Redigerer Tyskland

{{koord|51|N|10|E|type:country_region:DE|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = [[tysk]]: Bundesrepublik Deutschland
| norsknavn = Forbundsrepublikken Tyskland
| flagg = Flag of Germany.svg
| våpen = Coat of Arms of Germany.svg
| våpenstørrelse = 61px
| grunnlagt = {{startdato og alder|1871|1|18}}
| motto = [[Tysk]]: Einigkeit und Recht und Freiheit<br />(Enighet og rett og frihet)
| språk = [[Tysk]]<sup>1</sup>
| antallspråk = 1
| hovedstad = [[Berlin]]
| innbyggernavn = Tysker, tysk
| styreform = [[Parlamentarisk republikk|Parlamentarisk]] [[forbundsrepublikk]] 
| leder1t = [[Tysklands president|President]]
| leder1p = [[Frank-Walter Steinmeier]]
| leder2t = [[Tysklands kanslere|Kansler]]
| leder2p = [[Olaf Scholz]]
| arealrang = 63<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gm.html |tittel=CIA Factbook 2014 |besøksdato=2014-12-05 |arkiv-dato=2016-02-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160211075204/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gm.html |url-status=død }}</ref>
| areal = 
| vann = 2,3
| befolkningsrang = 
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = 
| uavhengighettid = 
| valuta = [[Euro]]<sup>2</sup>
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[3. oktober]]
| nasjonalsang = Tredje strofe av «[[Das Lied der Deutschen]]»
| ISO 3166 = DE
| toppnivådomene = [[.de]]
| plassering = Germany
| kart = Tyskland kart.png
| altplassering = EU-Germany.svg
| fotnoter = <sup>1</sup><small>[[Dansk]], [[Nedertysk|lavtysk]], [[sorbisk]], [[Romanes|romani]] og [[frisisk]] er minoritetsspråk i noen delstater</small><br /><sup>2</sup><small>Før 1999: [[Tysk mark]]</small>
}}
'''Tyskland''', offisielt '''Forbundsrepublikken Tyskland''', er et land i [[Sentral-Europa]]. Landet er en [[føderasjon]] av 16 [[delstat]]er og er et av [[G8|verdens største industriland]]. Tyskland grenser i nord mot [[Nordsjøen]], [[Danmark]] og [[Østersjøen]], i øst mot [[Polen]] og [[Tsjekkia]], i sør mot [[Østerrike]] og [[Sveits]] og i vest mot [[Frankrike]], [[Luxembourg]], [[Belgia]] og [[Nederland]]. Tyskland er det største medlemslandet i [[EU|Den europeiske union]] målt i BNP. 

Med ca. 83,1 millioner innbyggere<ref>{{Kilde www|url=https://www.destatis.de/DE/Themen/Querschnitt/Demografischer-Wandel/_inhalt.html|tittel=Demografischer Wandel|besøksdato=2019-05-30|språk=de|verk=Statistisches Bundesamt}}</ref> er Tyskland Europas mest folkerike land, dersom man ser bort fra [[Russland]], som delvis ligger i [[Asia]].

==Naturgeografi==
{{utdypende artikkel|Tysklands geografi}}

[[Fil:Germany general map.png|thumb|left|360px|[[Topografisk kart]] over Tyskland med viktige byer og delstatsgrenser inntegnet.]]

===Topografi og geologi===
Det tyske landskapet deler seg i tre områder. Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 moh. Fra en linje mellom [[Dresden]] og [[Hannover]] går slettelandet over i [[Mittelgebirge]] med større høyder. I Bayern og til en viss grad i Baden-Württemberg går landskapet over i det mer fjellrike Alpeforlandet og lengst i sør i selve [[Alpene]].

Tyskland er geologisk svært sammensatt. Det nordtyske slettelandet er dekket av mektige [[løss]]avsetninger fra [[kvartær]]. De eldste bergartene finnes i Mittelgebirge. Her finnes for eksempel i [[Schwarzwald]] metamorfe bergarter fra jordas urtid. I Rheinland-Pfalz finnes [[skifer]]bergarter fra [[silur]] og [[devon]]. Nord for disse finnes formasjoner fra [[Karbon (geologi)|karbon]] med blant annet lag av [[steinkull]] som har gitt opphav til tungindustrien i [[Ruhr]]-området.

Det sørlige Tyskland har bergarter vesentlig fra jordas mellomalder. [[Pfalz]], [[Thüringen]], deler av [[Bayern]] og [[Sachsen]] har [[sandstein]]er fra [[trias]], mens [[Schwäbische Alb|Schwäbische]] og [[Fränkische Alb]] består av [[kalkstein]]er fra [[jura (geologi)|jura]] og tilhører samme formasjon som [[Jurafjellene]] i Sveits/Frankrike.

Tyskland ligger godt inne på den eurasiske [[Tektonisk plate|litosfæreplata]], og har ikke aktive vulkaner. Imidlertid finnes vulkanske bergarter av eldre dato, for eksempel i [[Eifel]] og [[Vogelsberg]] i Hessen. En karakteristisk landformasjon er den mektige [[Graben|Rheingraben]], som ble dannet under tektonisk aktivitet i [[Perm (geologi)|perm]].

===Vann og vassdrag===
Nesten hele Tyskland ligger innenfor [[Nedslagsfelt|nedbørfeltet]] til en av de seks store elvene [[Rhinen]], [[Donau]], [[Elben]], [[Oder]], [[Weser]] og [[Ems (elv)|Ems]]. Donau er med sine 2845&nbsp;km fra kilden i [[Donaueschingen]] til utløpet i [[Svartehavet]] Europas nest lengste elv (etter [[Volga]]). De fem andre renner ut enten i Nordsjøen eller i Østersjøen; altså går hovedvannskillet i Europa gjennom Tyskland. Dette vannskillet går fra øst for Oberrheingraben over Schwarzwald og de schwabiske og frankiske alpene.

Av de nordlige elvene er Rhinen den lengste med sine 1320&nbsp;km, hvorav 865&nbsp;km gjennom Tyskland. Rhinen har spilt en stor rolle for dannelsen av tysk identitet, og det knytter seg en lang rekke myter og sagn til denne elven. Elbens kilder ligger i [[Riesengebirge]] på grensa mot Tsjekkia og Polen, og munner ut ved [[Cuxhaven]] på nordsjøkysten etter et løp på 1165&nbsp;km, hvorav 725&nbsp;km i Tyskland. Oder kommer fra de tsjekkiske [[Beskidene]], og renner først gjennom Polen. Nedre del av Oder danner grense mellom Tyskland og Polen, mens utløpet ligger ved [[Szczecin]] på den polske østersjøkysten. Weser dannes ved at elvene [[Werra]] og [[Fulda (elv)|Fulda]] løper sammen ved [[Hann. Münden]], og drenerer de sentrale delene av landet. Weser renner ut i [[Tyskebukta]] ved [[Bremerhaven]]. Ems renner gjennom det flate slettelandet i nordvestlige Tyskland, og renner ut i Nordsjøen ved [[Emden]].

[[Fil:Wuerm Starnberg.jpg|mini|[[Starnberger See]] sørvest for [[München]] er en av de smale, dype sjøene i Sør-Tyskland som er et resultat av erosjon under istidene. Her sett mot sør.]]
De sørtyske innsjøene er et resultat av erosjon under istidene. De er smale og dype, og ligger i iseroderte dalbekkener. Den største og dypeste av dem er [[Bodensjøen]] (som delvis ligger i [[Sveits]] og [[Østerrike]]. På slettelandet i Nord-Tyskland finnes et nett av grunne sjøer, blant annet [[Mecklenburgische Seenplatte|Det mecklenburgske sjøplatået]]. Den største av disse innsjøene – og den største som helt ligger i Tyskland – er [[Müritz]] i [[Mecklenburg-Vorpommern]].

===Fjell===
[[Fil:Zugspitze Westansicht.JPG|thumb|[[Zugspitze]] er med sine 2962 meter Tysklands høyeste fjell.]]
I den tyske delen av Alpene ligger Tysklands høyeste fjell, [[Zugspitze]], med sine 2962 moh. Den høyeste toppen i Mittelgebirge er [[Feldberg]] i Schwarzwald som rager 1493 moh. Også i [[Bayerischer Wald]], i [[Erzgebirge]], [[Fichtelgebirge]], Schwabiske alper og i [[Harz]] finnes topper på over 1000 m. Det høyeste punktet på den nordtyske sletta er Hagelberg i [[Fläming]] med 200 m.

Tysklands laveste punkt ligger 3,5 m under havnivå, ved Neuendorf-Sachsenbande i [[Wilstermarsken]] i [[Schleswig-Holstein]].

===Klima===
[[Klima]]et er [[temperert klima|temperert]], bortsett fra at de høyeste fjellene har [[alpint klima]]. Tyskland ligger (som Norge) i [[vestavindsbeltet]], slik at været domineres av vandrende [[lavtrykk]] fra hovedsakelig vestlig kant, med [[høytrykk]] eller høytrykksrygger mellom. Av og til kan imidlertid et høytrykk forsterke seg, bli liggende og gi tørt, rolig og ofte pent vær i mange dager.

Forskjellen nord–sør er mindre enn breddegradene skulle tilsi fordi landet gjennomgående hever seg mot sør. De varmeste områdene finner vi i sørvest. Nord-Tyskland, særlig nordsjøkysten, har et utpreget kystklima, dog ikke så utpreget som for eksempel på ytre strøk av [[Vestlandet]]. Østover blir klimaet mer kontinentalt, men temperaturforskjellene mellom lavlandsstrøkene i øst og vest er like fullt moderate. 

Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden (januar) på 0,4 °C og i den varmeste (juli) på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C, [[Görlitz]] helt i sørøst har -1,5 °C og 17,3 °C<ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/sted/Tyskland/Sachsen/G%C3%B6rlitz~2918987/statistikk.html |tittel=yr.no – Görlitz |besøksdato=2010-07-26 |arkiv-dato=2013-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130927164805/http://www.yr.no/sted/Tyskland/Sachsen/G%C3%B6rlitz~2918987/statistikk.html |url-status=yes }}</ref>, og Geisenheim ved [[Frankfurt am Main]] +1,2 og 18,6 oC.<ref>{{Kilde www |url=http://www.yr.no/sted/Tyskland/Hessen/Frankfurt_am_Main/statistikk.html |tittel=yr.no – Frankfurt am Main |besøksdato=2010-07-26 |arkiv-dato=2013-01-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130118042848/http://www.yr.no/sted/Tyskland/Hessen/Frankfurt_am_Main/statistikk.html |url-status=yes }}</ref> Som i mye av Europa for øvrig kan fremstøt av meget kald luft fra øst, særlig [[Russland]], gi kuldebølger i hele Tyskland.

Gjennomsnittlig årsnedbør i Hamburg er 744 mm, i München 948 mm, og i de tyske Alpene betydelig mer. Men ingen steder i lavlandet har tilnærmet slike nedbørmengder som visse steder på [[Vestlandet]] kan oppvise. Om sommeren kommer mye av nedbøren, særlig i innlandet, som kraftige byger, ofte med torden, av og til også med [[tornado]]er. De siste er gjerne svært lokale, og generelt er klimaet mest vindfullt om vinteren fordi lavtrykkene gjerne blir sterkere da. Den tyske nordsjøkysten er nesten like forblåst som kysten på Vestlandet.<ref>Jan Aske Børrensen: Wind atlas for the Norths Sea and the Norwegian Sea; Norwegian University Press/The Norwegian Meteorological Instute, 1987</ref>

Bygenedbør gir store lokale variasjoner, avhengig av blant annet vindretning i forhold til åser og fjell. Bygene kommer ofte med kjølig og ustabil luft fra nord eller nordvest på baksiden av et [[lavtrykk]] ([[baksidevær]]), dvs. etter [[kaldfront]]passasjen – og når denne luften presses opp mot Alpene, forsterkes bygetendensen, så nordsiden av Alpene kan få flere dager med kraftig nedbør. Til gjengjeld gir sønnavind på de kanter tørt og varmt vær, ofte med [[fønvind|føn]]. Tyskland får nedbør hele året, mest om sommeren de fleste steder. München får således ca. 140 mm nedbør i juli, og 50-60 mm månedlig i desember–mars. Berlin får ca. 70 mm i juli og ca. 30 mm i mars.<ref>[http://www.worldtravelguide.net/country/99/climate/Europe/Germany.htmlWorld Travel Guide]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Global oppvarming har bidratt til at middeltemperaturene også i Tyskland har steget de siste tiårene.

==Demografi==
Språklig og kulturelt stammer tyskerne fra de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sørvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayerne i sørlige deler av Tyskland, men også ikke-germanske folk har blitt assimilert i den tyske kulturen. Allerede tidlig kom gallere inn i de vestlige og sørlige deler av dagens Tyskland, og gjennom østekspansjonen fra middelalderen ble stadig flere slavere assimilert. I nyere tid har det kommet mange innvandrere fra Øst-Europa, særlig det tidligere Jugoslavia, fra Russland, og fra Tyrkia. Det bor mer 3 millioner tyrkere i Tyskland, men alle har ikke statsborgerskap. I 2012 var Tyskland den nasjonen i verden etter USA som mottok flest innvandrere, med ca. {{formatnum:400000}} som bosatte seg fast i landet.<ref>{{cite web|title=Germany Top Migration Land After U.S. in New OECD Ranking|url=http://www.bloomberg.com/news/2014-05-20/immigration-boom-propels-germany-past-u-k-in-new-oecd-ranking.html|publisher=Bloomberg|date=20. mai 2014|accessdate=29. august 2014}}</ref> 

I [[1990]] bodde omtrent 62 millioner i de elleve gamle delstatene i den vestlige del av Tyskland, og omtrent 18 millioner i de fem nye i den delen som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main-området omkring [[Frankfurt am Main|Frankfurt]], i den nordlige og sentrale del av Baden-Württemberg og i Sachsen.

==Språk==
Det offisielle språket er [[tysk]]. Minoritetsspråk som [[nedertysk]] (plattysk), [[frisisk]], [[dansk]] og [[sorbisk]] er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket.

==Religion==
[[Fil:Konfessionen in Deutschland.gif|right|thumb|Dette konfesjonskartet viser fordelingen mellom katolikker og protestanter i Tyskland. Mørkt blått viser et klart katolsk flertall, lyst blått og lys oransje viser en relativt jevn fordeling, mens mørk oransje viser et klart protestantisk flertall.]]
[[Fil:Martin_Luther,_1529.jpg|thumb|left|upright|Den tyske teologen [[Martin Luther]] gav støtet til [[reformasjonen]], noe som førte til grunnleggelsen av de [[lutherdommen|evangelisk-lutherske kirker]].]]
Før andre verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen [[protestanter]] og den siste tredjedelen [[katolikker]]. Ser man til en viss grad bort fra storbyene kan man si at befolkningens konfesjonelle tilhørighet har fulgt de politiske grenser, fordi det var de lokale fyrster som fastslo hvilken religion befolkningen skulle ha. Det store flertall føyet seg etter hva som ble bestemt, bare i liten grad førte den politiske overstyring til folkeforflytninger. I dag er ca. 27,2 % av befolkningen medlemmer i den romersk-katolske kirke, ca. 24,9 % medlemmer av en protestantisk kirke og ca. 38,8 % ikke medlemmer i noe religiøst samfunn.<ref>[https://fowid.de/meldung/religionszugehoerigkeiten-2019 Religionszugehörigkeiten 2019] fowid.de 12.08.2020</ref> Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i de vestligste områdene.

Et stort antall tyskere forlater sine trossamfunn fordi de dermed kan spare den såkalte kirkeskatten. I mange tilfeller vil disse utmeldte fremdeles betrakte seg selv som kristne. Ettersom religionsstatistikkene forholder seg til formelt medlemstall, er dermed statistikkene ikke av samme presisjonsgrad som før folk ble seg bevisst denne skattegevinsten. De tradisjonelt protestantiske områdene er mer sekularisert enn de katolske, dermed må man regne med at andelen personer med protestantisk opphav reelt sett er høyere.

Ortodokse kristne i Tyskland utgjør ca. 1,4 millioner og omtrent like mange er medlemmer i andre kristne samfunn utenfor hovedretningene.

Det bor ca. fire millioner [[islam|muslimer]] i Tyskland,<ref name=dik>{{Kilde www|tittel=Etwa 4 Millionen Muslime in Deutschland|url=http://www.deutsche-islam-konferenz.de/DIK/DE/Magazin/Lebenswelten/ZahlMLD/daten-und-fakten1-hidden-node.html|utgiver=Bundesministerium des Inneren|dato=2015|besøksdato=2015-06-19|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150706045554/http://www.deutsche-islam-konferenz.de/DIK/DE/Magazin/Lebenswelten/ZahlMLD/daten-und-fakten1-hidden-node.html|arkivdato=2015-07-06}}</ref> hovedsakelig av [[Tyrkia|tyrkisk]] opprinnelse. I noen byer som [[Offenbach am Main|Offenbach]] i Hessen, eller bydeler som [[Kreuzberg]] i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

Jødiske forsamlinger har rundt 110 000 medlemmer. Antallet jøder totalt er anslått til å være rundt 200 000 personer. Jødene kommer hovedsakelig fra det tidligere [[Sovjetunionen]].

Det er anslått å være ca. 250 000 [[buddhister]] i Tyskland og ca. 110 000 [[hinduer]].<ref>Tall fra 2008: [http://www.goethe.de/ges/phi/ein/en23778.htm Religions in Germany] Goethe.de, hentet 4. november 2012</ref>

{| class="wikitable sortable" 
|+ Religiøs tilknytning blant innbyggere i Tyskland (offisielle tall, 2003)
! Delstat|| Innbyggere<br /><small>[millioner]</small>|| Katolikker<br /><small>[millioner]</small>|| Protestanter<br /><small>[millioner]</small>|| Andre<br /><small>[millioner]</small>|| Katolikker<br />[%]|| Protestanter<br />[%]|| Andre<br />[%]<br />
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Baden-Württemberg]]
| class="hintergrundfarbe5" align="right" | 10,75 
| align="right" | 4,12
| align="right" | 3,69
| align="right" | 2,95
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | 38,3
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | 34,3
| align="right" | 27,4
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Bayern]]
| class="hintergrundfarbe5" align="right" | 12,52
| align="right" | 7,32
| align="right" | 2,74
| align="right" | 2,45
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 58,5
| align="right" | 21,9
| align="right" | 19,6
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Berlin]]
| align="right" | 3,42
| align="right" | 0,32
| align="right" | 0,74
| align="right" | 2,37
| align="right" | 9,3
| align="right" | 21,5
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 69,2
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Brandenburg]]
| align="right" | 2,54
| align="right" | 0,08
| align="right" | 0,50
| align="right" | 1,97
| align="right" | 3,2
| align="right" | 19,7
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 77,5
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Bremen]]
| align="right" | 0,66
| align="right" | 0,06
| align="right" | 0,29
| align="right" | 0,29
| align="right" | 12,1
| class="hintergrundfarbe5" align="right" | 44,4
| class="hintergrundfarbe5" align="right" | 43,5
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Hamburg]]
| align="right" | 1,77
| align="right" | 0,18
| align="right" | 0,58
| align="right" | 1,01
| align="right" | 10,3
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | 32,7
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 57,0
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Hessen]]
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | 6,07
| align="right" | 1,57
| align="right" | 2,53
| align="right" | 1,97
| align="right" | 25,9
| class="hintergrundfarbe5" align="right" | 41,6
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | 32,5
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Mecklenburg-Vorpommern]]
| align="right" | 1,68
| align="right" | 0,06
| align="right" | 0,31
| align="right" | 1,31
| align="right" | 3,4
| align="right" | 18,4
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 78,2
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Niedersachsen]]
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | 7,97
| align="right" | 1,43
| align="right" | 4,18
| align="right" | 2,37
| align="right" | 17,9
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 52,4
| align="right" | 29,7
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Nordrhein-Westfalen]]
| class="hintergrundfarbe5" align="right" | 18,00
| align="right" | 7,81
| align="right" | 5,11
| align="right" | 5,08
| class="hintergrundfarbe5" align="right" | 43,4
| align="right" | 28,4
| align="right" | 28,2
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Rheinland-Pfalz]]
| align="right" | 4,05
| align="right" | 1,90
| align="right" | 1,30
| align="right" | 0,85
| class="hintergrundfarbe5" align="right" | 47,0
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | 32,0
| align="right" | 21,0
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Saarland]]
| align="right" | 1,04
| align="right" | 0,68
| align="right" | 0,20
| align="right" | 0,15
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 65,7
| align="right" | 19,7
| align="right" | 14,6
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Sachsen]]
| align="right" | 4,22
| align="right" | 0,15
| align="right" | 0,90
| align="right" | 3,21
| align="right" | 3,6
| align="right" | 21,2
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 75,2
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Sachsen-Anhalt]]
| align="right" | 2,41
| align="right" | 0,09
| align="right" | 0,45
| align="right" | 1,87
| align="right" | 3,6
| align="right" | 18,7
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 77,7
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Schleswig-Holstein]]
| align="right" | 2,84
| align="right" | 0,17
| align="right" | 1,62
| align="right" | 1,05
| align="right" | 6,1
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 56,9
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | 37,0
|- class="hintergrundfarbe2" 
| [[Thüringen]]
| align="right" | 2,29
| align="right" | 0,19
| align="right" | 0,60
| align="right" | 1,51
| align="right" | 8,1
| align="right" | 26,0
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | 65,9
|-class="sortbottom"
| '''Totalt'''
| class="hintergrundfarbe7" align="right" | '''82,22'''
| align="right" | '''25,49'''
| align="right" | '''24,83'''
| align="right" | '''31,90'''
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | '''31,0'''
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | '''30,2'''
| class="hintergrundfarbe1" align="right" | '''38,8'''
|}

==Historie==
{{utdypende artikkel|Tysklands historie}}
{{Tyskhistorie}}
===Germanerne===

I løpet av det første århundre etter Kristus begynte [[germanerne]] å trekke vest- og sørover fra det sørlige [[Skandinavia]] og det nordlige Tyskland. Man vet relativt lite om germanernes tidlige historie, og kunnskapen man har stammer i hovedsak fra romerske kilder og arkeologiske utgravninger.

I keiser [[Augustus]] regjeringstid gikk romerne under ledelse av [[Publius Quinctilius Varus]] til angrep på Germania. I år 9 etter Kristus ble romerne slått tilbake i [[slaget ved Teutoburgerskogen]], da [[cheruskere]] under [[Arminius]] tilintetgjorde tre romerske legioner. Dette gjorde at romerne måtte gi opp å utvide riket øst for [[Rhinen]], slik at mesteparten av det moderne Tyskland falt utenfor Romerriket. Rundt år 100 e.Kr. ble [[Tacitus]]' verk ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' nedtegnet. På denne tiden var germanerne nådd helt bort til Rhinen og til [[Donau]], slik at de bebodde mesteparten av det moderne Tyskland. I løpet av det tredje århundre ble de store vestgermanske stammene (slik som [[alemannerne]], [[frankerne]], [[chatterne]], [[sakserne]], [[friserne]], [[sugambrerne]] og [[thüringerne]]) stadig sterkere, og fra ca. 260 trakk germanerne over de romerske grensene og inn i selve Romerriket.

===Det tysk-romerske rike===
{{utdypende|Det tysk-romerske rike}}
Den 25. desember 800 grunnla [[Karl den store]] [[Frankerriket]], men allerede ved [[Traktaten i Verdun]] i 843 ble riket delt. Den østlige delen av Frankerriket utviklet seg til å bli [[Det tysk-romerske rike]], et rike som kom til å eksistere i forskjellige former frem til 1806. Riket strakte seg opprinnelig fra [[Eider]] i nord til [[Middelhavet]] i sør, men fikk fra høymiddelalderen grenser som i større grad sammenfalt med det moderne Tyskland, [[Østerrike]] og [[Tsjekkia]].

Under [[Huset Hohenstaufen|Hohenstaufen]]-keiserne (1138–1254) ekspanderte de tyske fyrstene østover, og i prosessen kjent som ''[[Ostsiedlung]]'' koloniserte tyske nybyggere store deler av dagens [[Polen]] og [[Baltikum]]. I Nord-Tyskland oppstod det mektige [[Hansaforbundet]] omtrent på samme tid. Det gikk imidlertid nedover med riket under [[Den store hungersnøden 1315–1317]] og senere [[Svartedøden]] 1348–1350, da folketallet i Tyskland gikk drastisk ned.

Med [[Den gyldne bulle]] i 1356 ble den grunnleggende statsstrukturen i riket fastlagt. Keiserverdigheten skulle heretter ikke gå i arv, men skulle derimot utpekes av et valgkollegium av syv [[kurfyrste]]r fra de mektigste fyrstedømmene og erkebispedømmene. Fra og med 1400-tallet og frem til rikets oppløsning kom praktisk talt alle keisere fra de østerrikske [[Huset Habsburg|habsburgerne]].

[[Martin Luther]]s [[Luthers_95_teser|95 teser]] i 1517 skulle bli startskuddet til den lutherske [[reformasjonen]]. Fra 1530 gikk mange tyske fyrster over til protestantismen, og religiøse spørsmål ble årsaken til mange kriger i tiden som fulgte. Den største av disse var [[tredveårskrigen]] (1618–1648), da store deler av Tyskland ble lagt i ruiner. Med [[freden i Westfalen]] i 1648 tok urolighetene slutt, samtidig som riket i praksis ble splittet opp i en mengde mer eller mindre uavhengige fyrstedømmer. Fra inngangen til 1700-tallet begynte det nye [[Kongeriket Preussen|kongedømmet Preussen]] å utfordre Østerrikes tradisjonelt dominerende stilling i Tyskland, og tiden frem til oppløsningen av Det tysk-romerske rike i 1806 var preget av rivaliseringen mellom prøysserne og østerrikerne.

===Tysklands samling===
{{utdypende|Tysklands historie (1814–1871)|Tysklands historie (1871–1918)|Tysklands samling}}
[[Fil:Schwerin Palace Park Garden Mecklenburg Germany Schweriner Schloss Garten BUGA 2009.jpg|thumb|[[Schwerin slott]], [[Mecklenburg]], en av mange regionale kongelige residenser i tysk historie]]
Etter [[Napoléon Bonaparte]]s fall i 1814 kom [[Wienerkongressen]] sammen for å gjenopprette [[status quo]]. Napoleon hadde oppløst Det tysk-romerske rike, og i dets sted opprettet kongressen [[Det tyske forbund]], en løs konføderasjon av 39 uavhengige stater. I årene som fulgte oppstod den politiske liberalismen i Tyskland, en bevegelse som arbeidet for frihet og nasjonal samling. De nasjonale og liberale bevegelsene ble imidlertid hardt bekjempet av den svært konservative [[Klemens von Metternich|fyrst Metternich]]. Trenden gikk imidlertid mot et tettere tysk samarbeid, blant annet gjennom en tollunion. Mange tyskere var også blitt inspirert av [[den franske revolusjon]], og det var på denne tiden rødt, svart og gull ble [[Tysklands flagg|de tyske nasjonale fargene]].

[[Februarrevolusjonen 1848|Februarrevolusjonen]] i [[Frankrike]] ble startskuddet til [[Revolusjonene i 1848]]. Gjennom [[Frankfurtparlamentet]] ble det forsøkt å skape en tysk grunnlov og en samlet tysk nasjonalstat, men da kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen]] nektet å la seg utrope til keiser gikk luften ut av bevegelsen. I 1862 ble den erkekonservative [[Otto von Bismarck]] prøyssisk statsminister. Etter den [[andre slesvigske krig]] og [[den østerriksk-prøyssiske krig]] fikk prøysserne dannet [[Det nordtyske forbund]], noe som satte Østerrike på sidelinjen og etablerte Preussen som den klart dominerende tyske stormakten.

Tysklands samling ble et faktum etter [[den tysk-franske krig]] i 1870-71. Det nye tyske keiserriket ble ledet av de prøyssiske [[Hohenzollern]]-keiserne, med [[Berlin]] som hovedstad. Perioden som fulgte ble kjent som ''[[Gründerzeit]]'', og var preget av en kraftig industrialisering av Tyskland. Under [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm I]] ble Tyskland en av Europas sterkeste stormakter, og skaffet seg også flere kolonier andre steder i verden. Gjennom [[Berlinkonferansen]] i 1884 delte de europeiske maktene Afrika seg imellom, og Tyskland fikk her kontrollen over [[Tysk Østafrika]], [[Tysk Sydvest-Afrika]], [[Kamerun]] og [[Togo]]. Internt ble Tyskland preget av den såkalte ''[[Kulturkampf]]'', der de protestantiske prøysserne aktivt bekjempet [[den katolske kirke]]s innflytelse på samfunnsutviklingen.

===Weimarrepublikken og det tredje rike===
{{utdypende|Tysklands historie (1918–1933)|Tysklands historie (1933–1945)}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-13774, Adolf Hitler.jpg|thumb|upright|[[Adolf Hitler]] ble Tysklands leder i 1933, og var ansvarlig for [[andre verdenskrig]]. Hitler-regimet stod også bak [[Holocaust]] og en rekke andre krigsforbrytelser i løpet av krigen 1939–1945.{{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Skuddene i Sarajevo]] i 1914 utløste [[første verdenskrig]]. Krigen endte i tysk nederlag, og høsten 1918 måtte keiser [[Wilhelm II]] gå av. [[Versaillestraktaten]] i 1919 påførte Tyskland store økonomiske problemer, og den nye, demokratiske [[Weimarrepublikken]] (etablert august 1919) fikk en vanskelig start. Tyskland ble i mellomkrigstiden preget av [[hyperinflasjon]], ustabile regjeringer og et høyt politisk konfliktnivå. Mange tyskere trodde på den såkalte [[dolkestøtlegenden]], der «forrædere» som kapitalister og jøder skal ha «dolket» Tyskland i ryggen.

Weimarrepublikken kom under press fra begge sider av det politiske spekteret. Etableringen av [[Sovjetunionen]] gav [[Kommunistische Partei Deutschlands|det tyske kommunistpartiet]] vind i seilene, samtidig som ulike høyreradikale grupper &ndash; deriblant [[Adolf Hitler]]s [[NSDAP|nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti]] &ndash; angrep de mer moderate og sosialdemokratiske makthaverne.

Hitler hadde allerede i [[ølkjellerkuppet]] i 1923 forsøkt å gripe makten, men etter det mislykkede kuppforsøket var [[Nasjonalsosialisme|nazistene]] blitt marginalisert i slutten av 1920-årene. [[Den store depresjonen]] ved inngangen til 1930-tallet gjorde imidlertid at det politiske landskapet snudde, og i 1930 var det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti blitt landets nest største. I løpet av årene som fulgte var det svært problematisk å danne en handlekraftig tysk regjering, og i januar 1933 valgte president [[Paul von Hindenburg]] å utpekte Hitler til rikskansler.

Kort tid etter Hitlers maktovertagelse gikk [[Riksdagsbrannen|Riksdagen opp i flammer]]. Gjennom [[riksdagsbrannforordningen]] satte nazistene sentrale borgerrettigheter til side, og Hitler greide på kort tid å omdanne Tyskland fra en demokratisk republikk til en totalitær stat med ettpartistyre. I årene som fulgte rustet Hitler opp det tyske forsvaret, og i 1936 gjenokkuperte tyskerne [[Rhinland]]. Våren 1938 ble [[Anschluss|Østerrike annektert]] og innlemmet i Tyskland, og med [[Münchenavtalen]] i september tvang Hitler til seg viktige deler av [[Tsjekkoslovakia]].

Sensommeren 1939 kom Hitler med lignende krav overfor [[Polen]], men denne gangen gikk ikke de vestallierte med på de tyske kravene. [[Andre verdenskrig]] begynte med [[Felttoget i Polen i 1939|invasjonen av Polen]] den 1. september, og i løpet av de første par krigsårene opplevde Tyskland en enorm suksess. [[Slaget om Frankrike|Frankrike ble nedkjempet]] i løpet av seks uker våren 1940, og sommeren 1941 var praktisk talt hele kontinentaleuropa på tyske eller tyskallierte hender. [[Operasjon Barbarossa|Angrepet på Sovjetunionen]] i 1941 førte også med seg stor tysk fremgang de første par årene, men fra og med 1943 ble Tyskland gradvis slått tilbake på alle fronter. [[Sovjetunionen]] i øst og [[USA]] og [[Storbritannia]] i vest ble til slutt for sterke, og våren 1945 begikk Hitler selvmord da krigen var tapt.

Gjennom det som senere ble kjent som [[Holocaust]] satte Hitler og nazistene i gang en industriell utrydding av [[jøder]], [[sigøynere]], [[homofile]] og andre «uønskede». Omtrent seks millioner jøder fra hele Europa døde i nazistenes dødsleirer, og alt i alt gikk [[Dødsfall under andre verdenskrig|flere titalls millioner menneskeliv tapt]] under andre verdenskrig.

===Etterkrigstiden===
{{utdypende|Tysklands historie (1945–1990)|Tysklands historie (etter 1990)}}
{{utdypende|DDR|Den tyske demokratiske republikks historie}}
{{utdypende|Den kalde krigs kamp om Tyskland}}

[[Fil:West and East Germans at the Brandenburg Gate in 1989.jpg|thumb|[[Berlinmuren]] og [[Brandenburger Tor]] i forbindelse med murens fall i 1989. Berlinmuren var blitt reist i 1961 for å hindre østtyskere å [[republikkflukt|flykte til vest]], og ble et symbol på [[den kalde krigen]].]]
Tyskland lå i ruiner etter krigens slutt, samtidig som ti millioner tyske soldater og sivile var blitt drept. Samtidig mistet landet [[De tidligere tyske østområdene|store landområder i øst]], med det resultat at 15 millioner tyskere ble fordrevet. De resterende tyske områdene ble delt i fire allierte okkupasjonssoner. 

Den nye tyske grunnloven, kalt [[Grundgesetz]] ble vedtatt av [[Det parlamentariske råd]] og kunngjort 23. mai 1949. Den nye staten kalt Forbundsrepublikken Tyskland, omfattet de franske, amerikanske og britiske okkupasjonssonene, i dagligtale gjerne kalt [[Vest-Tyskland]]. Landets handlingsrom var fortsatt sterkt begrenset av [[okkupasjonsstatuttet]], vedtatt av de allierte. Landets første kansler [[Konrad Adenauer]], arbeidet for lemping av vilkårene i statuttet, og den første oppmykningen kom allerede med [[Petersbergavtalen]] i november 1949.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/geteiltes-deutschland-gruenderjahre/weg-nach-westen/alliierte-hohe-kommission.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Alliierte Hohe Kommission|besøksdato=2018-05-27|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik|etternavn=Deutschland|språk=de|verk=www.hdg.de}}</ref> I oktober samme år fulgte [[Sowjetische Besatzungszone|den sovjetiske sonen etter]], og ble basisen for [[Den tyske demokratiske republikk]] (DDR, Øst-Tyskland). Den tidligere tyske hovedstaden Berlin ble delt, mens [[Øst-Berlin]] ble gjort til hovedstad i DDR ble [[Vest-Berlin]] liggende som en [[eksklave]] langt fra resten av Forbundsrepublikken. Ny hovedstad i vest ble [[Bonn]].{{tr}} Okkupasjonsmaktene godtok ikke at Berlin fullt ut ble gjort til en del av Vest-Tyskland. Mens lover vedtatt av Forbundsdagen i Bonn automatisk ble bindende for delstatene, måtte Berlins parlament gjøre egne vedtak for at disse lovene skulle bli gjeldende i Berlin. Bonn ble i Vest-Tyskland bare ansett som en provisorisk hovedstad inntil Berlin igjen kunne bli landets hovedstad. Da [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingen]] i 1969 avholdt sitt møte i Vest-Berlin i stedet for i Bonn protesterte DDR og Sovjetunionen.<ref>Mahnke, H. H. (Ed.). (2015). ''Dokumente zur Berlin-Frage 1967–1986'' (Vol. 52). Walter de Gruyter GmbH & Co KG.</ref><ref>Plischke, E. (2012). ''Government and politics of contemporary Berlin.'' Springer Science & Business Media.</ref><ref>Andrianopoulos, A. G. (1988). ''Western Europe in Kissinger's global strategy.'' Springer.</ref> Myndighetene i Bonn forsøkte flere ganger på 1950-tallet å plassere føderale institusjoner i Vest-Berlin, blant annet ble Forbundsforsamlingens møte (valg av forbundspresident) avholdt i Berlin fra 1954.<ref>Merkl, P. H. (2010). ''German unification in the European context.'' Penn State Press.</ref>

Vest-Tyskland ble en demokratisk, vestorientert stat med sterke bånd til [[USA]], [[Storbritannia]] og [[Frankrike]]. Landet fikk en [[blandingsøkonomi]], og så sterk økonomisk vekst i etterkrigstiden at denne veksten fikk et eget navn, nemlig ''[[Wirtschaftswunder]]''. I 1955 ble okkupasjonsstatuttet opphevet og Forbundsrepublikken Tyskland gjenvant dermed det vesentlige av sin selvstendighet.<ref name=":1" /> Landet ble med i [[NATO]], og i 1957 var det en av grunnleggerne av det som senere ble [[Den europeiske union]].

Øst-Tyskland ble i praksis en sovjetisk satellittstat, der sovjet-russerne gjennom [[Warszawapakten]] hadde full politisk og militær kontroll over landet og de andre østeuropeiske kommuniststatene. På papiret var DDR en demokratisk stat, men i praksis ble alle avgjørelser tatt i lukkede rom i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|det sosialistiske enhetspartiet]]. Samtidig hadde regimet gjennom det hemmelige politiet [[Stasi]] full kontroll over landets innbyggere. Et problem i DDR var «[[republikkflukt]]», altså at velutdannede innbyggere flyktet til vest. I 1961 satte regimet opp [[Berlinmuren]] for å få slutt på problemet.

Forholdet mellom de to tyske statene ble noe bedret i 1970-årene gjennom [[Willy Brandt]]s ''[[Ostpolitik]]''. Utover i 1980-årene begynte problemene å tårne seg opp i Øst-Tyskland, og da [[Ungarn]] sommeren 1989 valgte å åpne grensene mot vest dro østtyskere i store mengder over grensen. Massedemonstrasjoner fulgte i flere byer i DDR, og den 9. november valgte regimet å åpne grensene. Store menneskemengder begav seg over den forhatte Berlinmuren, og i løpet av kort tid kollapset DDR-regimet. Den 3. oktober 1990 ble [[Tysklands gjenforening|Tyskland igjen samlet]], da de østtyske områdene ble tatt opp i Forbundsrepublikken.

I 1991 ble Berlin gjort til hovedstad i det forente Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.berlin.de/berlin-im-ueberblick/en/history/the-new-berlin/|tittel=The new Berlin|besøksdato=2019-12-09|dato=2018-12-06|språk=en|verk=www.berlin.de|arkiv-dato=2018-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612142457/https://www.berlin.de/berlin-im-ueberblick/en/history/the-new-berlin/|url-status=yes}}</ref>{{efn|Det finnes ulike årstall for når Berlin ble hovedstad. Berlin ble hovedstad i et gjenforent Tyskland ved Gjenforeningsavtalen i 1990. Og i 1991 ble det formelt besluttet å flytte statsadministrasjonen til Berlin.}} De nye forbundsstatene i øst slet imidlertid med store problemer etter gjenforeningen, med blant annet massearbeidsledighet, industridød og en bølge av fremmedhat. 

[[Helmut Kohl]] ([[CDU]]) ble den første felles forbundskansleren i Tyskland. I 1998 overtok imidlertid sosialdemokraten [[Gerhard Schröder]] makten, før høyresiden igjen tok over med [[Angela Merkel]] fra 2005. Tyskland har etter gjenforeningen også begynt å spille en mer aktiv rolle i internasjonal politikk, blant annet med militær deltagelse i [[Kosovokrigen]] og i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]].

Per 2019 hadde USA 35 000 soldater og 17 000 amerikanske sivilt ansatte på sine militærbaser i Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/us-threatens-to-withdraw-troops-from-germany/a-49959555|tittel=US threatens to withdraw troops from Germany {{!}} DW {{!}} 09.08.2019|besøksdato=2019-08-11|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref>

==Politikk og administrasjon==
{{utdypende|Tysklands politiske system}}
[[Fil:Angela Merkel (2008).jpg|thumb|[[Angela Merkel]] ([[Christlich Demokratische Union|CDU]]) var fra 2005 til 2021 Tysklands forbundskansler.]]
[[Fil:Reichstag building Berlin view from west before sunset.jpg|thumb|[[Forbundsdagen|Den tyske forbundsdagen]] har siden 1999 holdt til i [[Riksdagsbygningen i Berlin]].]]
Valg til det føderale parlamentet [[Forbundsdagen]] finner sted hvert fjerde år. Det parlamentariske grunnlaget for landets regjering har siden 2013 vært en [[storkoalisjon]] som består av partiene [[Christlich Demokratische Union]]/[[Christlich Soziale Union]] (CDU/CSU) og det sosialdemokratiske [[SPD]]. Den konservative [[Angela Merkel]] (CDU) var [[Tysklands kansler|forbundskansler]] (tysk: Bundeskanzlerin) fra 2005 til hun i desember 2021 ble avløst av [[Olaf Scholz]] som sjef for en ny koalisjonsregjering utgått fra partiene [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]], [[Freie Demokratische Partei|FDP]], og [[Bündnis 90/Die Grünen|de grønne]].

Landets statsoverhode er [[Tysklands president|forbundspresidenten]], som velges av [[Forbundsforsamlingen (Tyskland)|Forbundsforsamlingen]] for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er hovedsakelig av ikke-politisk og seremoniell art. Det er forbundskansleren som er sjef for regjeringen, og som har den viktigste politiske posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse parlamentet før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «[[konstruktiv mistillit]]», det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. 

[[Bundesverfassungsgericht]], forfatningsdomstolen i Karlsruhe, skal ivareta individets rettigheter etter grunnloven, den megler mellom statsorganene og mellom delstats- og forbundsnivået, den vurderer om et partis politikk er forenlig med demokratiske prinsipper og om den kontrollerer den føderale lovgivningen.<ref name="forandring" />

===Administrativ inndeling===
{{utdypende|Tysklands delstater|Tysklands lokalforvaltning|Landesparlament}}

Tyskland er en [[føderasjon]] av 16 delstater («Bundesländer») med utstrakt selvstyre og dette innebærer en tilsiktet maktfordeling mellom sentralmakten og delstatene. Denne maktfordelingen kommer i tillegg til maktfordelingen mellom politiske myndigheter og rettsvesen som begrenser vilkårlig maktutøvelse. Hver delstat fungerer som en selvstendig med den samme delingen av makten som på føderalt nivå: delstatsparlament, delstatsregjering og delstatsforfatning. Delstatsforfatningene er underlagt prinsippene i Forbundsrepublikkens grunnlov av 1949. Delstatenes parlamenter har ett kammer som velges hvert fjerde år. Delstatsregjeringen utpeker utsendinger til Forbundsrådet og antallet utsender avhenger av folketall i delstaten.<ref name="forandring">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Tyskland i forandring | isbn = 8291165017 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Europa-programmet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121200102 | side = }} </ref>

[[Forbundsland]]ene er inndelt i kommuneforbund («[[Landkreis]]e») og selvstendige byer («[[Kreisfreie Stadt|Kreisfreie Städte]]»). Enkelte delstater har [[amt (Tyskland)|amt]] som regional enhet mellom landkrets og kommune. Berlin og Hamburg er spesielle ved at de kun består av én kommune («Stadtstaaten»).

====Delstater====

{| class="wikitable sortable"
|-
! class="unsortable" |
! Delstat (''Land'')
! Hovedstad
! Areal&nbsp;(km²)
! Folketall<ref>{{Kilde www |url=http://www.statistik-portal.de/Statistik-Portal/de_jb01_jahrtab1.asp |tittel=Destatis, Tysklands føderale statistikkontor |besøksdato=2011-11-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170706204449/http://www.statistik-portal.de/Statistik-Portal/de_jb01_jahrtab1.asp |arkivdato=2017-07-06 |url-status=død }}</ref>
| class="unsortable" bgcolor="#ffffff" rowspan="18" width="40%"| [[Fil:Karte Deutsche Bundesländer (nummeriert).svg|280px|center|Nummerert kart over Tysklands delstater]] 
|-
|align="center"|1 || [[Baden-Württemberg]] || [[Stuttgart]] || align="right"| {{Sorterbar|35752}} || align="right"| {{Sorterbar|10744921}}
|-
|align="center"|2 || [[Bayern]] || [[München]] || align="right"| {{Sorterbar|70549}} || align="right"| {{Sorterbar|12510331}}
|-
|align="center"|3 || [[Berlin]] || <sup>(i)</sup> || align="right"| {{Sorterbar|892}} || align="right"| {{Sorterbar|3442675}}
|-
|align="center"|4 || [[Brandenburg]] || [[Potsdam]] || align="right"| {{Sorterbar|29477}} || align="right"| {{Sorterbar|2511525}}
|-
|align="center"|5 || [[Bremen (Land)|Bremen]] || [[Bremen]]<sup>(i)</sup> || align="right"| {{Sorterbar|404}} || align="right"| {{Sorterbar|661716}}
|-
|align="center"|6 || [[Hamburg]] || <sup>(i)</sup> || align="right"| {{Sorterbar|755}} || align="right"| {{Sorterbar|1774224}}
|-
|align="center"|7 || [[Hessen]] || [[Wiesbaden]] || align="right"| {{Sorterbar|21115}} || align="right"| {{Sorterbar|6061951}}
|-
|align="center"|8 || [[Mecklenburg-Vorpommern]] || [[Schwerin]] || align="right"| {{Sorterbar|23174}} || align="right"| {{Sorterbar|1651216}}
|-
|align="center"|9 || [[Niedersachsen]] || [[Hannover]] || align="right"| {{Sorterbar|47618}} || align="right"| {{Sorterbar|7928815}}
|-
|align="center"|10 || [[Nordrhein-Westfalen]] || [[Düsseldorf]] || align="right"| {{Sorterbar|34043}} || align="right"| {{Sorterbar|17872763}}
|-
|align="center"|11 || [[Rheinland-Pfalz]] || [[Mainz]] || align="right"| {{Sorterbar|19847}} || align="right"| {{Sorterbar|4012675}}
|-
|align="center"|12 || [[Saarland]] || [[Saarbrücken]] || align="right"| {{Sorterbar|2569}} || align="right"| {{Sorterbar|1022585}}
|-
|align="center"|13 || [[Sachsen]] || [[Dresden]] || align="right"| {{Sorterbar|18415}} || align="right"| {{Sorterbar|4168732}}
|-
|align="center"|14 || [[Sachsen-Anhalt]] || [[Magdeburg]] || align="right"| {{Sorterbar|20445}} || align="right"| {{Sorterbar|2356219}}
|-
|align="center"|15 || [[Schleswig-Holstein]] || [[Kiel]] || align="right"| {{Sorterbar|15763}} || align="right"| {{Sorterbar|2832027}}
|-
|align="center"|16 || [[Thüringen]] || [[Erfurt]] || align="right"| {{Sorterbar|16172}} || align="right"| {{Sorterbar|2249882}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="6" |
<sup>(i)</sup> Bystatene Berlin og Hamburg består utelukkende av byene med samme navn; bystaten Bremen omfatter også byen [[Bremerhaven]]. <br />
|}

===Forholdet til Norge===
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F057884-0009, Willy Brandt.jpg|thumb|[[Norge]] hadde et spent forhold til Tyskland i en årrekke etter [[andre verdenskrig]], men i norgesvennen [[Willy Brandt]]s periode som forbundskansler 1969&ndash;1974 ble forholdet endelig normalisert.]]

Den tyske interessen og sympatien for [[Norge]] går langt tilbake i tid, og Tyskland og de nordiske landene har alltid (med unntak av [[andre verdenskrig]] og et par kriger under [[Otto von Bismarck|Bismarck]]) hatt nære og tette bånd. Allerede i [[Senmiddelalder i Norge|middelalderen]] var det stor handel mellom Tyskland og Norge, blant annet med det mektige [[Hansaforbundet]]. [[Reformasjonen]] spilte også en viktig rolle i den tysk-norske kulturutvekslingen, da tyske salmer og religiøst litteratur kom til Norge via oversettelse til [[dansk]]. Tyskere var også viktige som offiserer i den dansk-norske hæren og som spesialister innenfor bergverk og byggekunst. På 1700-tallet gikk det norske fokuset noe bort fra Tyskland og i retning [[Storbritannia]] på grunn av felles sjøfartsinteresser, men fra andre halvdel av 1800-tallet fikk igjen Tyskland stor prestisje etter [[Tysklands historie (1814–1871)|den tyske samlingen]]. Både den voksende [[arbeiderklassen]] og den borgerlige siden så til Tyskland for inspirasjon, og mot slutten av århundret var spesielt akademiske miljøer i Norge svært rettet mot Tyskland.<ref name="Nedrebø-197-207" />

Norske forfattere og komponister som [[Henrik Ibsen|Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]], [[Alexander Kielland|Kielland]], [[Arne Garborg|Garborg]] og [[Edvard Grieg|Grieg]] fikk alle et stort publikum i Tyskland ved inngangen til 1900-tallet. Den tyske kulturen var samtidig svært rettet mot Tyskland, og den norske utenriksministeren [[Jørgen Løvland]] skrev i 1906 at «våre jurister, filosofer, teologer og teknikere er nesten alle tysk oppdragne. […] Den tyske innflytelse er videre forgrenet og dypere i vårt land enn noen annen». Den norske høyere skolen la samtidig stor vekt på undervisning i det tyske språket. [[Første verdenskrig]] førte Norge mer i retning av [[Storbritannia]], men på 1930-tallet ble Tyskland igjen forbildet for mange norske [[reaksjonær]]e. Andre verdenskrig ble likevel et definitivt vendepunkt for Norges utenrikspolitiske og kulturelle tilknytning, og etter 1945 overtok [[engelsk]] som det ledende fremmedspråket i skolen.<ref name="Nedrebø-207-210" />

Etter krigen deltok Norge i den allierte okkupasjonen av Tyskland med [[Tysklandsbrigaden]], og det var ikke før 12. januar 1952 at [[Kong Haakon VII|Kong Haakon]] erklærte at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland var opphevet. Året før hadde Norge opprettet diplomatiske forbindelser med [[Vest-Tyskland]]. På denne tiden var imidlertid holdningene til Tyskland fortsatt svært lunkne i Norge, og under [[Vinter-OL 1952|OL i Oslo i 1952]] var det uaktuelt for de norske arrangørene å spille ''[[Deutschlandlied]]'' for de tyske medaljevinnerne. I 1957 demonstrerte 1500 personer mot den tyske NATO-generalen [[Hans Speidel]] under et besøk i Oslo, og i mange bedrifter ble det gjennomført 15 minutters politisk streik. Statsminister [[Einar Gerhardsen]] hadde sitt første offisielle besøk i Tyskland i 1965, og med [[Willy Brandt]]s besøk i Norge i 1970 ble det tysk-norske forholdet endelig normalisert. Senere har Forbundsrepublikken og Norge vært viktige samarbeidspartnere, noe som blant annet kom til uttrykk i at [[Kong Harald V|Kong Harald]] og [[Sonja av Norge|Dronning Sonja]] la sitt første offisielle utenlandsbesøk utenfor Norden til Tyskland.<ref name="Nedrebø-210-222" />

Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere, og samhandelen mellom Norge og Tyskland var i 2006 på omtrent 150 milliarder norske kroner. Norge eksporterte det året varer og tjenester til Tyskland for 94 milliarder kroner, mens importen til samme tid var på 55 milliarder kroner. Olje og gass utgjør 69 % av den totale norske eksporten til Tyskland, mens Norge i hovedsak importerer kjøretøy, maskiner og utstyr, metaller og kjemiske produkter fra Tyskland.<ref name="samhandel" />

Tyskland var et av de første landene som opprettet diplomatiske forbindelser med Norge etter [[unionsoppløsningen]] i 1905, og hadde opprinnelig ambassade i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 74 i bygningen som nå huser [[Russlands ambassade i Oslo|Russlands ambassade]]. [[Tysklands ambassade i Oslo|Den nåværende tyske ambassaden]] ligger i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 45. Den norske ambassaden i Berlin holder hus i et felles anlegg sammen med [[De nordiske ambassader i Berlin|de andre nordiske ambassadene]]. De to lands konsulatavdelinger befinner seg på de samme adresser som ambassadene.

==Næringsliv==
[[Fil:Festival automobile international 2013 - Porsche 911 Carrera - 013.jpg|thumb|Bilindustrien er viktig for Tyskland, og tyske bilmerker som [[BMW]], [[Mercedes-Benz]], [[Porsche]], [[Volkswagen]], [[Audi]] og [[Opel]] er verdenskjente. Bildet viser en [[Porsche 911]].]]

Tyskland utgjør sammen med [[USA]], [[Kina]] og [[Japan]] de fire største [[industriland]] i verden. [[Sosial markedsøkonomi|Den sosiale markedsøkonomien]] er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tyskland er en av de viktigste handelspartnere for de fleste europeiske land, herunder Norge. [[Norsk-Tysk Handelskammer]] i Oslo hjelper norske bedrifter som vil inn på det tyske markedet.

Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, bilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden.

Sysselsettingen i 2011 var rekordhøy med 41,6 millioner mennesker i arbeid.<ref>[http://www.igmetall.de/cps/rde/xchg/SID-EBFB9A5A-5BB27ADA/internet/style.xsl/arbeitsmarktzahlen-gespraech-mit-wissenschaftler-gerhard-bosch-9289.htm  Intervju på IG METALLs hjemmeside med professor Gerhard Bosch] {{Wayback|url=http://www.igmetall.de/cps/rde/xchg/SID-EBFB9A5A-5BB27ADA/internet/style.xsl/arbeitsmarktzahlen-gespraech-mit-wissenschaftler-gerhard-bosch-9289.htm |date=20120916080739 }} Besøkt 5. september 2012</ref> Arbeidsledigheten var ved årsskiftet 2011/2012 2,976 millioner, det laveste på 20 år. 

Den såkalte [[Mittelstand]] som er familieeide, små og mellomstore bedrifter, sto i 2015 for ca. 60 % av sysselsettingen, mer enn halvparten av verdiskapningen, og bidro til at nesten halvparten av markedsledende bedrifter i verden var tyske. Mittelstand-bedrifter sto i 2015 for 17,1 % av landets eksport.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ifm-bonn.org/statistiken/mittelstand-im-ueberblick/#accordion=0&tab=0|tittel=IfM Bonn: Mittelstand im Überblick|besøksdato=2018-04-08|språk=de-DE|verk=www.ifm-bonn.org}}</ref><ref>«I boken refererer Jørgensen til en undersøkelse utført av den kjente tyske økonomiprofessoren og næringslivslederen Hermann Simon. Han satte opp en liste over alle selskaper i verden som var markedsledende i sine produktkategorier, og kom til 2734 selskaper. Til sin forbløffelse kom han til at nesten halvparten av disse, 1307 selskaper, var tyske.» Fra artikkelen «Mener Europa kan stole på Tyskland», fra ''[[Dagens Næringsliv]]'', s. 28, 2. september 2014</ref>

Viktige eksportvarer er biler, maskiner, transportutstyr, elektrisk utstyr, [[metall]]er og tekstiler. Viktige importvarer er brenselstoffer, maskiner, matvarer og drikkevarer. Viktige handelspartnere er [[Frankrike]], [[Storbritannia]], [[USA]], [[Nederland]], [[Italia]] og [[Belgia]]. Landet var lenge verdens største eksportnasjon, men ble i 2009 forbigått av [[Kina]].<ref>[http://www.hegnar.no/okonomi/article415659.ece Hegnar.no]</ref>

Med 37,5 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Tyskland det niende største turistmålet i verden.<ref>[https://www.e-unwto.org/doi/pdf/10.18111/9789284419876 ''UNWTO Tourism Highlights: 2018 Edition''], UNWTO, 2018, s. 8.</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15187.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2014/cr14216.pdf IMF Ch IV Report 2014]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12161.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr1085.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr0915.pdf IMF Ch IV Report 2008]</ref>
<ref>[https://www.destatis.de/EN/FactsFigures/NationalEconomyEnvironment/NationalAccounts/DomesticProduct/Tables/GDPQuarterly1970_pdf.pdf?__blob=publicationFile National Accounts since 1970] - ''Statistisches Bundesamt'', 2015.</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012 <ref>[https://www.destatis.de/EN/FactsFigures/NationalEconomyEnvironment/NationalAccounts/DomesticProduct/Tables/ImportantEconomicIndicators.html;jsessionid=FDF52E67E616E5415B2B0B22C5915E6F.cae1 National accounts], 2012 data - ''Statistisches Bundesamt'', 2015.</ref>
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd euro 
|  2.393,3
| 
|  2.460,3
| 
|  2.754,9
| 
|  
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/DE?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 2.998,6
| 
|  3.413,0
| 
|  3.533,2
| 
| 
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/DE?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 36.401,4
|
| 41.711,3
|
| 43.931,7
|
|
|
| Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/DE?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar</ref>
|  
|  3,7
| 
| -5,6
| 
| 0,4
|
| ''1,6 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
|   1,8
|
|  0,2
|
| 2,1
| 
| '' 0,4''
| 
| IMF
|-
| Renter, pengemarked EUR
|  3,1
|  
| 1,0
|
|  0,1
|
| '' 0,1 ''
|
|  IMF
|-
| Renter, 3 mnd 
|  3,7
|  
| 1,2
|
| 0,6
|
| ..
|
|  IMF
|-
| Investering mrd euro  
|  474,4
| 19,8
| 471,4
| 19,2
| 555,9
| 20,2
|
| '' ''
|  IMF
|-
| Arbeidsløshet 
|  8,1
|  
|  7,7
|
|  5,4
|
|  '' 4,8 ''
|  
|  IMF
|-
| '''Eksport''' mrd euro 
| 985,8
| 
| 959,5
|  42,7
| 1.266,9
| 46,1
| '' ''
|  '' 47,1 ''
| IMF
|-
| ''USA'' 
| ''78,''0
| 
| ''54,4''
|  
| ''87,0''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Kina'' 
|'' 27,5''
| 
| ''37,3''
|  
| ''66,7''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Frankrike'' 
| ''85,0''
| 
| ''81,3''
|  
| ''102,4''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Nederland'' 
| ''56,5''
| 
|'' 53,2''
|  
| ''70,3''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Storbritannia'' 
|'' 64,7''
| 
| ''53,2''
|  
|'' 70,8''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Italia'' 
| ''59,3''
| 
| ''50,6''
|  
| ''55,5''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Sveits'' 
| '' 34,8''
| 
| ''35,5''
|  
|'' 48,9''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Østerrike'' 
| ''49,5''
| 
| ''46,1''
|  
|'' 56,6''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Polen'' 
| '' 29,0''
| 
|'' 31,1''
|  
|'' 41,8''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Russland'' 
| ''23,4''
| 
|'' 20,6''
|  
| ''38,1''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Norge'' 
| ''6,6''
| 
| ''6,2''
|  
|'' 8,5''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| '''Import''' mrd euro 
| 859,0
|  
| 810,2
| 37,9
|  1.099,2
|  40,2
|
|  '' 39,5 ''
|   IMF
|-
| ''USA'' 
|'' 49,2''
| 
| ''39,3''
|  
| ''51,1''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Kina'' 
|'' 49,9''
| 
| ''56,7''
|  
|'' 78,5''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Frankrike'' 
| ''62,1''
| 
| ''53,3''
|  
| ''63,6''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Nederland'' 
| ''60,8''
| 
|'' 55,6''
|  
|'' 85,8''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Storbritannia'' 
| ''40,8''
| 
|'' 32,5''
|  
| ''41,5''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Italia'' 
| ''41,5''
| 
| ''37,2''
|  
|'' 47,9''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Sveits'' 
| ''25,2''
| 
| ''28,1''
|  
| ''37,8''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Østerrike'' 
| ''30,3''
| 
| ''27,6''
|  
|'' 36,4''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Polen'' 
| ''21,2''
| 
| ''22,2''
|  
|'' 33,0''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Russland'' 
| ''30,0''
| 
| ''25,2''
|  
| ''42,8''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| ''Norge'' 
| ''19,6''
| 
|'' 17,2''
|  
| ''21,7''
| 
| 
|  
| ''Statistisches Bundesamt''
|-
| Handelsbalanse mrd euro 
| 146,3
|  
| 121,6
|  4,8
| 156,7
| 5,8
| '' 152,7 ''
| '' 7,7''
|   IMF
|-
| Betalingsbalanse mrd US$
|  141,0
| 6,1
| 195,8
| 5,9
|  255,3
|  7,4
|  '' 284,8''
|  '' 8,4 '' 
| IMF
|-
| Budsjettbalanse <br/>(primær), bn euro
|  - 38,0   
| -1,6 (-0,1)
| -74,0
| -3,1 (-1,1)
|  2,0
|  0,1 (2,4)
|   ''6,0''
| '' 0,5 (2,1)'' 
|  IMF
|}

==Samferdsel==
[[Fil:Berlin_SBahn_HackescherMarkt_east.jpg|thumb|Del av [[S-bane]]n i Berlin]]
Det store folketallet og den høye befolkningstettheten stiller store krav til samferdselen, både organiseringen av de store trafikkmengdene og hensyn til helse og miljø. Periodevis har Tyskland vært pionerer innen deler av samferdselssektoren.

===Jernbaner===
Tysklands jernbaner (inkl. [[S-bane]]r, men ikke [[tunnelbane]]r) utfører årlig et [[transportarbeid]] på ca. 75 milliarder passasjerkilometer, dvs. at hver tysker gjennomsnittlig kjører ca. 900 km årlig med tog. Markedsandelen var 7,7 % i 2006. Det er i overkant av gjennomsnittet i Vest-Europa, men lavere enn i blant annet Sveits, Frankrike, Danmark og Sverige.

Lokaltrafikken med tog (S-baner, av tysk S-Bahn, Stadtschnellbahn) er stort sett godt utbygd rundt de største byene. Dette gjelder særlig forbindelsene til og fra sentrum, mens tverrforbindelser ofte mangler selv i de største byene. S-togene fungerer i praksis mest som [[pendling|pendlertog]] og utgjør en viktig del av det tyskerne kaller Öffentlich Personennahverkehr (ÖPNV), dvs. kollektiv nærtrafikk.

Tidlig på 1900-tallet var tyskerne pionerer innen datidens [[høyhastighetstog]], både med verdensrekorder for forsøkstog og raske tog i vanlig trafikk (for eksempel [[Fliegender Hamburger]]). Slik er det ikke i dag, hvor blant annet Frankrike, Japan og Kina ligger foran i sporet. Disse landene har lange høyhastighetsbaner med hastigheter på 300-350 km/t, mens de tilsvarende i Tyskland foreløpig er korte og fåtallige. Tysklands jernbanene ble forsømt i nazitiden (1933–1945) og i øst også i [[DDR]]-tiden (1945–1990) – i tillegg til at de viktigste trafikkstrømmene i Vest-Tyskland etter delingen i 1945 ble omstilt fra øst–vest (for eksempel Hamburg–Berlin) til nord–sør; etter Tyskland samling fikk så igjen øst–vest-forbindelse stor betydning. Mye av jernbaneinvesteringene måtte derfor brukes på gjenoppbygging og elektrifisering; for eksempel tok det over 60 år å få kjøretiden Hamburg–Berlin under det ''Fliegender Hamburger'' presterte tidlig i 1930-årene.

[[Siemens]]' høyhastighetstog [[InterCityExpress|ICE 3]] er mye brukt på tyske hovedlinjer og internasjonale forbindelser, i tillegg til at varianter av dette toget brukes blant annet i Spania, Russland og Kina.

===Sporveier og tunnelbaner===
[[Fil:Frankfurt_Hauptbahnhof_U-Bahn_Typ_U3_Linie_U4.jpg|thumb|Del av [[Frankfurts undergrunnsbane]]]]
I tiårene etter 1945 beholdt tyske byer (både i Øst- og Vest-) sporveissystemene i større grad enn i for eksempel Frankrike og Storbritannia. Det var tyskerne som i 1970-årene lanserte den forbedrede trikk, den moderne [[bybane]] (ordet ’’bybane’’ er et lån fra tysk ’’Stadtbahn’’). Tyskerne har også eksportert bybanevogner, bybaneteknologi og –ideologi. De eldre leddtrikkene i Oslo ([[SL-79]]) er således produsert av Siemens/Düwag, likeså trikkene i for eksempel [[San Diego]]. Også [[Tram-Train]]-konseptet, dvs. trikker som har flere strømsystemer så de også kan gå på ordinære jernbaner, stammer fra Tyskland og finnes blant annet i [[Karlsruhe]] og [[Kassel]]. Det var også tyskerne som gjenopptok utviklingen av [[lavgulv]] (tysk Niederflur) i 1980-årene (jf. [[universell utforming]]).

Tunnelbaner (tysk U-Bahn) finnes bare i de største byene, da de er temmelig kostbare å bygge; de har til gjengjeld høy kapasitet. De har gjerne kortere stasjonsavstander og lavere fart enn S-banene, og de går i mindre grad ut i forstedene slik at S-baner og tunnelbaner utfyller hverandre. Berlin og München har de mest trafikkerte S-bane og tunnelbanesystemene.

===Busser===
[[Buss]]en er et viktig transportmiddel i alle europeiske land, og Tyskland er intet unntak. Medlemmene av Verband Deutsche Verkehrsunternehmen (VDV), som står for 95 % av landets kollektive nærtrafikk, transporterer på en vanlig arbeidsdag 28 mill. passasjerer i busser og 9,8 mill. i skinnegående transportmidler; i 2009 disponerte selskapene 37 000 busser, 7300 sporvogner og T-banevogner, og 19 000 jernbanevogner.<ref>Stefan Göbel 2010: 2. Nordhessische Verkehrstage bei Profilbeton. Stadtverkehr 7-8/2010, s. 23.</ref>

[[Karl Benz]] fremstilte den første (motor)bussen i [[1895]], og hans selskap gikk senere inn i det som etter ytterligere oppkjøp og fusjoner er blitt til [[MAN SE]]. En annen betydelig bussprodusent er [[Daimler AG]]. I bytrafikken brukes busser særlig til de mindre trafikkstrømmene, for eksempel i de mindre byene, og tverrforbindelser mellom S-banelinjene i større byer. I tillegg er mange av jernbanens sidelinjer erstattet med busser. Bussene brukes også på en del lengre strekninger.

De fleste bussene er [[diesel]]drevne, men noen få byer har også [[trolleybuss]]er, batteridrevne busser og/eller gassdrevne busser.

===Biltrafikk===
[[Fil:A 20 bei Langsdorf.jpg|thumb|[[Autobahn]]]]
Mer enn andre europeiske land omtales Tyskland som «billandet». Biltettheten i Tyskland er da også høy (556 biler pr. {{formatnum:1000}} innbyggere i 2006, 450 i Norge<ref>På fire hjul. Statistisk sentralbyrå; www.ssb.no/norge/transport.pdf</ref>), noe som sammen med den store befolkningstettheten gjør trafikkavviklingen ytterst krevende. Tyskland var tidlig ute med å produsere biler, og folk som [[Gottlieb Daimler]], [[Karl Benz]] og [[Rudolf Diesel]] hører med blant bilismens pionerer. Tyskland begynte også tidlig å produsere [[motorvei]]er. Den første parsellen ble åpnet av [[Konrad Adenauer]] i [[1932]] (også oppgitt til [[1929]]<ref name="Getting around Germany">[http://www.gettingaroundgermany.info/autobahn.shtml Getting around Germany]</ref>), men [[Adolf Hitler]] var den første som (i [[1933]]–[[1941]]) lot bygge motorveier i stor stil, nemlig {{formatnum:2128}} km. I [[1992]] var en oppe i nesten {{formatnum:11000}} km motorvei, men deretter har utbyggingen pga. voksende miljøinteresse<ref>{{Kilde www |url=http://www.newsahead.com/preview/2010/05/19/germany-19-may-2010-first-section-of-autobahn-completed-75-years-ago/index.php |tittel=Newsahead.com |besøksdato=2010-08-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100811005007/https://www.newsahead.com/preview/2010/05/19/germany-19-may-2010-first-section-of-autobahn-completed-75-years-ago/index.php |arkivdato=2010-08-11 |url-status=død }}</ref>gått langsommere, til {{formatnum:12532}} km i 2007.<ref name="Getting around Germany" /> Det var også Hitler som grunnla [[Volkswagen]]werke og byen [[Wolfsburg]]. Da byen ble grunnlagt, understreket arbeidsminister [[Robert Ley]] at byen skulle oppkalles etter ham.

Tyskland er blant de få europeiske land som fortsatt har motorveier uten [[fartsgrenser]]. Dette gjelder ca. 2/3 av motorveinettet (også oppgitt til 53 %<ref name="NGO-online">Ngo-online, Internet-Zeitung für Deutschland 2007: 120 Kilometer pro Stunde: Tempolimit soll Kohlendioxid-Emissionen von Pkw um 9 Prozent senken können. Besøkt 1. august 2010. http://www.ngo-online.de/2007/05/2/120-kilometer-pro-stunde/</ref>), som i stedet har en anbefalt fartsgrense (vanligvis 130 km/t), og enkelte har fartsgrenser under visse forhold som våt veibane. Miljøvernere og andre har gått inn for fartsgrenser. 120 km/t på motorveiene er beregnet å redusere biltrafikkens CO2-utslipp med 9–30 %<ref name="NGO-online" />.<ref>{{Kilde avis|tittel=German Speed Limits: I Can't Drive 155|avis=The Truth About Cars|url=http://www.thetruthaboutcars.com/by-thy-speed-limits-thy-shall-be-known/|besøksdato=2017-01-14|dato=2006-12-30|språk=en-US|arkiv-dato=2009-11-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091125103438/http://www.thetruthaboutcars.com/by-thy-speed-limits-thy-shall-be-known/|url-status=yes}}</ref> En slik fartsgrense vil også gi mindre lokale luft[[forurensning]]er, og betydelig mindre [[støyforurensning|støy]] (når hastigheten øker fra for eksempel 100 til 200, firedobles bilstøyen<ref>Calculation of ROAD traffic noise; http://www.xs4all.nl/~rigolett/ENGELS/vlgcalc.htm, besøkt 1. aug. 2010.</ref>). Men dette oppfattes som [[politisk korrekt|politisk ukorrekt]] (PUK) i Tyskland, hvor fri fart-lobbyen er meget sterk. Et utvalg i regi av regjeringen beregnet i 2005 dessuten at det ikke skjedde flere ulykker på motorveiene uten fartsgrenser enn på motorveier med fartsgrenser. Det kan skyldes blant annet at fartsgrensen for tunge kjøretøy og kjøretøy med tilhenger er 80 km/t, at det i rettssaker og forsikringsoppgjør etter ulykker regnes som skjerpende om en har overskredet den anbefalte fartsgrensen – og at stadige bilkøer reduserer hastighetene. For øvrig er de generelle fartsgrensene henholdsvis 100 km/t og 50 km/t på landeveier og i byer.<ref>{{kilde www |url=http://driving.drive-alive.co.uk/driving-in-germany.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100418153917/http://driving.drive-alive.co.uk/driving-in-germany.htm |arkivdato=2010-04-18 }}</ref>

I 2006 omkom {{formatnum:5094}} mennesker i trafikken, mot {{formatnum:11300}} i 1991. Nedgangen i denne perioden, da det ble åpnet få nye motorveier, var sterkere enn i de fleste vesteuropeiske land, og i forhold til folketallet hadde Tyskland i 2006 færre trafikkdrepte enn gjennomsnittet i EU.<ref>Road Accident statistics in Europe; http://www.mnt.ee/atp/failid/prstats.pdf {{Wayback|url=http://www.mnt.ee/atp/failid/prstats.pdf |date=20100215114600 }}</ref>

Enkelte byer, for eksempel München og Berlin, har innført [[lavutslippssone]]r, hvor bare biler med lave eller ingen utslipp slipper inn. Freiburgs bydel [[Vauban (Freiburg im Breisgau)|Vauban]] er tilnærmet bilfri.

===Skipsfart og vannveier===
Tyskland har en betydelig kystlinje, selv om østersjøkysten ble forkortet etter nederlagene i verdenskrigene. Alle tyske storbyer unntatt München ligger ved sjøen eller ved seilbare elver. Hamburg ligger ca. 100 km fra sjøen, men er like fullt Europas største havn etter Rotterdam.<ref>{{Kilde www|url=http://wiki.answers.com/Q/What_are_the_biggest_harbours_in_europe|tittel=What are the biggest harbors in Europe|besøksdato=2017-01-14|verk=Answers.com}}</ref> Containerhavnen kan håndtere mer enn 25&nbsp;000 [[TEU]]'er pr. døgn, og havnen håndterer 36 mill. tonn gods pr. år og er verdens største importhavn for blant annet kaffe.<ref>{{Kilde www|url=http://www.smart-travel-germany.com/hamburg-port.html|tittel=Hamburg Port -- One Of The Biggest Harbours Worldwide|besøksdato=2017-01-14|verk=www.smart-travel-germany.com}}</ref>

Vannveiene spiller en viktig rolle for godstransporten – unntatt i sørøst, hvor vassdragene egner seg bedre til vannkraftproduksjon enn til transport. [[Rhinen]] er seilbar for mindre skip gjennom hele Tyskland til Basel. [[Donau]] har offentlig skipstrafikk med større fartøyer opp til [[Kelheim]] (like ovenfor [[Regensburg]]). Fra Kelheim går [[Main-Donau-kanalen]] via [[Main]] til Rhinen, så kanalen muliggjør en gjennomgående vannvei fra [[Nordsjøen]] til [[Svartehavet]] (og, via [[Kalatsj-na-Donu]]–[[Volgograd]]-kanalen, til [[Kaspihavet]]). Svært viktig er [[Kielkanalen]], som forbinder Nordsjøen og Østersjøen.

===Sykkeltrafikk===
Tyskland har et til dels godt utbygd sykkelveinett, også i storbyene, hvorav for eksempel München har 1200 km sykkelveier. I delstaten Nordrhein-Westfalen alene ble det i 2000-2004 bygget 801 km sykkelveier, og i 2005-2009 ytterligere 944 km sykkelveier.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nationaler-radverkehrsplan.de/neuigkeiten/news.php?id=2998|tittel=Fahrradland Nr. 1 - Radverkehrsnetz wurde ausgebaut|besøksdato=2017-01-14|dato=2010-07-08|etternavn=ehlers|språk=de|verk=www.nationaler-radverkehrsplan.de|arkiv-dato=2016-03-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160312062709/http://www.nationaler-radverkehrsplan.de/neuigkeiten/news.php?id=2998|url-status=yes}}</ref> Sykkelandelene i for eksempel Münster og Freiburg, målt i antall reiser, er henholdsvis 35 % og 26 % (sammenlignet med 9 % i Trondheim, 6 % i Stavanger og 3 % i Bergen).<ref>{{Kilde www|url=http://www.sykkelby.no/Studieturer/4074|tittel=Forside - Sykkelbynettverket|besøksdato=2017-01-14|etternavn=Sykkelbynettverket|verk=www.sykkelby.no|arkiv-dato=2013-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130928065652/http://www.sykkelby.no/Studieturer/4074/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.slf.no/Sykkelfakta/49257|tittel=Syklistenes Landsforening|besøksdato=2017-01-14|etternavn=www.davidbrabrand.com|verk=www.slf.no}}</ref>
Det finnes også et stort nett av langdistansesykkelveier (Radfernwege) mellom ulike landsdeler og disse er stort sett godt skiltet med spesielle sykkelskilt.

==Samfunn==

===Kalender og helligdager===

Den tyske nasjonaldagen kalles ''[[Tag der Deutschen Einheit]]'', og feires den 3. oktober til minne om [[Tysklands gjenforening|den tyske gjenforeningen]] på denne datoen i 1990.

Med unntak av nasjonaldagen bestemmes alle andre helligdager på delstatsnivå. Ni andre helligdager feires i alle 16 delstater. Disse er [[langfredag]], [[første påskedag|første]] og [[andre påskedag]], [[Arbeidernes internasjonale kampdag|1. mai]], [[Kristi himmelfartsdag]], [[første pinsedag|første]] og [[andre pinsedag]], og [[første juledag|første]] og [[andre juledag]].

De andre tyske helligdagene avgjøres i hovedsak av delstatenes tradisjonelle, religiøse tilknytning. For eksempel feires [[reformasjonsdagen]] (31. oktober) i de protestantiske delstatene i nord, mens [[allehelgensdag]] (1. november) er helligdag i det katolske Sør-Tyskland.

===Utdanning===
{{utdypende|Skolesystemet i Tyskland|seogså=Liste over tyske universiteter}}
[[Fil:080110 uni berlin.jpg|thumb|[[Humboldt-Universität zu Berlin]] har gitt opphav til [[den humboldtske universitetsmodellen]], og er kanskje Tysklands mest innflytelsesrike universitet.]]

Skoleplikten i Tyskland begynner det året barnet fyller seks år, og varer fra ni til tolv år. De første fire eller seks årene (avhengig av delstaten) går eleven i grunnskolen (tysk: ''Grundschule''). Dette nivået kalles ''Primarstufe''. Etter grunnskolen er det tre hovedløp eleven kan ta: ''Hauptschule'', ''Realschule'' og ''Gymnasium''. ''Hauptschule'' er et yrkesfaglig løp, ofte i kombinasjon med praksis i en bedrift. ''Gymnasium'' er et teoretisk løp der man ved fullført ''[[Abitur]]'' kan søke opptak ved universiteter. ''Realschule'' er et sted i mellom ''Hauptschule'' og ''Gymnasium'', og brukes ofte som utgangspunkt for en teknisk utdannelse.

Tyskland har en rekke universiteter som har vært i drift siden [[middelalderen]]. Eldst er [[Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg]], grunnlagt i 1386. Det mest innflytelsesrike tyske universitetet har kanskje vært [[Humboldt-Universität zu Berlin]], som er opphavet til [[Den humboldtske universitetsmodellen]].

Tilsammen hadde Tyskland i studieåret 2008/09 394 offentlig godkjente universiteter og høyskoler. Av disse hadde 104 status som [[universitet]]er, 6 var [[lærerhøyskole]]r, 14 teologiske høyskoler, 51 kunsthøyskoler, 189 faghøyskoler og 30 såkalte faghøyskoler for offentlig forvaltning.<ref name="Hochschulen" />

===Massemedia===
[[Fil:Wikipedia Academy - Zeitungsleser.JPG|thumb|upright|Tysk avisleser – i dette tilfellet av ''[[Die Welt]]''. De tyske dagsavisene når 75 % av befolkningen, og har et totalt daglig opplagstall på 20,2 millioner.]]

Mediene i Vest-Tyskland utviklet seg etter den andre verdenskrigen i et tosporet system, bestående av en privatfinansiert presse og en lisensfinansiert allmennkringkasting.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Die politischen Systeme Westeuropas|etternavn = Ismayr|fornavn = Wolfgang|utgiver = Springer Fachmedien Wiesbaden|år = 1999|isbn = 9783322993090|utgivelsessted = Wiesbaden|sider = 441|kapittel = Massenmedien}}</ref> Da konsesjonslovene for pressen ble opphevet i 1949, ble det etablert et stort antall aviser.<ref name=":0" /> Antallet er siden (per 2008) omtrent halvert til 135 aviser med fullskala dagsaviser.<ref name="ejc.net" /> Inkludert spesialredaksjonene utkommer daglig 354 forskjellige aviser i landet.<ref name="ejc.net" /> Disse når omtrent 75 % av befolkningen. Etter Tysklands gjenforening ble kampen om avismarkedet i det tidligere DDR, i det vesentlige vunnet av vesttyske forleggere.<ref name=":0" />

Antallet nasjonale aviser er relativt lite, og omfatter ''[[Bild]]'', ''[[Süddeutsche Zeitung]]'', ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]'', ''[[Die Welt]]'', ''[[Frankfurter Rundschau]]'' og ''[[die tageszeitung]]''. Det er imidlertid et sterkt marked for lokale og regionale aviser. I 2008 var det totale daglige opplagstallet for tyske aviser på 20,2 millioner, hvorav 14,3 millioner var abonnementsaviser.<ref name="ejc.net" /> Nyhetsmagasiner som kommer ukentlig er [[Der Spiegel]], [[Stern]] og [[FOCUS (tidsskrift)|FOCUS]].

Det tyske radio- og TV-markedet består av en blanding av [[allmennkringkasting]] og private kanaler. Allmennkringkastingen organiseres på delstatsnivå, og finansieres av lisensavgifter. De tyske allmennkringkasterne er sammensluttet i [[ARD]], og består av [[Westdeutscher Rundfunk]], [[Bayerischer Rundfunk]], [[Südwestrundfunk]], [[Mitteldeutscher Rundfunk]], [[Norddeutscher Rundfunk]], [[Rundfunk Berlin-Brandenburg]], [[Hessischer Rundfunk]], [[Saarländischer Rundfunk]] og [[Radio Bremen]]. Disse organiserer også den landsomfattende kanalen ''Das Erste''. En annen landsdekkende kanal er [[ZDF]]. [[Deutsche Welle]] kringkaster også radio og fjernsyn, primært rettet mot et internasjonalt, tyskspråklig publikum.<ref name="ejc.net" />

I mer enn halvparten av [[Landkreis|landkretsene]] og de kretsfrie byene utkommer kun en avis med lokalt stoff.<ref name=":0" />

[[Bundespressekonferenz]] er de politiske journalistenes egen institusjon. BPK arrangerer pressekonferansene i eget hus med regelmessig deltakelse fra regjeringen og andre institusjoner, som gjester. Den normale ordning i resten av verden er at journalistene møter hos intervjuobjektene eller deres institusjoner. BPK ble etablert i 1949 for å sikre demokrati og åpenhet, for øvrig etter mønster fra en tilsvarende institusjon under [[Weimarrepublikken]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bundespressekonferenz.de/|tittel=Bundespressekonferenz: Homepage|besøksdato=2017-03-21|språk=en|verk=www.bundespressekonferenz.de}}</ref>

===Urbanitet===
{{utdypende|Liste over de største byene i Tyskland|seogså=Liste over byer i Tyskland}}
[[Fil:Berlin skyline 2009wl2.jpg|thumb|Utsikt over [[Berlin]] fra [[Siegessäule]]. I forgrunnen sees [[Tiergarten]], i bakgrunnen blant annet [[Berlins fjernsynstårn]].]]
[[Fil:München Panorama.JPG|thumb|[[München]] er Tysklands tredje største by og er delstatshovedstad i [[Bayern]]. Byen er blant annet kjent for [[Oktoberfest]]en.]]

Det finnes ingen klart dominerende by i Tyskland, og landet har en polysentrisk urban struktur. Enkelte tyske byer har de seneste årene gjennomgått stor vekst, mens andre igjen har gått mye tilbake. Dette skyldes en svært ujevn økonomisk utvikling i landet, der enkelte regioner har slitt med store økonomiske problemer. I det nordlige Tyskland har byer som [[Hamburg]], [[Bremen]] og [[Hannover]] slitt med stagnasjon, mens byene lenger sør og vest – som [[München]], [[Frankfurt am Main]] og [[Freiburg im Breisgau]] med omliggende områder – stadig er i vekst. I øst går innbyggertallene i byene stadig ned, blant annet i [[Magdeburg]] og [[Frankfurt an der Oder]]. Fraflytting har gjort at mange av byene i det tidligere [[DDR]] har fått store demografiske problemer, med en aldrende befolkning og en stor del av bygningsmassen ubebodd. Dette har igjen ført til økonomiske problemer for disse byene, da skattegrunnlaget forsvinner.<ref name="Handbook of Urban Policy" />

I 2007 bodde 75 % av den tyske befolkningen i urbane strøk, og i perioden 1990–2007 hadde denne andelen en årlig vekstrate på 0,4 %.<ref name="UNICEF" />

Hovedstaden [[Berlin]] er Tysklands største by med {{formatnum:3416255}} innbyggere (2007), og ligger øst i landet. Det vestlige delen av Tyskland har langt flere større byer enn den østlige delen, og av landets ti største byer ligger fire i delstaten [[Nordrhein-Westfalen]] i vest.

{|class="wikitable sortable" style="text-align:right"
|+ Tysklands største byer
|- bgcolor=#abcdef align=center
! class="unsortable" | #
!Navn<br />
!1980<br />
!1990<br />
!2000<br />
!2007<br />
!2010/2011<br />
!Delstat<br />
|-
|1.||align=left|[[Berlin]]||{{nts|3048759}}||{{nts|3433695}}||{{nts|3382169}}||{{nts|3416255}}||{{nts|3499879}}||align=left|[[Berlin]]
|-
|2.||align=left|[[Hamburg]]||{{nts|1645095}}||{{nts|1652363}}||{{nts|1715392}}||{{nts|1770629}}||{{nts|1799144}}||align=left|[[Hamburg]]
|-
|3.||align=left|[[München]]||{{nts|1298941}}||{{nts|1229026}}||{{nts|1210223}}||{{nts|1311573}}||{{nts|1353186}}||align=left|[[Bayern]]
|-
|4.||align=left|[[Köln]]||{{nts|976694}}||{{nts|953551}}||{{nts|962884}}||{{nts|995397}}||{{nts|1007119}}||align=left|[[Nordrhein-Westfalen]]
|-
|5.||align=left|[[Frankfurt am Main]]||{{nts|629375}}||{{nts|644865}}||{{nts|646550}}||{{nts|659021}}||{{nts|679664}}||align=left|[[Hessen]]
|-
|6.||align=left|[[Stuttgart]]||{{nts|580648}}||{{nts|579988}}||{{nts|583874}}||{{nts|597176}}||{{nts|606588}}||align=left|[[Baden-Württemberg]]
|-
|7.||align=left|[[Dortmund]]||{{nts|608297}}||{{nts|599055}}||{{nts|588994}}||{{nts|586909}}||{{nts|580444}}||align=left|[[Nordrhein-Westfalen]]
|-
|8.||align=left|[[Essen]]||{{nts|647643}}||{{nts|626973}}||{{nts|595243}}||{{nts|582140}}||{{nts|574635}}||align=left|[[Nordrhein-Westfalen]]
|-
|9.||align=left|[[Düsseldorf]]||{{nts|590479}}||{{nts|575794}}||{{nts|569364}}||{{nts|581122}}||{{nts|588735}}||align=left|[[Nordrhein-Westfalen]]
|-
|10.||align=left|[[Bremen]]||{{nts|555118}}||{{nts|551219}}||{{nts|539403}}||{{nts|547769}}||{{nts|547340}}||align=left|[[Bremen (Land)|Bremen]]
|-
|}

==Kultur==
{{Refforbedreavsnitt}}
===Musikk, dans og drama===
[[Fil:Bertolt-Brecht.jpg|thumb|upright|[[Bertolt Brecht]] var en av de mest innflytelsesrike tyske dramatikere og poeter i det 20. århundre.]]
Kjente tyskere komponister omfatter blant annet [[Johann Sebastian Bach]], [[Georg Philipp Telemann]], [[Johann Pachelbel]], [[Georg Friedrich Händel]], [[Johannes Brahms]], [[Richard Wagner]], [[Robert Schumann]] og [[Ludwig van Beethoven]].

I mellomkrigstiden ble [[kabaret]]en den første tyske formen for populærmusikk, blant annet med sangerinner som [[Marlene Dietrich]] og [[Margo Lion]]. I etterkrigstiden har mye av den tyske rock- og popmusikken vært engelskspråklig (slik som [[Scorpions]]), men tyskspråklige band som [[Rammstein]], [[Die Toten Hosen]] og [[Tokio Hotel]] har også opplevd internasjonal suksess. ''[[Neue Deutsche Welle]]'' er en annen sjanger som har satt sitt preg på det tyske musikklivet, med artister som [[Nena]] og [[Kraftwerk]]. Sjangeren ''[[Slager|Schlager]]'' er også populær blant mange tyskere.

[[Berlin]] er en av Europas kulturelle hovedsteder. Her finnes tradisjonsrike institusjoner som ''[[Staatsoper Berlin|Deutsche Staatsoper]]'', ''[[Komische Oper Berlin]]'' og ''[[Akademie für alte Musik Berlin]]''. Flere tyske byer har ballettensembler og symfoniorkestre av høy internasjonal klasse, disse omfatter blant annet ''[[Bayerisches Staatsballett]]'', ''[[Staatsballett Berlin]]'', ''[[Berliner Philharmoniker]]'', ''[[Hamburger Symphoniker]]'', ''[[Dresdner Philharmonie]]'' og ''[[Bamberger Symphoniker]]''.

Tysklands mest kjente dramatiker er [[Bertolt Brecht]], og den tyske teatermannen [[Claus Peymann]] omtalte Brecht som «den eneste tyske dramatiker med virkelig verdensomspennende berømmelse».<ref name="Brecht" />. Andre tyske dramatikere er [[Jakob Michael Reinhold Lenz]] og [[Friedrich Maximilian von Klinger]] (fra ''[[Sturm und Drang]]''-perioden) og [[Ernst Toller]], [[Georg Kaiser]], [[Ernst Barlach]], [[Frank Wedekind]] og nobelprisvinneren [[Gerhart Hauptmann]]. Blant de tyske kjente teatrene er ''[[Deutsches Theater Berlin]]'', ''[[Det tyske teatret|Deutsches Schauspielhaus]]'', ''[[Münchner Kammerspiele]]'' og ''[[Schaubühne am Lehniner Platz]]''.

===Litteratur og skriftkultur===
{{utdypende|Tysk litteratur}}

Kjente tyske diktere og forfattere omfatter [[Johann Wolfgang von Goethe]], [[Friedrich Schiller]], [[Theodor Storm]], [[Heinrich Heine]], [[Theodor Fontane]], [[Hermann Hesse]], [[Thomas Mann]], [[Wolfram von Eschenbach]] og [[Günter Grass]].

Blant tyske filosofer finnes [[Karl Marx]], [[Immanuel Kant]], [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]], [[Friedrich Nietzsche]] og [[Johann Gottlieb Fichte]].

===Billedkunst, byggekunst og museer===
[[File:Lucas Cranach d. Ä. - The Lamentation of Christ - The Schleißheim Crucifixion - Alte Pinakothek.jpg|thumb|"Kreuzigung Christi" (norsk: "Kristi korsfestelse") av [[Lucas Cranach den eldre]].]]
Blant de tyske malerne kan nevnes [[Lucas Cranach den eldre]], [[Albrecht Dürer]], [[Caspar David Friedrich]], [[Philipp Otto Runge]] og [[Franz Marc]].

===Film=== 
{{utdypende|Tysk filmhistorie}}

Den tyske filmindustrien kom i gang allerede på 1920-tallet med stilarten [[tysk filmekspresjonisme]] som i videste forstand omfatter all tysk film under [[Weimarrepublikken]]. Den inneholder blant annet [[Fritz Lang]] filmer som ''[[Metropolis (film)|Metropolis]] (1927)'', ''[[M (film)|M]]'' (1931) og ''[[Dr. Mabuses testament]]'' (1933)''.''<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011306002|tittel=Tysk filmekspresjonisme|forfatter=Iversen, Gunnar|forlag=Norsk filmklubbforbund|isbn=8290738080|side=5|utgivelsesår=1992}}</ref>

Under [[Tysklands historie (1933–1945)|nasjonalsosialismen]] var [[Leni Riefenstahl]] stor, blant annet med propagandafilmen ''[[Viljens triumf]]''. 

I etterkrigstiden har regissører som [[Volker Schlöndorff]] (''[[Blikktrommen (film)|Blikktrommen]]'' m.fl.) og [[Rainer Werner Fassbinder]] (''[[Berlin Alexanderplatz (TV-serie)|Berlin Alexanderplatz]]'', ''[[Lili Marleen (film)|Lili Marleen]]'', ''[[Lola (Fassbinder)|Lola]]'') bidratt til filmstilen «[[Ny tysk film]]». En annen kjent tysk regissør er [[Wolfgang Petersen]], som fikk sitt store gjennombrudd med ''[[Das Boot]]'' i 1981 og siden har stått bak flere [[Hollywood]]-storfilmer som blant annet ''[[Troja (film)|Troy]]''.

[[Filmfestivalen i Berlin|Berlinalen]], en av verdens viktigste filmfestivaler, finner årlig sted i Berlin. Her deles den prestisjefylte [[Gullbjørnen]] ut.

===Idrett===
{{Dobbeltbilde|right|Goldegotze.jpg|180|Götze kicks the match winning goal.jpg|180|[[Mario Götze]] scorer det avgjørende målet mot Argentina under finalen i [[VM i fotball 2014]]}}
Tysklands mest populære lagidrett er [[fotball]], og mer enn seks millioner tyskere deltar i organisert fotball fordelt på {{formatnum:170000}} idrettslag. Herrefotballens øverste divisjon kalles [[Bundesliga (fotball)|Bundesliga]], og har blant verdens høyeste tilskuertall. Tysklands største fotballklubb er [[Bayern München]] med 20 nasjonale mesterskap og fire europacuptitler. {{f|Tyskland|Det tyske herrelandslaget}} er helt i verdenstoppen, og vant [[VM i fotball 2014|verdensmesterskapet i 2014]]. Også [[Tysklands kvinnelandslag i fotball|det tyske kvinnelandslaget]] har opplevd stor suksess, og tok samtlige EM- og VM-titler fra 2001 til 2009. Mesterskapet på [[VM i fotball for kvinner 2011|hjemmebane i 2011]] ble et tilbakeslag, men laget vant senere [[EM i fotball for kvinner 2013|EM i 2013]].

[[Motorsport]] er en stor idrett i Tyskland, og landet har blant annet fostret den syvdoble [[Formel 1]]-verdensmesteren [[Michael Schumacher]]. [[Tysklands Grand Prix]] har blitt arrangert siden 1951, og bilsportserien [[Deutsche Tourenwagen Masters]] har også base i Tyskland.

Blant vintersportene er [[skihopping]] populært, og Tyskland arrangerer sammen med nabolandet [[Østerrike]] den årlige [[Hoppuka]]. Kjente tyske skihoppere omfatter blant annet [[Martin Schmitt]] og [[Georg Späth]], mens [[Sven Hannawald]], [[Dieter Thoma]] og [[Jens Weißflog]] er gamle helter. [[Skiskyting]] er også stort i Tyskland både på dame- og herresiden, og kjente tyske skiskyttere er [[Magdalena Neuner]], [[Frank Luck]], [[Andrea Henkel]], [[Daniel Graf]], [[Ricco Groß]], [[Sven Fischer]] og [[Uschi Disl]].

Men den største og mest populære vinteridretten, som også er landets nasjonalidrett på lik linje med langrenn i Norge, er [[aking]]. Aking er en svært liten sport i Norge, men den største i Tyskland. I mange år har tyskerne regjert topplista i kunstbaneaking med utøvere som Natalie Geisenberger, Felix Loch, Tatjana Hüfner, Tobias Arlt og Tobias Wendl. Under OL i Sotchi vant Tyskland alt som var, både lagstafetten, dame-, herre-, og doubleklassen.

Tyskland har vært vertskap for tre olympiske leker &ndash; [[Vinter-OL 1936|Garmisch-Partenkirchen]] og [[Sommer-OL 1936|Berlin i 1936]], og [[Sommer-OL 1972|München i 1972]]. Til og med 2014 har tyske olympiadeltagere vunnet totalt {{formatnum:824}} medaljer, hvorav 269 gull. Samlet sett ville dette ha gitt en andreplass på [[Medaljefordeling under OL|den totale medaljestatistikken]], men siden de tyske medaljene på denne statistikken er fordelt mellom Vest-Tyskland, Øst-Tyskland, Tyskland og Det fellestyske laget fra 1950- og 60-tallet er Forbundsrepublikken Tyskland «bare» på femteplass på medaljestatistikken.

== Annet ==
[[Kriminell lavalder|Den kriminelle lavalderen]] i Tyskland er 14 år. Loven beskriver dette som at barn som ikke har fylt fjorten år, ikke har [[Strafferettslig utilregnelig|skyldevne]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Australia is facing calls to stop jailing 10-year-olds|url=https://www.bbc.com/news/world-australia-53858663|avis=BBC News|dato=2020-08-21|besøksdato=2020-08-22|språk=en-gb}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gesetze-im-internet.de/stgb/__19.html|tittel=§ 19 StGB - Einzelnorm|besøksdato=2020-08-23|forfattere=|dato=|verk=www.gesetze-im-internet.de|forlag=|sitat=Schuldunfähig ist, wer bei Begehung der Tat noch nicht vierzehn Jahre alt ist. (Gjerningsperson som ikke har fylt fjorten år, har ikke skyldevne).}}</ref>

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

::''Se egen liste [[Verdensarven i Tyskland]]''

* [[Aachenkatedralen]]
* [[Speyerdomen]]
* [[Würzburger Residenz|Residens]] og hage i [[Würzburg]]

* [[Pilegrimskirken i Wies]]
* [[Augustusburg og Falkenlust slott]] i [[Brühl]]
* [[Hildesheimerdomen]] og [[Michaelkirken (Hildesheim)|Michaelkirken]] i [[Hildesheim]]
* [[Verdensarvsteder i Trier og Igel]]
* [[Hansa|Hansabyen]] [[Lübeck]]
* [[Slott og parker i Potsdam og Berlin]]
* [[Lorsch kloster]]
* [[Rammelsberggruvene]], [[Goslar|Goslar (gamlebyen)]] og [[Øvre Harz vannreguleringssystem]]
* [[Maulbronn kloster]]
* [[Bamberg]]
* Kirke, slott og gamleby i [[Quedlinburg]]
* Jernverket [[Völklinger Hütte]]
* [[Messelgruven]]
* Minnesmerker etter [[Martin Luther]] i [[Eisleben]] og [[Wittenberg]]

* [[Bauhaus|Bauhaus i Weimar, Dessau og Bernau bei Berlin]]
* [[Kölnerdomen]]
* Klassiske [[Weimar]]
* [[Museumsinsel|Museumsøya i Berlin]]
* [[Wartburg]] slott
* [[Parkanleggene i Dessau-Wörlitz]]
* Klostrene på [[Reichenau (øy)|øya Reichenau]]
* [[Zollverein kullgruve- og koksverkområde]] i [[Essen]]
* Gamlebyen [[Stralsund]] og [[Wismar]]
* [[Øvre mellomrhindal]] i [[Rhinen|Rhindalen]]
* [[Muskauparken]] (delt med [[Polen]])
* [[Bremen rådhus]] og [[Rolandstatuen i Bremen|Rolandstatuen]] på markedsplassen

* [[Limes|Romerrikets grenser]]
* [[Regensburg]] – Gamlebyen med [[Stadtamhof]]
* [[Modernistiske boligområder i Berlin]]
* [[Vadehavet]] 
* Omfatter også hav utenfor [[Nederland]]
* [[Bøkeurskog i Karpatene og gamle bøkeskoger i Tyskland|Gamle bøkeskoger]] 
* Steder også i [[Ukraina]] og [[Slovakia]]
* [[Fagusverket]]
* [[Forhistoriske pelebyggverk]] 
* Steder også i [[Sveits]], [[Østerrike]], [[Italia]], [[Slovenia]] og [[Frankrike]]
* [[Markgräfliches Opernhaus]]
* [[Wilhelmshöhe bakkelandskapspark]]
* [[Corvey]]

* [[Speicherstadt]] og [[Chilehaus]] med [[Kontorhuskvarteret]]
* [[Le Corbusiers arkitektoniske verker]] - to boliger i [[Weissenhofsiedlung]]
* [[Huler og istidskunst i de svabiske jurafjellene]]
* [[Naumburg domkirke]]
* [[Erzgebirge/Krušnohoří gruveområde]]
* [[Kanaler og vannkraft i Augsburg]]
* [[Europas store kurbadsteder]]
* [[Mathildenhöhe Darmstadt]]
* [[ShUM-steder i Speyer, Worms og Mainz]]
* [[Romerrikets grenser – Nedre Germanias limes]]
* Romerrikets grenser – [[Donaulimes]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2016 - [[Samvirke]]
* 2016 - [[Falkoneri]] (sammen med Belgia, Frankrike, Italia, Kasakhstan, Katar, Marokko, Mongolia, Østerrike, Pakistan, Portugal, Saudi-Arabia, Spania, Sør-Korea, Syria, Tsjekkia, Ungarn og De forente arabiske emirater.)
* 2017 - [[Orgelbygging og orgelmusikk i Tyskland|Orgelbygging og orgelmusikk]]
* 2018 – [[Blaudruck]]/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, farging/trykking med indigofarge

==Fotnoter==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references>
<ref name="Hochschulen">{{Kilde www
 |url=http://www.destatis.de/jetspeed/portal/cms/Sites/destatis/Internet/DE/Navigation/Statistiken/BildungForschungKultur/Hochschulen/Hochschulen.psml
 |tittel=Hochschulen
 |besøksdato=2009-09-26
 |utgiver=Statistisches Bundesamt Deutschland
 |dato=2008
}}</ref>
<ref name="Handbook of Urban Policy">{{Kilde bok
  | forfatter= Geyer, H.S.
  | utgivelsesår= 2009
  | tittel= International Handbook of Urban Policy
  | forlag=Edward Elgar Publishing
  | side=34
  | isbn=9781847204592
}}
</ref>
<ref name="UNICEF">{{Kilde www
 |url=http://www.unicef.org/infobycountry/germany_statistics.html
 |tittel=At a glance: Germany
 |besøksdato=2010-01-10
 |utgiver=UNICEF
 |dato=2004
 |arkiv-dato=2009-09-04
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090904095837/http://www.unicef.org/infobycountry/germany_statistics.html
 |url-status=død
 }}</ref>
<ref name="ejc.net">{{Kilde www|url=http://ejc.net/media_landscapes/germany|tittel=Media Landscape - Germany|besøksdato=2015-10-09|forfattere=Hans J. Kleinsteuber, Barbara Thomass|dato=2008|vis-forfattere=|utgiver=European Journalism Centre|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924052415/http://ejc.net/media_landscapes/germany|arkivdato=2015-09-24}}
</ref>
<ref name="Nedrebø-197-207">Nedrebø, side 197-207</ref>
<ref name="Nedrebø-207-210">Nedrebø, side 207-210</ref>
<ref name="Nedrebø-210-222">Nedrebø, side 210-220</ref>
<ref name="samhandel">{{Kilde www
 |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/aktuelt/nyheter/2007/okt-handel-med-tyskland.html?id=485918
 |tittel=Økt handel med Tyskland
 |besøksdato=2010-01-10
 |utgiver=Nærings- og handelsdepartementet
 |dato=2007-10-16
}}
</ref>
<ref name="Brecht">{{Kilde www
 |url         = http://www.oslo.diplo.de/Vertretung/oslo/no/06/Nyheter__ark/Brecht__Seite.html
 |tittel      = «Forandre verden - den trenger det»
 |besøksdato = 2010-01-11
 |utgiver     = Den tyske ambassaden i Oslo
 |dato        = 
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110110192351/http://www.oslo.diplo.de/Vertretung/oslo/no/06/Nyheter__ark/Brecht__Seite.html
 |arkivdato   = 2011-01-10
}}
</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | forfatter= Nedrebø, Tore
  | utgivelsesår= 1995
  | tittel= Den tyske utfordringa : Tyskland, Noreg og det nye Europa
  | forlag=Samlaget
  | isbn=82-521-4478-0
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021201009
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.deutschland.de/en www.deutschland.de] - transmedial, flerspråklig Tyskland-portal
* [http://www.germany.travel/ Reiselandet Tyskland]
* [http://www.statistikportal.de/ Statistikportal.de]
* [http://www.bundesregierung.de Bundesregierung Deutschland]
* [http://www.bundespraesident.de Bundespräsident]
* [http://www.bundestag.de Bundestag]
* [http://www.goethe.de/ Goethe-Institut Inter Nationes] ([http://www.goethe.de/ne/osl/noindex.htm Oslo-avdelingen])
* [http://www.dnfev.de/ Tysk-Norsk-Vennskapforening]
* [http://www.handelskammer.no/ Norsk-Tysk Handelskammer]
{{globalis|Tyskland}}

<!-- Navigasjonsbokser -->
{{Navboks
|navn = Tyskland
|tittel = Lenker til relaterte artikler
|navbar = plain
|listestil       = padding:0;font-size:111%;
|listepadding    = 0;

|liste1 ={{Navboks
 |navn = Tyskland
 |tittel = Geografisk posisjon
 |navbar = plain
 |listestil       = padding:0;font-size:111%;
 |listepadding    = 0;
 
 |liste1 ={{europa}}
}}{{Navboks
 |navn = Tyskland
 |tittel = Internasjonale medlemskap
 |navbar = plain
 |listestil       = padding:0;font-size:111%;
 |listepadding    = 0;

 |liste1 ={{EU-bunn}}{{eurosonen}}{{WTO}}{{G8 landene}}{{CBSS}}{{OECD}}{{G20}}{{Europarådet}}{{EØS-området}}{{Schengen-landene}}{{NATO}}
 }}
}}
<!-- Navigasjonsbokser slutt -->
{{Portal|Tyskland}}
{{europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyskland| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]