Redigerer Ubaldo Calabresi

{{infoboks biografi}}
'''Ubaldo Calabresi''' (født 2. januar 1925 i [[Sezze|Sezze Romano]] i [[Italia]], død 14. juni 2004 i [[Roma]]) var en italiensk katolsk [[biskop]] og pavelig diplomat.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Ubaldo Calabresi var den fjerde av seks brødre. Han tok utdannelse i sivil og kanonisk rett ved [[Lateranuniversitetet]].<ref name=nacion>{{cite news|title=Falleció el ex nuncio Ubaldo Calabresi|url=http://www.lanacion.com.ar/610289-fallecio-el-ex-nuncio-ubaldo-calabresi|accessdate=19. mars 2013|newspaper=La Nacion|date=15. juni 2004|archivedate=2016-08-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160804052752/http://www.lanacion.com.ar/610289-fallecio-el-ex-nuncio-ubaldo-calabresi|url-status=yes}}</ref> 
===Prest===
Han ble presteviet den 27. mars 1948. For å forberede seg på en diplomatisk karriere begynte han på [[det pavelige diplomatakademi]] i 1951.<ref>{{cite web|publisher=Pontifical Ecclesiastical Academy|language =|access-date = 25. desember 2019 | title = Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1950 – 1999 |url = https://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_academies/acdeccles/documents/1950-1999.htm }}</ref>

Hans første utenlandspostering var til [[Nicaragua]] i 1955: herfra kom han til nabolandet [[Honduras]] som vat i en kompleks situasjon, preget av en autoritær innenrikspolitikk, hvor kirken fikk sterk motstand fra de nasjonale regjeringer. I 1956 ble han sendt til Argentina hvor var sekretær ved det apostoliske nuntiar i tre år; han kom dit etter [[Juan Peron]]s fall, og opplevde levde presidentskapet til general [[Pedro Eugenio Aramburu]] (1955-1958) og det konstitusjonelle dtyre ledet av [[Arturo Frondizi]] (1958-1962).

Etter den apostoliske nuntius [[Mario Zanin (erkebiskop)|Mario Zanin]]s død ble han overført til Leopoldville, nå Kinshasa, hvor han ble del av den apostoliske delegasjon til [[Belgisk Kongo]] og [[Ruanda-Urundi]] (1959-1963) og var da ''chargé d'affaires''. I disse årene oppnådde Belgisk Kongo uavhengighet, men ble revet i stykker av interne kamphandlinger  som brakte oberst [[Mobutu Sese Seko]] til makten og som kulminerte med massakren på tretten italienske soldater.

I 1964 ble han overført til Europa som ''uditore'' for Pavestolens belgiske og luxembourgske representasjon. Fra 1968 var han ved den apostoliske delegasjon i USA i ett år.

===Pavelig nuntius, erkebiskop===
'''Sudan og Rødehavsregionen:''' Den 3. juli 1969 ble han utnevnt til [[titulærbiskop]] av ''Fundi'' og [[apostolisk delegat]] til Rødehavsregionen.<ref>{{cite book | pages= 552, 744| url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-61-1969-ocr.pdf | date = 1969 | volume = LXI | title = Acta Apostolicae Sedis | access-date = 25. desember 2019 }}</ref> Han ble bispeviet den 28. september 1969 av Vatikanets statssekretær Kardinal [[Jean-Marie Villot]]. Foruten  Sudan hadde han ansvar i forhold til nabolandene, inkludert i det enorme territoriet som kalles Rødehavsregionen, også territoriene på [[den arabiske halvøy]], områder der han oppnådde oppføring av kirker for kristne og et hus for ordenssøstre av [[Moder Teresa av Calcutta]]s kongregasjon. I Somalia forhandlet han for å redusere effekten av den ensidige beslutning fra president [[Siad Barre]]s regjering om å konfiskere alle skoler som opererte i territoriet. [[Djibouti|Det franske Afar- og Issa-territorium]] var midt i kamp for uavhengighet, noe som ble innrømmet av Frankrike i 1977; Msgr. Calabresi brakte pave Paul VIs autograferte budskap til presidenten [[Hassan Gouled Aptidon]] av den nye staten - Djibouti.

'''Venezuela:''' Han ble utnevnt til [[apostolisk nuntius]] til [[Venezuela]] den 5. januar 1978.<ref>{{cite book | page= 141 | url = https://www.vatican.va/archive/aas/documents/AAS-70-1978-ocr.pdf | date = 1978 | volume = LXX | title = Acta Apostolicae Sedis | access-date = 25. desember 2019 }}</ref> I denne perioden var han til stede i [[Bogotà]] for å delta i forhandlingene om løslatelse av noen fremstående gisler, inkludert den apostoliske nuntius til Colombia, [[Angelo Acerbi]].

'''Argentina:''' Han ble utnevnt til apostolisk nuntius til [[Argentina]] i 1981. Han overleverte sine akkreditiver til statsoverhodet [[Jorge Rafael Videla]], som kort etter ble etterfulgt av general [[Roberto Eduardo Viola]]. Allerede i slutten av desember ble Viola erstattet av militærjuntaen med general [[Leopoldo Galtieri]], som i 1982 beordret okkupasjonen av Falkland-Malvinas-øyene, annektert i 1833 av Storbritannia. Ved denne anledningen organiserte han pave [[Johannes Paul II]] første besøk til Argentina.

Den 27. juni 1992 var han medkonsekrator da fader Jorge Mario Bergoglio, den senere [[pave Frans]], ble bispeviet.<ref>{{cite web|title=Bergoglio, Jorge Mario|url=http://www.aica.org/guia-s-T2Jpc3Bvcw==-91|work=Breve biografía de obispos|publisher=La Agencia Informativa Católica Argentina|language=es|accessdate=15. mars 2013|archive-date=2016-03-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20160312140844/http://www.aica.org/guia-s-T2Jpc3Bvcw==-91|url-status=yes}}</ref> Han var deltaker ved den vellykkede pavelige megling mellom Argentina og [[Chile]] vedrørende [[Beaglekonflikten]].<ref name=nacion/>

Han ble pensjonist den 4. mars 2000. Han led av [[Parkinsons sykdom]] og døde i Roma 14. juni 2004.<ref>{{cite news|title=Falleció Mons. Ubaldo Calabresi, ex Nuncio en Argentina|url=http://www.aciprensa.com/noticias/fallecio-mons-ubaldo-calabresi-ex-nuncio-en-argentina/|accessdate=18. mars 2013|newspaper=Aci Prensa|date=15. juni 2004}}</ref>
== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Giovanni Francesco Albani (1720-1803)|Giovanni Francesco Albani]] (1720-1803) *1760
* Kardinal [[Carlo Rezzonico den yngre]] (1724-1799) *1773
* Kardinal [[Antonio Dugnani]] (1748-1818) *1785
* Erkebiskop [[Jean-Charles de Coucy]] (1746-1824) *1790
* Kardinal [[Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre]] (1773-1844) *1820
* Biskop [[Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson]] (1785-1844) *1824
* Kardinal [[François-Auguste-Ferdinand Donnet]] (1795-1882) *1835
* Biskop [[Charles-Emile Freppel]] (1827-1891) *1870
* Kardinal [[Louis-Henri-Joseph Luçon]] (1842-1930) *1888
* Kardinal [[Charles-Henri-Joseph Binet]] (1869-1936) *1920
* Kardinal [[Maurice Feltin]] (1883-1975) *1928
* Kardinal [[Jean-Marie Villot]] (1905-1979) *1954
* Erkebiskop ''Ubaldo Calabresi'' (1925-2004) *1969<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bcalau.html http://www.catholic-hierarchy.org calau], lest 4. februar 2022</ref>

==Referanser== 
<references />
{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Calabresi, Ubaldi}}
[[Kategori:Pavelige nuntier]]
[[Kategori:Ambassadører til Argentina]]
[[Kategori:Ambassadører til Sudan]]
[[Kategori:Ambassadører til Venezuela]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Latina]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]