Redigerer Uavhengighet

'''Uavhengighet''' betyr [[selvstendighet]]; [[selververving]], og kan benyttes om [[Fysisk person|fysiske]] og [[Juridisk person|juridiske personer]]. Det er også forskjellige grader av uavhengighet. [[Norge]] betrakter på mange måter sin parlamentariske uavhengighet fra [[Sverige]] ved grunnlovsvedtaket i [[1814]], mens uavhengighetserklæringen i [[1905]] knapt feires.

Mindre land som [[Monaco]], [[Andorra]] og [[San Marino]] er formelt sett uavhengige, men reelt sett er Monaco på mange måter en del av [[Frankrike]]; på samme måte som Andorra; mens San Marino er en integrert del av [[Italia]].

Landene i [[EU|Den europeiske union]] betraktes som uavhengige, selv om de reelt sett har overgitt en stor del av sin selvstendighet til myndighetene i [[Brussel]].  Norge betraktes å være uavhengig av EU, men er reelt sett er også underlagt mange av de lover og regler som gjelder i EU, selv om Norge ikke er medlem av unionen. Årsaken er at Norge er tilsluttet [[EØS-avtalen]].

Det finnes også eksempler på at områder som formelt sett er [[biland]] i realiteten er å betrakte som uavhengige land, f.eks. [[Hongkong]], [[Macao]] og [[Bermuda]].

En fysisk person kan være uavhengig for eksempel sine foreldre eller ektefelle, hvis hen selv kan greie seg [[økonomisk]] på egen hånd. Dette forutsetter at han har egen inntekt, husvære og på annen måte greier seg på egen hånd.

Politisk sett kan en representant være uavhengig av partiene, dvs. stemme ut fra egen overbevisning. Dette skjer oftest i kommunepolitikken, men kan også oppstå i [[Stortinget]] ved utmeldelse eller frastøting fra politiske partier.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkerett]]