Redigerer Ubotamål

[[Fil:Landslova.jpg|thumb|Faksimile av landsloven, håndskrift fra omkring år 1300]]
'''Ubotamål''' (eller úbotamál) var [[forbrytelse]]r som i norsk [[middelalder]] ble ansett som så alvorlige at de var utilgivelige og ikke kunne sones med bøter. Lovbryteren var da blitt [[fredløshet|fredløs]] for alltid. Saker der fredløsheten eller landflyktigheten kunne oppheves ble kalt «utlegdarmål» (''útlegðarmál''). Saker som ble oppgjort med private eller offentlige bøter var «botamål». Bøter var den vanlige straffeformen i middelalderen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hertzberg, Ebbe | utgivelsesår = 1874 | tittel = Grundtrækkene i den ældste norske proces | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [I kommission hos Aschehoug] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120908142 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Fr.  | utgivelsesår = 1883 | tittel = Forelæsninger over den norske retshistorie | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100807570 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjus, Audun  | utgivelsesår = 2011 | tittel = Død som straff i middelalderen | isbn = 9788274774964 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Unipub | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020032548018 | side = }}</ref><ref name=":0" />

Ubotamål betydde i praksis [[dødsstraff]], og lovbryteren tapte normalt all sin eiendom. Fra [[Magnus Erlingsson]]s tid ble ubotamål vanligere, og tap av all eiendom ble ofte ordnet med en fast høyeste sats på 40 merker sølv (tilsvarende 130 kyr).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lunden, Kåre | utgivelsesår = 1967 | tittel = Busetnad og økonomiske tilhøve i Noreg frå omkring år 800 til 1350: eit kort oversyn | utgivelsessted = Trondheim ; [Oslo, Universitetet i Oslo, Historisk inst.] | forlag = forfatteren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053108157 | side = }}</ref> Et eksempel er [[Harald Maddadsson|Harald jarl]] som støttet [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] motstandere og dessuten utfordret kongens autoritet.<ref>Orning, Hans Jacob: I kongens vold. ''Klassekampen'', 9. februar 2015.</ref><ref>Schaaning, Espen: [http://www.arrvev.no/bok/middelaldersk-strafferett Middelaldersk strafferett] {{Wayback|url=http://www.arrvev.no/bok/middelaldersk-strafferett |date=20150214202946 }}, ''Arr''.</ref> 

I [[Magnus Lagabøtes landslov]] omtales [[selvmord]] som «ubotamål».<ref>{{Kilde artikkel|publikasjon= Tidsskrift for Norsk Psykologforening|tittel=Hva er galt med selvmord?|url = http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=418001&a=3|besøksdato = 2016-02-02|bind=51|nummer=3}}</ref> Landsloven (mannhelgebolken) kapittel 3 omtales «skjændselsdrap og nidingsdrap» som ubotamål, for eksempel punkt 5: «''Men om nogen dræper sin far eller sønn, bror eller mor, datter eller søster, da er han ubotamand, medmindre det var galmannsdrap. Saaledes og om nogen dræper sin egen kone eller konen sin mand, naar drapsmanden har horet eller tænkt at hore, det ubotamaal.''» Kapittel 4 i landsloven fastsatte flere forbrytelser som ubotamål, for eksempel punkt 2: «''Det er og ubotamaal, om nogen [[pengefalsk|forfalsker kongens mynt]], brev eller segl. Det er og ubotamaal, om nogen dræper den mand, som har kongens brev og segl for sig til landsvist eller [[ransaking]]'' (forhør), ''om hin visste det, da han avlivet ham.''»<ref>''Magnus Lagabøters landslov'', oversatt av Absalon Taranger. Scandinavian University Books/Oslo: Universitetsforlaget, 1970.</ref> 

I høymiddelalderen tok staten monopol på straff av forbrytere. Utover 1200-tallet ble stadig flere forbrytelser ubotamål: Mord, avhugging av legemsdeler, [[kastrering|gjelding]], blinding, [[voldtekt]] og kvinnerov ble ubotamål. Kongen hadde anledning til å gjøre om fredløshet til klekkelige bøter, og skaffet seg slik gode ekstrainntekter. Likevel ble dødsstraff mer og mer brukt. Samtidig forbød kongen folk å [[hevn]]e seg på skadevolder.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Stenersen, Øivind  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Norgeshistorie før 1850 | isbn = 8202102812 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102048001 | side =68f }}</ref><ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 73), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5</ref> For eksempel bestemte Magnus Erlingssons rettarbot av 1164 at voldtekt og bortføring av gifte kvinner var ubotamål.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skeie, Jon  | utgivelsesår = 1937 | tittel = Den norske strafferett | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017101048048 | side = }}</ref>

Kvinnerov må ha vært et merkbart problem, for i 1170-årene utstedte erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] et brev der han lyste i [[bann]] alle kvinnerøvere i sitt erkebispedømme, og dessuten refset kvinner som lokket til seg medsøstre for å skjenke dem fulle og få dem om bord på skip med kurs mot [[Island]], der det var underskudd på kvinner.<ref>[[Jón Viðar Sigurðsson|Jon Vidar Sigurdsson]]: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 81), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref>

I [[Gulatingslova]] var flytting av [[grensestein]]er angitt som ubotamål og lot seg ikke sone.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norges kulturhistorie | isbn = 8203098274 | isbn = 8203112064 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804088 | side = }}</ref> Også [[homofili|seksuell omgang mellom menn]] medførte ubotamål, om partene ble kjent skyldige. Dersom de nektet, og det likevel gikk rykter i [[bygd]]a, kunne de prøve å bevise sin uskyld med [[jernbyrd]];<ref name="Gulatingslovi">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Gulatingslovi | isbn = 8252118739 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070904057 | side = 49}}</ref> men [[Innocens III|pave Innocens 3.]] nektet i det [[fjerde Laterankonsil]] i [[1215]] kirkens velsignelse til enhver som underkastet seg jernbyrd eller annen [[gudsdom]].<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Ordeals «prøver», ''Catholic encyclopedia'' (1913)]</ref> [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra [[1274]] nevner ikke noe om jernbyrd.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ole-Albert Rønning: [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0936-middelalderens-rettssystem-bevis.html «Bevis i middelalderens rettssystem»]</ref>

Trolldom ble regnet som ubotamål og Landsloven fra 1274 var grunnlaget for [[hekseprosessene]] i Norge på 1500-1600-tallet.<ref>Mjønes, H. (2019). ''Trolldom i Norge og Frankrike-En komparativ analyse'' (Master's thesis, NTNU).</ref><ref>Knutsen, G. W. (1998). ''Trolldomsprosessene på Østlandet. En kulturhistorisk undersøkelse''. Oslo: Tingbokprosjektet.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Hans Eyvind  | utgivelsesår = 1981 | tittel = Trolldomsprosessene i Norge på 1500-1600-tallet: en retts- og sosialhistorisk undersøkelse | utgivelsessted = Stavanger | forlag = H.E. Næss | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508041 | side = }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strafferett]]
[[Kategori:Norsk rettshistorie]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]