Redigerer USAs grunnlov

{{Infoboks rettsakt
| korttittel = USAs grunnlov
| langtittel = Constitution of the United States
| bilde = United_States_Constitution.jpg
| bildetekst = USAs grunnlov, bilde av første side
| type = [[Grunnlov]]
| virkeområde = [[USA]]
| myndighet = 
| vedtatt = [[17. september]] [[1787]]
| ikraft = 
| opphevet = 
| formål = [[Føderasjon]]
| nettside = 
| fotnoter = 
}}
'''USAs grunnlov''' er den overordnede [[Lov (jus)|lov]] ([[konstitusjon]]) i [[Amerikas forente stater]]. Den ble vedtatt den [[17. september]] [[1787]] av et eget grunnlovskonvent i [[Philadelphia]] i [[Pennsylvania]], som bestod av delegater fra de opprinnelige [[USAs delstater|delstatene]] som dannet USA. I det ni av de tretten statene hadde ratifisert dokumentet markerte det dannelsen av en union av selvstendige stater og en føderal regjering for å administrere unionen. 

USAs [[grunnlov]] trådte i kraft [[4. mars]] [[1789]] og erstattet da den svakere unionen som hadde eksistert under [[konføderasjonsartiklene]] fra 1781.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://education.nationalgeographic.org/resource/continental-congress|tittel=Continental Congress|besøksdato=2023-03-01|språk=en|verk=education.nationalgeographic.org}}</ref> USAs grunnlov er en av de eldste som fremdeles er i bruk (den eldste tilhører republikken [[San Marino]]) og den eldste [[føderal]]e.

Grunnloven er blitt endret i alt 27 ganger siden 1789, siste gang i 1992. Grunnlovsendringene kalles ''amendments'', og de ti første, kalt [[Bill of Rights (USA)|The Bill of Rights]], trådte i kraft allerede i 1791. Åtte av disse ti endringene omhandler i stor grad borgernes rettigheter overfor statsmakten. Eksempler på rettigheter fastslått her er [[trosfrihet|tros-]] og [[trykkefrihet]]en, samt retten til en jury. Den niende grunnlovsendringen sier at selv om visse rettigheter er nevnt i grunnloven, skal ikke det tolkes som at ikke folket også har andre rettigheter. Den tiende grunnlovsendringen sier at rettigheter som ikke er delegert til det føderale nivået er forbeholdt de respektive delstater eller folket.

==Bakgrunn==
[[File:Benjamin Franklin - Join or Die.jpg|thumb|«Join or die» publisert i ''The Pennsylvania Gazette'' 9. mai 1954 (under [[Den franske og indianske krig]]), antatt laget av [[Benjamin Franklin]]. Dette er det tidligste kjente beskrivelse av en tenkt sammenslutning av de 13 koloniene.<ref name=":2" />]]
Viktige ideer som lå til grunn for grunnloven var blant annet [[Magna Carta]], det antikke [[Hellas’ historie|Hellas]] og den romerske republikk samt [[Sveits|det sveitsiske statsforbund]] og [[De forente Nederlandene|den nederlandske forbundsrepublikk]] (1581-1795).<ref name="Johansen">{{Kilde artikkel|tittel=Native American Societies and the Evolution of Democracy in America, 1600-1800|publikasjon=Ethnohistory|doi=10.2307/482447|url=https://www.jstor.org/stable/482447|dato=1990|fornavn=Bruce E.|etternavn=Johansen|serie=3|bind=37|sider=279–290|issn=0014-1801|besøksdato=2023-02-25}}</ref> Eventuell innflytelse fra det [[amerikanske urfolk]] (de såkalte indianerne) ble lenge lite omtalte eller akseptert.<ref name="Payne">{{Kilde artikkel|tittel=The Iroquois League, the Articles of Confederation, and the Constitution|publikasjon=The William and Mary Quarterly|doi=10.2307/2947207|url=https://www.jstor.org/stable/2947207|dato=1996|fornavn=Samuel B.|etternavn=Payne|serie=3|bind=53|sider=605–620|issn=0043-5597|besøksdato=2023-02-25}}</ref> På den tiden hadde de 13 koloniene omtrent 3 millioner innbyggere i spredte bosettinger innenfor en utstrakt bosetting av indianere. En stor del av indianerne var selvstyrte i form av konføderasjoner. Flere av de indianske gruppenes styreform har likhetstrekk med USAs tidlige styrform i henhold til [[konføderasjonsartiklene]] som la opp til en svak sentralmakt.<ref name="Johansen" /><ref name=":0" /> [[USAs uavhengighetserklæring|Uavhengighetserklæringen]] av 4. juli 1776 innebar at forbindelsen med Storbritannia ble brutt. [[Den kontinentale kongress]] laget utkast til konføderasjonsartiklene, USAs første grunnlov, og ble etterfulgt av Congress of the Confederation som var både lovgivende forsamling og utøvende makt 1781-1789 (den perioden USA var en [[konføderasjon]]).<ref name=":0" />

På 1630-tallet begynte nybyggere å vandre fra Massachusetts til den fruktbare [[Connecticut (elv)|Connecticut-dalen]], dels på jakt etter jord, dels fordi de var uenige med guvernør [[John Winthrop]]s styring av Massachusetts-kolonien. Blant lederne var [[Thomas Hooker]]. I 1639 sluttet tre etableringer i [[Connecticut-kolonien]] seg sammen og laget en serie bestemmelser, ''Fundamental Orders'', for styringen av kolonien. [[Fundamental Orders of Connecticut]] regnes som en av verdens eldste skriftlige forfatninger.<ref name="Semmingsen">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1972 |forfatter=Ingrid Semmingsen| tittel = En verdensmakt blir til | isbn = 8203052150 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104021 | side =22 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = USA og Canada | isbn = 8254002320 | utgivelsessted = Norge| forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704023 | side = }}</ref> 

Fra 1690 ble det lansert flere forslag til en sammenslutning av koloniene for å motstå fransk og indianske fiender. Blant andre William Penn og Jacob Leisler var tidlig ute med planer. [[Benjamin Franklin]] argumenterte i 1750 i brev til en venn for en union: Han skisserte der en forsamling (et råd) med representanter fra koloniene og en generalguvernør utpekt av kongen i London. I brevet foreslo Franklin at koloniene skulle være representert proporsjonalt til skatteinntektene. Britiske myndigheter hadde tidligere foreslått en felles guvernør for koloniene. I 1643 hadde kolonier i [[New England]], Massachusetts Bay, Plymouth, Connecticut og New Haven, inngått en konføderasjonsavtale for gjensidig hjelp og styrke. [[Unionen i Utrecht]] (1579) i kan ha vært forbilde og innvandrere fra Holland tok trolig med seg ideen til Amerika.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Benjamin Franklin's Plans for a Colonial Union, 1750–1775|publikasjon=American Political Science Review|doi=10.2307/1946173|url=https://www.cambridge.org/core/journals/american-political-science-review/article/abs/benjamin-franklins-plans-for-a-colonial-union-17501775/937385997C06122DEF1951E74808E5F7|dato=1914|fornavn=L. K.|etternavn=Mathews|serie=3|språk=en|bind=8|sider=393–412|issn=1537-5943|besøksdato=2023-03-01}}</ref>

=== Albany-planen ===
[[Albany Congress]] (19. juni - 11. juli 1754)<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Albany-Congress|tittel=Albany Congress {{!}} Definition & Significance {{!}} Britannica|besøksdato=2023-03-01|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> var første gangen [[De tretten kolonier|kolonienes]] utsendinger var samlet, etablerte tanken om koloniene som en enhet og dannet utgangspunktet for senere kongresser som ledet til [[Den amerikanske revolusjon]]. Syv av koloniene (Maryland, Pennsylvania, New York, Connecticut, Massachussets, [[Rhode Island]] og New Hampshire<ref name=":4" />) hadde utsendinger til [[Albany (New York)|Albany]]. Kongressen ble arrangert av [[British Board of Trade]]. Hensikten med kongressen i Albany var å få til en traktat med irokeserne, etter at forhandlingene mellom kolonien New York og mohawkene strandet, Franklin, som representerte Pennsylvania, utarbeidet i forbindelse med kongressen «[[Albany Plan]]» for en sammenslutning av de 13 koloniene under en felles regjering; Franklins plan var en forløper for konføderasjonsartiklene og USAs grunnlov av 1789. Franklins plan la opp til betydelig selvstyre internt i hver av koloniene. Franklin la også opp til at hver koloni kunne legge ned veto. Franklin foreslo at koloniene skulle være representert i rådet proporsjonalt med antall innbyggere eller skattebetalere.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://history.state.gov/milestones/1750-1775/albany-plan|tittel=Milestones: 1750–1775 - Office of the Historian|besøksdato=2023-03-03|verk=history.state.gov}}</ref><ref name="Johansen" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=http://founders.archives.gov/documents/Franklin/01-22-02-0069|tittel=Founders Online: Proposed Articles of Confederation, [on or before 21 July 1775]|besøksdato=2023-03-01|språk=en|verk=founders.archives.gov}}</ref> 

Forslaget Franklin la frem i 1754 var en utdyping av ideer skissert i et privat brev i 1750. Planen omfattet bare de nordlige koloniene ettersom Georgia og Carolina ikke var invitert. Franklin foreslo at den britisk generalguvernør (også omtalt som ''president general'') skulle være utøvende myndighet i unionen med vetorett for vedtak i det store rådet (''grand council''). Den felles regjeringen for koloniene skulle også medvirke til å løse territorielle konflikter koloniene imellom og regjeringen skulle få rett til å skrive ut skatt for å dekke kostnader til egen drift. De små kolonien skulle ha en delegat hver til rådet og de øvrige to eller flere proporsjonalt med skatteinntektene og rådet skulle møtes i de forskjellige kolonihovedstedene etter tur. Etter flere dager med debatt i kongressen fikk Franklin 9. juli i oppdrag å skrive ut et forslag som ble akseptert 10. juli. Planen som ble akseptert av Albany-kongressen var i store trekk som Franklin hadde foreslått med unntak av forslaget om å finansiere unionen med avgift på alkohol. Koloniene avviste Franklins plan og det ble ingen union på det tidspunktet.<ref name=":3" /><ref name=":2" /> Forsamlingen i 1754 kom delvis i stand på initiativ fra britiske myndigheter som ønsket å styrke koloniene og sikre irokesernes lojalitet mot ekspansive franske planer i Nord-Amerika (ved innledningen til [[Den franske og indianske krig]]).<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Albany-Congress|tittel=Albany Congress {{!}} Definition & Significance {{!}} Britannica|besøksdato=2023-03-01|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>

I 1774 beskrev Franklin i brev til [[Joseph Galloway]] ønsket om en konstitusjon for koloniene i Amerika. Senere i 1774 sendte Galloway Franklin et forslag til konstitusjon for en union mellom de 13 koloniene og Storbritannia. Galloways plan var ellers identisk med Franklins Albany-plan.<ref name=":2" />

Ved forberedelse til [[Den kontinentale kongress|Den første kontinentale kongress]] ble fire av Franklins opprinnelig 13 paragrafer gjenbrukt.<ref name="Johansen" /><ref name=":1" /> Ved den andre kontinentale kongress sommeren 1775 la Franklin frem utkast til konføderasjonsartikler der ordlyden på mange punkter er svært lik konføderasjonsavtalen fra New England i 1643 blant annet når gjaldt forslag om at møtested skulle rotere blant medlemmene i unionen. Noen av punktene hadde Franklin trolig kopiert fra Pennsylvanias styringsform. Et nytt punkt var plan om allianse med irokeserne og andre indianske grupper. Franklin foreslo i en egen paragraf en ordning for å ta opp blant annet Quebec, Irland, Nova Scotia, Bermuda og Florida i unionen.<ref name=":2" />

===Mulig innflytelse fra urfolk===
[[Canasatego]], høvding for [[Onondaga (folk)|Onondagafolket]], holt i 1744 en tale i [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]], [[Pennsylvania]]. Denne talen er del av bakgrunnen for en omdiskutert teori (opprinnelig lansert på 1800-tallet) og om at [[Irokesere|irokeserforbundet]] øvde innflytelse på utformingen av USA grunnlov. Canasatego fremholdt blant annet at irokeserne dannet en sterk konføderasjon noe som burde være forbilde for innbyggerne i de 13 britiske koloniene. Talen ble publisert av [[Benjamin Franklin]] noen år senere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sauce for the Goose: Demand and Definitions for "Proof" Regarding the Iroquois and Democracy|publikasjon=The William and Mary Quarterly|doi=10.2307/2947208|url=https://www.jstor.org/stable/2947208|dato=1996|fornavn=Donald A.|etternavn=Grinde|etternavn2=Johansen|fornavn2=Bruce E.|serie=3|bind=53|sider=621–636|issn=0043-5597|besøksdato=2023-02-25}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=History and the Burden of Proof: The Case of Iroquois Influence on the U.S. Constitution|publikasjon=New York History|url=https://www.jstor.org/stable/23182553|dato=1996|fornavn=WILLIAM A.|etternavn=STARNA|etternavn2=HAMELL|fornavn2=GEORGE R.|serie=4|bind=77|sider=427–452|issn=0146-437X|besøksdato=2023-03-01}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.taylorfrancis.com/books/edit/10.4324/9781315132747/invented-indian-james-clifton|tittel=The Invented Indian: Cultural Fictions and Government Policies|utgiver=Routledge|år=1990|isbn=9781315132747|redaktør-etternavn=Clifton|redaktør-fornavn=James A.|doi=10.4324/9781315132747}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Indigenous Influence Theory of American Democracy|publikasjon=Social Science Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/42863999|dato=2000|fornavn=Jerry D.|etternavn=Stubben|serie=3|bind=81|sider=716–731|issn=0038-4941|besøksdato=2023-02-25}}</ref> 

Irokesernes føderasjon, også kjent som de seks nasjoner, antas å ha blitt etablert i 1142<ref>{{Kilde www|url=http://nativeamerica.lunchbox.pbs.org/blogs/native-voices/how-the-iroquois-great-law-of-peace-shaped-us-democracy/|tittel=How the Iroquois Great Law of Peace Shaped U.S. Democracy {{!}} Native America|besøksdato=2023-02-25|verk=How the Iroquois Great Law of Peace Shaped U.S. Democracy {{!}} Native America|arkiv-dato=2023-02-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230225203555/http://nativeamerica.lunchbox.pbs.org/blogs/native-voices/how-the-iroquois-great-law-of-peace-shaped-us-democracy/|url-status=yes}}</ref> eller en gang mellom år 1000 og 1400.<ref>Feathers, C., & Feathers, S. (2006). The Iroquois Influence on American Democracy. ''Guild Prac.'', 63, 28.</ref> [[Benjamin Franklin]], [[Thomas Jefferson]], [[James Madison]], [[John Adams]] og de andre grunnlovsfedrene kjente godt til urfolkenes styresett og deres politiske filosofi blant annet fra forhandlinger eller som embetsmenn lenge før den amerikanske grunnloven ble til. Grunnloven minner mer urfolkenes regjeringsform enn om det som rådet i de europeiske kongedømmene på den tiden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=American Indian Constitutions and Their Influence on the United States Constitution|publikasjon=Proceedings of the American Philosophical Society|url=https://www.jstor.org/stable/24640169|dato=2015|fornavn=ROBERT J.|etternavn=MILLER|serie=1|bind=159|sider=32–56|issn=0003-049X|besøksdato=2023-02-25}}</ref> Bakgrunnen for Albany-kongressen i 1754 var blant særlig Franklins virke blant irokeserne og hadde til formål å få til traktater med [[mohawkene]] og andre irokesiske grupper. Mohawk-lederen Hendrick Theyanoguin (1680-1755) forklarte den irokesiske statsformen for utsendingene i [[Albany (New York)|Albany]]. Franklins plan for en sammenslutning av koloniene la opp til betydelig selvstyre internt i hver av koloniene i likhet med irokesernes styreform mens noe tilsvarende ikke fantes i England. I likhet med irokesernes ordning kalte Franklin kolonienes tenkte parlament for «grand council» med 48 medlemmer (irokesernes store råd hadde 50 medlemmer). Irokesernes store råd møttes i Onondaga-landsbyen som ble flyttet flere ganger. Bruce Johansen mener at USAs føderale system for en stor del er basert på irokesernes. Utsendinger fra irokeserne var tilstede ved [[Den kontinentale kongressen|den første kontinentale kongressen]].<ref name="Johansen" />  

Professor Donald Grinde ved [[University at Buffalo]] (blant annet i boken ''The Iroquois and the Founding of the American Nation'', 1977) og Bruce Johansen ved [[University of Nebraska]] (blant annet boken ''Forgotten Founders: How the American Indian Helped Shape Democracy'', 1982) fremholder at irokeserne og andre urfolk som grenset opp til og hadde mest kontakt med de 13 kolonien ved Atlanterhavet inspirerte grunnlovsfedrene; urfolkenes politiske system var ifølg Grinde og Johansen en av flere inspirasjoner til statsform for USA. Johansen mener at USAs grunnleggere var inspirert av forestillingen om indianerens fri og uavhengige holdning. [[Charles Pinckney]] (1757-1824), en av grunnlovsfedrene, hevdet i 1788 at USAs grunnlov ikke hadde europisk opphav: «Fra den europeiske verden er det ingen forbilder å hente for folk som mener seg i stand til å styre seg selv.» Pinckney fremholdt at de europeiske republikkene er eller var veldig små og mindre enn en tidel av USA i utstrekning. [[Thomas Paine]] beundret den indianske styreformen og fremholdt samtidig at den ville være vanskelig å replikere blant folk med kulturell bagasje fra Europa. Benjamin Franklin begynte sitt diplomatiske virke som Pennsylvanias utsending til irokeserne og deres allierte.<ref name="Johansen" /> 

I 1988 anerkjent USAs kongress at irokesernes politiske system var en av flere kilder til innflytelse på konstitusjonen.<ref name="Payne" />

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
[[Fil:Scene at the Signing of the Constitution of the United States.jpg|miniatyr|Howard Chandler Christys «En scene fra undertegnelsen av USAs grunnlov»  (''Scene at the Signing of the Constitution of the United States'') fra 1940 viser medlemmene av den amerikanske grunnlovsforsamlingen i 1787. Bildet henger i [[United States Capitol|den amerikanske kongressbygningen]].]]

=== USAs Nasjonalarkiv ===
* [http://www.archives.gov/national-archives-experience/charters/constitution.html The National Archives Experience &mdash; Constitution of the United States] (engelsk)
* [http://www.archives.gov/national-archives-experience/charters/charters_downloads.html The National Archives Experience &mdash; High Resolution Downloads of the Charters of Freedom] (engelsk)
* [http://www.archives.gov/national-archives-experience/charters/constitution_transcript.html Full text of U.S. Constitution] (engelsk)
* [http://www.archives.gov/national-archives-experience/charters/bill_of_rights_transcript.html Full text of The Bill of Rights] (engelsk)
* [http://www.archives.gov/national-archives-experience/charters/constitution_amendments_11-27.html Full text of the amendments] (engelsk)

=== Offisielle amerikanske kilder ===
* [https://web.archive.org/web/20061206000614/http://www.gpoaccess.gov/constitution/index.html Analysis and Interpretation of the Constitution of the United States]: Annotated constitution, with descriptions of important cases (official publication of U.S. Senate) (engelsk)
* [http://www.loc.gov/rr/program/bib/ourdocs/Constitution.html United States Constitution and related resources]: Library of Congress (engelsk)

=== Uoffisielle nettsider ===
* [https://web.archive.org/web/20060812013117/http://www.aboutlaw.com/dictionary/index.htm US Law Dictionary] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20070102012809/http://www.mp3books.com/shop/audio_item.aspx?id=818 Audio version of US Constitution]: free mp3 download (engelsk)
* [http://www.constitution.org/constit_.htm#con4.4 The Constitution Society]: Research and public education on the principles of constitutional republican government] (engelsk)
* [http://www.law.cornell.edu/wex/index.php/Constitutional_law Law about...the Constitution]: An overview of constitutional law from the Legal Information Institute (engelsk)
* [http://www.usconstitution.net The U.S. Constitution Online]: Full text of Constitution, with some history and annotation (engelsk)
* [http://www.usconstitution.net/constamrat.html The U.S. Constitution Online: Record of ratifications by states] (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20080118090302/http://www.constitutioncenter.org/ National Constitution Center in Philadelphia]: Museum and education center (engelsk)
* [http://librivox.org/the-constitution-of-the-united-states-of-america-1787/ Free audiobook] from  librivox.org (engelsk)
* [http://www.law.cornell.edu/anncon/ Annotated Constitution] by the Congressional Research Service of the U.S. Library of Congress (engelsk)
* Audio narration (mp3) of [https://web.archive.org/web/20070116054831/http://www.americanaphonic.com/Constitution/Constitution.html The United States Constitution] at Americana Phonic (engelsk)
* [https://web.archive.org/web/20070211222420/http://www.riapress.com/riapress/product.lasso?productid=134 Free typeset PDF ebook of the Constitution and the Bill of Rights, optimized for printing] (engelsk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lover i USA]]
[[Kategori:Konstitusjoner]]
[[Kategori:1789 i USA]]
[[Kategori:Lover av 1789]]