Redigerer Ugler

{{Taksoboks
| bilde              = Aegolius acadicus -Fossil, Oregon, USA -juvenile-8.jpg
| bildetekst         = <small>[[Slipeugle]]r (''Aegolius acadicus'')</small>
| norsknavn          = uglefugler, <br />ugler
| vitenskapsnavn     = Strigiformes
| autor              = [[Johann Georg Wagler|Wagler]]
| autorår            = [[1830]]
| regnum             = [[Dyreriket]]
| phylum             = [[Ryggstrengdyr]]
| classis            = [[Fugler]]
| unranked_superordo = [[Afroaves]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall           = 234
| utbredelse         = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]], unntatt islagte polare områder og noen isolerte øyer
| habitat            = [[skog]]
}}
* <sup>(†)</sup>[[Bradycnemidae]]
* <sup>(†)</sup>[[Heterostrigidae]]
* <sup>(†)</sup>[[Ogygoptynx wetmorei|Ogygoptyngidae]]
* <sup>(†)</sup>[[Protostrigidae]]
* <sup>(†)</sup>[[Sophiornithidae]]
* [[tårnuglefamilien]]
* [[uglefamilien]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Ugler''' (Strigiformes) er en [[Orden (biologi)|orden]] av [[moderne fugler]] i gruppen [[Afroaves]]. Uglene består av cirka 234 [[Art (biologi)|arter]] med i hovedsak [[terrestrisk]]e [[nattaktiv]]e [[rovfugl]]er, fordelt i de to biologiske [[familie (biologi)|familiene]] [[uglefamilien]] (Strigidae) og [[tårnuglefamilien]] (Tytonidae). Uglefamilien er i særklasse den mest tallrike.

Ugler karakteriseres av å ha en spesielt oppreist holdning når de [[vagl]]er seg, et stort, bredt og rundt [[hode]] med framoverrettede bredt ansatte øyne med [[binokulært syn]], [[binaural hørsel]], skarpe dolkelignende [[klo|klør]] på føttene til å fange [[byttedyr]] med, og [[fjær]] med spesiell adapsjon for stille flukt, slik at byttet ikke kan høre dem når de angriper. Uglene er i hovedsak utrustet for å jakte på små [[pattedyr]], mindre [[reptiler]], [[amfibier]], andre mindre [[fugler]] og [[insekter]], men et fåtall arter jakter også [[fisk]]. Uglene er utbredt over nesten hele kloden, med unntak av noen få isolerte øyer og i de isbelagte [[polområdene]].<ref name="Marks ''et al.'' (2016)"/><ref name="Bruce (2016)"/>

Som blant de fleste rovfugler så er hunnene større enn hannene også blant uglene. De varierer imidlertid mye i størrelse, fra den lille [[alveugle|alveugla]] (''Micrathene whitneyi''), som måler omkring {{nowrap|13–14 cm}} og typisk veier kun {{nowrap|36–48 g}}, til den store [[hubro]]en (''Bubo bubo''), som måler omkring {{nowrap|58–71 cm}} og typisk veier {{nowrap|1 550–4 200 g}}.<ref name="Marks ''et al.'' (2016)"/>

Ti av artene i uglefamilien [[hekking|hekker]] tradisjonelt i [[Norge]].<ref name="Barth & Kroglund (2018)"/> I tillegg besøker [[tårnugle|tårnugla]] (tårnuglefamilien) [[Sør-Norge]] en gang i blant.<ref name="SNL (2017)"/> Det har dessuten vært sporadiske besøk hit fra andre arter av ugler, som ikke hekker her. Alle uglearter har vært [[fredning av dyr i Norge|fredet]] i Norge siden 1971.<ref name="Barth & Kroglund (2018)"/>

== Taksonomi ==
Jarvis ''et al.'' (2014) mente at Strigiformes sto nærmere [[Picimorphae]] (Coraciimorphae) enn [[Accipitrimorphae]], men bevisene var svake.<ref name="Jarvis2014"/> Noen trær ([[fylogeni]]) har Strigiformes nærmere Accipitrimorphae. Noen mener også at Strigiformes og [[Falconiformes]] (falkefugler) er så nært beslektet at disse ordenene kan sammenfattes i overordenen [[Falconimorphae]],<ref name="Mayr (2003)"/> men denne overordenen er senere erklært ugyldig.<ref name="Ericson (2012)"/> Spørsmålet om uglenes slektsforhold til andre grupper av fugler er fortsatt ikke endelig avklart, så i øyeblikket sorteres Strigiformes direkte under Afroaves.<ref name="Ericson (2012)"/>

[[Fossil]]e beviser for ugler daterer seg tilbake til [[paleocen]], både i [[Europa]] og [[Nord-Amerika]], men det er ikke funnet beviser for ugler på [[Den sørlige halvkule]] fra denne perioden.<ref name="Mayr (2009)"/>

For Europas del stammer de eldste fossile bevisene fra deportiver i [[Transilvania]] i [[Romania]], men funnene består kun av fragmenterte leggbein. Fossilene er plassert i de to slektene ''[[Bradycneme]]'' og ''[[Heptasteornis]]'', som begge inngår i familien [[Bradycnemidae]].<ref name="Harrison & . A. Walker (1975)"/> Det eldste kjente beviset som ubestridelig er etter en ugle, <sup>([[utdødd|†]])</sup>''[[Ogygoptynx wetmorei]]'',<ref name="Rich & Bohaska (1981)"/> stammer fra et funn (1976) i [[Colorado]], [[USA]], gjort i deportiver som er omkring {{nowrap|58 millioner år}} gamle.<ref name="Marks ''et al.'' (2016)"/>

''Ogygoptynx wetmorei'' er eneste kjente art i slekten og tilhører den utdødde [[monotypisk]]e familien [[Ogygoptyngidae]], som er [[søstergruppe]]n til de utdødde familiene Bradycnemidae ([[kritt (geologi)#Sen kritt|sen kritt]], [[Maastricht (geologi)|Maa]]), [[Heterostrigidae]] ({{nowrap|33,9–28,4 [[Millioner år|Ma]]}}), [[Protostrigidae]] ({{nowrap|50,3–28,4 Ma}}) og [[Sophiornithidae]] (58,7–55,8 Ma), samt de to eksisterende familiene [[Strigidae]] (uglefamilien) og [[Tytonidae]] (tårnuglefamilien).

== Inndeling ==
Inndelingen følger i hovedsak Jarvis ''et al.'' (2014)<ref name="Jarvis2014"/> og viser uglenes antatte posisjon i forhold til sine nærmest beslektede grupper.
{{Tre}}
* [[Afroaves]]
** [[Accipitrimorphae]]
*** [[kondorer|Cathartidae]], kondorer
*** [[haukefugler|Accipitriformes]], haukefugler
**** [[sekretærfugl|Sagittariidae]], sekretærfugl
**** [[fiskeørn|Pandionidae]], fiskeørn
**** [[haukefamilien|Accipitridae]], haukefamilien
** [[Ugler|Strigiformes]], ugler
*** [[tårnuglefamilien|Tytonidae]], tårnuglefamilien
*** [[uglefamilien|Strigidae]], uglefamilien

== Beskrivelse ==
[[Fil:Tyto alba close up.jpg|miniatyr|venstre|Artene i [[tårnuglefamilien]] har hjerteformet ansiktsparabol{{byline||[[Tårnugle]], ''Tyto alba''}}]]
[[Fil:Strix aluco 3 (Martin Mecnarowski).jpg|miniatyr|venstre|Artene i [[uglefamilien]] har diskformet ansiktsparabol{{byline||[[Kattugle]], ''Strix aluco''}}]]
Det finnes to typer med nålevende ugler, tårnugler (tårnuglefamilien) og egentlige ugler (uglefamilien). Artene i de to familiene skiller seg visuelt gjennom at tårnugler har hjerteformet ansiktsparabol, mens egentlige ugler har diskformet ansiktsparabol. Ansiktsparabolen kalles «slør» og fungerer som en formidabel lydradar og hjelper uglene med å finne en lydkilde med stor nøyaktighet.<ref name="Marks ''et al.'' (2016)"/><ref name="Bruce (2016)"/>

Ugler har godt nattsyn. De har store øyne og ytre ører som er lite utviklet og vanligvis dekket av fjær, et [[Falkefugler|falkelignende]] [[nebb]] og en iøynefallende parabollignende sirkel av fjær rundt fjeset - ofte kalt ansiktsparabolen. Selve øyeeplet er tubulært formet, og linsen er mer sfærisk enn hos andre fugler, for å maksimalisere bildet på [[retina]]. Øynene sitter bredt i det relativt flate ansiktet og er forovervendte, noe som resulterer i glimrende dybdesyn. Ugler har «kikkertsyn», eller [[binokulært syn]] som det gjerne heter, men de store øyne har svært liten bevegelighet (mindre enn 1°), slik at de må snu hele hodet for å se andre veier. Til gjengjeld kan de snu hodet mer enn 270[[Grad (symbol)|°]] til begge sider. Ugler er langsynte, og kan dermed ikke se noe som er noen centimeter foran øynene deres. I lite lys er langsynet bra, men ugler mangler det lysreflekterende laget (tapetum) i øyet som mange [[pattedyr]] har. Nattsynet er derfor ikke like godt som mange later til å tro. [[Tamkatt]]en og mange andre dyr ser faktisk bedre enn uglene i stummende mørke, men uglene har allikevel godt nattsyn.<ref name="Marks ''et al.'' (2016)"/>

Noe av det mest spektakulære med ugler er den unike [[fjærdrakt]]en, som gjerne er [[kamuflasje]]farget. [[Svingfjær]]ene på vingene har ujevne ytterkanter, og oversiden er dekket av en hårlignende mikrostruktur, som minsker susingen når luften passerer over vingen. Det gjør uglene nærmest lydløse når dem flyr. Det gir også fuglene en stor fordel når dem jakter, fordi overraskelsesmomentet økes betraktelig.

Mange ugler har asymmetrisk plassert øreganger som forsterker tidsforsinkelsen og gi mer presis retningsorientering.<ref name="Bruce (2016)"/> Det gir artene spesielt god hørsel og evnen til å jakte med stor presisjon i dårlig lys. Tårnugler er i større grad enn tradisjonelle ugler tilpasset jakt i totalt mørke. Den store hjerteformede ansiktsparabolen hos tårnuglene er en adapsjon som gjør det enklere for fuglene å bestemme hvor lyder kommer fra, i det lyden amplifiseres og ledes mot øret på en måte som tidsmessig skiller mellom venstre og høyre øre.<ref name="Bruce (2016)"/>

Uglens kraftige klør og skarpe nebb gjør det mulig for dem å rive byttet i stykker før de spiser det. Det meste av det ugla spiser blir derimot slukt helt.

== Utbredelse og habitat ==
[[Fil:Owl range.png|miniatyr|Uglene har en [[kosmopolitisk utbredelse]], men [[tårnuglefamilien|tårnuglene]] frekventerer ikke på like høye [[breddegrad]]er som andre ugler.]]
Ugler er terrestriske fugler som finnes på mesteparten av verdens landmasser, bortsett fra noen få isolerte øyer og i de treløse isbelagte [[polområdene]], [[ørken]]områder uten [[tre|trær]]. Uglefamilien har arter som er distribuert lenger mot nord enn artene i tårnuglefamilien, som i hovedsak regnes som en tropisk familie som strekker seg mot middels høye [[breddegrad]]er. Mot sør er imidlertid familiene ganske likeverdig distribuert, men unntak av antallet arter.<ref name="Marks ''et al.'' (2016)"/><ref name="Bruce (2016)"/>

Omkring 95 % av artene opptrer i et [[habitat]] med trær, ofte diktert av tilgangen på mat og egnede reirplasser og brukte reder. Det siste er spesielt viktig for [[uglefamilien|strigidene]], siden disse ikke bygger egne reder. Det største antallet arter (omkring 80 %) opptrer i [[tropisk skog]].<ref name="Marks ''et al.'' (2016)"/>

Det er generelt sjelden at ugler opptrer regelmessig i høyder på mer enn {{nowrap|2 000 [[moh]]}}, men noen arter opptrer også regelmessig i høyder på opp mot {{nowrap|2 500 moh}} og et fåtall arter kan opptre enda høyere. I så måte er det kjent, at hubro kan opptre i høyder opp mot {{nowrap|4 700 moh}}. i [[Tibet]]. En håndfull andre arter opptrer også i høyder som overstiger {{nowrap|3 500 moh}}, som [[oreadeugle]] (''Glaucidium jardinii'') og [[brynjeugle]] (''Ciccaba albitarsis'') i [[Andes]], og [[fjellhornugle]] (''Asio abyssinicus'') i [[Kenya]] og [[Etiopia]].<ref name="Marks ''et al.'' (2016)"/> I Andes og på [[Ny-Guinea]] er det også tårnugler som når opp i høyder nær {{nowrap|4 000 moh}}.<ref name="Bruce (2016)"/>

== Atferd ==
Ugler er stort sett natt- og skumringsaktive [[Predator|rovdyr]], tårnugler i større grad nattaktive. Sammen med sine nærmeste slektninger, [[Caprimulgiformes|nattravnene]], er uglene de eneste fuglene som utnytter nattemørket til å jage. Artene jakter hovedsakelig små [[pattedyr]] (som [[smågnagere]] i [[hamsterfamilien]] og [[musefamilien]]), mindre [[reptiler]], [[amfibier]], [[insekter]] og i noen grad også [[fisk]]. Bestandene med ugler varier typisk i antall i takt med tilgangen på mat. 

Ugler bruker hørselen til å oppdage og lokalisere et bytte. Nattsynet tillater fuglene å fly i tett skog i tilnærmet stummende mørke, uten å kollidere med trær og greiner. De har også evnen til å [[ryttle]] over et bytte (altså oversveve eller stå stille i luften). Noen uglearter som [[jordugle]] og [[hornugle]] tar også [[metemark|mark]] og andre [[invertebrater]]. Både [[hubro]] og [[spurvugle]] tar en del fugler, som de jager og dreper nattestid mens de sover. [[Snøugle]] tar mye [[lemen]]. De fleste byttene slukes hele, mens støtter bytter rives opp med det kraftige nebbet.

Ugler har en meget rask fordøyelse, men fordøyer bare de lettfordøyelige delene av byttet, hvilket vil si kjøtt og hud. Uglene gulper opp de ufordøyelige delene av byttet (bein, skjell, pels etc.) som [[gulpebolle]]r. På grunn av den raske fordøyelsen er skjelettene fra selv smådyr som [[Mus (slekt)|mus]] og [[spissmus]] hele og kan brukes til å fastlså identiteten til byttedyret. Vitenskapsmenn som studerer dietten til uglene får god hjelp av at  Disse «ugle-kulene» inneholder mye materiale man kan studere, og selges ofte til skoler slik at biologi- og økologistudentene kan dissekere og analysere dem i øvingsoppgaver.

Ugleegg er hvite og nesten helt kuleformede. Antallet egg i et rede varierer fra noen få til opp mot et dusin, alt etter arten. Redene er røft bygget, og kan finnes i trær, huler eller hulrom i uthus og klipper. De fleste uglene er aktive om natten, men noen arter er også aktive ved morgengry og i skumringen, som dverguglene i slekten ''[[Glaucidium (ugler)|Glaucidium]]''. Enkelte ugler, som [[prærieugle|prærieugla]] og [[snøugle|snøugla]], er også aktive om dagen.

== Ugler i kulturen ==
[[Fil:SNGCop 039.jpg|miniatyr|[[Tetradrakme]], med [[Athene]] avbildet på [[advers]]en og en ugle på [[revers]]en{{byline||[[mynt]] fra cirka år 454-404 f.Kr.}}]]
I den vestlige verden, pleier ugler tradisjonelt å bli forbundet med visdom og kunnskap, og med den greske gudinnen [[Athene]]. Det er fordi Athene ble regnet som fuglegudinnen i [[gresk mytologi]], og ofte viste seg i skikkelsen av en ugle. Ordtaket «å bringe ugler til Athen» tilsvarer vårt hjemlige «å gå over bekken etter vann» og har sammenheng med at Athen skal ha vært full av ugler.<ref name="Tidemann (2005)"/> Athene var ikke bare gudinnen for visdom, men også gudinnen for kunst og ferdigheter. Med disse forbindelsene, ble ugler også symbol for læring, institusjoner for læring, og er en del av mange universiteters [[våpenskjold]]. [[Bibliotekar]]er som driver med [[dyresamling]], samler av denne grunn ofte på ugler.

I [[Det gamle Egypt]] brukte man en «tegning» av en ugle som [[hieroglyf]]en for bokstaven «m», men de tegnet ofte den ofte med brekkede ben, for å holde fuglen vekk fra å våkne til liv og angripe. En annen mytologisk skikkelse ugler assosieres med er [[akkadisk]]e [[Lilith]].

I japansk kultur er fuglen symbol for døden, og å se en ugle regnes som et dårlig omen. Det er også tilfellet i italiensk og [[romersk kultur]], der den sørgmodige lyden av en ugle spår dødsfall i nabolaget. Noen ganger kan imidlertid ugler også regnes som en lykkefugler. 

Romerne betraktet også uglene som begravelsesfugler, på grunn av fuglenes nattlige aktiviteter, og det at de har redene sine så langt utenfor rekkevidde. Derfor ble det å se en ugle regnet som et dårlig omen. [[Vampyr]]fortellingene deres var også delvis basert på uglenes aktivitet om natten.

Det må ha vært slik i [[norrøn tid]] også, for ifølge gammel norsk tradisjon varsler ugla dødsfall når den skriker nær huset. Derfor ble den kalt ''nåfugl'' (av [[norrønt språk|norr.]] ''nár'', som betyr ''dødning'' eller ''lik'').

Begrepet «[[ugler i mosen]]» viser gjerne til noe som ikke er som skal eller burde være, noe mistenkelig eller mystisk. Begrepet er imidlertid trolig en feiloversettelse av danske «ulver i myra». Tidlig på 1700-tallet skjedde det nemlig et sammenfall av ulike danske dialekter, slik at ''ulle(r)'' ble brukt både om [[ulv]]er og ugler. Da ulven så ble utryddet i Danmark senere på 1700-tallet, ble det mindre vanlig å bruke uttrykket om ulv. Siden har uttrykket endret seg til henholdsvis ''ulve'' og ''ugle''.<ref name="Språkrådet"/>

== Ugler i Norge ==
Ti arter hekker i Norge og én oppholder seg her tidvis, utenom hekkesesongen. De mest vanlige (og tallrike) artene er kattugle, spurveugle og perleugle. I tillegg til de hekkende artene besøker tårnugla jevnlig Sør-Norge, men den hekker ikke her og hører dessuten til i [[tårnuglefamilien]].

<small>{{Gallery|mode=packed
|Fil:Strix aluco 3 (Martin Mecnarowski).jpg|[[Kattugle]]
|Fil:Eurasian Pygmy Owl (Glaucidium passerinum) in the drizzle, 21.06.2015 (18403237513).jpg|[[Spurveugle]]
|Fil:Aegolius-funereus-001.jpg|[[Perleugle]]
|Fil:Raptor center (js) 1.jpg|[[Jordugle]]
|Fil:Sperbereule1a.jpg|[[Haukugle]]
|Fil:Asio otus -Battlefield Falconry Centre, Shrewsbury, Shropshire, England-8a.jpg|[[Hornugle]]
|Fil:Bubo bubo winter 1.jpg|[[Hubro]]
|Fil:Bartkauz - Great Grey Owl (Strix nebulosa) - Weltvogelpark Walsrode 2012-006.jpg|[[Lappugle]]
|Fil:Strix uralensis.jpg|[[Slagugle]]
|Fil:Bubo scandiacus (Linnaeus, 1758) Male.jpg|[[Snøugle]]
}}</small>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Barth & Kroglund (2018)">Barth, Edvard Kaurin & Kroglund, Rolf Terje. (2018, 25. mai). Ugler. I ''Store norske leksikon''. Hentet 24. februar 2019 fra https://snl.no/ugler.</ref>
<ref name="Bruce (2016)">Bruce, M.D. (2016). [http://www.hbw.com/node/52259 Barn-owls (Tytonidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Ericson (2012)">Ericson, P. G. (2012) [http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.691.5381&rep=rep1&type=pdf Evolution of terrestrial birds in three continents: biogeography and parallel radiations]. ''Journal of Biogeography'', '''39'''(5): 813-824. doi:[https://doi.org/10.1111/j.1365-2699.2011.02650.x 10.1111/j.1365-2699.2011.02650.x]</ref>
<ref name="Harrison & . A. Walker (1975)">C. J. O. Harrison and C. A. Walker (1975). [http://cdn.palass.org/publications/palaeontology/volume_18/pdf/vol18_part3_pp563-570.pdf The Bradycnemidae, a new family of owls from the upper Cretaceous of Romania] {{Wayback|url=http://cdn.palass.org/publications/palaeontology/volume_18/pdf/vol18_part3_pp563-570.pdf |date=20161005233230 }}. Palaeontology, '''18''', 3, 563–570.</ref>
<ref name="Jarvis2014">{{Cite journal|last1=Jarvis|first1=E. D.|last2=Mirarab|first2=S.|last3=Aberer|first3=A. J.|last4=''et al.''|title=Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds|journal=Science|date=2014|volume='''346'''|issue=6215|pages=1320–1331|doi=10.1126/science.1253451|url=http://www.sciencemag.org/content/346/6215/1320.abstract}}</ref>
<ref name="Marks ''et al.'' (2016)">Marks, J.S., Cannings, R.J. & Mikkola, H. (2016). [http://www.hbw.com/node/52260 Typical Owls (Strigidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Mayr (2003)">Mayr, G., (2003) [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1046/j.1439-0361.2003.03002.x/full The phylogenetic affinities of the Shoebill (''Balaeniceps rex'')]. ''Journal für Ornithologie'', April 2003, '''144'''(2): 157–177</ref>
<ref name="Mayr (2009)">Mayr, G. (2009), ''Paleogene Fossil Birds'', Springer Science & Business Media. ISBN 978-3-540-89627-2</ref>
<ref name="Rich & Bohaska (1981)">P. V. Rich and D. J. Bohaska. 1981. [http://fossilworks.org/bridge.pl?a=taxonInfo&taxon_no=153540 The Ogygoptyngidae, a new family of owls from the Paleocene of North America] {{Wayback|url=http://fossilworks.org/bridge.pl?a=taxonInfo&taxon_no=153540 |date=20200929210550 }}. ''Alcheringa'' '''5'''(2):95-102 [J. Alroy/J. Alroy]. {{nowrap|DOI: [http://dx.doi.org/10.1080/03115518108565424 10.1080/03115518108565424]}}</ref>
<ref name="Språkrådet">Språkrådet. [http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/ugler-i-mosen/ Ugler i mosen]. Stemmer det at uttrykket ''ugler i mosen'' botnar i ei mistyding? Besøkt 2016-10-17</ref>
<ref name="SNL (2017)">Tårnugle. (2017, 3. april). I ''Store norske leksikon''. Hentet 24. februar 2019 fra https://snl.no/t%C3%A5rnugle.</ref>
<ref name="Tidemann (2005)">Grethe Tidemann (2005). [http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2005/02/onde-ugler-paa-utstilling.html Onde ugler på utstilling]. ''Uniforum'', 3. februar 2005. Nettavis for Universitetet i Oslo. Besøkt 2016-10-17</ref>
</references>

== Litteratur ==
* del Hoyo, Josep; Elliott, Andrew; Sargatal, Jordi. ''Handbook of the Birds of the World - Volume 5: «Barn-owls to Hummingbirds»'', 1999, ISBN 978-84-87334-25-2
* del Hoyo, Josep and Collar, Nigel J. (eds.). ''Illustrated Checklist of the Birds of the World, vol 1: Non-passerines'', p. 904. [[Lynx Edicions]] and [[BirdLife International]], July 2014. ISBN 978-84-96553-94-1
* ''Fugler i naturen – Skog, park og hage'', Lars Jonsson, Cappelen Forlag, 1976, ISBN 82-02-03599-6

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ugler| ]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1830]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Georg Wagler]]