnen til å ha sau. På [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] ble nye raser utviklet og importert til Norge. Fordelen med de nye rasene var at de hadde kortere og jevnere ull som var mer tilpasset de nye maskinelle spinnemaskinene. I senere tid har det vist seg at de gir mer kjøtt fordi de er store. I Norge, som i mange andre land, ble derfor de eldre, innenlandske arter nedprioritert, og de var i fare for å bli helt utryddet. Ulla til [[gammelnorsk sau]] (også kalt villsau) er fin og varierer i farge, men på begynnelsen av 2000-tallet rådet en oppfatning om ullgarn fra villsau var for grov til bekledning. I tidligere tider var fibre fra villsau blitt verdsatt som særlig egnet til fremstilling av så ulike produkter som sjøvotter og båtryer.<ref> Klepp, Ingun Grimstad & Tobiasson, Tone Skårdal (29. juni 2016): [http://forskning.no/meninger/kronikk/2016/06/vi-maa-ta-vare-paa-ulla-fra-villsauen «Vi må ta vare på ulla fra villsauen»], ''Forskning.no''</ref>

=== Moderne utfordringer og endringer ===
[[File:Hedwig Mechle-Grosmann In Kriegszeiten.jpg|thumb|Gutt hjelper mor med garnet, maleri av [[Hedwig Mechle-Grosmann]], 1914.]]
[[Fil:Babe Curran on right at Goulburn Wool Sales, 1 Dec 1954.png|thumb|Henry 'Babe' Curran (til høyre) av Ginninderra satte to samvelderekorder i 1. desember 1954 ved ullsalget i Goulburn.]]
Grunnet minsket behov samtidig med økende bruk av [[syntetiske fibre]], ble ullproduksjonen langt mindre enn i tidligere år. Sammenbruddet for prisen på ull begynte i slutten av 1966 med rundt 40 prosent nedgang. Med få unntak har prisen fortsatt å synke. Resultatet har blitt en sterk redusert produksjon og med en bevegelse fra ull- til kjøttproduksjon.<ref> [http://www.teara.govt.nz/NewZealandInBrief/Economy/10/en «The end of pastoral dominance»], Teara.govt.nz, 3. mars 2009</ref><ref> [http://www.abs.gov.au/Ausstats/abs@.nsf/90a12181d877a6a6ca2568b5007b861c/3852d05cd2263db5ca2569de0026c588!OpenDocument 1301.0 – Year Book Australia, 2000], ''Australian Bureau of Statistics''</ref>

[[Maskinvaskbar ull]] (på engelsk også kalt «superwash») er en teknologi som først kom tidlig på 1970-tallet for å kunne framstille ull som etter særskilt kjemisk behandling kunne vaskes i en vaskemaskin og tørkes i tørketrommel. Behandlet ull er en prosess for å framstille ullfiber som kan konkurrere med syntetiske fibre; lang levetid, holdbarhet og samtidig beholde formen. Konsumentene lærte seg fordeler og ulemper mellom behandlet og ubehandlet ull.<ref> White, Sarah E.: [https://www.thespruce.com/machine-washable-superwash-wool-2116163 «Superwash Wool»], ''The Spruce''</ref><ref> Lyngbø, Cathrine (27. november 2012): [http://www.dagbladet.no/tema/behandlet-ull-har-n-stor-fordel/63053330 «- Behandlet ull har én stor fordel»], ''Dagbladet''</ref>

[[Forente nasjoner]] erklærte 2009 som [[FNs internasjonale år for naturfiber]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.naturalfibres2009.org/en/index.html |tittel=International Year of Natural Fibres |besøksdato=2017-03-21 |arkiv-dato=2017-04-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170421002648/http://www.naturalfibres2009.org/en/index.html |url-status=død }}</ref> Hovedmålet med året er å gjøre naturfibre mer synlig på verdensmarkedet og samtidig framheve dets kvaliteter til forbrukerne, samt bidra til at bøndenes inntekter holder seg stabile. Miljømerking av ull og andre tekstilprodukter er knyttet til miljøbelastningen ved produksjon av selve råmaterialet, det vil si fiberen eller skinnet, og til de ulike prosessene som inngår, for eksempel farging, spinning, garving og etterbehandling.<ref>[http://www.svanemerket.no/Documents/Kriterier%20mm/tekstiler%20bakgrunnsdok%20no.pdf Tekstiler, skinn og lær] {{Wayback|url=http://www.svanemerket.no/Documents/Kriterier%20mm/tekstiler%20bakgrunnsdok%20no.pdf |date=20170322112253 }} (PDF), Versjon 4.0, høringsutkast 27. mars 2012, ''Svanemerket.no''</ref> Fra norsk forskerhold på [[Statens institutt for forbruksforskning]] (SIFO) er det uttalt at ull ikke er et entydig begrep: «ull fra norsk sau er annerledes enn annen ull. Og den norske ullas sterkeste karaktertrekk er at den har god krus – og dermed god spenst og styrke.»<ref> [http://www.sifo.no/page/Nyheter/Nyheter_internett_arkiv/10178/80057.html «Lokal ull blir forskning»], ''SIFO'' 17. mars 2015</ref>

== Organisk ull ==
[[Organisk ull]] (eller økologisk ull eller ubehandlet ull) er ulike betegnelser for det samme. Da kommersielt produsert ull er ofte behandlet kjemisk for å konkurrere mot syntetisk fibre, har det i de siste tiårene oppstått et behov hos enkeltindivider og private strikkegrupper for ubehandlet ull, ofte fra spesielle sauearter hvor ullen har spesielle egenskaper. Mye av denne ullen kommer fra [[New Zealand]] og [[Australia]]. Markedet for denne ullen er mye mindre enn det kommersielle, og produktene er derfor mer kostbare.<ref> Speer, Jordan K. (1. mai 2006): [http://apparel.edgl.com/old-magazine/Shearing-the-Edge-of-Innovation64530 «Shearing the Edge of Innovation»], ''Apparel Magazine''.</ref> Organisk ull er å foretrekke av miljømessige årsaker (i kontrast til nylon framstilt av råolje eller [[polypropen]] som er en [[polymer]] som også kan formes som fibre) som materiale for tepper, særskilt kombinert med naturlig binding og bruk av lim uten [[formaldehyd]].

== Produksjon ==
[[Fil:HandspinnerSpinning.JPG|thumb|Håndspinning av ull.]]
Den globale ullproduksjonen er på omtrent 2 millioner tonn i året. Rundt 60 prosent går til tøyproduksjon. [[Australia]] er den ledende ullprodusenten hvor det meste kommer fra [[merinosau]], men har blitt forbigått av Kina i total vekt.<ref> [http://www.sheep101.info/wool.html  «Sheep 101»], se avsnitt «Wool Production - Top 10 countries and states»</ref> [[New Zealand]] er per 2016 den tredje største produsenten av ull, og den største produsenten av ull framkommet ved krysning («crossbred wool»). I [[USA]] er det delstatene [[Texas]], [[New Mexico]], og [[Colorado]] som de største kommersielle saueflokkene, hovedsakelig rambouillet (eller fransk merinosau). En voksende andel av småbrukere har mindre flokker av særskilte sauearter rettet mot privatmarkedet for tradisjonell [[håndspinning]].

Det globale mengden ull produsert årlig blant rangert per nasjon (året 2004/2005):<ref> [https://web.archive.org/web/20071128023802/http://www.wool.com.au/attachments/Education/AWI_WoolFacts.pdf «WoolFacts»] (PDF). ''Australian Wool Innovation''. September 2005. Arkivert fra [http://www.wool.com.au/attachments/Education/AWI_WoolFacts.pdf originalen] (PDF) den 28. november 2007.</ref>

#{{flagg|Australia}}: 25 % av global produksjon (475 millioner kg uavfettet/uvasket ull, 2004/2005)
#{{flagg|Kina}}: 18 %
#{{flagg|USA}}: 17 %
#{{flagg|New Zealand}}: 11 %
#{{flagg|Argentina}}: 3 %
#{{flagg|Tyrkia}}: 2 %
#{{flagg|Iran}}: 2 %
#{{flagg|Storbritannia}}: 2 %
#{{flagg|India}}: 2 %
#{{flagg|Sudan}}: 2 %
#{{flagg|Sør-Afrika}}: 1 %

== Ullindustri i Norge ==
I Norge leveres bortimot tre-fjerdeler av all ull inn til [[Ullstasjon|ullstasjoner]] hvor ulla sorteres og klassifiseres. Av denne ulla selges 70-80 prosent til utenlandske produsenter, mens de resterende 20-30 prosentene selges til norske ullvareprodusenter<ref>{{Kilde www|tittel = Ull - Norilia|url = http://www.norilia.no/ull/|verk = www.norilia.no|besøksdato = 2016-02-24}}</ref>. Vi har fortsatt noen [[Spinning (tekstil)|spinnerier]] og [[Garn (tekstil)|garnprodusenter]] som lager garn i Norge av norsk ull, deriblant [[Rauma Ullvarefabrikk]], [[Hillesvåg Ullvarefabrikk]] og [[SandnesGarn|Sandnes garn]].

== Ullsorter ==
* [[Alpakkaull]] – bløt og glansfull ull fra [[alpakka]].
* [[Angoraull]] – bløt ull fra [[angorakanin]]
* [[ullgarn|Ull]] – fra [[sau]] varierer i kvalitet og egenskaper, men er den mest alminnelige ullsort
* [[Kamelull]] – bløt, kruset og finfibret ull fra [[kamel]]
* [[Kasjgora]] – finfibret myk ull fra [[crossbredtype]] kasjmir-/angorageit (kasjmirull/mohair)
* [[Kasjmirull]] – ekstremt finfibret og myk ull fra noen typer geiter
* [[Lamaull]] – ligner alpakaull, men er grovere. Fra [[lama]]
* [[Mohair]] – grov, langfibret, bløt og glansfull ull fra [[angorageit]]
* [[Ragg]] – grov og stiv ull fra [[geiter]]
* [[Vikunjaull]] – meget bløt, fin og eksklusive ull fra [[vikunja]]

== Teknikker relatert til ull ==
* [[Karding]]
* [[Spinning]]

== Se også ==
* [[Klede]] 
* [[Vadmel]]
* [[Sauer]]
* [[Lanolin]]
* [[Varmeledningsevne]]
* [[Sjoddi]]
* [[Bryllupsdager]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bokmålsordboka">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ull&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «ull»], ''Bokmålsordboka''</ref>
<ref name="D'Arcy (1986)"> D'Arcy, J. B. (1986): ''Sheep and Wool Technology'', NSW University Press, Kensington, ISBN 0-86840-106-4</ref>
<ref name="englishhistory"> Johnson, Ben: [http://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofEngland/Wool-Trade/ «Wool Trade»], ''Historic UK''</ref>
<ref name="hardvaluta">[http://videnskab.dk/kultur-samfund/uld-var-bronzealderens-harde-valuta «Uld var bronzealderens hårde valuta»], Videnskap.dk</ref>
<ref name="Woolmark">  [https://archive.today/20060828001755/http://www.woolmark.com/about_education_fibre.php?PHPSESSID=10d80556668ed0847e77b83c64c3c225#selection-859.0-859.13 «Fibre history»], ''Woolmark''. Arkivert fra [http://www.woolmark.com/about_education_fibre.php?PHPSESSID=10d80556668ed0847e77b83c64c3c225 originalen] hos Archive.org</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Klepp, Ingun Grimstad & Tobiasson, Tone Skårdal (2013): [https://issuu.com/aschehoug/docs/ren_ull_cut_/1?e=2026704%2F5078078 ''Ren ull''] (utdrag som PDF), Oslo: Aschehoug, ISBN 978-82-03-39056

== Eksterne lenker ==
* [http://forskning.no/forbruk-hus-og-hjem/2011/10/knuser-myter-om-ullvask «Myter og sannheter om ullvask»] (PDF), av Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala, ''SIFO'' (2011)


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ull| ]]
[[Kategori:Tekstilfag]]