Redigerer Tyvendedag jul

[[Fil:Knut_Lavard.jpg|thumb|Veggmaleri av [[Knut Lavard]] i middelalderkirken i [[Vigersted]] ved [[Ringsted]] i [[Danmark]].]]
'''Tyvendedag jul''' eller '''tjugondag Knut''' er i [[Sverige]], [[Finland]] og i (deler av) [[Norge]] en dag som faller på den [[13. januar]], tyve dager etter [[juledag]], og feires som slutten på [[jul]]ehøytiden. Dagen fikk Knuts navn til minne av den helgenkårede [[Knut Lavard]] (kanskje også påvirket av en minnedag for [[Knut den hellige]]), og ble kalt også ''Knutdagen'' (eller ''Knutsdagen'').  

Ordspråk koblet til ''tjugondag Knut'' finnes i Sverige i litt forskjellige varianter: «tjugondag Knut körs julen ut»<ref name=swahn />, «tjugondag Knut kastas granen ut» er to moderne eksempler, og «Knut driver julen ut» et eldre.<ref name=klintberg />

==Bakgrunn==
[[Knut Lavard]] het en dansk prins som den 7. januar 1131 ble myrdet, sannsynligvis av sin nevø og rival [[Magnus Nilsson (konge)|Magnus Nilsson]] (som var valgt til svensk konge i [[Västergötland]]). Knut ble senere kanonisert, og med dette dukket de såkalte [[Knutsgilde]]ne opp. Som brukelig var fikk Knut også som [[katolsk]] helgen en egen dag; hans dødsdag, som var dagen etter [[trettendedagen]], ble til Knuts dag i almanakken.<ref name= varfor/><ref name=klintberg /><ref name=swahn /> På denne tiden ble julen avsluttet på trettededag jul, noe den fortsatt gjør i de fleste lande, og Knutsdagen var altså lenge den første hverdagen etter jul. Som kongelig helgen var Knut i middelalderen sammen med [[Olav den hellige|Sankt Olav]] i Norge og [[Erik den hellige|Sankt Erik]] i Sverige de populæreste helgener i Norden.<ref name=klintberg />

{{sitat|Omskoren bleff Jesus, besökt aff Kong Knut, badt them hielpa sigh at drifwa Jwlen vth. 
|[[Bondepraktikan]]|ditery i ''Alla årets dagar'' av Alf Henrikson.|position=höger|ram=nej}}

Knutsdagen falt på 7. januar i svenske almanakker helt frem til 1600-tallet, da Knut likesom julens avslutning ble flyttet frem en knapp uke til sin nåværende plass på 13. januar,<ref name=klintberg /><ref name= varfor/><ref name=fataburen /> (tyve dager etter jul, regnet fra juledag). Talemåten ''«Knut driver julen ut»'' fulgte med.<ref name=klintberg /> [[Alf Henrikson]] koobler imidlertid sammen Knut den 13. januar like meget med prins Knuts farbror, [[Knut den hellige]].<ref name=alf />

Det er flere teorier om hvorfor julens avslutning ble flyttet frem.<ref name=swahn /> I de fleste av de julefeirende land avsluttes julen  med trettendehelgen.<ref name=varfor /> Folkelivsforskeren [[Ebbe Schön]] mener at [[lutherdom|den lutherske kirke]] ville styrke kirkelivets stilling ved å forlenge julen. Knut som da alt var intimt knyttet med julens slutt fulgte så å si med flyttingen av juleavslutningen.<ref name= varfor/> 

[[Etnolog]]en [[Bengt af Klintberg]] skriver at bakgrunnen er at hver større kirkehøytid i eldre tid hadde en [[oktav (liturgi)|oktav]], en slags etterfest åtte dager senere,<ref name=klintberg /> som dermed ble en ny høytid. Klintbergs yrkeskollega [[Jan-Öjvind Swahn]] nevner samme forklaring, men skriver også at man trolig på visse hold hadde en hevdvunnen oppfatning at julen varte i tyve dager, samtidig som den ellers ble feiret på trettendagen. Han skriver også at en mulighet er at man «ville dra in de dagar då våra hedniska förfäder firade sitt [[midvinterblot]]» [i julefeiringen].<ref name=swahn />

[[Alf Henrikson]] kobler også eventuelt sammen dagen med Knut Lavards onkel, Knut den hellige, som i de katolske helgenkalendere har 19. januar som minnedag, noe som formodentlig var dagen for hans skrinlegging. At Knut har havnet på den 13. er nok en tilfeldighet, mener Henrikson, det kan ha hatt å gjøre med at man har hatt vanskelig for å skille Knut den hellige fra Knut Lavard og dennes minnedag knapt et par uker før.<ref name=alf />

==Feiring==
[[Fil:Julknutar 1922.jpg|miniatyr|Julknutar/[[Knutgubbe|knutgubbar]] i Bohuslän 1922.]]
Dagen assosieres nå med [[juletreplyndring]], å «kasta ut granen», og å ta bort [[julepynt|juldekorasjoner]]. I blant annet [[Gimo]] i Uppland feires dagen med [[papier-maché]]-masker i en [[karneval|karnevalslignende]] tilstelning<ref name=klintberg />, en feiring som går under navnet ''Knutmasso''.<ref>{{Bokref|efternamn=Liby|förnamn=Håkan|titel=Uppland rustar till fest|hämtdatum=|år=|isbn=91-85618-67-5}}</ref> På noen hold lever fortsatt skikken å kle seg ut til [[knutgubbe|«Knutgubbar»]], ikke minst i trakten omkring [[Munkfors]] i [[Värmland]].<ref name=klintberg />

Før ble Knutdagen kjennetegnet særlig av at [[Gilde (forening)|gilde]]ne under store festligheter da ble avsluttet<ref name=varfor />, og tradisjonelt var det også dagen da all julemat skulle spises opp. Å kle seg ut til Knutgubbe var også vanligere.<ref name=tjugo /> 

[[Jan-Öjvind Swahn]] skriver at ''tjugondag Knut'' feires i Sverige, av svensker og en del «purfinnar» i Finland, og i Norge,<ref name=swahn /> mens [[Nationalencyklopedin]] skriver at dagen foruten i Sverige och Finland feires i deler av Norge.

==Se også==
*[[Gammelnordiska kalendern]] (om måneden jul)
*[[Helgenkalender]]
*[[Knutgubbe]]
*[[Knutsgilde]]

==Referanser==
<references>
<ref name="varfor">Axelsson, M: ''[http://hogtider.wordpress.com/2008/01/12/varfor-tar-julen-slut-vid-tjugondag-knut/ Varför tar julen slut vid tjugondag Knut?] {{Wayback|url=http://hogtider.wordpress.com/2008/01/12/varfor-tar-julen-slut-vid-tjugondag-knut/ |date=20170711220854 }}'', blant annet sitat av [[Ebbe Schön]], publisert 12. januar 2008, lest 7. januar 2012.</ref>
<ref name="tjugo">Axelsson, M: ''[http://hogtider.wordpress.com/2007/01/13/tjugo-dagar-efter-jul/ Tjugo dagar efter jul]'', publisert 13. januar 2007, lest 7. januar 2012.
</ref>
<ref name="klintberg">[[Bengt af Klintberg|af Klintberg, B]]: ''Namnen i almanackan'' (2005), ss 37-39 samt 13. {{ISBN|91-7227-426-3}}.
</ref>
<ref name="fataburen">Lindhagen, Arvid: {{runeberg.org|fataburen|1912|0174.html Huru länge har tjugondag jul burit namnet Knut?}}
</ref>
<ref name="swahn">[[Jan-Öjvind Swahn|Swahn, J-Ö]]: ''Svenska traditioner'' (2010). {{ISBN|978-91-85465-98-9}}. (Blant annet et stykke om at tjugondagens plassering er et kjært tvisteemne blant folklorister, samt innledningen til avsnittet om trettondag jul.)
</ref>
<ref name="alf">{{bokref
 |efternamn=Henrikson
 |förnamn=Alf
 |medförfattare=Henrikson Stig
 |titel=Alla årets dagar: en evighetskalender
 |utgåva=4. uppl.
 |år=1977
 |utgivare=AWE/Geber
 |utgivningsort=Stockholm
 |språk=swe
 |isbn=91-20-05862-4 (inb.)
 |libris=7218894
 }}
</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
*Lindhagen, Arvid: {{runeberg.org|fataburen|1912|0174.html Huru länge har tjugondag jul burit namnet Knut?}}
*''[http://www.unt.se/osthammar/knutmasso-ar-nagot-heligt-i-gimo-1198847.aspx "Knutmasso är något heligt i Gimo"]'' og ''[http://www.unt.se/osthammar/peter-pan-vann-arets-knutmasso-1200938.aspx Peter Pan vann årets Knutmasso]'' i [[Upsala Nya Tidning]]
*[http://www.knutmasso.se/ Knutmasso.se] - museum.
*[http://www.nordiskamuseet.se/aretsdagar/tjugondag-knut Om tjugondag Knut på nordiskamuseet.se]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jul i Sverige]]
[[Kategori:Jul i Finland]]
[[Kategori:Juleskikker]]