Redigerer
Tyrmsel
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Tyrmsel''' eller '''tyrmsler''' ([[gammelnorsk]] ''þyrmsl'', av ''þyrmsla'' «ha respekt for») var et avhengighetsforhold mellom en frigitt [[trell]] (slave) og hans tidligere [[herre]] i [[middelalderen]]s Norge. ==Beskrivelse== En trell kunne bli fri og få personlig rettsvern ved å kjøpe seg fri fra herren. Men selv om han hadde holdt [[frelsesøl]], ble han fortsatt ikke løst fra alle bånd til herren. Han sto i et avhengighetsforhold til ham som ble kalt «tyrmsel» (''þyrmsl''), og blant annet besto i at han ikke kunne motarbeide herren på noen måte, ikke måtte fornærme ham eller være vitne mot ham i en rettssak og ikke hjelpe fiendene hans. Han kunne heller ikke forlate [[fylke]]t eller landet uten herrens tillatelse. På den annen side var herren forpliktet til å hjelpe sine frigivne og etterkommerne deres dersom de kom opp i vanskeligheter (''vǫrn''). Dersom den frigivne ikke oppfylte forpliktelsene sine, kunne han falle tilbake i trelldom. Tyrmsel-forholdet gjaldt ikke bare den frigitte trellen selv, men også hans barn. Ifølge [[Gulatingsloven]] gjaldt det i to generasjoner, mens [[Frostatingsloven]] bestemte at først den frigivnes sønnesønns sønnesønn var helt fri. Tyrmsel-forholdet har vært sammenlignet med det [[Romerriket|romerske]] klientellet (''clientela''). En frigitt romersk slave ble den tidligere slaveeierens [[klient]], og slaveeieren den frigittes [[Patron (romersk)|patron]]. Denne ordningen og tyrmsel-forholdet har vært forklart med at en frigitt slave sto alene i samfunnet og trengte en beskytter, helt til etterkommerne hadde skaffet seg en stilling som frie menn.<ref>Brandt (1880), s. 75.</ref> ==Referanser== <references /> ==Litteratur== * [[Fredrik Brandt|Brandt, Fredrik]]: ''[[s:Forelæsninger over den norske Retshistorie|Forelæsninger over den norske Retshistorie]]'', bind 1. Kristiania: Damm, 1880 * {{ Kilde bok | forfatter = [[Tore Iversen|Iversen, Tore]] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Trelldommen | isbn = 8271282492 | forlag = Historisk institutt, Universitetet i Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042806012 | side = }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vikingtiden]] [[Kategori:Norsk rettshistorie]] [[Kategori:Slaveri]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon