Redigerer Uår

[[Fil:A_young_man_in_drought_conditions_in_Ethiopia_(5933857075).jpg|miniatyr|Ung gutt ved en uttørka åker i Etiopia i 2008.]]
[[Fil:Myasoyedov_Prayer_in_time_of_drought.jpg|miniatyr|'Bøn i tørketida' (1878-1881) av [[Grigorij Mjasojedov]].]]
Et '''uår''' er et år hvor en opplever svært dårlig [[avling]] eller [[fangst]]mengd. Uår kan ha grunnlag i uvanlig [[Vær (meteorologi)|vær]] eller [[klimaendring]]er, plantesykdommer, insektangrep eller endringer i dyrebestander. De kan føre med seg [[mat]]mangel og [[sult]] eller feilernæring og i noen tilfelle større [[hungersnød]]. Nøden kan i noen grad forebygges gjennom planlegging, samarbeid og godt styre, eller kan forverres av vanstyre, krig og annen uro. I noen mulighet kan uårene føre med seg endringer i samfunnene de rammer.

Ofte kommer uår av uventet vær som kan komme av tilfeldige variasjoner, vulkanutbrudd eller av større klimafenomen eller klimaendringer. [[El Niño|El Niño og La Niña]] er et globalt fenomen som har forårsaket uår og nød en rekke ganger. [[Den lille istid]]en, som gav kalde vintre og mye nedbør, ga utslag som flere uår med hungersnød fra 1300-tallet til 1800-tallet.

Historisk har det dermed vært vanskelig å forutse uår. Gjennom tidene har folk brukt spådom, bønn, [[Ofring|ofre]] og andre ritualer for å betrygge god [[Avling|grøde]] og verne seg mot uår.  En kan klandre seg selv eller visse personer, som [[heks]]er eller prester, for uåret. I norrøn tid holdt en i mange tilfelle kongelige personer ansvarlige for uår, og det blir fortalt om [[Blot|blót]] ved noen mulighet.<ref>{{Citation|title=Blot|date=30. april 2015|publisher=Store norske leksikon|accessdate=18. juli 2016|url=https://snl.no/blot}}</ref>

''[[Kongespeilet|Kongsspeilet]]'' fra 1200-tallet tar for seg ulike typer uår, som når en har uår på kornet, mens en fremdeles får gress og halm, når uåret råker alt som vokser, eller når det råker buskap eller dyr i hav eller vann. Det advares om «landøyde» om slike uår kommer samtidig og varer i tre år.{{Sfn|Hellevik|1976}}
Læredialogen nevner også en verre form for uår,  «uår i folket» eller «uår i seder, mannvit eller framferd hos de som skal styre landet».{{Sfn|Hellevik|1976}}
Dette reflekterer at uår kan hjelpes om kloke folk handler med andre land som ikke har uår, eller billedlig, en hersker må bekjempe uåret i seder gjennom refs eller bønn. Videre advarer han mot slikt uår som følger med at flere kongssønner kjemper om makten.{{Sfn|Hellevik|1976}}<ref>[http://denstoredanske.dk/Danmarkshistorien/Kirker_rejses_alle_vegne/U%C3%A5r_(1241-50)/-_til_spot_for_alle_nabofolk/%C3%85rsagen_til_u%C3%A5r Årsagen til uår], denstoredanske.dk</ref>

== Historiske uår ==
[[Fil:Famine memorial dublin.jpg|thumb|Minnesmerke om den store hungersnøden i Irland. Dublin.]]
[[Fil:Bellary Zilla,Great Famine of 1876–78..jpg|miniatyr|Illustrasjon av hungernøden i India i 1877.]]
I [[Norges historie|norsk historie]] kan en nevne «grønåra» som bevirket hungersnød i 1740–42 og uårene 1808/1809 og 1812/1813, som kom på toppen av blokaden under [[napoleonskrigene]]. En regnfull sommer og kald høst gjorde at både potet- og kornhøsten slo feil over hele landet. I tillegg var det lite sild å fiske det året. Folk sultet i hjel og døde av bivirkninger av sulten.<ref>{{Citation|title=Norges siste hungersnød|publisher=Aftenposten|author=Cato Guhnfeldt|date=18.april 2011}}</ref> Denne hungernøden var den siste i Norge. Den bevirket misnøye med styret fra Danmark, og medvirket til selvstendighetsarbeidet i 1814.<ref>{{Citation|author=Morten Nordhagen Ottosen|date=25. november 2015|title=Norgeshistorie.no}}</ref>

[[Hungersnøden i Irland 1845–1849|Den store hungernøden i Irland]] på 1840-tallet kom som følge av uår for potetavlingene som flertallet av innbyggerne på øya var avhengige av. Rundt en million mennesker døde som følge av hungersnøden, og en million forlot landet.{{Sfn|Ross|2002}} Hungernøden førte med seg økt misnøye med det britiske kolonistyret i landet, særlig [[Kornlovene i Storbritannia|kornlovene]] (Corn Laws), som gjorde korn dyrt og vanskelig å importere til Irland. Misnøyen styrket kampen for irsk selvstendighet.

[[Dust Bowl]] var en miljøkrise som berørte [[Great Plains|Great]] Plains-området av Nord-Amerika på 1930-tallet. Tørke og vinderosjon av nylig oppdyrka [[Prærien|prærielandskap]] bevirket at tusenvis av bønder måtte dra fra gårdene sine. Sammen med [[den store depresjonen]] gav uårene stor fattigdom og liding.

En tørkeperiode i [[Sahel]] i 1968–74 bevirket en sultkatastrofe i Afrika. [[Afrikas horn]] ble berørt av både uår og krig i 1984-85, noe som bevirket tap av opptil en million menneskeliv.<ref>{{Citation|date=15. august 2012|title=Store norske leksikon}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Citation|last=Hellevik|first=Alf|year=1976|title=Kongsspegelen|isbn=8252106102|place=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041807037}}
*{{Citation|title=Ireland: History of a Nation|first=David|last=Ross|year=2002|isbn=1-84205-164-4}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katastrofer]]