Redigerer Tysbast

{{Taksoboks
| bilde=Daphne mezereum ENBLA06.jpg 
| bildetekst=Tysbast 
| norsknavn= tysbast<ref name="adb_taxon_102756" />
| vitenskapsnavn= ''Daphne mezereum''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]<ref name = "gbif-Daphne_mezereum" />
| autorår= 1753<ref name = "gbif-Daphne_mezereum" />
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[egentlige tofrøbladete planter]]
| ordo = [[kattostordenen]]
| familia = [[tysbastfamilien]]
| genus = [[tysbastslekta]]
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}} 
| rødlistereferanse=<ref name="iucn-rødliste" />
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}} 
{{Taksoboks-art
| habitat=skog, skogkanter, myr og eng som har baserik berggrunn. 
| utbredelse=Relativt vanlig på næringsrike steder nord til [[Sørfold]] i [[Nordland]] fylke.<ref name="adb_artskart" />
}}
[[Fil:GHS-pictogram-skull.svg|miniatyr|Tysbast er svært giftig]][[Fil:Daphne mezereum Kouvervaara Kuusamo 29.7.2005.jpg | miniatyr | Tysbast med frukter{{Byline|Veli pohjonen}}]]
'''Tysbast''' (''Daphne mezereum'') er en svært giftig plante i [[tysbastfamilien]]. Tysbast er spesiell ved at den blomstrer på bar stamme eller grein før bladene kommer om våren. Senere kommer det det røde frukter på naken stamme eller grein, der blomstene har vært.{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 541}}

== Etymologi ==
Det norske navnet ''tysbast'' kommer av det norrøne gudenavnet ''[[Ty]]'' og ''bast''. ''Bast'' kommer av norrønt ''bast'', avledet av germansk ''*bastaz-'' av ukjent opprinnelse.{{Sfn|De Caprona (1958)|s. 268}}

Førsteleddet i det latinske navnet, ''Daphne'', kommer fra det [[gresk]]e navnet [[Homer]] ga [[laurbær]]treet.{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 1134}} Mens ''mezereum'' kommer av det [[persisk]]e ordet ''mazeriyn'', som kommer fra navnet tysbast fikk av [[Simon Januensis]] (år 1290).{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 1148}}

== Utbredelse ==
Tysbast vokser oftest i skog og i skogkanter, men den kan også dukke opp på [[rasmark]] og [[myr]]. Man finner arten oftest på baserike steder på Østlandet. Den er også relativt vanlig i Trøndelag og Nordland, men mer sjelden på det indre Vestland. Mens den nesten mangler i det ytre Vestland.<ref name="adb_artskart" />. Det høyeste funnet i [[Norge]] er på 1250 [[moh]] i [[Nord-Fron]] kommune.{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 541}} Den blir også plantet som hageplante.

== Utseende og kjennetegn ==
Den flerårige busken blir normalt 50-150 cm høy.{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 541}}
Tysbast har et [[ploiditet|diploid]] kromosomtall på 18.{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 541}}

=== Blomst og frukt ===
Arten blomstrer tidlig på våren. Blomstene kommer før bladene spretter på busken.{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 541}} Men det helt spesielle er at busken bare har noen blader øverst på stilken eller stilkene, mens det er to til fire sittende blomster, og senere bær, på tidligere bladfester, særlig fjorårets bladfester. De velluktende, rosa blomstene har lange underbegre og fire begerblader, men er uten kronblader. Senere kommer det bærlignende steinfrukter der blomsten var. Disse starter som grønne, og blir deretter røde når de modnes. Fruktene har bare ett frø. Fruktene blir omtrent syv mm store som modne. Frøene blir spredt med dyr, ved at de spiser fruktene. Arten er spesialtilpasset disse dyrene slik at de meget giftige frøene ikke fordøyes. Se ellers under [[Tysbast#Giftighet|giftighet]]. 

=== Blad ===
Bladene sitter [[bladstilling|skruestilt]] i toppen av hver stamme eller grein og er helrandete og uten stilk.{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 541}}

=== Stengel og stamme ===
Tysbast er spesiell med det veldig sterke [[Bast (botanikk)|bastlaget]] som finnes mellom barken og veden. Denne er veldig seig, og er vanskelig å dra av.{{Sfn|Lid, Lid og Elven (2005_2)s. 541}}

== Lignende arter ==
[[Laurbærtysbast]] (''D. laureola'') er en annen art i [[tysbastslekta]], som er dyrket eller plantet i hager og parker, også i Nord-Norge. Den ligner tysbast, men har gulgrønne blomster, og modne frukter er blåsvarte. Nedenfor blomster eller frukter vokser det blader, noe det ikke gjør hos tysbast.

== Giftighet ==
=== Symptomer ===
De første symptomene man får etter å ha spist noe av de giftige plantedelene, er en sterkt brennende følelse og kløe i munnen. Så kommer økt spyttsekresjon og eventuell sikling. Sammen med dette får man vanskeligheter med å svelge. Nysing forekommer også. Senere kommer små pupiller, kvalme, svimmelhet og andre magesmerter, etterfulgt av blodig oppkast, andre mage- og tarmforstyrrelser, blodig og veldig tynn [[diaré]], [[feber]], [[spasmer]], [[paralyse]], [[takykardi]], alvorlig nyresvikt og det kan ende med kollaps av sirkulasjonssystemet med døden til følge. Giftstoffene er også [[mutagen]]e, så små inntak mange ganger kan være [[kreft]]fremkallende.

Kontakt med plantesaft kan gi sår, men det er også observert [[koldbrann]] i ekstreme tilfeller.{{Sfn|Høeg, Christophersen Wyller, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984)|s. 344}} Det er også observert innsnevring av luftveier, etter at man har hatt noe av planten i munnen. Cellegiftene irriterer slimhinnene, så disse hovner opp. Dette kan gi pusteproblemer, og kan være en meget farlig kombinasjon med tilstander som [[astma]] og [[kols]].

=== Dødelige doser ===
Det er barken og fruktene som er giftigst. Dødelig dose for barn er oppgitt til å være to til tre frukter, mens ti til tolv frukter regnes som dødelig for voksne.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 396}} Det er også observert forgiftninger hos husdyr. Der er det observert at 3–5 frukter har drept en [[gris]],{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 396}} 50 gram bark har drept en [[hest]] og 10 gram bark har drept en [[hund]].{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 396}}{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)s. 105}} Det er funnet en [[LD50|LD<sub>50</sub>]] ved dyreforsøk, der dyrene har fått giftstoffet [[daphnetoksin]]. LD<sub>50</sub> her er 0,27 mg/kg kroppsvekt, målt på mus og giftstoffet er da inntatt gjennom munnen (p.o.).{{Sfn|Wink og van Wyk (2008)s. 105}}{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 396}}

Dette er et forgiftningsbilde, der en syv år gammel gutt spiste flere tysbastblomster. Han ble lagt inn på barneavdelingen på Universitetssykehuset i [[Heidelberg]] ([[Tyskland]]).{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 396}}
{{sitat|After the beginning of the illness (headache and stomach pains) and with an abdominal picture which on it's own would not raised any doubts about diagnosis off [[Appendisitt|appendicitis]], a number of neurologically and psychically striking symptoms developed in the hours that followed. Periods of complete disorientation and severe motor unrest alternated with periods of complete clarity, with tetanoid fearfulness. Towards evening, signs of [[Hjernehinnebetennelse|meningitis]] av, finally, generalised convulsions appeared. Very severe diarrhoea then heralded serious [[enteritis]] which only subsided after a week.{{Sfn|Frohne og Pfänder (2005)|s. 396}}}}

=== Giftstoffer ===
<gallery>
Mezerein.svg | Mezerin {{Byline|Charlesy}}
Daphnetoxin skeletal.png | Daphnetoksin {{Byline|Yikrazuul}}
Daphnin.svg | Daphnin {{Byline|Edgar181}}
</gallery>
Tysbast inneholder flere giftstoffer som i hovedsak virker celleødeleggende. Disse er [[mezerin]], som er en [[ester]] mellom [[alkoholer|alkohol]]en [[phorbol]] og [[syre]]n [[5-fenyl-penta-2,4-diensyre]] (også kalt beta-styrylakrylsyre).<ref name="pubchem-mezerin" /><ref name="pubchem-forbol" /><ref name="pubchem-5-fenyl-penta-2,4-diensyre" /> Den andre er [[daphnetoksin]] som mest består av phorbol,<ref name="pubchem-daphnetoksin" /><ref name="pubchem-forbol" /> og begge disse to har en harpiksaktig natur. Disse er sammen med [[daphnin]], som er et [[glykosid]] basert på dihydroksy[[kumarin]] og [[glukose]].<ref name="pubchem-daphnin" />

== Historisk bruk ==
Tysbast har hatt ulike bruksformer gjennom tidene. Nielsen og Sivertsen skriver i sitt verk ''Giftplanter'' at urbefolkningen i Norden skal ha brukt tysbast som medisin og som middel mot trolldom. Den skal ha vært viet til den [[Norrøne guder|norrøne guden]] [[Ty|Tyr]]. Man brukte basten bløtt i [[eddik]], som et [[trekkplaster]].{{Sfn|Nielsen og Sivertsen (1979)|s. 95}}

På midten av 1700-tallet hevdet den engelske legen [[Rich Russel]] at barken skulle være virksom mot [[syfilis]], noe som gjorde at tysbastbark ble mye brukt mot syfilis i over 100 år.{{Sfn|Nielsen og Sivertsen (1979)|s. 95}} Antageligvis har ikke tysbast noen virkning mot syfilis.{{Trenger referanse}} Innvortes har også tysbast blitt brukt som [[avføringsmiddel]] og middel mot [[innvollsorm]].{{Sfn|North (1967)|s. 131}}

== Referanser ==
<references>
<ref name = "gbif-Daphne_mezereum">{{Kilde www
  | url = https://www.gbif.org/species/5420852
  | utgiver = GBIF
  | tittel = GBIF - Daphne mezereum L.
  | besøksdato = 2022-05-14
 }}</ref>
<ref name="iucn-rødliste">{{Kilde www
  |url = https://www.iucnredlist.org/species/203486/2766181
  |tittel = Mezereon ''Daphne mezereum''
  |besøksdato = 2022-03-04
  |utgiver = The IUCN Red List
  |dato = 2022-05-10
 }}</ref>
<ref name="adb_artskart">{{Kilde www
  |url = https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/637573,7053619/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B62716%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D
  |tittel = Artsdatabankens Artskart
  |besøksdato = 2022-05-10
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 
  |arkiv-dato = 2022-02-21
  |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20220221195851/https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/637573,7053619/3/background/topo2/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B62716%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D
  |url-status = yes
  }}</ref>
<ref name="adb_taxon_102756">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/102756
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-04
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-04
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1062
 | tittel = Karplanter. Vurdering av tysbast ''Daphne mezereum'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
<ref name="pubchem-mezerin">{{Kilde www
  |url = https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/24832075
  |tittel = [(1R,2R,6S,7S,8R,10S,11S,12R,14S,16S,17R,18R)-6,7-dihydroxy-8-(hydroxymethyl)-4,18-dimethyl-5-oxo-14-phenyl-16-prop-1-en-2-yl-9,13,15,19-tetraoxahexacyclo[12.4.1.01,11.02,6.08,10.012,16]nonadec-3-en-17-yl] (2E,4E)-5-phenylpenta-2,4-dienoate
  |besøksdato = 2022-05-14
  |utgiver = PubChem (National Library of Medicine)
  |dato = 2022-05-07
 }}</ref>
<ref name="pubchem-forbol">{{Kilde www
  |url = https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/442070
  |tittel = Phorbol
  |besøksdato = 2022-05-14
  |utgiver = PubChem (National Library of Medicine)
  |dato = 2022-05-07
 }}</ref>
<ref name="pubchem-5-fenyl-penta-2,4-diensyre">{{Kilde www
  |url = https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/1549512
  |tittel = 5-Phenylpenta-2,4-dienoic acid
  |besøksdato = 2022-05-14
  |utgiver = PubChem (National Library of Medicine)
  |dato = 2022-05-07
 }}</ref>
<ref name="pubchem-daphnetoksin">{{Kilde www
  |url = https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/119454
  |tittel = Daphnetoxin
  |besøksdato = 2022-05-19
  |utgiver = PubChem (National Library of Medicine)
  |dato = 2022-05-14
 }}</ref>
<ref name="pubchem-daphnin">{{Kilde www
  |url = https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/439499
  |tittel = Daphnin
  |besøksdato = 2022-05-14
  |utgiver = PubChem (National Library of Medicine)
  |dato = 2022-05-07
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Lid, Lid og Elven (2005_2)}}
  | etternavn1 = Lid
  | fornavn1 = Johannes
  | etternavn2 = Lid Tande
  | fornavn2 = Dagny
  | redaktør= Elven, Reidar
  | utgivelsesår=2013
  | artikkel=
  | tittel= Norsk flora
  | bind=
  | utgave=7
  | utgivelsessted=
  | forlag=Det norske samlaget
  | side=
  | isbn=978-82-521-6029-1
  | id=
  | språk=Nynorsk
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Stenberg og Mossberg (2018)}}
  | etternavn1 = Stenberg
  | fornavn1 = Lennart
  | etternavn2 = Mossberg
  | fornavn2 = Bo
  | redaktør=
  | utgivelsesår=2018
  | artikkel=
  | tittel= Gyldendals store nordiske flora
  | bind=0
  | utgave=2
  | utgivelsessted=
  | forlag=Gyldendal norsk forlag
  | side=
  | isbn=978-82-05-51139-2
  | id=
  | språk=Norsk
  | kommentar=
  | url=https://www.gyldendal.no/sakprosa/sport-natur-og-friluftsliv/gyldendals-store-nordiske-flora3/p-315407-no/
 }}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Grey-Wilson, Blamey, Faarlund og Sundig (1992)}}
  | etternavn1 = Grey-Wilson
  | fornavn1 = Christopher
  | etternavn2 = Blamey
  | fornavn2 = Marjorie
  | andre = Oversettere Faarlund, Torbjørn og Sundig, Per
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1992
  | artikkel=
  | tittel=Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
  | bind=0
  | utgave=1
  | utgivelsessted=[[Tangen]] i [[Norge]]
  | forlag=Teknologisk forlag
  | side=
  | isbn=82-512-0355-4
  | id=
  | språk=Norsk
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Wink og van Wyk (2008)}}
  | etternavn1 = Wink
  | fornavn1 = Michael
  | etternavn2 = van Wyk
  | fornavn2 = Ben-Erik
  | utgivelsesår=2008
  | tittel= Mind-altering and poisonus plants of the world
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | isbn=978-0-88192-952-2
  | språk=Engelsk
}}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Frohne og Pfänder (2005)}}
  | etternavn1 = Frohne
  | fornavn1 = Dietrich
  | etternavn2 = Pfänder
  | fornavn2 = Hans Jürgen
  | utgivelsesår=2005
  | tittel= Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | isbn=0-88192-750-3
  | språk=Engelsk
}}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Høeg, Christophersen Wyller, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984)}}
  | etternavn1 = Høeg
  | fornavn1 = Ove Arbo
  | etternavn2 = Christophersen Wyller
  | fornavn2 = Anne Sofie
  | etternavn3 = Faarlund
  | fornavn3 = Torbjørn
  | etternavn4 = Lauritzen
  | fornavn4 = Eva Mæhre
  | etternavn5 = Løkken
  | fornavn5 = Sverre
  | etternavn6 = Røssberg
  | fornavn6 = Bjørn Olav
  | etternavn7 = Salvesen
  | fornavn7 = Per H.
  | etternavn8 = Sævre
  | fornavn8 = Rune
  | utgivelsesår=1984
  | tittel= Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst
  | utgivelsessted=[[Oslo]] [[Norge]]
  | forlag=Det beste
  | isbn=82-7010-156-7
  | språk=Norsk
}}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Nelson, Shih og Balic (2007)}}
  | etternavn1 = Nelson
  | fornavn1 = Lewis S.
  | etternavn2 = Shih
  | fornavn2 = Richard D.
  | etternavn3 = Balic
  | fornavn3 = Michael J.
  | utgivelsesår=2007
  | tittel= Handbook of poisonous and injurious plants
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Springer.com
  | isbn=978-0387-31268-2
  | språk=Engelsk
}}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Nielsen og Sivertsen (1979)}}
  | etternavn1 = Nielsen
  | fornavn1 = Harald
  | etternavn2 = Sivertsen
  | fornavn2 = Bente
  | utgivelsesår=1979
  | tittel= Giftplanter
  | utgivelsessted=[[Norge]]
  | forlag=J. W. Cappelens forlag a/s
  | isbn=82-02-04225-9
  | språk=Norsk
  | kommentar=
}}
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|North (1967)}}
  | etternavn = North
  | fornavn = Palmela M.
  | utgivelsesår=1967
  | tittel= Poisonous pants and fungi in colour
  | utgave=1
  | utgivelsessted=[[London]] i [[England]]
  | forlag=Blandford press
  | isbn=
  | språk=Engelsk
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
 | url=http://worldcat.org/oclc/1028477859
 | tittel=Norsk etymologisk ordbok tematisk ordnet
 | etternavn=De Caprona
 | fornavn= Yann
 | dato=2013
 | utgiver=Kagge
 | isbn=978-82-489-1386-3
 | utgivelsessted=
 | side=268
 | sider=
 | kapittel=
 | oclc=1028477859
 | ref={{SfnRef|De Caprona (1958)}}
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Sok.aspx Artnavebasen]{{Død lenke}} kilden til offisielle norske navn. 
* [http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102756&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1078369,6424201,2116536,7966051&Height=513&Width=1063 Artskart] {{Wayback|url=http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=102756&GPND=True&DT=11111&BBOX=-1078369,6424201,2116536,7966051&Height=513&Width=1063 |date=20160304224025 }} utbredelseskart over arter i Norge. 
* [http://www.kristvi.net/flora/T/tysbast.htm Kristins flora]
* [https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/planter-og-bar-a-a/tysbast/ Det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet Giftinformasjonens oppslag om tysbastforgiftning]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tysbastfamilien]]
[[Kategori:Røde blomster]] 
[[Kategori:Giftige planter]]