Redigerer Uganda

{{koord|1|27|00|N|32|20|38|E|type:country_region:UG|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn =  Jamhuri ya Uganda (Swahili)
| norsknavn = Republikken Uganda
| flagg = Flag of Uganda.svg
| våpen =Coat_of_arms_of_Uganda.svg
| våpenstørrelse = 90px
| motto = Kwa Mungu na Nchi Yangu (Swahili)
| (For Gud og mitt land)
| antallspråk = 2
| språk = [[Swahili]]<br />regionalt også [[luganda]] og [[Engelsk]]
| hovedstad = [[Kampala]]
| innbyggernavn = Ugander, ugandisk‌
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Ugandas presidenter|President]]
| leder1p = [[Yoweri Museveni]]
| leder2t = [[Liste over Ugandas statsministere|Statsminister]]
| leder2p = [[Robinah Nabbanja]]
| arealrang = 81
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 15,39
| befolkningsrang = 39
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = 9. oktober 1962
| valuta = [[Ugandisk shilling]]
| valutakode = UGX
| tidssone = +3
| nasjonaldag = 9. oktober
| nasjonalsang = [[Oh Uganda, Land of Beauty|«Oh Uganda, Land of Beauty»]]
| ISO 3166 = UG
| toppnivådomene = [[.ug]]
| plassering = Uganda
| kart = Ug-map.png
}}
'''Uganda''' er en republikk i [[Afrika]] som har felles grenser med [[Tanzania]], [[Rwanda]], [[Den demokratiske republikken Kongo]], [[Sør-Sudan]] og [[Kenya]]. Viktige eksportvarer er [[kaffe]], [[te]] og [[bomull]]. Viktige importvarer er maskiner, levende [[dyr]] og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Kenya, [[Storbritannia]] og [[Japan]].

== Demografi ==
Folketallet er beregnet til 45,7 millioner (2020).<ref name="fnno">[https://www.fn.no/Statistikk?country=359#group-by-letter Statistikk - Uganda] FN-Sambandet</ref>

Befolkningen er delt inn i en rekke etniske grupper med til dels store forskjeller i [[kultur]] og [[språk]]. Cirka 70&nbsp;% av befolkningen snakker bantuspråk. I [[1960-årene]] var det cirka {{formatnum:80000}} asiater i Uganda, de var vesentlig av [[indisk]] og pakistansk herkomst. Disse ble utvist av president Idi Amin i [[1972]], bare omkring 1000 ble igjen. De utviste fikk 90 dager på å forlate landet og fikk bare med seg minimum bagasje og femti pund sterling. Til forskjell fra Kenya og Tanzania har Uganda aldri hatt noen stor befolkning av europeiske kolonister.

Størstedelen av befolkningen lever på landsbygda, kun 31&nbsp;% lever i byene.{{tr}} Folketettheten er størst langs nordkysten av Victoriasjøen, hvor flere av de største byene ligger. Landets nordlige områder er tynt befolket. De største byene er hovedstaden Kampala med {{formatnum:773500}} innbyggere i [[1991]]. På andreplass kommer Jinja med 61 000 innbyggere.

== Historie ==
Mange antropologer liker å kalle området i Afrika der Uganda ligger for ''menneskets vugge''. Det er sannsynlig at Uganda tidligere var dekket av tett tropisk [[regnskog]], som var bebodd av [[pygme]]stammer som var jegere og samlere. For omtrent 2000 år siden ble disse stammene presset vekk av [[landbruk]]sdyrkende [[bantu]]folk. Omkring det [[1700-tallet|18. århundre]] dominerte to etniske grupper det nåværende Uganda: bantustammer i sør som levde av jordbruk, og nomadiske stammer i nord, ''niloterne''. Fra det 15. århundre eksisterte det i den sørlige delen av det nåværende Uganda et [[aristokrati]] som delvis eksisterer den dag i dag. Blant disse hadde [[kongerike]]ne ''Buganda'' og ''Bunyoro'' ledende roller.

Allerede før [[Europa|europeernes]] inntog på [[1800-tallet]] var det [[den arabiske verden|arabiske]] kjøpmenn i området nord for [[Victoriasjøen]]. Det eksisterte dengang tre kongeriker: ''Bugunda'', ''Bunyoro-Kitara'' og ''Ankole''. Arabernes handelsmotiv var [[elfenben]] og [[slave]]r. I noen områder etablerte [[islam]]sk tro seg. I mange andre deler av landet opprettholdt [[naturreligion]]ene sin stilling.

Omkring 1860 gjennomdaget de britiske forskere [[James Augustus Grant]] og [[John Hanning Speke]] kilden til [[Nilen]]. På samme tid begynte den europeiske kolonialisering av Øst-Afrika. [[Samuel Baker]] avviste de tidligere legender om at det indre Afrika var et sted med utbredt [[kannibalisme]]. De første europeerne som slo seg ned i området, var [[katolisisme|katolske]] og [[protestantiske]] misjonærer. De håpet på å omvende/døpe store befolkningsgrupper til [[kristendom]] på kort tid, mens islam fortsatt ikke hadde ordentlig fotfeste.

=== Britisk koloni ===
I årene 1884–1885 ble de to kolonimaktene i området, [[Tyskland]] og [[Storbritannia]] enige om Storbritannias krav på det østafrikanske høylands- og sjøområde. I andre kontrakter i 1886 og 1890 ble områdene videre oppdelt. Det såkalte ''Deutsch-Ostafrika'' ble opprettet på området der [[Tanzania]], [[Rwanda]] og [[Burundi]] ligger i dag. Det som i dag er Uganda og [[Kenya]] ble samlet i ''British East Afrika''.

I 1888 ble området underlagt [[Det britiske ostindiske kompani]]. Herfra ble Storbritannias økonomiske og politiske interesser styrt. De forhandlet også frem flere ''beskyttelseskontrakter'' med kongeriket Buganda. I året 1893 krevde Sir Gerald Portal i [[Entebbe]], hvor landets nåværende internasjonale flyplass ligger, Uganda til den [[Storbritannia|engelske krone]]. I 1894 ble Uganda en del av et britisk [[protektorat]]. Man måtte deretter føre noen mindre kriger for å stoppe motstanden blant de originale befolkningsgruppene mot et kolonialt statssystem. I 1902 ble området ''British East Afrikas'' oppdelt i to forvaltningsenheter som svarer til nåværende områder fra Uganda og Kenya.

Økonomien i kolonitiden begrenset seg til eksport av jordbruksvarer som [[bomull]] og [[kaffe]]. I motsetning til Kenya forble antallet europeiske innflyttere lite, så landbruksmetodene ble preget av den lokale kunnskap. Etter byggingen av [[jernbane]]n gjennom de britiske koloniene, flyttet mange asiater til Uganda. De har i etterkant stått for en stor del av handelen og industrialiseringen i Uganda.

=== Uavhengighet ===
På 1950-tallet startet en viss demokratiseringsprosess, det oppstod partier og en såkalt ''kongres''. I 1962 ble [[Apolo Milton Obote]] landets første [[statsminister]], samtidig med at landet ble uavhengig.
Idet Obote forsøkte å oppløse det gamle kongeriket, noe som delvis medførte [[massakre]], fjernet han seg fra befolkningen. Dette ble utnyttet av [[Idi Amin]]. I januar 1971, mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. Dette ble i visse kretser i inn- og utland hilst velkommen, men Amins omdømme endret seg i etterkant.

==== Idi Amin ====
De åtte år Amin regjerte var preget av massive menneskerettighetsbrudd og økonomisk nedgang. Forfølgelse og massakre av etniske grupper (særlig acholi og lango) som tidligere støttet Obote, førte til 100 000-300 000 drepte. Han førte en svært mislykket økonomisk politikk  særlig etter at han utviste landets asiatiske befolkningen i 1972. Disse stod for en betydelig del av håndverk og handel. Interne stridigheter i militærregimet var betydelig  og førte til at de fleste militærledere ble drept.

=== Etter 1979 ===
I april 1979 ble byen [[Kampala]] «befridd» av ugandiske frigjøringsstyrker og tropper fra Tanzania, og Idi Amin ble fordrevet fra Uganda. Etter noen overgangspresidenter vant Obote valget i desember 1980. Yoweri Museveni, på den tiden en høyere offiser i hæren, anklaget Obote for valgfusk og gikk «ut i bushen», det vil si startet en [[geriljakrig]]. De nærmeste årene var preget av en brutal borgerkrig som etterhvert førte til en sammenbrudd av regjeringen slik at Museveni kunne overta makten i januar 1986.

Museveni har vært landets president siden. Han var ansett som en ny type afrikansk leder, mer åpen og interessert i landets utvikling, særlig på 1990-tallet. Dette har blitt noe revidert i de senere år. I Uganda har totalt sett hatt en positiv utvikling under hans regjering hans presidentperiode ble landet involvert i flere kriger som [[Den andre krigen i Kongo|borgerkrigen i Kongo 1998–2003]] og intern i landet mot opprørsgruppen [[Herrens motstandsarmé]].

Museveni har prøvd å skaffe seg legetimitet gjennom omdiskuterte valg for eksempel i 2001, 2006 og sist i februar 2011. Siden 2005 er flere partier tillatt, men valgfusk fra regjeringens side er vanlig. Likevel må en regne med at presidenten har betydelig støtte i landet. Etter valget i februar 2011 har protester mot regjeringen blitt slått ned på med overraskende brutalitet<ref>http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter+og+reportasjer/Arkiv+nyheter+og+reportasjer/T%C3%A5regass+mot+g%C3%A5ende+demonstranter.315391.cms {{Wayback|url=http://www.bistandsaktuelt.no/Nyheter%2Bog%2Breportasjer/Arkiv%2Bnyheter%2Bog%2Breportasjer/T%C3%A5regass%2Bmot%2Bg%C3%A5ende%2Bdemonstranter.315391.cms |date=20110416122616 }} Bistandsaktuell:Tåregass mot gående demonstranter, 14.04.11</ref>

== Politikk og administrasjon ==
Landets nåværende president, [[Yoweri Museveni]], har vært ved makten siden 1986.

Landets president er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utnevner en statsminister som hjelper ham i arbeidet. Parlamentet dannes fra et ''National Assembly'', som består av 300 medlemmer. 81 av dem nomineres av ulike interessegrupper, som kvinner og Ugandas forsvar. De andre medlemmene velges for en periode på fem år.

Museveni har maktet å stabilisere store deler av Uganda, men LRA (Herrens motstandsarme) og regjeringsstyrkene kriger i nord. Denne krigen har pågått siden Museveni overtok, og brer seg nå (2006) også over i nabolandene Sudan og Kongo. Norske Redd Barna har karakterisert situasjonen i Nord-Uganda som «verdens verste systematiserte overgrep mot barn», og FN karakteriserer Nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer. 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt men LRA og regjeringsstyrkene fortsetter kampene.
Halvparten av Uganda sitt statsbudsjett kommer fra utenlandsk bistand. Direkte budsjettstøtte over flere år har ikke maktet å forhindre at over 10 millioner ugandere lever i absolutt fattigdom. Direkte statsstøtte benyttes i Uganda, et land som herjes av borgerkrig, og som i tillegg er gjennomsyret av korrupsjon.

=== Menneskerettigheter ===
{{utdypende|Menneskerettigheter i Uganda}}

Menneskerettighetssituasjonen i Uganda var svært dårlig under Idi Amins diktatur. Landet har fortsatt store problemer med å gjennomføre allmenne [[menneskerettigheter]] og i 2008 er det så mange som tretten sikkerhetsorganisasjoner tilknyttet Musevani sitt styre. Noen av disse er kun ansvarlige overfor presidenten, og er ikke ansvarlige overfor parlamentet. Organisasjonene fører saker mot motstandere av regimet, gjennomfører bortførelser, forsvinninger, drap, og opptrer både uavhengig og i samarbeid med andre organisasjoner, og i samarbeid med politiet i Uganda. De er også involvert i brudd på menneskerettighetene er også involvert i forfølgelse av media og den politiske opposisjonen.

===== Situasjonen til homofile =====
Homofiles rettigheter har stadig blitt dårligere i Uganda de siste årene. I begynnelsen av 2014 skrev president Museveni under på en lov som åpnet for å straffe «gjengangshomofile» med livstid i fengsel. Dette førte til en debatt i Norge om bistandsmidler burde stanses, eller om man burde åpne for dialog.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref><ref>https://www.facebook.com/friendshipnorthsouth/photos/a.277619445680930.58191.274016732707868/507523576023848/?type=1&theater</ref>

== Næringsliv ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
|  9,3 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  5,56&nbsp;%
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser
| 3,5&nbsp;%
|
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Arbeidsløshet
| 3,0&nbsp;%
|
| 2003, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -1,24 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  -0,26 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
|  1,20 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  316 US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Helse i Uganda ==
I [[2015]] var forventet levetid ved [[fødsel]] 60 år for menn og 64 år for kvinner.<ref>http://www.who.int/countries/uga/en/</ref> [[Barnedødelighet]]en viser at 46 barn under fem år dør per 1000 fødte (2019).<ref name="fnno"/>

Majoriteten av dødsfallene skyldes{{tr}} [[smittsomme sykdommer]] som [[HIV]]/[[AIDS]], [[Malaria]], luftveisinfeksjoner og [[diare]]. Høye risikofaktorer for dødelighet omfatter [[feilernæring]] hos [[mor]] og [[barn]], [[ubeskyttet sex]], kontaminert [[drikkevann]], dårlige sanitærforhold og [[luftforurensning]]. I 2015 var det 1, 5 mill. HIV smittede i Uganda.

Uganda har både [[offentlig]]e og private helseaktører. Det offentlige tilbudet er fordelt mellom nasjonalt, regionalt og lokalt [[nivå]], der de lokale tjenestene baserer seg på frivillighet fra helsearbeidere i desentraliserte [[landsbyer|landsby]] på nivå 1 (Village Health Teams). Neste nivå er Helsesenter 2, som er en [[poliklinisk|poliklinikk]] tjeneste operert av en [[sykepleier]]. Videre er det Helsesenter 3, som har sengeplasser, enkel [[diagnostikk|diagnose]] og mor/barn tjenester. Helsesenter 4 rangerer øverst med tjenester som [[blodtransfusjon]]er og akutte barseltjenester. I tillegg fins det private sykehus og helsestasjoner styrt av [[religion|religiøse]] og frivillige [[organisasjon]]er.{{tr}}

[[WHO|Verdens helseorganisasjon]] sitt millenniumsmål nr. 4 om å redusere barnedødeligheten med 2/3 fra [[1990]] til [[2015]] ville tilsi en reduksjon på 4,4&nbsp;% per år. Uganda er mellom de landene i [[Afrika sør for Sahara]] som har redusert barnedødeligheten for barn under 5 år med mer enn 6&nbsp;% per år.<ref>http://blogs.worldbank.org/africacan/africas-success-story-infant-mortality</ref>

=== Barnedødelighetsrate per 1000 levendefødte (2004–2015) ===
{| class="wikitable"
|-
! Dato !! Verdi<ref>[https://knoema.com/atlas/Uganda/topics/Health/Health-Status/Under-5-mortality-rate]</ref>!!Endring !!
|-
| 2015 || 54.6 || -4.04&nbsp;%||
|-
| 2014 || 56.9 || -5.64&nbsp;%||
|-
| 2013 || 60.3 || -5.93&nbsp;%||
|-
| 2012 || 64.1 || -8.17&nbsp;%||
|-
| 2011 || 69.8 || -7.18&nbsp;%||
|-
| 2010 || 75.2 || -6.12&nbsp;%||
|-
| 2009 || 80.1 || -6.75&nbsp;%||
|-
| 2008 || 85.9 || -7.14&nbsp;%||
|-
| 2007 || 92.5 || -7.22&nbsp;%||
|-
| 2006 || 99.7 || -7.17&nbsp;%||
|-
| 2005 || 107.4 || -7.09&nbsp;%||
|-
| 2004 || 115.6 ||
|}

== Samferdsel ==
Jernbanene i Uganda er eid av selskapet [[Uganda Railways Corporation]] (URC). Selskapet ble dannet i 1977 etter at [[East African Railways Corporation]] (EARC) ble delt og URC overtok de delene av jernbaneanleggene som lå i Uganda.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Bwindi Impenetrable nasjonalpark]] &#x2013; ''landskapsvern, biologisk mangfold''
* [[Ruwenzori nasjonalpark]] &#x2013; ''landskapsvern, høyfjellsområde''
* [[Bugandakongenes graver|Bugandakongenes graver / Kasubi Tombs]] &#x2013; ''minner etter tidligere statsdannelse''

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2005 – Det tradisjonelle håndverket i klesproduksjonen

== Se også ==
* [[Liste over byer i Uganda]]
* [[War/Dance]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = 56}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 55 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{globalis|Uganda}}
* {{globaliskonflikter|Nord-Uganda}}
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ug.html Uganda] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ug.html |date=20151018002856 }} CIA World factbook
* [http://www.monitor.co.ug/ The Monitor]


{{afrikaland}}
{{AU}}
{{EAC}}
{{COMESA}}
{{WTO}}
{{OIC}}
{{Samveldet av nasjoner}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Uganda| ]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1962]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]