Redigerer Tysfjord

{{Infoboks norsk tidligere kommune
| navn = Divtasvuona suohkan<br/>Tysfjord kommune
| kart = NO_1850_Tysfjord
| fylke = [[Nordland]]
| senter = [[Kjøpsvik]]
| kommunenummer = 1850
| høyeste_topp = [[Bjørntoppen]] (1520 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| målform = Nøytral og [[lulesamisk]]
| url = www.tysfjord.kommune.no
}}
'''Tysfjord''', på [[lulesamisk]] '''Divtasvuodna'''<ref>https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/</ref><ref>[https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2011-10-07-1011 Samisk navn på Tysfjord kommune, Nordland]. Besøkt 6. januar 2018.</ref> ([[kvensk]]: ''Tiitisvuono''<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/9285|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2022-06-08|verk=www.kvenskestedsnavn.no}}</ref>), var en kommune i [[distrikter i Norge|distriktet]] [[Ofoten]] i [[Nordland]] som eksisterte fra 1869 til 2020. Den 1. januar 2020 opphørte kommunen da den ble delt langs [[Tysfjorden]]. Den nordlige del tilfalt [[Narvik|Narvik kommune]], den sørlige del tilfalt [[Hamarøy]]. 

Fjorden som kommunen hadde sitt navn etter var en kommunikasjonsvei som lenge bandt kommunen sammen. Men etter at sjøen ikke lenger var viktigste kommunikasjonsåre var den blitt et skille som delte kommunen i to. 

Tysfjord grenset mot den tidligere kommunen [[Ballangen]] i nordøst, og til Hamarøy i sørvest. I øst hadde Tysfjord en grense mot [[Sverige]], og grenset mot de svenske kommunene [[Gällivare kommune|Gällivare]] i øst og [[Jokkmokk kommune|Jokkmokk]] og i sørøst. I nordvest hadde kommunen en kystlinje til [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]]. Tysfjord befant seg omkring [[Tysfjorden]] og dens sidearmer. [[Kommunevåpen]]et ble godkjent 26. mars 1987 og viste en svart [[europeisk hummer]] på [[sølv]]farget bunn.<ref>Tysfjords hjemmeside: [https://www.tysfjord.kommune.no/index.php?id=566198&showtipform=1&cat=95781&gb= Fakta om Tysfjord] {{Wayback|url=https://www.tysfjord.kommune.no/index.php?id=566198&showtipform=1&cat=95781&gb= |date=20141015125316 }}. Besøkt 25. februar 2013.</ref> 

Tysfjord befant seg i et tradisjonelt lulesamisk språkområde, og den 1. januar 2006 ble kommunen innlemmet i [[forvaltningsområdet for samisk språk]]. [[Kjøpsvik]] var [[administrasjonssenter]] i Tysfjord kommune; 

== Kommunereform ==
Tysfjord [[herred]] ble opprettet 1. januar 1869, ved at den daværende [[Lødingen]] herredskommune ble delt i Lødingen og Tysfjord. Den 1. januar 1964 ble det foretatt en mindre grensejustering mot [[Hamarøy]] 

Norske kommuner var fram til midt på 1900-tallet inndelt med grenser slik at ferdselsmønsteret på sjøen bandt kommunen sammen. Tysfjord var lenge den siste kommunen i Norge som var fysisk organisert på begge sider langs en stor fjord. Dette ble avsluttet 1. januar 2020. 

I forbindelse med [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]] vedtok kommunestyret 24. januar 2017 å gå inn for at Tysfjord skulle slå seg sammen med en eventuell ny storkommune som også skulle omfatte Ballangen og [[Narvik]]. Et forslag om å dele kommunen, hvor den nordlige delen slo seg sammen med Narvik og den sørlige med Hamarøy, ble nedstemt.<ref>NRK Nordland 24. januar 2017. [https://www.nrk.no/nordland/vedtok-historisk-vedtak_-tysfjord-vil-nordover-1.13339737 Vedtok historisk vedtak: Tysfjord vil nordover]. Besøkt 25. januar 2017.</ref> Regjeringen gikk 20. mars 2017 likevel inn for en deling av kommunen, som ble begrunnet blant annet med å fortsatt bevare det lulesamiske miljøet i den sørlige delen av kommunen.<ref>Fremover 20. mars 2017. [https://www.fremover.no/lokale-nyheter/kommunereformen/tysfjord/gar-inn-for-deling-av-tysfjord-kommune/s/5-17-242712 Går inn for deling av Tysfjord kommune]. Besøkt 20. mars 2017.</ref> 

[[Fylkesmannen i Nordland]] foreslo å dele kommunen langs Tysfjorden til [[Mannfjordneset]], deretter over land til [[svenskegrensen]], slik at [[Hellmofjorden]] tilfaller Hamarøy og [[Grunnfjorden (Tysfjord)|Grunnfjorden]] nye Narvik. Forslaget medfører en arealfordeling på 43 % til Hamarøy og 57 % til Narvik.<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/her-vil-fylkesmannen-dele-kommunen-1.13856380 Her vil fylkesmannen dele kommunen, nrk.no]</ref> Regjering og Storting gjorde vedtak i samsvar med fylkesmannens forslag. 

1. januar 2020 ble kommunen delt langs Tysfjorden slik at den nordøstlige del ble en del av nye [[Narvik|Narvik kommune]], den sørlige del tilfalt Hamarøy kommune. Kommunesenteret, [[tettsted]]et Kjøpsvik, ble en del av Narvik, mens de andre befolkningssentrene [[Drag]], [[Storjord (Tysfjord)|Storjord]], [[Musken]] og [[kirke]]stedene [[Hellandsberg]] og [[Korsnes]], ble overført til Hamarøy kommune. Ved kommunens opphør, hadde den et [[areal]] på 1&nbsp;463,75 [[kvadratkilometer|km²]] og et folketall på 1&nbsp;974.

==Geografi==
{{dablink|For utfyllende informasjon, se også artikkelen om [[Tysfjorden]]}}
[[Fil:Peder Balke-Stetind i tåke.jpg|thumb|''Stetind i tåke'' er et maleri av [[Peder Balke]].]]
Geografisk tilhørte kommunen i distriktet [[Ofoten]]. Kommunen var den sørligste i Ofoten regionråd. Tidligere hørte området til distriktet [[Salten]].   Tysfjord, [[Hamarøy]] og [[Steigen]] omtales ofte samlet som Nord-Salten og i enkelte interkommunale sammenhenger som HTS-kommunene.

Tysfjord omfatter grovt sett landområdene rundt Tysfjorden, rundt [[fjord]]armene, og inn mot grensa til [[Sverige]]. Med unntak av [[ås]]landskapet nord for [[Hellandsberg]] er hele kommunen preget av bratte og dels høye fjell som stiger opp fra dype fjorder. Tidligere var befolkingen spredt i flere små veiløse [[grend]]er i fjordbunnene og i trange [[dal]]er mellom fjellene langs fjordene.

Den største [[innsjø]]en er [[Baugevatnet]] helt i øst og delvis i Sverige. Sørvest for vatnet ligger [[Bjørntoppen (Tysfjord)|Bjørntoppen]] som er kommunens høyeste punkt med en høyde på 1&nbsp;520 [[meter over havet]]<ref name=Kartverket /> og [[isbre]]en [[Gihtsejiegŋa]]. Om lag 12,5 [[kilometer]] nordøst for Kjøpsvik ligger [[Stetind]] som ble kåret til Norges nasjonalfjell i [[2002]]. I Tysfjorden, mellom Kjøpsvik og Drag, ligger [[Hulløya]] som med sine 22 [[km²]] er Tysfjords største.

Fra [[Hellmobotn]] er det 6,3 kilometer i luftlinje til svenskegrensa.

===Geologi===
Rundt 40 [[prosent]] av Tysfjord dekkes i vest av [[proterozoikum|paleo-proterozoisk]] [[grunnfjell]] som er over 1,79 [[milliard]]er år gamle. [[Dypbergart]]ene størknet antakelig i løpet av ti [[million]]er år og har omtrent samme alder som bergarter i den vestlige delen av [[Troms]]. En oppstrømmende [[magma]] har delvis blandet seg med [[Arkeikum|arkeisk]] grunnfjell og størknet dypt nede i [[Jordskorpen|jordskorpa]]. Vanlige bergarter med denne strukturen er [[mangeritt]] og [[charnoctitt]].<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006 (2007), side 89-90.</ref>

I øst er 60 prosent av kommunen av øvre dekker fra den [[kaledonske fjellkjedefolding]]. Vestdelen av dette brede beltet er et nord-sør-gående bånd av [[skifer]] og [[fyllitt]], det såkalte [[Kölidekket]]. Umiddelbart innenfor dette følger et noe eldre midtre dekke av [[granitt]] og [[øyegneis]]. [[Nord-Europa]]s dypeste [[grotte]], [[Råggejávrrerájgge]], ligger i Tysfjorden, like etter Musken som er halveis inni hellemofjorden.

===Flora og fauna===
Tysfjorden har rike fiskeforekomster og verdens største [[sild]]efiske foregår her hver vinter. Silda trekker til seg flokker med [[spekkhogger]]e. Verdens nordligste etablerte [[Europeisk hummer|hummerbestand]] finnes i Tysfjorden, noe som det henvises til i kommunevåpenet.

===Klima===
Tysfjord har en [[gjennomsnitt]]stemperaturen mellom november og mars som ligger under [[frysepunkt]]et. I [[januar]] er gjennomsnittet −2,7 [[Grad celsius|grader celsius]]. [[Oktober]] er den måneden med mest nedbør, med et gjennomsnitt på 154 [[millimeter]] og [[mai]] regnes som tørrest med 54 millimeter nedbør.

Det er [[midnattssol]] fra slutten av mai til midt i [[juli]]. [[Mørketid]]en varer fra først i [[desember]] til midten av januar.

===Naturreservater===
Tysfjord har tre [[naturreservat]]er. [[Bekkenesholmen naturreservat|Bekkenesholmen]] i [[Skrovkjosen]] ble opprettet i [[1928]] og regnes som det første naturreservatet i [[Norge]]. [[Ramnholmen naturreservat|Ramnholmen]] ligger i Vestfjorden øst for Korsnes og [[Mannfjordbotn naturreservat|Mannfjordbotn]] ligger omgitt av høye fjell i bunnen av [[Mannfjorden]].

==Næringsliv==
[[The Quartz Corp]] (TQC) på Drag er en høyteknologisk bedrift med over 150 ansatte per 2023. Bedriften utvinner og proseserer ultraren [[kvarts]]. I 2023 ble det besluttet å utvide kapasiteten, noe som betyr nye 100 arbeidsplasser.{{tr}}

[[Norcem]] har en moderne sementfabrikk i Kjøpsvik, med ca. 110 ansatte. [[Sement]]fabrikken ble etablert i 1918, og driften er basert på store forekomster av [[kalkstein]].

Offentlig administrasjon, litt turisme og jordbruk er de andre hovednæringene i Tysfjord. Tidligere var næringskombinasjonen jordbruk-fiske vanlig i Tysfjord.

Ellingsen Seafood og Nordlaks har lakseoppdrett i området.

==Kommunikasjon==
{{dablink|For utdypende informasjon om samferdsel i Tysfjord, se også artikkelen [[Tysfjorden#Samferdsel|Tysfjorden]].}}
[[Fil:Bognes ferry port.jpg|thumb|Trafikanter må krysse Tysfjorden med bilferge. [[MF «Stetind»]] til kai i Bognes, hvor to trafikkerte samband har utgangspunkt. (september 2012)]]
[[Fil:Gränsleden 2011 - Riksrösen 251.jpg|thumb|Grenseleden over fjellet til Sverige er en gammel handelsvei og flyktningerute.{{byline|Winand Klar (2011)}}]]
[[Europavei 6 (Norge)|Europavei 6]] går igjennom den ytre delen av kommunen og krysser over Tysfjorden med [[bilferge]] mellom [[Bognes]] på «sørsiden» og [[Skarberget]] på «nordsiden». Fra Bognes er det også fergeforbindelse over Vestfjorden til Lødingen. Den sørlige delen av Tysfjorden krysses av et samband mellom [[Riksvei 827|Drag og Kjøpsvik]], et samband som av mange blir benyttet som et alternativ til europaveisambandet.

Fra europaveien går det fylkesvei til Korsnes. Fra [[riksvei 827]] går det en vei sørover fra Drag til Hellandsberg, og fra Kjøpsvik nordover til Hundholmen.

Grendene som ligger langs fjordarmene har ingen veiforbindelser. [[Storå (Tysfjord)|Storå]], [[Nevervika]], Kjerrvika, Hulløya, Nordbukt, [[Musken]] og [[Hellmobotn]] har [[hurtigbåt]]forbindelse med Drag og Kjøpsvik. [[Gressvik (Tysfjord)|Gressvik]] ved [[Grunnfjorden]] har Kjerrvik, på motsatt side av fjorden, som nærmeste anløp av hurtigbåt. Ellers spredte fraflyttede gårder langs fjordarmene.

Fra [[Hellmobotn]] går [[Grenseleden]] til Sverige. [[Sti|Turstien]] har tidligere vært brukt som handelsvei og under 2. verdenskrig som flyktningerute.

==Historie==
[[Fil:Zwischen Narvik & Mo i Rana 3 Norwegen.JPG|thumb|Ved Bogvetten (midt i bildet), ble det foretatt en grensejustering i 1964.]]
Tysfjorden [[formannskapsdistrikt]] ble opprettet den [[1. januar]] [[1869]] under [[Salten fogderi]] etter en deling av [[Lødingen]]. Formannskapsdistriktet hadde en utbredelse omtrent etter de grensene kommunen har i dag. Det ble foretatt en mindre grensejustering den [[1. januar]] [[1964]] der området øst for Bogvetten og Herøyklubben ved Korsnes ble overført fra Hamarøy til Tysfjord. Området som ble berørt hadde et areal på om lag 16 [[kvadratkilometer]] og 33 innbyggere fordelt på [[gård]]ene på Tysnes og i Molvika. I [[1908]] ble skriveformen gjort om til ''Tysfjord''.

Fra å være en samisk bygd tidlig på 1800-tallet har Kjøpsvik blitt utbygd som industri- og administrasjonssenter i kommunen.

===Kommunereformen 2016===
{{utdypende|Kommunereformen i Norge}}
I forbindelse med [[kommunereformen i Norge|kommunereformen]] la Telemarkforskning den 7. mars 2016 frem en rapport. Den foreslo kommunesammenslåing mellom Tysfjord, [[Ballangen]], [[Evenes]], [[Narvik]], [[Gratangen]] og [[Lavangen]].<ref>Harold Jenssen: [https://www.fremover.no/kommunesammenslaing/lokale-nyheter/narvik/veldig-positivt-mote-med-narvik/s/5-17-121025 – Veldig positivt møte med Narvik], Fremover, 7. mars 2016</ref>

I et kommunestyremøte den 3. mai 2016, vedtok Tysfjord å stoppe arbeidet med kommunereformen og avlyse planene om rådgivende folkeavstemning.<ref>Steinar Sørensen: [http://www.evenes.kommune.no/startsiden/nyhetsarkiv/4450-tysfjord-ute Tysfjord ute] {{Wayback|url=http://www.evenes.kommune.no/startsiden/nyhetsarkiv/4450-tysfjord-ute |date=20170213092039 }}, Evenes kommune, 8. mai 2016</ref> Økonomiske hensyn tvang likevel gjennom sammenslåinger. Både Ballangen og Tysfjord var oppført i [[register om betinget godkjenning og kontroll]] (ROBEK),<ref>Jens Einar Johansen:[http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/effektiviseringsnettverkene/nettverksoversikt/utviklingsnettverk-robek/ Utviklingsnettverk 2016-2017 (ROBEK)] {{Wayback|url=http://www.ks.no/fagomrader/utvikling/effektiviseringsnettverkene/nettverksoversikt/utviklingsnettverk-robek/ |date=20170213090520 }}, ks.no, 22. februar 2016</ref> og Tysfjord hadde i 2012 et underskudd på 9,3 millioner, som de ikke greide å dekke inn på to år.<ref>Gunar Grytøyr: [http://www.nord-salten.no/no/nyheter/okonomi/tysfjord-pa-robek-lista-igjen.51218 Tysfjord på ROBEK-lista – igjen], Lokalavisa Nord-Salten, 29. mars 2014</ref>

Den 1. november 2016 vedtok Tysfjord kommunestyre at de gikk inn for deling av kommunen mellom [[Hamarøy]] i sør og Ballangen/Narvik i nord.<ref>Vaino Natasha Rensberg, Simon Piera Paulsen: [https://www.nrk.no/sapmi/overraskende-mange-onsker-sammenslaing-i-tysfjord-1.12910929  De fleste innbyggerne vil dele kommunen], NRK Sápmi, 21. april 2016</ref><ref>[https://www.nrk.no/nordland/tysfjord-gar-mot-deling-1.13205508 Tysfjord går mot deling], NRK Nordland, 1. november 2016</ref> Den 24. januar 2017 vedtok kommunestyret i Tysfjord likevel sammenslåing med Ballangen og Narvik med 11 mot 6 stemmer.<ref>[https://www.nrk.no/nordland/vedtok-historisk-vedtak_-tysfjord-vil-nordover-1.13339737 Vedtok historisk vedtak: Tysfjord vil nordover]</ref> Kommunestyret i Ballangen hadde på dette tidspunkt allerede fattet et vedtak om sammenslåing.

==Kultur og utdanning==
Tysfjord ligger i kjerneområdet for [[lulesamisk]] språk og kultur. En del av befolkningen er [[sjøsamer]] av lulesamisk opprinnelse, og kommunen har et spesielt ansvar for immateriell samisk kultur. 
[[Fil:Korsnes kirke, Tysfjord kommune, Nordland.jpg|miniatyr|Korsnes kirke (2008)]]

===Kirker===
[[Kjøpsvik kirke|Tysfjord hovedkirke]] ligger i Kjøpsvik. Det er en [[betong]]kirke bygd i 1975 med plass til 400. Kirken for [[Drag/Helland kirke|Drag og Helland]] ligger på Hellandsberg like sør for Drag.

[[Korsnes kirke]] er Tysfjords eldste kirke og er en langkirke bygd i 1889.

===Lulesamisk senter===
På Drag ligger det [[Lulesamer|lulesamiske]] senteret [[Árran]]. Bygningen har en rekke funksjoner både innenfor [[administrasjon]] og [[undervisning]] med en [[museum]]sdel og en lulesamisk [[barnehage]]. Senteret har en av [[Sametinget]]s avdelinger og er et senter for språk- og kulturarbeidere. Árran arrangerer også kurs i [[lulesamisk språk]].

===Utdanningsinstitusjoner===
Tysfjord kommune har per 2013 tre [[grunnskoler]] som ligger i Kjøpsvik, Drag og Storjord. Grunnskolen i Drag er den eneste i Norge som underviser i lulesamisk språk.

I 2009 vedtok kommunestyret å legge ned [[Musken skole]] (''Måske skåvllå'') som underviste i lulesamisk. De fem elevene ble overført til [[Drag skole]].<ref>[[NRK Nordland]]s artikkel 29. oktober 2009: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6841956 Musken skole legges ned]. Besøkt 26. februar 2013.</ref>

[[Knut Hamsun videregående skole|Knut Hamsun joarkkaskåvllå]] på Hamarøy har en avdeling på Drag.

==Turisme==
===Naturopplevelser===
Av naturopplevelser blir ofte Nord-Europas [[Råggejávrrerájgge]], [[Stetind]], Grenseleden og [[hval]]- og [[havørn]]safari fremhevet. Leiknes [[helleristning]]sfelt, som ligger mellom Bognes og Korsnes, har som motiver blant annet [[jakt]] og en spekkhogger.

===Severdigheter===
[[Museum Nord|Tysfjord Museum]] har avdelinger i Kjøpsvik og Korsnes. I Kjøpsvik ligger blant annet [[lensmann]]sgården som også har vært direktørbolig for sementfabrikken.

På Korsnes er det et eldre bygningsmiljø som blant annet består av bårstue, [[stabbur]], [[fjøs]] og [[brygge]] fra 1800-tallet da bygda hadde sin storhetstid.

===Forslag til UNESCOs verdensarvliste===
I 2002 ble Tysfjord foreslått til [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] sammen med [[Hellmofjorden]] og [[Rago nasjonalpark]] i en oppføring kalt «Det lulesamiske området» i henhold til de kulturelle og naturlige [[Verdensarven#Kriterier|kriteriene]] III, V, VII, VIII og IX.<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/1750/ UNESCOs verdensarvsenter – Tysfjord, Hellmofjorden og Rago nasjonalpark]</ref>

===Tusenårssted===
Tysfjord kommunens [[tusenårssted]] er Korsnes som er et historiske sentrum ved utløpet av Tysfjorden. Korsnes er et tidligere handelssted som hadde hurtigruteanløp og som viser gammel bosetting i området. Korsnes har også lokalt bygdemuseum. I 2000 ble [[Kirkespillet]] arrangert på Korsnes.

===Overnattingsbedrifter===
Det er overnattingsbedrifter i Kjøpsvik og på Storjord.

Tysfjord var [[vennskapsby|vennskapskommune]] med [[Kirisji]] i [[Leningrad oblast]] i [[Russland]] og Gällivare i Sverige.<ref>Tysfjord kommune. [https://www.tysfjord.kommune.no/vennskapskommuner.95788.no.html Tysfjords to vennskapskommuner] {{Wayback|url=https://www.tysfjord.kommune.no/vennskapskommuner.95788.no.html|date=20160612103931}}. Besøkt 5. januar 2017.</ref>

==Kjente tysfjerdinger==
[[Fil:Mikal Urheim.jpg|miniatyr|upright|Mikal Urheim har blant annet vært med på å utforme regler for det lulesamiske skriftspråket.{{byline|Familien Urheim (2013)}}]]
*[[Hallvard Devold]] (1898–1957), fangstmann og polarpioner
*[[Mikal Urheim]] (1932–2020), forfatter, predikant og lærer i lulesamisk språk.
*[[Jack Berntsen]] (1940–2010), visedikter, musiker og sanger.
*[[Frank A. Jenssen]] (1952–2017), forfatter og fotograf.
*[[Sven-Roald Nystø]] (1956–), [[sametingspresident]] 1997–2005
*[[Stig Gælok]] (1961–), en lulesamisk forfatter.
*[[Erlend Elias|Erlend Elias Skoglund Bragstad]] (1982–), frisør og realitystjerne
*[[Magdalene Norman]] (1877–1979) fotograf, spesielt kjent for sine portretter. Fra Korsnes i Tysfjord
*[[Inga Anna Olive Karlsen|Inga Karlsen]] (1934–), kommunepolitiker, samepolitiker, forfatter, salmedikter, kulturarbeider.
*Marion Anne Knutsen (1987–), forbilde, ildsjel,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/marion-_30_-stod-frem-som-overgrepsoffer-_-na-er-hun-nok-en-gang-prisbelonnet-for-sin-apenhet-1.13735047|tittel=Marion (30) nok en gang prisbelønnet for sin åpenhet|besøksdato=2020-04-14|dato=2017-10-16|fornavn=Tor Emil|etternavn=Schanche|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> kåret til [[årets nordlending]] 2016

==Litteratur==
Nils A.Ytreberg: ''Tysfjord i fortid og nutid: Nordland Portland cementfabrik A/S 1918–1943''. Kjøpsvik 1943.

==Referanser==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/hoyeste-fjelltopp-i-hver-kommune/ |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [http://www.tysfjord.kommune.no Tysfjord kommunes offisielle hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.tysfjord.kommune.no/ |date=20160429153948 }}
* Hjemmesiden til Stetind, [http://www.stetind.nu/ Norges nasjonalfjell].
* Karl M. Paulsen: [http://skuvla.info/skolehist/kalle-n.htm Skole på lulesamisk i fornorskningstida]. Musken skole.
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/9bfd39c458660714e8b69886874cce3f.nbdigital?lang=no#9 Niels A. Ytreberg]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysfjord]]