Redigerer Tysklands kanslere

[[Fil:Olaf Scholz 2021 cropped.jpg|miniatyr|Olaf Scholz har vært Tysklands kansler siden 8. desember 2021.]]
{{TysklandPolitikk}}
'''Forbundskansleren''', ofte bare kalt '''kansleren''',{{efn|[[tysk]]: ''Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland)'', kort ''Kanzler''}} er [[Regjeringssjef|leder]] for [[Tysklands regjering]] og landets viktigste politiker. Etter statsrettslig praksis rangerer kansleren etter [[Tysklands president|forbundspresidenten]] og [[forbundsdagspresident]]en.  

Kansleren har etter landets grunnlov ([[Grundgesetz]]) myndighet til å trekke opp retningslinjene for regjeringens politikk (retningslinjekompetanse). Forbundskansleren velges av Forbundsdagen, og kan i valgperioden bare bli avløst dersom en ny kansler får flertall ([[konstruktivt mistillitsvotum]]). 

Betegnelsen kansler på politiske stillinger, var i bruk i [[Frankerriket]] på 700-tallet og [[Det tysk-romerske rike]] på 800-tallet. Tittelen forbundskansler var tittelen for den øverste embetsmann ([[Otto von Bismarck|Bismarck]]) i [[Det nordtyske forbund]] (1867–1871). I  hele perioden fra 1871 til 1945 ([[Deutsches Reich]]) ble tittelen rikskansler (Reichskanzler) anvendt på landets øverste politiske leder under statsoverhodet. Et unntak gjaldt for en kort periode fra 1918 til 1919. Fra grunnleggelsen av [[Forbundsrepublikken Tyskland]] 1949, ble tittelen forbundskansler igjen tatt i bruk. 

Kanslerens stilling har skiftet under landets ulike politiske styresett. [[Det tyske keiserrike|Keiserriket]] (1871–1918) var et [[konstitusjonelt monarki]]. Rikskansleren og de øvrige embetsmenn sto ansvarlig overfor keiseren.  

[[Weimarrepublikken]] (1918–1933) var et [[parlamentarisk demokrati]], og etter [[Weimarforfatningen]] sto kansleren ansvarlig overfor [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagen]]. Fra og med [[Heinrich Brünings første regjering|regjeringen Brüning]] som tiltrådte i 1930, ble imidlertid parlamentarismen i realiteten opphevet. Regjeringen skulle stå ansvarlig overfor rikspresidenten, som på det tidspunkt var [[Paul von Hindenburg]]. Denne, og de tre følgende regjeringene ([[Brüning II]], [[Franz von Papens regjering|Papen]] og [[Kurt von Schleichers regjering|Schleicher]]), ble derfor kalt «presidialregjeringer», eller «Hindenburg-regjeringer».  

[[Adolf Hitler]] overtok som rikskansler etter valget i 1933, og ble fra 1934 kalt fører og rikskansler. I den [[Tysklands historie (1933–1945)|nasjonalsosialistiske perioden]] (1933–1945) var det [[diktatur]] i Tyskland.

[[Andre verdenskrig]] ble avsluttet i mai 1945, da Tyskland kapitulerte betingelsesløst overfor de [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte]]. Etter [[Berlin-erklæringen (1945)|Berlin-erklæringen]] i juni 1945, ble all statsmyndighet utøvd av fire militærguvernører som sammen utgjorde [[Det allierte kontrollrådet]]. Kontrollrådet ble i realiteten oppløst i 1948, da Sovjetunionen forlot samarbeidet.

[[Forbundsrepublikken Tyskland]] ble grunnlagt 23. mai 1949, igjen som et [[parlamentarisk demokrati]]. [[Konrad Adenauer]] tiltrådte som landets første forbundskansler etter [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949|valget i 1949]]. Forbundsrepublikken omfattet i 1949 de amerikanske, britiske og franske okkupasjonssonene, som gikk under navnet [[Vest-Tyskland]]. I Vest-Tyskland ble militærguvernørene erstattet med høykommissærer som sammen dannet [[Den allierte høykommisjon]]. De vestallierte beholdt helt til 1955 kontroll med Vest-Tyskland gjennom [[okkupasjonsstatuttet]].  

I den sovjetiske okkupasjonssonen ble i 1949 Den tyske demokratiske republikk ([[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]) etablert som et kommunistisk diktatur etter sovjetisk mønster. Ved [[Tysklands gjenforening]] i 1990, ble DDR innlemmet i forbundsrepublikken etablert i 1949.

== Forhistorie ==
[[Fil:CranachAlbrechtBrandenburg.jpg|thumb|upright|[[Albrecht von Brandenburg]], erkebiskop av Mainz, var tysk erkekansler fra 1514 til 1545 {{Byline|[[Lucas Cranach den eldre]] (1472–1553)|type = Malt av}}]]
Allerede i det [[karolingerne|karolingiske]] [[Frankerriket]] eksisterte stillingen som erkekansler. Erkekansleren var sjef for det kongelige og keiserlige kanselli under karolingerne, og stillingen nevnes første gang under [[Pipin den yngre]], som i 757 gjorde Badilon til sin erkekansler. Erkekanslerne tilhørte nesten utelukkende den frankiske geistligheten.

[[Fil:Hardenberg.jpg|thumb|upright|[[Karl August von Hardenberg|Fyrst Hardenberg]] var prøyssisk statskansler]]
I [[Det tysk-romerske rike]], som eksisterte fra 843 til 1806, var [[Mainz bispedømme|erkebiskopen av Mainz]] tysk erkekansler, mens [[Köln erkebispedømme|erkebiskopen av Köln]] var italiensk erkekansler og [[Trier bispedømme|erkebiskopen av Trier]] burgundisk erkekansler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.reichserzkanzler.de/index.php?id=492|tittel=Interdisziplinärer Arbeitskreis Kurmainz und der Erzkanzler des Reiches: Reichserzkanzler|besøksdato=2017-12-20|språk=de|verk=www.reichserzkanzler.de|arkiv-dato=2017-07-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170707170316/http://www.reichserzkanzler.de/index.php?id=492|url-status=yes}}</ref> Erkekanslerposisjonen var et av [[erkeembeder|erkeembedene]] og innebar hovedsakelig seremonielle oppgaver. Erkekansleren av Mainz ledet keiservalget og keiserkroningen, riksdagen og kollegiet av [[Kurfyrste|kurfyrster]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.regionalgeschichte.net/bibliothek/texte/aufsaetze/hartmann-mainzer-kurfuerst.html|tittel=Der Mainzer Kurfürst als Reichserzkanzler - regionalgeschichte.net|besøksdato=2017-12-20|språk=de|verk=www.regionalgeschichte.net|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171222104848/http://www.regionalgeschichte.net/bibliothek/texte/aufsaetze/hartmann-mainzer-kurfuerst.html|arkivdato=2017-12-22|url-status=død}}</ref> Vervet som kurfyrste innebar tidlig betydelig politisk makt. Blant annet var Willingis av Mainz regent for [[Otto III av Det tysk-romerske rike|keiser Otto III]] fra 991 til 994.

Også i de største tyske statene ble kanslertittelen benyttet både før og etter det gamle rikets undergang. I Bayern ble regjeringssjefene kalt geheimerådskanslere fra 1695 til 1790, i Østerrike var fyrstene [[Wenzel Anton Graf Kaunitz|Kaunitz]] og [[Klemens von Metternich|Metternich]] på 1700- og 1800-tallet statskanslere (''Staatskanzler''). [[Friedrich Ferdinand von Beust|Grev Beust]] var fra 1868 til 1871 rikskansler (''Reichskanzler''). I [[Preussen]] var [[Karl August von Hardenberg|fyrst Hardenberg]] statskansler fra 1810 til 1822.

[[Fil:Bismarck44.jpg|thumb|upright|Fyrst [[Otto von Bismarck]] var forbundskansler i [[det nordtyske forbund]] og Tysklands første rikskansler. Han var den lengst regjerende kansler i den moderne nasjonalstaten Tyskland. {{Byline|Franz von Lenbach  (1836–1904)|type = Malt av}}]]

== Forbundskansler i Det nordtyske forbund 1867–1871 ==
Stillingen som forbundskansler ble opprettet samtidig med grunnleggelsen av [[det nordtyske forbund]] den 1. juli 1867. Den eneste innehaveren av stillingen som forbundskansler var [[Otto von Bismarck]] 14. juli 1867–21. mars 1871.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/otto-bismarck|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2017-12-20|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> Bismark var samtidig ministerpresident i Preussen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/reaktionszeit/deutscherbund/norddeutschebund|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Reaktionszeit|besøksdato=2017-12-20|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>

Forbundskansleren var underordnet kongen av Preussen, som ledet Det nordtyske forbund, og hadde den utøvende makten i forbundet. Stillingen var svært lik den senere rikskanslerstillingen.

Kongen av Preussen ble kronet som tysk keiser 18. januar 1871, men Det tyske forbund eksisterte likevel frem til 16. april samme år, da Det tyske rikes forfatning trådte i kraft.

== Rikskanslere i Deutsches Reich, 1871–1945 ==

=== Navnetradisjon ===
Regjeringssjefen i Tyskland ([[Deutsches Reich]]) hadde i hele perioden fra 1871 til 1945, tittelen Reichskanzler (rikskansler). Fra november 1918 til februar 1919 ble regjeringssjefen kalt formann i [[Rat der Volksbeauftragten]], og videre til juni 1919 ble regjeringssjefen kalt riksministerpresident (Reichsministerpräsident).<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.bundesarchiv.de/aktenreichskanzlei/1919-1933/00a/sch/sch1p/kap1_3/para2_1.html|tittel=Das Kabinett Scheideman (Edition "Akten der Reichskanzlei, Weimarer Republik")|besøksdato=2017-12-20|språk=de|verk=www.bundesarchiv.de}}</ref> 

Fra 1871 til 1918 ledet kansleren som keiserens første minister, et [[kabinett]] kalt ''Reichsleitung.'' Fra 1919 til 1945 ble regjeringen kalt ''Reichsregierung''. 

=== Keiserriket 1871–1918 ===
[[Det tyske keiserrike]] var et [[konstitusjonelt monarki]]. Keiseren var landets militære leder og samtidig [[Preussen|prøyssisk]] konge og leder av den evangeliske kirke. Keiseren innkalte og avsluttet riksdagen, han oppnevnte rikskansleren som vanligvis også var [[ministerpresident]] i Preussen.<ref name=":2" /> 

Rikskansleren og andre embetsmenn i riksadministrasjonen sto ansvarlig overfor keiseren og ikke parlamentet. Riksdagen kunne kritisere og kontrollere monarken, men hadde ikke myndighet til å avsette ham. Tvert i mot hadde keiseren myndighet til å oppløse parlamentet og utlyse nyvalg.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/kaiserreich/das-reich/reichsverfassung-1871.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich|besøksdato=2017-12-17|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>

En forfatningsendring av 28. oktober 1918 slo fast at kansleren måtte ha støtte i Riksdagen. Denne reform i retning av et parlamentarisk demokrati skjedde dermed før keiseren abdiserte måneden etter, 28. november 1918.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/wilhelm_ii|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2017-12-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="background-color: #EEEEFF; border: 1px #AAAAFF solid; border-collapse: collapse; padding: 5px"
|-
!
!Navn
!
!Fra
!Til
!Parti
|-bgcolor=#EEEEEE
|1
|Fyrst [[Otto von Bismarck]]<br /><small>(1815&ndash;1898)</small>
|[[Fil:Bismarck pickelhaube.jpg|75px|Otto von Bismarck]]
|21. mars 1871
|20. mars 1890
|Uavhengig konservativ
|-bgcolor=#FFFACD
|2
|Grev [[Leo von Caprivi]]<br /><small>(1831&ndash;1899)</small>
|[[Fil:Leo von Caprivi.jpg|75px|Leo von Caprivi]]
|20. mars 1890
|26. oktober 1894
|Uavhengig liberal
|-bgcolor=#FFFACD
|3
|Fyrst [[Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst]]<br /><small>(1819&ndash;1901)</small>
|[[Fil:Hohenlohe-Schillingsfürst - Die Gartenlaube (1894) 773.jpg|75px|Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst]]
|29. oktober 1894
|17. oktober 1900
|Uavhengig liberal konservativ
|-bgcolor=#EEEEEE
|4
|Fyrst [[Bernhard von Bülow]]<br /><small>(1849&ndash;1929)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-2004-0098A, Bernhard von Bülow (cropped).jpg|102x102px]]
|17. oktober 1900
|14. juli 1909
|Uavhengig konservativ
|-bgcolor=#FFFACD
|5
|[[Theobald von Bethmann Hollweg]]<br /><small>(1856&ndash;1921)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1970-023-03, Theobald von Bethmann-Hollweg.jpg|75px|Theobald von Bethmann Hollweg]]
|14. juli 1909
|13. juli 1917
|Uavhengig liberal
|-bgcolor=#FFE8E8
|6
|[[Georg Michaelis]]<br /><small>(1857&ndash;1936)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2004-0720-500, Georg Michaelis.jpg|75px|Georg Michaelis]]
|14. juli 1917
|1. november 1917
|Partiløs
|-bgcolor=#EEEEEE
|7
|Grev [[Georg von Hertling]]<br /><small>(1843&ndash;1919)</small>
|[[Fil:GeorgvonHertling.jpg|75px|Georg von Hertling]]
|1. november 1917
|30. september 1918
|[[Det katolske sentrumspartiet]]
|-bgcolor=#FFFACD
|8
|Prins [[Maximilian av Baden]]<br /><small>(1867&ndash;1929)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R04103, Prinz Max von Baden.jpg|75px|Prins Max von Baden]]
|3. oktober 1918
|9. november 1918
|Uavhengig liberal
|-bgcolor=#FFE8E8
|9
|[[Friedrich Ebert]]<br /><small>(1871&ndash;1925)</small>
|[[Fil:Friedrich Ebert.jpg|75px|Friedrich Ebert]]
|9. november 1918
|10. november 1918
|[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (SPD)
|}

=== Weimarrepublikken 1919–1933 ===
Etter [[novemberrevolusjonen]] i 1918 ble [[Rat der Volksbeauftragten|Folkerepresentantenes råd]] (Rat der Volksbeauftragten) valgt som en overgangsregjering. Lederne av det sosialdemokratiske partiet [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] ([[Friedrich Ebert]]) og det venstresosialistiske [[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands|USPD]] ([[Hugo Haase]]), ble likeverdige ledere av rådet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/friedrich-ebert|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2017-12-18|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> Koalisjonen sprakk allerede julen 1918, og SPD regjerte deretter videre alene, til etter riksdagsvalget. 

[[Philipp Scheidemann]] ble i 1919 valgt som den første riksministerpresident i den nye demokratiske staten.<ref name=":3" /> i 1920 overtok Hermann Müller og fikk tittelen rikskansler. Etter sju mellomliggende kanslerperioder overtok Müller igjen, fra 1928 til 1929.

Tysklands forfatning fra 1919 ([[Weimar-forfatningen]]) bestemte at kansleren ble utpekt av presidenten. Riksdagen hadde likevel etter artikkel 54, rett til å avskjedige kansleren eller en hvilken som helst minister.<ref>{{Kilde www|url=https://de.wikisource.org/wiki/Verfassung_des_Deutschen_Reichs_(1919)#Artikel_54|tittel=Verfassung des Deutschen Reichs (1919) – Wikisource|besøksdato=2017-12-19|språk=de|verk=de.wikisource.org}}</ref> Et kanslervalg gjennom riksdagen, som kunne styrket parlamentet overfor regjeringen, og de to organer sammen overfor presidenten, fantes det ikke regler om.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/grundgesetz-und-parlamentarischer-rat/39193/weimarer-verfassung|tittel=Die Weimarer Verfassung {{!}} bpb|besøksdato=2017-12-19|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

En vesentlig endring skjedde ved oppnevnelsen av de derpå følgende regjeringene, [[Brüning I]], [[Brüning II|II]], [[Franz von Papens regjering|Papen]] og [[Kurt von Schleichers regjering|Schleicher]]. Deres oppdrag fra president Paul von Hindenburg var å regjere «uten støtte i noen koalisjon», og i nødsfall til og med mot flertallet i [[Riksdagen (Weimarrepublikken)|Riksdagen]]. [[Parlamentarisme|Parlamentarismen]] var dermed opphevet. Disse regjeringene kalles gjerne «presidialregjeringer», eller «Hindenburg-regjeringer».<ref name=":03">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/izpb/55944/weimarer-republik|tittel=Informationen zur politischen Bildung nr. 261/211: Bruch der großen Koalition|besøksdato=|forfattere=Reinhard Sturm|dato=|forlag=Bundeszentrale für politische bildung|sitat=Die Regierung Brüning besaß keine Mehrheit. Wie der Kanzler trotzdem seine Politik durchzusetzen gedachte, teilte er dem Reichstag am 1. April 1930 in seiner Regierungserklärung mit: Sein Kabinett – so laute Hindenburgs Auftrag – sei „an keine Koalition gebunden“ und werde „der letzte Versuch sein, die Lösung mit diesem Reichstage durchzuführen“.}}</ref>
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="background-color: #EEEEFF; border: 1px #AAAAFF solid; border-collapse: collapse; padding: 5px"
|-
!
!Navn
!
!Fra
!Til
!Parti
!Kabinett
!Riksdag
|- bgcolor="#FFE8E8"
| rowspan="4" |
|<br />Friedrich Ebert<br /><small>(1871&ndash;1925)</small>
|[[Fil:Friedrich Ebert.jpg|75px|Friedrich Ebert]]
| rowspan="2" |10. november 1918
|13. februar 1919
|SPD
| rowspan="4" |[[Rat der Volksbeauftragten]]
| rowspan="4" |ingen
|- bgcolor="#FFE8E8"
|[[Hugo Haase]]<br /><small>(1863&ndash;1919)</small>
|[[Fil:Hugohaase.jpg|75px|Hugo Haase]]
|29. desember 1918
|[[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (USPD)
|- bgcolor="#FFE8E8"
||[[Philipp Scheidemann]]<br /><small>(1865&ndash;1939)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1979-122-29A, Philipp Scheidemann.jpg|75px|Philipp Scheidemann]]
| 30. desember 1918
| 13. februar 1919
| SPD
|- bgcolor="#FFE8E8"
| colspan="5" |De tre ovennevnte var formenn for ''[[Rat der Volksbeauftragten]]''
|- bgcolor="#FFE8E8"
| rowspan="2" |10
|Philipp Scheidemann<br /><small>(1865&ndash;1939)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1979-122-29A, Philipp Scheidemann.jpg|75px|Philipp Scheidemann]]
|13. februar 1919
|20. juni 1919
| SPD
| rowspan="2" |[[Philipp Scheidemanns regjering|Scheidemann]]
| rowspan="5" |[[Valget i Tyskland 1919|1919]]
|- bgcolor="#FFE8E8"
| colspan="5" |Hadde embedstittelen ''riksministerpresident''
|- bgcolor="#FFE8E8"
| rowspan="2" |11
|[[Gustav Bauer]]<br /><small>(1870&ndash;1944)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J0113-0500-001, Gustav Bauer.jpg|75px|Gustav Bauer]]
|21. juni 1919
|26. mars 1920
|SPD
| rowspan="2" |[[Gustav Bauers regjering|Bauer]]
|- bgcolor="#FFE8E8"
| colspan="5" |Endret embedstittel fra ''riksministerpresident'' til ''rikskansler'' 14. august 1919
|- bgcolor="#FFE8E8"
|12
|[[Hermann Müller]]<br /><small>(1876&ndash;1931)</small><br />''(1. periode)''
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1979-122-28A, Hermann Müller.jpg|75px|Hermann Müller]]
|27. mars 1920
|8. juni 1920
|SPD
|[[Hermann Müllers første regjering|Müller I]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
|13
|[[Konstantin Fehrenbach]]<br /><small>(1852&ndash;1926)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R18733, Constantin Fehrenbach.jpg|75px|Konstantin Fehrenbach]]
|25. juni 1920
|4. mai 1921
| rowspan="3" |Det katolske<br />sentrumspartiet
|[[Konstantin Fehrenbachs regjering|Fehrenbach]]
| rowspan="7" |[[Valget i Tyskland 1920|1920]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
| rowspan="2" |14
| rowspan="2" |[[Joseph Wirth]]<br /><small>(1879&ndash;1956)</small>
| rowspan="2" |[[Fil:Bundesarchiv Bild 146III-105, Joseph Wirth.jpg|75px|Joseph Wirth]]
| rowspan="2" |10. mai 1921
| rowspan="2" |14. november 1922
|[[Joseph Wirths første regjering|Wirth I]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
|[[Joseph Wirths andre regjering|Wirth II]]
|- bgcolor="#FFE8E8"
|15
|[[Wilhelm Cuno]]<br /><small>(1876&ndash;1933)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2002-0625-505, Dr. Wilhelm Cuno.jpg|75px|Dr. Wilhelm Cuno]]
|22. november 1922
|12. august 1923
|Partiløs
|[[Wilhelm Cunos regjering|Cuno]]
|- bgcolor="#FFFACD"
| rowspan="2" |16
| rowspan="2" |[[Gustav Stresemann]]<br /><small>(1878&ndash;1929)</small>
| rowspan="2" |[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1989-040-27, Gustav Stresemann.jpg|75px|Gustav Stresemann]]
| rowspan="2" |13. august 1923
| rowspan="2" |30. november 1923
| rowspan="2" |[[Deutsche Volkspartei]]
|[[Gustav Stresemanns første regjering|Stresemann I]]
|- bgcolor="#FFFACD"
|[[Gustav Stresemanns andre regjering|Stresemann II]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
| rowspan="2" |17
| rowspan="2" |[[Wilhelm Marx]]<br /><small>(1863&ndash;1946)</small><br />''(1. periode)''
| rowspan="2" |[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0418-503, Wilhelm Marx.jpg|75px|Wilhelm Marx]]
| rowspan="2" |30. november 1923
| rowspan="2" |15. januar 1925
| rowspan="2" |Det katolske<br />sentrumspartiet
||[[Wilhelm Marx' første regjering|Marx I]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
||[[Wilhelm Marx' andre regjering|Marx I]]
| rowspan="2" |[[Valget i Tyskland 1924 (mai)|1924]]<br /><small>mai</small>
|- bgcolor="#FFFACD"
| rowspan="2" |18
| rowspan="2" |[[Hans Luther]]<br /><small>(1885&ndash;1962)</small>
| rowspan="2" |[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-008A-07, Hans Luther.jpg|75px|Hans Luther]]
| rowspan="2" |15. januar 1925
| rowspan="2" |13. mai 1926
| rowspan="2" |Partiløs
|[[Hans Luthers første regjering|Luther I]]
|- bgcolor="#FFFACD"
| [[Hans Luthers andre regjering|Luther II]]
| rowspan="5" |[[Valget i Tyskland 1924 (desember)|1924]]<br /><small>des</small>
|- bgcolor="#FFFFE0"
| rowspan="2" |—
| [[Otto Geßler]]<br /><small>(1875 &ndash;1955)</small>
| [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1968-100-04A, Otto Karl Geßler (cropped).jpg|80px]]
| 13. mai 1926
| 17. mai 1926
| rowspan="2"|Deutsche Demokratische Partei
| rowspan="2"|Luther II
|- bgcolor="#FFFFE0"  
| colspan="4"|Leder av forretningsministerium
|- bgcolor="##FFFFE0"
|- bgcolor="#EEEEEE"
| rowspan="2" |19
| rowspan="2" |[[Wilhelm Marx]]<br /><small>(1863&ndash;1946)</small><br />''(2. periode)''
| rowspan="2" |[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1990-0418-503, Wilhelm Marx.jpg|75px|Wilhelm Marx]]
| rowspan="2" |17. mai 1926
| rowspan="2" |12. juni 1928
| rowspan="2" |Det katolske<br />sentrumspartiet
|[[Wilhelm Marx' tredje regjering|Marx III]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
|[[Wilhelm Marx' fjerde regjering|Marx IV]]
|- bgcolor="#FFE8E8"
|20
|[[Hermann Müller]]<br /><small>(1876&ndash;1931)</small><br />''(2. periode)''
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1979-122-28A, Hermann Müller.jpg|75px|Hermann Müller]]
|28. juni 1928
|27. mars 1930
|SPD
|[[Hermann Müllers andre regjering|Müller II]]
|[[Valget i Tyskland 1928|1928]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
| rowspan="2" |21
| rowspan="2" |[[Heinrich Brüning]]<br /><small>(1885&ndash;1970)</small>
| rowspan="2" |[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1989-0630-504, Heinrich Brüning.jpg|75px|Heinrich Brüning]]
| rowspan="2" |30. mars 1930
| rowspan="2" |30. mai 1932
| rowspan="4" |Det katolske<br />sentrumspartiet
|[[Brüning I]]
| rowspan="2" |[[Valget i Tyskland 1930|1930]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
|[[Heinrich Brünings andre regjering|Brüning II]]
|- bgcolor="#EEEEEE"
| rowspan="2" |22
|[[Franz von Papen]]<br /><small>(1879&ndash;1969)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S00017, Franz von Papen.jpg|75px|Franz von Papen]]
|1. juni 1932
|17. november 1932
| rowspan="2" |[[Franz von Papens regjering|Papen]]
|[[Valget i Tyskland juli 1932|1932]]<br /><small>juli</small>
|- bgcolor="#EEEEEE"
| colspan="4" |Partiløs fra 3. juni 1932
| rowspan="2" |[[Valget i Tyskland november 1932|1932]]<br /><small>nov</small>
|-
|23
|[[Kurt von Schleicher]]<br /><small>(1882&ndash;1934)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 136-B0228, Kurt von Schleicher.jpg|75px|Kurt von Schleicher]]
|4. desember 1932
|28. januar 1933
|Partiløs
|[[Kurt von Schleichers regjering|Schleicher]]
|}

===Nasjonalsosialistisk styre===
[[Adolf Hitler]] overtok som rikskansler etter valget i 1933, og ble fra 1934 kalt fører og rikskansler.<ref name=":0" /> Grev [[Lutz Schwerin von Krosigk]] ble etter Hitlers og Goebbels selvmord, utnevnt av Karl Dönitz som ny leder av et forretningsministerium. Da britiske tropper 23. mai 1945 arresterte riksregjeringen med Dönitz i Flensburg, opphørte enhver tysk sentralmyndighet å fungere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/johann-krosigk|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2017-12-18|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref>
{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="background-color: #EEEEFF; border: 1px #AAAAFF solid; border-collapse: collapse; padding: 5px"
|-
!
!Navn
!
!Fra
!Til
!Parti
!Kabinett
!Riksdag
|- bgcolor="#FAC540"
|24
|[[Adolf Hitler]]<br /><small>(1889&ndash;1945)</small><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/biografie-adolf-hitler.html|tittel=Adolf Hitler 1889-1945|besøksdato=16. desember 2017|forfattere=Daniel Wosnitzka|dato=2015|forlag=Deutsches Historisches Museum|sitat=2. August: Reichspräsident Hindenburg stirbt. Hitler vereinigt die Ämter von Reichspräsident und Reichskanzler in seiner Person und führt den Titel "Führer und Reichskanzler". Die Reichswehr, aus der 1935 die Wehrmacht hervorgeht, wird auf ihn persönlich vereidigt.}}</ref>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S62600, Adolf Hitler.jpg|75px|Adolf Hitler]]
|30. januar 1933
|Selvmord 30. april 1945
| rowspan="3" |[[NSDAP]]
|[[Adolf Hitlers regjering|Hitler]]
| rowspan="3" |[[Valget i Tyskland 1933|1933]]
|- bgcolor="#FAC540"
|25
|[[Joseph Goebbels]]<br /><small>(1897&ndash;1945)</small>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1968-101-20A, Joseph Goebbels.jpg|75px|Joseph Goebbels]]
|30. april 1945
|Selvmord 1. mai 1945
|[[Joseph Goebbels regjering|Goebbels]]
|- bgcolor="#FAC540"
|26
|Grev [[Lutz Schwerin von Krosigk]]<br /><small>(1887&ndash;1977)<br />(Fungerende «Ledende minister»)</small>
|[[Fil:Ludwig Schwerin von Krosigk.jpg|75px|Lutz Schwerin von Krosigk]]
|2. mai 1945
|Avsatt av de allierte 23. mai 1945
|[[Flensburg-regjeringen|Krosigk]]
|}

== Okkupasjon og nye statsdannelser, 1945–1949 ==
Tyskland tapte andre verdenskrig, og var okkupert av de allierte mellom 1945 og 1949. Ved [[Berlin-erklæringen (1945)|Berlin-erklæringen]]  av 5. juni 1945, kunngjorde okkupasjonsmaktene at de overtok den øverste statsmyndighet i landet. Tyskland ble fra dette tidspunkt styrt av [[Det allierte kontrollrådet]], med representanter for Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Samarbeidet sprakk i 1948, da Sovjetunionen forlot rådet.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/nachkriegsjahre|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Nachkriegsjahre|besøksdato=2017-12-15|fornavn=Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.documentarchiv.de/in/1945/kontrollverfahren-dtl_erkl.html|tittel=Feststellung seitens der Regierungen des Vereinigten Königreichs, der Vereinigten Staaten von Amerika und der Union der Sozialistischen Sowjet-Republiken sowie der Provisorischen Regierung der Französischen Republik über das Kontrollverfahren in Deutschland|besøksdato=2017-12-14|forfattere=|dato=|fornavn=Kai Riedel|etternavn=[www.kai-riedel.de]|verk=www.documentarchiv.de|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Den amerikansk-britiske sonen («bisonen») ===
I den [[USA|amerikansk]]-[[Storbritannia|britiske]] [[bisonen]] underskrev 29. mai 1947 de to militær-guvernørene [[Lucius D. Clay]] og Sir [[Brian Robertson]] ''Agreement for Reorganisation of Bizonal Economic Agencies'', som trådte i kraft 10. juni 1947. Avtalen resulterte i dannelsen av et [[Wirtschaftsrat]] (Økonomisk råd) med sete i [[Frankfurt am Main]]. Rådet bestod av tre organer: Wirtschaftsrat (parlament), [[Direktorium des Ersten Wirtschaftsrates]] (Det første økonomiske råds direktorium, quasiregjering med fem medlemmer) og Eksekutivrat (Eksekutivråd).<ref name="PWE">{{Kilde bok |forfatter=Glossner, Christian L. |utgivelsesår=2010 |tittel=The Making of the German Post-War Economy – Political Communication and Public Reception of the Social Market Economy after World War Two |utgivelsessted=London |forlag=I.B. Tauris |side=15-16 |isbn=978-1848852648 |språk=Engelsk |url=https://books.google.nobooks?id=CUEBAwAAQBAJ&pg=PA15&lpg=PA15&dq=economical+council+lucius+d+clay+1947&source=bl&ots=YCWlMGczzw&sig=ACfU3U3wdJJuE2bGPPy_4ssrxrcBiGp-9Q&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwidoc7a7uriAhXky6YKHRocA1wQ6AEwCnoECAkQAQ#v=onepage&q=economical%20council%20lucius%20d%20clay%201947&f=false }}{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

9. februar 1948 trådte ''Frankfurter Statut'' i kraft. Eksekutivrat ble omdøpt til Länderrat (Delstatsrådet), [[Verwaltungsrat des Zweiten Wirtschaftsrates]] (Det andre økonomiske råds forvaltningsråd - ledet av en Oberdirektor (Overdirektør) - ble innført og antall delegater i Wirtschaftsrat ble fordoblet. ''Verwaltungsrat des Zweiten Wirtschaftsrates'' ble regjering og overdirektøren ble dens leder.<ref name="PWE"/> 

{| class="wikitable"
|-
!
!Navn
!
!Fra
!Til
!Parti
!colspan="2"|Kabinett
|-
| –
| '''[[Hermann Pünder]]'''<br>{{small|(1888-1976)}}
| [[Fil:Hermann_Pünder_(1).jpg|80px]]
| 10. mars 1948 
| 20. september 1949 
| [[CDU]]
| [[Verwaltungsrat des Zweiten Wirtschaftsrates]]<br>Pünder
| [[CDU/CSU]]
|}

=== Etableringen av to nye stater ===
I Vest-Tyskland kom [[det parlamentariske råd]] sammen den 1. september 1948, for å skrive ny grunnlov. Den nye grunnloven – ''[[Grundgesetz]]'', trådte i kraft 23. mai 1949. [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949|Det første valget]] i Forbundsrepublikken Tyskland ble avholdt 14. august 1949, og [[Konrad Adenauer]] tiltrådte som den nye statens første kansler 20. september 1949.<ref name=":02" />

I [[Den sovjetiske okkupasjonssonen|den sovjetiske okkupasjons-sonen]] oppsto det i 1949 en tysk stat, [[Den tyske demokratiske republikk|Deutsche Demokratische Republik]]. Fra «Volkskongressbewegung für Einheit und gerechten Frieden» (folkekongressbevegelsen for enhet og rettmessig fred) kom det en forfatning som ble vedtatt 19. mars 1949. Det andre tyske folkerådet (Deutsche Volksrat) sammentrådte 7. oktober som et provisorisk [[folkekammer]], og ga [[Otto Grotewohl]] oppdraget i forme en regjering. Dermed var det etablert en ny stat i formen av et kommunistisk diktatur etter sovjetisk forbilde.<ref name=":02" />

==Forbundskanslere siden 1949==

[[Fil:Kanzler21a.jpg|thumb|right|[[Kanzleramt (Berlin)|Kanzleramt]] er kanslerens kontor i [[Berlin]] {{Byline|Manfred Brückels}}]]
[[Fil:Palais Schaumburg.JPG|thumb|right|[[Palais Schaumburg]] i [[Bonn]] er kanslerens ''andrekontor'']]

Tysklands forfatning fra 1949 gir [[Forbundskansler (Tyskland)|forbundskansleren]] omfattende fullmakter, og Tyskland blir derfor ofte kalt et ''kanslerdemokrati''. Den føderale regjeringen består av kansleren og hans eller hennes ministere. Kanslerens kontor og embedsverk kalles [[Forbundskanslerens kontor (Tyskland)|Forbundskanslerens kontor]].

I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til [[Vest-Tyskland]]. [[Vest-Berlin]] ble kulturelt og politisk knyttet til Forbundsrepublikken Tyskland, men [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|de allierte okkupasjonsmaktene]] aksepterte ikke full innlemming i Vest-Tyskland. Vest-Berlins utsendinger til Forbundsdagen hadde ikke stemmerett. [[Saarland]] ble en del av forbundsrepublikken i 1957 etter 10 år som [[Saarland (1947–1956)|autonom republikk]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Vibe, Kjeld | utgivelsesår = 1962 | tittel = Berlin-spørsmålet | utgivelsessted = Bergen | forlag = Chr. Michelsens institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906081 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Det femdelte Tyskland | isbn = 8205000417 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038 | side = }} </ref>

===Utnevnelse===

Kansleren velges hvert fjerde år av [[Forbundsdagen]] etter forslag fra presidenten, når parlamentet møtes etter det føderale valget. For å bli valgt til kansler må kandidaten oppnå et flertall bestående av alle valgte medlemmer av parlamentet, ikke bare de som er tilstede. Dette blir kalt et «kanslerflertall», og dette kravets hensikt er å sikre en stabil regjering. I motsetning til vanlige avstemninger i parlamentet er kanslervalget hemmelig.

Hvis kandidaten foreslått av presidenten ikke blir valgt, kan Forbundsdagen velge en egen kandidat innen fjorten dager. Hvis ingen blir valgt i denne perioden vil det bli holdt en simpel avstemning i Forbundsdagen, der den som oppnår flest stemmer (selv om det ikke er et flertall) blir valgt. Presidenten kan velge om han vil utnevne en person valgt uten å ha flertall. Hvis presidenten ikke vil utnevne en slik kandidat kan han utskrive nyvalg.

Kansleren er det eneste medlemmet av den føderale regjeringen som er valgt av parlamentet. De andre medlemmene blir utpekt av kansleren og formelt utnevnt av presidenten.

===Mistillitsforslag===

I motsetning til mange andre land kan ikke kansleren avsettes gjennom et vanlig mistillitsforslag. Parlamentet kan kun avsette kansleren dersom det samtidig velger en ny kansler. Dette systemet kalles «[[konstruktivt mistillitsforslag]]», og ble uttenkt av [[Carlo Schmid]].

For å skaffe støtte for sin politikk kan kansleren også selv be om en tillitserklæring fra parlamentet, enten i forbindelse med et lovforslag eller alene. Hvis en slik avstemning resulterer i at parlamentet erklærer at det ikke har tillit til kansleren, kan presidenten oppløse parlamentet.

Dette systemet ble innført for å unngå at partier misbruker muligheten til å vedta mistillitsforslag, slik det skjedde i [[Weimarrepublikken]].

===Kanslerens rolle===
Kansleren fremsetter forslag overfor presidenten om utnevning og avskjed av ministrene i forbundsregjeringen<ref>{{Kilde www|url=http://www.gesetze-im-internet.de/gg/art_64.html|tittel=Art 64 GG - Einzelnorm|besøksdato=2017-12-15|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref> og trekker opp retningslinjene for regjeringens politikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gesetze-im-internet.de/gg/art_65.html|tittel=Art 65 GG - Einzelnorm|besøksdato=2017-12-15|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref>

Grunnlovens § 65 inneholder tre prinsipper som definerer hvordan den utøvende makten fungerer:

*''Kanslerprinsippet'' gjør kansleren ansvarlig for hele regjeringens arbeid. Retningslinjer gitt av kansleren er bindende direktiver som kabinettsmedlemmene må iverksette. Kabinettsmedlemmene forventes å iverksette en politikk på ministernivå som er i tråd med kanslerens mer generelle retningslinjer.
*''Ministerautonomiprinsippet'' gir hver minister rett til å lede sitt ministeriums arbeid og forberede lovforslag uten innblanding fra andre regjeringsmedlemmer så lenge ministerens politikk er i samsvar med kanslerens retningslinjer.
*''Kabinettsprinsippet'' fastslår at uoverensstemmelser mellom kabinettsmedlemmer om budsjettspørsmål eller spørsmål om kompetanse må løses av kabinettet i fellesskap.

=== Rangordning ===
Tyskland har ingen offisielt vedtatt rangordning for de fremste statlige embeter.<ref name=":1">[http://www.bmi.bund.de/cln_104/SharedDocs/Standardartikel/DE/Ministerium/Protokoll/ohneMarginalspalte/protokollarische_rangfragen.html Hjemmeside til det tyske innenriksministerium]</ref> Ifølge statsrettslig praksis er imidlertid kansleren det tredje høyest rangerte embete etter [[Tysklands president|forbundspresidenten]] og [[forbundsdagspresident]]en.

===Liste over kanslere===

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="background-color: #EEEEFF; border: 1px #AAAAFF solid; border-collapse: collapse; padding: 5px"
|-
!
!Navn
!
!Fra
!Til
!Parti
!colspan=2|Kabinett
!Forbundsdag
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="6"|27
| rowspan="6"|[[Konrad Adenauer]]<br/><small>(1876&ndash;1967)</small>
| rowspan="6"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F078072-0004, Konrad Adenauer.jpg|75px|Konrad Adenauer]]
| 15. september 1949
| 20. oktober 1953
| rowspan="5"|CDU
|[[Konrad Adenauers første regjering|Adenauer I]]
|CDU/CSU, [[Freie Demokratische Partei|FDP]], [[Deutsche Partei|DP]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1949|1]] (1949)
|-bgcolor=#EEEEEE
|20. oktober 1953
|29. oktober 1957
|[[Konrad Adenauers andre regjering|Adenauer II]]
|CDU/CSU, [[Freie Demokratische Partei|FDP/FVP]], DP, [[Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten|GB/BHE]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1953|2]] (1953)
|-bgcolor=#EEEEEE
|29. oktober 1957
|14. november 1961
|[[Konrad Adenauers tredje regjering|Adenauer III]]
|CDU/CSU, DP
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1957|3]] (1957)
|-bgcolor=#EEEEEE
|14. november 1961
|13. desember 1962
|[[Konrad Adenauers fjerde regjering|Adenauer IV]]
|rowspan="2"|CDU/CSU, FDP
|rowspan="4"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1961|4]] (1961)
|-bgcolor=#EEEEEE
|14. desember 1962
|11. oktober 1963
|[[Konrad Adenauers femte regjering|Adenauer V]]
|-bgcolor=#EEEEEE
|colspan="5" style="text-align:center;" | Første etterkrigskansler og en av hovedmennene bak [[Grundgesetz|den nye grunnloven]]. Han førte en konservativ og pro-vestlig politikk, som bl.a. tok Tyskland inn i [[NATO]], og la fundamentet for [[EU|det europeiske samarbeidet]].
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="3"|28
| rowspan="3"|[[Ludwig Erhard]]<br/><small>(1897&ndash;1977)</small>
| rowspan="3"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F041449-0007, Hamburg, CDU-Bundesparteitag, Ludwig Erhard.jpg|75px|Ludwig Erhard]]
| 16. oktober 1963
| 26. oktober 1966
| rowspan="2"|Ingen
| [[Ludwig Erhards første regjering|Erhard I]]
| rowspan="2"|CDU/CSU, FDP
|-bgcolor=#EEEEEE
| 26. oktober 1965
| 30. november 1966
| [[Ludwig Erhards andre regjering|Erhard II]]
| rowspan="4"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1965|5]] (1965)
|-bgcolor=#EEEEEE
|colspan="5" style="text-align:center;" | Var som økonomiminister ansvarlig for [[Wirtschaftswunder|«det økonomiske under»]]
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="2"|29
| rowspan="2"|[[Kurt Georg Kiesinger]]<br/><small>(1904&ndash;1988)</small>
| rowspan="2"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F024017-0001, Oberhausen, CDU-Parteitag Rheinland, Kiesinger (cropped, 2).jpg|75px|Kurt Georg Kiesinger]]
| 1. desember 1966
| 21. oktober 1969
| CDU
| [[Kurt Georg Kiesingers regjering|Kiesinger]]
| CDU/CSU, SPD
|-bgcolor=#EEEEEE
| colspan="5"|<div style="text-align:center">Ledet landets første storkoalisjon mellom kristeligdemokratiske CDU/CSU og sosialdemokratiske SPD</div>
|-bgcolor=#FFE8E8
| rowspan="3"|30
| rowspan="3"|[[Willy Brandt]]<br/><small>(1913&ndash;1992)</small>
| rowspan="3"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F057884-0009, Willy Brandt.jpg|75px|Willy Brandt]]
| 21. oktober 1969
| 15. desember 1972
| rowspan="2"|SPD
|[[Willy Brandts første regjering|Brandt I]]
|rowspan="2"|SPD, FDP
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1969|6]] (1969)
|-bgcolor=#FFE8E8
| 15. desember 1972
| 7. mai 1974
|[[Willy Brandts andre regjering|Brandt II]]
|rowspan="5" bgcolor="#FFE8E8"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1972|7]] (1972)
|-bgcolor=#FFE8E8
| colspan="5" style="text-align:center;" |Ledet en sosial-liberal regjering som ble kjent bl.a. for sin [[EU|proeuropeiske]] politikk samt for sin ''[[Ostpolitik]]''
|-bgcolor=#FFFACD
| rowspan="2"|&ndash;
| rowspan="2"|[[Walter Scheel]]<br/><small>(1919&ndash;2016)</small>
| rowspan="2"|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1989-047-20, Walter Scheel.jpg|75px|Walter Scheel]]
| 7. mai 1974
| 16. mai 1974
| [[FDP]]
| [[Willy Brandts andre regjering|Brandt II]]
| FDP, SPD
|-bgcolor=#FFFACD
|colspan="5"|<div style="text-align:center">Visekansler og fungerende forbundskansler etter Willy Brandts avgang</div>
|-bgcolor=#FFE8E8
| rowspan="4"|31
| rowspan="4"|[[Helmut Schmidt]]<br/><small>(1918&ndash;2015)</small>
| rowspan="4"|[[Fil:Bundesarchiv Bild Hemut Schmidt 1975 cropped.jpg|75px|Helmut Schmidt]]
| 16. mai 1974
| 14. november 1976
| rowspan="3"|SPD
|[[Helmut Schmidts første regjering|Schmidt I]]
| rowspan="3"|SPD, FDP
|-bgcolor=#FFE8E8
| 16. november 1976
| 4. november 1980
|[[Helmut Schmidts andre regjering|Schmidt II]]
| bgcolor="#FFE8E8"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1976|8]] (1976)
|-bgcolor=#FFE8E8
| 6. november 1980
| 1. oktober 1982
|[[Helmut Schmidts tredje regjering|Schmidt III]]
| rowspan="3" bgcolor="#EEEEEE"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1980|9]] (1980)
|-bgcolor=#FFE8E8
| colspan="5"|<div style="text-align:center">Ledet en sosial-liberal regjering</div>
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="6"|32
| rowspan="6"|[[Helmut Kohl]]<br/><small>(1930&ndash;2017)</small>
| rowspan="6"|[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F074398-0021 Kohl (cropped).jpg|75px|Helmut Kohl]]
| 1. oktober 1982
| 29. mars 1983
| rowspan="5"|CDU
|[[Helmut Kohls første regjering|Kohl I]]
|rowspan="2"|CDU/CSU, FDP
|-bgcolor=#EEEEEE
| 30. mars 1983
| 11. mars 1987
|[[Helmut Kohls andre regjering|Kohl II]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1983|10]] (1983)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 12. mars 1987
| 18. januar 1991
|[[Helmut Kohls tredje regjering|Kohl III]]
|CDU/CSU, FDP, [[Deutsche Soziale Union|DSU]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1987|11]] (1987)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 18. januar 1991
| 17. november 1994
|[[Helmut Kohls fjerde regjering|Kohl IV]]
|rowspan="2"|CDU/CSU, FDP
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1990|12]] (1990)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 17. november 1994
| 26. oktober 1998
|[[Helmut Kohls femte regjering|Kohl V]]
|rowspan="2"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1994|13]] (1994)
|-bgcolor=#EEEEEE
| colspan="5"|<div style="text-align:center">Forbundskansler under [[Tysklands gjenforening]] (1990), og den lengstsittende siden Bismarck</div>
|-bgcolor=#FFE8E8
| rowspan="3"|33
| rowspan="3"|[[Gerhard Schröder]]<br/><small>(1944&ndash;)</small>
| rowspan="3"|[[Fil:Gerhard Schröder (cropped).jpg|75px|Gerhard Schröder]]
| 27. oktober 1998
| 22. oktober 2002
| rowspan="2"|SPD
| [[Gerhard Schröders første regjering|Schröder I]]
| rowspan="2"|SPD, [[Bündnis 90/Die Grünen|De grønne]]
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 1998|14]] (1998)
|-bgcolor=#FFE8E8
| 22. oktober 2002
| 22. november 2005
| [[Gerhard Schröders andre regjering|Schröder II]]
|rowspan="2"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2002|15]] (2002)
|-bgcolor=#FFE8E8
| colspan="5"|<div style="text-align:center">Ledet en rød-grønn regjering</div>
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="6"|34
| rowspan="6"|[[Angela Merkel]]<br/><small>(1954&ndash;)</small>
| rowspan="6"|[[Fil:Angela Merkel Juli 2010 - 3zu4 (cropped 2).jpg|75px|Angela Merkel]]
| 22. november 2005
| 28. oktober 2009
| rowspan="5"|CDU
|[[Angela Merkels første regjering|Merkel I]]
|CDU/CSU, SPD
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005|16]] (2005)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 28. oktober 2009
| 17. desember 2013
|[[Angela Merkels andre regjering|Merkel II]]
|CDU/CSU, FDP
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2009|17]] (2009)
|-bgcolor=#EEEEEE
| rowspan="2" | 17. desember 2013
| rowspan="2" | 24. oktober 2017
| rowspan="2" |[[Angela Merkels tredje regjering|Merkel III]]
| rowspan="2" |CDU/CSU, SPD
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2013|18]] (2013)
|-bgcolor=#EEEEEE
|rowspan="2"|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2017|19]] (2017)
|-bgcolor=#EEEEEE
| 14. mars 2018
| 8. desember 2021
|[[Angela Merkels fjerde regjering|Merkel IV]]
|CDU/CSU, SPD 
|-bgcolor=#EEEEEE
| colspan="6"|<div style="text-align:center">Tysklands første kvinnelige forbundskansler, og kansler overhodet, og den første fra det tidligere [[DDR]] etter den kalde krigens slutt.</div>
|-bgcolor=#FFE8E8
|rowspan=2|35
|rowspan=2|[[Olaf Scholz]]<br/><small>(1958&ndash;)</small>
|rowspan=2|[[Fil:2021-09-12 Politik, TV-Triell Bundestagswahl 2021 1DX 3801 by Stepro (cropped).jpg|75px]]
|8. desember 2021
|''sittende''
|SPD
|[[Olaf Scholz’ regjering|Scholz]]
|SPD, FDP, De Grønne
|[[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2021|20]] (2021)
|-bgcolor=#FFE8E8
| colspan="6"|<div style="text-align:center">Leder en rød-grønn regjering</div>
|}

== Se også ==
* [[Tysklands politiske system]]
* [[Tysklands president]]
* [[Liste over Tysklands presidenter]]
*[[Forbundskansler (Tyskland)|Forbundskansleren]]
*[[Forbundskanslerens kontor (Tyskland)|Forbundskanslerens kontor]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/forbundskansler «forbundskansler»], fra ''[[Store norske leksikon]]''

{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysk politikk|Kanslere]]
[[Kategori:Tyske kanslere| ]]
[[Kategori:Lister over regjeringssjefer]]
{{god liste}}

[[be:Канцлер Германіі]]
[[it:Cancelliere federale (Germania)]]
[[sv:Lista över Tysklands regeringschefer]]