Redigerer Tysklands delstater

{{omdirigering|Bundesland|Bundesland i Østerrike|Østerrikes delstater}} 

[[Fil:Karte Deutsche Bundesländer (nummeriert).svg|miniatyr|Oversikt over delstatene]]
{{TysklandPolitikk}}
'''Tysklands delstater''' (tysk: ''Länder'' eller ''Bundesländer'') er 16 delvis [[Suverenitet|suverene]] [[delstat]]er, som samtlige er medlemmer av [[forbundsrepublikken]] [[Tyskland]]. [[Berlin]], [[Hamburg]] og [[Bremen]] er [[bystat]]er, mens de øvrige delstatene omfatter både landområder og byer.

Den føderale statsordningen i Tyskland innebærer at statsmakten i utgangspunktet tilhører delstatene, med mindre noe annet følger av [[Grundgesetz|grunnloven]] (tysk: ''Grundgesetz'') eller er tillatt etter denne. Det samme gjelder statens ansvar for borgerne. Tanken er at beslutninger skal fattes på lavest mulige effektive nivå ([[subsidiaritetsprinsippet]]). Grunnloven bestemmer at den føderale regjeringen styrer finans-, utenriks- og sosialpolitikken, mens delstatene har ansvaret for blant annet utdannings- og kulturpolitikken.

Delstatenes regjeringer utpeker delegatene til [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]]. Gjennom Forbundsrådet øver delstatene blant annet avgjørende innflytelse på Tysklands EU-politikk.

Den [[Statsrett|forfatningsmessige ordningen]] av delstatene er regulert i grunnloven. Hver delstat har en egen forfatning, men bestemmelsene i delstatsforfatningene kan ikke fravike hovedprinsippene i grunnloven. Samtlige delstater er bygget opp etter [[maktfordelingsprinsippet]], med egne [[Landesparlament|parlamenter]], regjeringer og domstoler.

Valg til delstatsparlamentene finner som hovedregel sted hvert fjerde år, i Bayern hvert femte. Den [[utøvende makt]]en ligger hos delstatsregjeringene på de fleste områder.

== Oversikt over føderasjon og delstater ==
Berlin, Hamburg og Bremen er bystater, de øvrige tretten delstatene omfatter både byer og landområder''.'' [[Bremen|Delstaten Bremen]] består av to byer, [[Bremen (by)|Bremen by]] og [[Bremerhaven]]. Byene ligger som atskilte [[Enklave og eksklave|enklaver]] i Niedersachsen. Begge byene har sine kommunale styringsorganer, men delstaten Bremens [[Bremens senat|regjering]] og [[Bremens borgerskap|delstatsparlament]], befinner seg i Bremen by.
{|class="wikitable sortable"
|-
! Våpen
! Delstat (se nummer i kart)
! Regjeringssjef
! Regjerings-<br />koalisjon
! Stemmer i <br />[[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]]
! Areal (km²)<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.statistikportal.de/de/bevoelkerung/flaeche-und-bevoelkerung|tittel=Fläche und Bevölkerung nach Ländern|besøksdato=16. august 2018|forfattere=|dato=31.12.2015|forlag=Statistische Ämter des Bundes und die Länder|sitat=}}</ref>
! Innb. (mio)<ref name=":6" />
! Innb. pr. km²
! Hovedstad
! Flagg
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of Baden-Württemberg (lesser).svg|50px]]
 | (1) [[Baden-Württemberg]]
 | align="right" |[[Winfried Kretschmann]] ([[Bündnis 90/Die Grünen]])
 | align="right" | CDU, [[Bündnis 90/Die Grünen]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.landtag-bw.de/cms/home.html|tittel=Landtag Baden Württemberg - Startseite|besøksdato=2016-05-13|verk=www.landtag-bw.de}}</ref>
 | align="center" | 6
 | align="right" | 35&nbsp;752
 | align="right" | 10,879
 | align="right" | 304
 |[[Stuttgart]]
 |[[Fil:Flag of Baden-Württemberg.svg|50px]]
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Bayern Wappen.svg|50px]]
 | (2) [[Bayern]]
 | align="right" |[[Markus Söder]] ([[Christlich-Soziale Union in Bayern|CSU]])
 | align="right" |[[CSU]]/[[Freie Wähler (parti)|Freie Wähler]]
 | align="center" | 6
 | align="right" | 70&nbsp;549
 | style="text-align:right" | 12,844
 | style="text-align:right" | 182
 |[[München]]
 |[[Fil:Flag of Bavaria (lozengy).svg|50px]]
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:DEU Berlin COA.svg|50px]]
 | (3) [[Berlin]]
 | align="right" |[[Kai Wegner]] ([[CDU]])
 | align="right" | CDU og SPD
 | align="center" | 4
 | align="right" | 892
 | style="text-align:right" | 3,520
 | style="text-align:right" | 3&nbsp;948
 | -<!-- Berlin har ingen hovedstad -->
 |[[Fil:Flag of Berlin.svg |50px]]
 |-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Brandenburg Wappen.svg|50px]]
 | (4) [[Brandenburg]]
 | align="right" |[[Dietmar Woidke]] (SPD)
 | align="right" | SPD/[[Die Linke]]
 | align="center" | 4
 | align="right" | 29&nbsp;654
 | style="text-align:right" | 2,485
 | style="text-align:right" | 84
 |[[Potsdam]]
 |[[Fil:Flag of Brandenburg.svg |50px]]
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Bremen Wappen(Mittel).svg|50px]]
 | (5) [[Bremen]]
 | align="right" |[[Andreas Bovenschulte]] (SPD)
 | align="right" | SPD/[[Bündnis 90/Die Grünen]]/[[Die Linke]]
 | align="center" | 3
 | align="right" | 420
 | style="text-align:right" | 0,671
 | style="text-align:right" | 1&nbsp;599
 |[[Bremen (by)|Bremen by]]
 |[[Fil:Flag of Bremen.svg |50px]]
 |-
 | style="text-align:right" |[[Fil:DEU Hamburg COA.svg|50px]]
 | (6) [[Hamburg]]
 | align="right" |[[Peter Tschentscher]] (SPD)
 | align="right" | SPD, [[Bündnis 90/Die Grünen]]
 | align="center" | 3
 | align="right" | 755
 | style="text-align:right" | 1,787
 | style="text-align:right" | 2&nbsp;366
 | -<!-- Hamburg har ingen egen hovedstad -->
 |[[Fil:Flag of Hamburg.svg |50px]]
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of Hesse.svg|50px]]
 | (7) [[Hessen]]
 | align="right" |[[Boris Rhein]] (CDU)
 | align="right" | CDU/[[Bündnis 90/Die Grünen]]
 | align="center" | 5
 | align="right" | 21&nbsp;115
 | style="text-align:right" | 6,176
 | style="text-align:right" | 293
 |[[Wiesbaden]]
 |[[Fil:Flag of Hesse.svg|50px]]
 |-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of Mecklenburg-Western Pomerania (great).svg|50px]]
 | (8) [[Mecklenburg-Vorpommern]]
 | align="right" |[[Manuela Schwesig]] (SPD)
 | align="right" | SPD/CDU
 | align="center" | 3
 | align="right" | 23&nbsp;214
 | style="text-align:right" | 1,612
 | style="text-align:right" | 69
 |[[Schwerin]]
 |[[Fil:Flag of Mecklenburg-Western Pomerania.svg |50px]]
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of Lower Saxony.svg|50px]]
 | (9) [[Niedersachsen]]
 | align="right" |[[Stephan Weil]] (SPD)
 | align="right" | SPD/CDU<ref>{{Kilde www|url=http://www.ndr.de/nachrichten/niedersachsen/landtagswahl_2017/GroKo-Die-Vernunft-Ehe-von-Hannover,groko178.html|tittel=GroKo: Die Vernunft-Ehe von Hannover|besøksdato=2017-11-23|forfattere=|dato=|etternavn=NDR|språk=de|verk=www.ndr.de|forlag=|kommentar=Fra 2017}}</ref>
 | align="center" | 6
 | align="right" | 47&nbsp;593
 | style="text-align:right" | 7,926
 | style="text-align:right" | 167
 |[[Hannover]]
 |[[Fil:Flag of Lower Saxony.svg |50px]]
 |-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of North Rhine-Westfalia.svg|50px]]
 | (10) [[Nordrhein-Westfalen]]
 | align="right" |[[Hendrik Wüst]] (CDU)
 | align="right" | CDU/FDP
 | align="center" | 6
 | align="right" | 34&nbsp;113
 | style="text-align:right" | 17,866
 | style="text-align:right" | 524
 |[[Düsseldorf]]
 |[[Fil:Flag of North Rhine-Westphalia.svg |50px]]
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of Rhineland-Palatinate.svg|50px]]
 | (11) [[Rheinland-Pfalz]]
 | align="right" |[[Alexander Schweitzer]] (SPD)
 | align="right" | SPD/FDP/[[Bündnis 90/Die Grünen]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.landtag.rlp.de/icc/Internet-DE/sub/dbc/dbc0daf7-3f2c-451a-fc30-8a286d35f8f4,,,aaaaaaaa-aaaa-aaaa-bbbb-000000000014&page=1&pagesize=10&all=true.htm|tittel=Landtag Rheinland-Pfalz - Konstituierung des Landtags|besøksdato=2016-05-18|fornavn=Landtag|etternavn=Rheinland-Pfalz|verk=www.landtag.rlp.de|arkiv-dato=2016-05-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160518141859/http://www.landtag.rlp.de/icc/Internet-DE/sub/dbc/dbc0daf7-3f2c-451a-fc30-8a286d35f8f4%2C%2C%2Caaaaaaaa-aaaa-aaaa-bbbb-000000000014%26page%3D1%26pagesize%3D10%26all%3Dtrue.htm|url-status=død}}</ref>
 | align="center" | 4
 | align="right" | 19&nbsp;854
 | style="text-align:right" | 4,077<ref>{{Kilde www|url=http://www.statistik.rlp.de/no_cache/de/einzelansicht/news/detail/News/2381/|tittel=Einzelansicht|besøksdato=2018-07-15|fornavn=Staatskanzlei|etternavn=Rheinland-Pfalz|språk=de|verk=Statistisches Landesamt Rheinland-Pfalz}}</ref>
 | style="text-align:right" | 205
 |[[Mainz]]
 |[[Fil:Flag of Rhineland-Palatinate.svg |50px]]
 |-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Wappen des Saarlands.svg|50px]]
 | (12) [[Saarland]]
 | align="right" |[[Anke Rehlinger]] (SPD)
 | align="right" | SPD
 | align="center" | 3
 | align="right" | 2&nbsp;569
 | style="text-align:right" | 0,966
 | style="text-align:right" | 388
 |[[Saarbrücken]]
 |[[Fil:Flag of Saarland.svg|50px]]
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of Saxony.svg|50px]]
 | (13) [[Sachsen]]
 | align="right" |[[Michael Kretschmer]]
(CDU)
 | align="right" | CDU/SPD
 | align="center" | 4
 | align="right" | 18&nbsp;449
 | style="text-align:right" | 4,084
 | style="text-align:right" | 221
 |[[Dresden]]
 |[[Fil:Flag of Saxony.svg |50px]]
 |-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Wappen Sachsen-Anhalt.svg|50px]]
 | (14) [[Sachsen-Anhalt]]
 | align="right" |[[Reiner Haseloff]] (CDU)
 | align="right" | CDU/SPD/[[Bündnis 90/Die Grünen]]
 | align="center" | 4
 | align="right" | 20&nbsp;452
 | style="text-align:right" | 2,245
 | style="text-align:right" | 110
 |[[Magdeburg]]
 |[[Fil:Flag of Saxony-Anhalt.svg |50px]]
|-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of Schleswig-Holstein.svg|50px]]
 | (15) [[Schleswig-Holstein]]
 | align="right" |[[Daniel Günther]] (CDU)
 | align="right" | CDU/FDP/[[Bündnis 90/Die Grünen]]
 | align="center" | 4
 | align="right" | 15&nbsp;802
 | style="text-align:right" | 2,859
 | style="text-align:right" | 181
 |[[Kiel]]
 |[[Fil:Flag of Schleswig-Holstein.svg|50px]]
 |-
 | style="text-align:right" |[[Fil:Coat of arms of Thuringia.svg|50px]]
 | (16) [[Thüringen]]
 | align="right" |[[Bodo Ramelow]] (Die Linke)
 | align="right" |[[Die Linke]]/[[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]]/[[Bündnis 90/Die Grünen]]
 | align="center" | 4
 | align="right" | 16&nbsp;202
 | style="text-align:right" | 2,171
 | style="text-align:right" | 134
 |[[Erfurt]]
 |[[Fil:Flag of Thuringia.svg |50px]]
 |- style="background-color:#bbbbbb;"
 | style="background-color:#ffffff;" |[[Fil:Coat of Arms of Germany.svg|50px]]
 |'''[[Tyskland]]'''
 | align="right" |[[Olaf Scholz]] ([[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]])
 | align="right" | SPD/[[Bündnis 90/Die Grünen]]/[[Freie Demokratische Partei|FDP]]
 | align="center" |<small>Føderalt nivå; ikke relevant</small>
 | align="right" |'''357&nbsp;358'''
 | style="text-align:right" |'''82,275'''
 | style="text-align:right" | 230
 |[[Berlin]]
 |[[Fil:Flag of Germany.svg|50px]]
 |}

== Historie ==
[[Fil:Deutschland Besatzungszonen 8 Jun 1947 - 22 Apr 1949.svg|miniatyr|178x178pk|Tyskland ble etter 1945 inndelt i okkupasjonssoner. Grensene skiftet noe. Tegningen viser grensene perioden 1947 til 1949: Britisk (grønn), sovjetisk (rød), amerikansk (gul) og fransk (blå). Lyseblå: [[Saarland (1947–1956)|Saarland]], som i perioden 1947–1956 eksisterte som en autonom republikk.|alt=]]

=== Keiserriket og Weimarrepublikken ===
[[Fil:Germany, Federal Republic of location map October 1949 - November 1950.svg|miniatyr|178x178pk|Grensene for Forbundsrepublikken Tyskland med delstatsgrenser, i oktober 1949.]][[Fil:Germany, Federal Republic of location map April 1952 - August 1955.svg|150px|miniatyr|Delstatsgrensene etter grunnleggelsen av [[Baden-Württemberg]] i april 1952.]]
[[Fil:Germany, Federal Republic of location map January 1957 - October 1990.svg|150px|miniatyr|1957 til 1990 etter innlemmelsen av [[Saarland]].]]
[[Fil:Germany location map.svg|miniatyr|178x178pk|Grensene mellom delstatene etter [[Tysklands gjenforening]], og en mindre endring mellom Brandenburg og Mecklenburg-Vorpommern i 1992.]]
[[Fil:Niedersachsen Verordnung 55 3339.jpg|150px|miniatyr|Proklamasjon fra de britiske okkupasjonsmyndigheter om etableringen av Niedersachsen 1. november 1946]]
[[Fil:Administrative Gliederung Deutschlands 1 Norwegisch (bokmål).svg|400px|miniatyr|Administrativ inndeling av Tyskland]]
[[Det tyske keiserrike]] (1871 til 1918) hadde en føderal struktur. De 25 delstatene var i samsvar med [[Det tyske rikes forfatning av 1871|forfatningen]] representert i et [[Forbundsrådet (Tyskland 1871–1918)|forbundsråd]] med tilsammen 58 medlemmer. [[Preussen]] var størst med 17 medlemmer foran [[Bayern]] med 6 medlemmer. Preussen representerte et dynasti og var den dominerende delstaten, med 2/3 av befolkningen og arealet. Den føderale staten hadde liten innvirkning på finanspolitikken.<ref>{{Kilde www|url=https://de.wikisource.org/wiki/Verfassung_des_Deutschen_Reichs_(1871)|tittel=Verfassung des Deutschen Reichs (1871)|besøksdato=14. august 2018|forfattere=|dato=|forlag=Wikisource|sitat=}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/handwoerterbuch-politisches-system/201998/bundesstaat-foederalismus?p=all|tittel=Bundesstaat/Föderalismus {{!}} bpb|besøksdato=2018-08-16|forfattere=Uwe Andersen|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=}}</ref>

Også [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] (1919 til 1933) var en forbundsstat. Denne ble mer demokratisk i den forstand at nasjonalstaten fikk større innflytelse over finanspolitikken. Fortsatt var imidlertid Preussen dominerende med hensyn til befolkning og areal.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/nachkriegsjahre/doppelte-staatsgruendung/entstehung-der-bundesrepublik-traditionen-der-verfassung.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Entstehung der Bundesrepublik: Traditionen der Verfassung|besøksdato=2018-08-14|forfattere=|dato=|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de|forlag=|sitat=Auch Kaiserreich und Weimarer Republik waren Bundesstaaten.}}</ref><ref name=":5" />

=== Det nasjonalsosialistiske Tyskland ===
[[Det nasjonalsosialistiske Tyskland]] ble under den såkalte ensrettingen ([[Gleichschaltung]]) rendyrket som en [[enhetsstat]], og delstatene mistet sin innflytelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ns-regime/etablierung-der-ns-herrschaft/gleichschaltung-der-laender.html|tittel=Die Gleichschaltung der Länder|besøksdato=2018-08-14|forfattere=|dato=|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=|sitat=Legislativer Abschluss der Maßnahmen war am 31. März 1933 das "Vorläufige Gesetz zur Gleichschaltung der Länder mit dem Reich", welches sieben Tage später um das "Zweite Gesetz" erweitert wurde. Auf Länderebene zielten sie auf die politische Ausschaltung aller Minister, Abgeordneten und höheren Staatsbeamten, die nicht der NSDAP angehörten.}}</ref>

=== Det okkuperte Tyskland 1945 til 1949 ===
Etter avslutningen av den andre verdenskrig opprettet de allierte okkupasjonsmaktene nye delstater, for slik å skape en desentralisert fordeling av makt. Ved inndelingen av delstatene ble det ikke søkt å opprettholde delstatenes historiske grenser. Tvert imot var det for de allierte okkupasjonsmaktene viktig å oppløse Preussen og den ekstreme asymmetri denne delstaten ville ha representert i den nye forbundsstaten. Blant de vesttyske delstatene var det bare Bayern, Hamburg og Bremen, og til en viss grad Schleswig-Holstein, som kunne sies å bygge på historiske grenser. Inndelingen av de nye delstatene førte til en viss usikkerhet blant befolkningen, og grunnloven fikk dermed en bestemmelse som gjorde mulig å endre grensene (Art. 29).<ref name=":5" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />

I [[den sovjetiske okkupasjonssonen]] ble det i juli 1945 opprettet delstatene Sachsen, Sachsen-Anhalt, Thüringen, Brandenburg og Mecklenburg-Vorpommern. I [[Den amerikanske okkupasjonssonen|den amerikanske sonen]] kom i september 1945 Bayern, Hessen, Württemberg-Baden og i januar 1947 Bremen. Storbritannia opprettet i [[Den britiske okkupasjonssonen|sin sone]] i 1946/1947 delstatene Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Schleswig-Holstein og Hamburg. Frankrike grunnla 1945/1946 i sin [[Den franske okkupasjonssonen|okkupasjonssone]] delstatene Baden, Württemberg-Hohenzollern og Rheinland-Pfalz.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/nachkriegsjahre/neuanfaenge/laender.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Länder|besøksdato=2018-08-14|forfattere=Blume, Dorlis/Würz, Markus|dato=2016|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.hdg.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland|sitat=}}</ref>

=== Forbundsrepublikken Tyskland ===

[[Sekslandskonferansen i London 1948|Londonkonferansen i 1948]] mellom Storbritannia, USA, Frankrike og Benelux-landene konkluderte med et ønske om dannelse av en [[forbundsstat]] i de vestlige okkupasjonssonene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/deutsche-geschichte/grundgesetz-und-parlamentarischer-rat/38975/kurzueberblick|tittel=Von den Londoner Empfehlungen zum Grundgesetz {{!}} bpb|besøksdato=2018-07-14|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

Ved grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland 23. mai 1949 besto landet ifølge [[Grundgesetz|grunnloven]] av tolv delstater.

{{kolonner|}}
#[[Baden]]
#[[Bayern]]
#[[Berlin]]
#[[Bremen]]
#[[Hamburg]]
#[[Hessen]]
#[[Niedersachsen]]
#[[Nordrhein-Westfalen]]
#[[Rheinland-Pfalz]]
#[[Schleswig-Holstein]]
#[[Württemberg-Baden]]
#[[Württemberg-Hohenzollern]]

I 1952 ble delstatene [[Württemberg-Baden]], [[Württemberg-Hohenzollern]] og [[Baden]] slått sammen til [[Baden-Württemberg]], slik at forbundsrepublikken formelt da omfattet ti delstater når man regner med [[Vest-Berlin]].

I 1955 ble det i [[Saarland (1947–1956)|Saar-området]] avholdt folkeavstemning som resulterte i at [[Saarland]] forlot Frankrike og ble i 1957 innlemmet i forbundsrepublikken som landets formelt sett ellevte delstat. Dette ble senere kalt «Den lille gjenforeningen».

En relativt liten utvidelse av Tysklands grenser fant sted i 1963, da kommunen [[Selfkant]] ble endelig innlemmet i delstaten Nordrhein-Westfalen. Selfkant var til da holdt som pant av [[Nederland]] for krigserstatninger landet mente å ha krav på. Kommunen er Tysklands vestligste punkt.

=== DDR (1949 til 1990) ===
[[Den sovjetiske okkupasjonssonen]] og senere [[DDR]] var opprinnelig også oppdelt i delstater, tilsvarende de som hadde vært i [[Deutsches Reich]]. DDR ble imidlertid ikke videreført som en føderalstat, men som en [[enhetsstat]], kontrollert av ett parti, [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SED]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/geteiltes-deutschland-gruenderjahre/weg-nach-osten/partei-neuen-typus.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel:|besøksdato=2018-07-14|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref> I 1952 ble delstatene opphevet i DDR, til fordel for 14 regioner kalt [[Bezirk (DDR)|Bezirk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/jahreschronik/1952.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: Jahreschronik 1952|besøksdato=2018-07-14|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref>

=== Berlins særstilling ===
Berlin var etter andre verdenskrig delt i fire okkupasjonssoner. De vestlige sonene ble gjerne samlet kalt [[Vest-Berlin]] og den del av byen som lå i den sovjetiske sonen, [[Øst-Berlin]].

Berlin var i henhold til forbundsrepublikkens grunnlov (''[[Grundgesetz]]'') og byens egen forfatning (''Verfassung von Berlin'' av 1. september 1950), en delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. Dette slo også [[Bundesverfassungsgericht|Tysklands forfatningsdomstol]] fast 21. mai 1957. [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|Okkupasjonsmaktene]] aksepterte imidlertid «inntil videre» ikke at Vest-Berlin fullt ut ble en del av forbundsrepublikken. Berlin sendte representanter til Forbundsdagen og Forbundsrådet, men kun med rådgivende stemmerett.<ref name="Simpson">Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. ''International & Comparative Law Quarterly'', 6(1), 83-102.</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038|tittel=Det femdelte Tyskland|forlag=Gyldendal|isbn=8205000417|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1971}}</ref> 

[[Vest-Berlin]] og Vest-Tyskland fikk et ensartet skattevesen, og Vest-Berlin ble subsidiert med betydelige beløp hvert år.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906081|tittel=Berlin-spørsmålet|forfatter=Vibe, Kjeld|forlag=Chr. Michelsens institutt|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1962}}</ref> Vest-Berlin hadde tette bånd til Vest-Tyskland og ble av vesttyske myndigheter og de lokale myndighetene i Vest-Berlin behandlet som en delstat. Innbyggerne i Vest-Berlin fikk vesttysk statsborgerskap, og Vest-Berlin implementerte indirekte all vesttysk lovgivning.<ref name="Simpson" />{{rp|side=91-93}}<ref>{{Kilde avis|tittel=Berlin Bids Farewell to Allied Troops as 49-Year Presence Ends. American, British and French forces came as conquerors and grew to be seen as protectors.|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/1994-09-09/news/mn-36438_1_berlin-wall|besøksdato=2018-05-27|etternavn=WALSH|fornavn=MARY WILLIAMS|dato=1994-09-09|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref><ref>Grathwol, R. P., & Moorhus, D. M. (1995). ''American Forces in Berlin: Cold War Outpost, 1945-1994''. DIANE Publishing.</ref><ref>Plischke, E. (2012). ''Government and politics of contemporary Berlin.'' Springer Science & Business Media.</ref><ref>Dill, M. (1970). ''Germany: a modern history''. University of Michigan Press.</ref>

=== Tysklands gjenforening ===

Etter [[Tysklands gjenforening]] i 1990 ble de opprinnelige østlige delstatene fra 1945 gjenopprettet og innlemmet i forbundsrepublikken. Det dreide seg om

# Brandenburg,
# Mecklenburg-Vorpommern,
# Thüringen,
# Sachsen og
# Sachsen-Anhalt.

I tillegg ble Vest- og [[Øst-Berlin]] sammenslått til en delstat. Samlet fikk Tyskland dermed 16 delstater. Etter gjenforeningen ble de nye delstatene innlemmet i en overføringsordning mellom landets rike og fattige områder.<ref name=":4">Einar Berntzen i Politikk i Europa (2. utgave side 242, 246) ISBN 978-8215-02220-8</ref> 

=== Forsøket på sammenslåing av Berlin og Brandenburg ===
Brandenburgs befolkning avviste i en folkeavstemning i 1996 et forslag til sammenslåing av Berlin og Brandenburg, slik delstatsregjeringene hadde foreslått. Berlins befolkning stemte for med 94,5 % av de avgitte stemmer. Valgdeltakelsen i Berlin var 47,93 % av de stemmeberettigede. I Brandenburg stemte 62,67 % av de stemmeberettigede mot forslaget. Valgdeltakelsen i Brandenburg var på 66,38 % av de stemmeberettigede.<ref>{{Kilde www|url=https://wahlen.brandenburg.de/sixcms/detail.php/lbm1.c.312938.de|tittel=Volksentscheide / -abstimmungen {{!}} Wahlen|besøksdato=2018-07-15|språk=de|verk=wahlen.brandenburg.de|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180715152000/https://wahlen.brandenburg.de/sixcms/detail.php/lbm1.c.312938.de#|arkivdato=2018-07-15|url-status=død}}</ref>

== Politisk system==

=== Føderalisme etter subsidaritetsprinsippet ===
Forbundsrepublikken Tyskland er en [[Føderasjon|forbundsstat]]. De 16 delstatene er medlemmer av forbundet, men med selvstendig statsmakt. Fordelingen av Tysklands statsmakt følger i utgangspunktet det alminnelige [[maktfordelingsprinsippet]] mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.

Den tyske føderalismen medfører også at statsmakten er fordelt «vertikalt», det vil si mellom de nasjonale myndigheter og delstatsmyndighetene. På nasjonalt nivå så vel som delstatsnivå er det gitt kompetanse til å gi lover, til å utøve makt og domstoler. Fordelingen av myndighet mellom den føderale staten og delstatene bygger på [[Subsidiaritetsprinsippet|subsidaritetsprinsippet]]. Prinsippet innebærer at beslutninger skal fattes på lavest mulige effektive nivå.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/deutsche-verhaeltnisse-eine-sozialkunde/138732/foederalismus|tittel=Föderalismus|besøksdato=2018-07-15|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref> 

Utøvelsen av statsmakt og oppfyllelsen av statlige oppgaver i Tyskland er i utgangspunktet en sak for delstatene. Dette gjelder med mindre noe annet følger av eller er tillatt etter grunnloven.<ref>{{Kilde bok|tittel=Staatsrecht leicht gemacht|etternavn=Melchior|fornavn=Robin|utgiver=Ewald von Kleist Verlag, Berlin|år=2010|isbn=3874402770|utgivelsessted=|side=23|sider=|kapittel=|sitat=Die Bundesrepublik Deutschland; ist ein Bundesstat (Art. 20 Abs. 1 GG); it dem Bund als Gesamtstaat und den 16 Bundesländern als Gliedstaaten, die selbst Staatsgewalt besitsen. Die Ausübung der staatlichen Befugnisse, nd die erfüllung der staatlichen Aufgaben ist Sache der Länder, soweit das GG keine andere Regelung trifft oder zulässt; Art. 30 GG.}}</ref>I praksis styres finans-, utenriks- og sosialpolitikk av landets nasjonale myndigheter. Delstatene har ansvaret for blant annet utdannelse, kultur, kommunalrett, politi, boligpolitikk og plan- og bygningsvesen.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Bundesländer Deutschland - Daten, Fakten und Wissenswertes|avis=bundesland24.de|url=https://bundesland24.de/bundeslaender/|besøksdato=2018-07-14|språk=de-DE}}</ref>

=== Oppdelingen i delstater ===
Oppdelingen av Tyskland i 16 delstater kan i henhold til grunnlovens såkalte «evighetsklausul» (artikkel 79) ikke endres.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/handwoerterbuch-politisches-system/201998/bundesstaat-foederalismus?p=all|tittel=Bundesstaat/Föderalismus {{!}} bpb 2.Grundgesetz und Bundesstaat|besøksdato=2018-07-08|forfattere=Uwe Andersen|kapittel=|dato=|fornavn=|etternavn=|forfatterlenke4=|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gesetze-im-internet.de/gg/art_79.html|tittel=Art 79 GG - Einzelnorm|besøksdato=2018-07-08|språk=de|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref> 

Hver av delstatene har en forfatning. Den forfatningsmessige ordningen av delstatene er regulert i Tysklands grunnlov, gjennom det såkalte «homogenitetspåbudet» i grunnlovens artikkel 28. Påbudet innebærer at delstatsforfatningene skal bygge på bestemte strukturprinsipper. De må således være [[Demokrati|demokratiske]] [[Republikk|republikker]], [[Rettsstat|rettsstater]] og [[Sosialstat|sosialstater]]. Med sosialstat menes i grunnlovens art. 20 at staten har plikt til å forsvare samfunnets svake gjennom lovbestemt alderstrygd, barnetrygd, syketrygd og liknende.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blom, Kari | utgivelsesår = 1999 | tittel = Samfunnskunnskap | isbn = 8203301932 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448245 | side = 101}}</ref> [[Forfatningsdomstolen (Tyskland)|Forfatningsdomstolen]] uttalte i 1959 at kravene til [[homogenitet]] i den forfatningsrettslige ordning av delstatene ikke er det samme som [[konformitet]] eller uniformitet. Delstatene har således et visst spillerom i utformingen av egne forfatninger, så lenge strukturprinsippene følges.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/handwoerterbuch-politisches-system/201998/bundesstaat-foederalismus?p=all|tittel=Bundesstaat/Föderalismus {{!}} bpb|besøksdato=2018-07-08|forfattere=Andersen, Uwe|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.bpb.de|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Die enge Verbindung zwischen Bund und Ländern wird auch deutlich am Homogenitätsgebot (Art. 28 GG), das die Verfassungsordnung der Länder an die im GG für den Bund vorgegebenen politischen Strukturprinzipien bindet. Für den Grenzfall schwerwiegender Konflikte mit einzelnen Ländern verfügt der Bund sogar über das – bisher noch nie eingesetzte – Instrument des "Bundeszwanges" (Art. 37 GG), d. h. er kann notfalls gewaltsam vorgehen, bedarf aber dazu der Zustimmung des Bundesrates.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.mpil.de/de/pub/service/suche.cfm?fa_swww=hits&btnG=Suchen&client=mpil_front&hl=de&output=xml&proxystylesheet=mpil_front&site=mpil_pub&q=Das+Homogenit%C3%A4tsgebot+als+strukturelles+Merkmal+f%C3%B6deraler+Staaten|tittel=Das Homogenitätsgebot als strukturelles Merkmal föderaler Staaten.|besøksdato=2018-07-08|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|side=142|verk=www.mpil.de|forlag=Max-Planck-Institut für ausländisches öffentliches Recht und Völkerrecht|sitat=|url-tilgang=}}</ref>

Dersom det oppstår vanskelige konflikter mellom de enkelte delstatene, kan Tysklands regjering, med samtykke fra [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], tvinge en ordning i gjennom. Det har hittil (2018) ikke skjedd.<ref name=":0" />

=== Forbundsrådet ===
Delstatenes regjeringer kan sende fra tre til seks representanter til [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], som er det andre kammeret i Tysklands parlament, i tillegg til [[Forbundsdagen]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/pocket-politik/16376/bundesrat|tittel=Bundesrat {{!}} bpb|besøksdato=2018-07-11|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref> Flere av delstatene har dessuten opprettet kontorer i hovedstaden Berlin.<ref>{{Kilde www|url=https://mbem.nrw/de/lv-eu/unser-haus-in-bruessel|tittel=Unser Haus in Brüssel - Die nordrhein-westfälische Landesvertretung {{!}} Bund.Europa.Internationales|besøksdato=2018-07-11|språk=de|verk=mbem.nrw|arkiv-dato=2018-07-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180711200451/https://mbem.nrw/de/lv-eu/unser-haus-in-bruessel|url-status=yes}}</ref>

En reform i 2006 medførte et klarere skille mellom føderasjonens (Tysklands) og delstatenes lovgivningsansvar. Videre ble det vedtatt en reduksjon av andelen av Forbundsdagens lovgivning som krever Forbundsrådets samtykke.<ref name=":4" /> 

=== Delstatene og EU ===
Gjennom Forbundsrådet øver delstatene avgjørende innflytelse på Tysklands politikk overfor EU. Forbundsrådet skal medvirke når Tysklands politikk overfor EU bestemmes.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/pocket-politik/16376/bundesrat|tittel=Bundesrat {{!}} bpb|besøksdato=2018-07-11|forfattere=Andersen, Uwe/Wichard Woyke|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=Handwörterbuch des politischen Systems der Bundesrepublik Deutschland|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Durch den Br. wirken die Länder bei der Gesetzgebung und Verwaltung des Bundes und in Angelegenheiten der Europäischen Union mit" (Art. 50 GG).}}</ref> Delstatene kan ifølge grunnloven opprette egne kontorer (tysk: ''Vertretungen'') i EU, og det er vedtatt en egen lov for samarbeidet om EU-politikken mellom forbundsrepublikken og delstatene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gesetze-im-internet.de/euzblg/|tittel=EUZBLG - nichtamtliches Inhaltsverzeichnis|besøksdato=2018-07-11|språk=de|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref>

== Se også ==

* [[Tysklands lokalforvaltning]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Tyskland}}

{{Øverste forvaltningsenhet etter land i Europa}}
{{Tysklands delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysklands delstater| ]]
{{god liste}}