Redigerer Tyrkere

:''For innbyggerne i [[Tyrkia]], se [[Tyrkia#Demografi|tyrkere]]''.

[[Fil:Map-TurkicLanguages.png|right|thumb|350px|Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status.]]
'''Tyrkere''' eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke [[Etnisitet|etniske]] folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige [[Asia]], i nordvestlige [[Kina]] og deler av østlige [[Europa]]. De snakker språk som tilhører [[Tyrkiske språk|den tyrkiske språkfamilie]]. De deler i varierende grad bestemte [[Kultur|kulturelle]] trekk og [[Historie|historisk]] bakgrunn. Begrepet «tyrkisk» representerer en bred [[Etnisitet|etnisk]]-[[språk|språklig]] gruppe av mennesker som omfatter eksisterende samfunn som [[Tyrkia|tyrkere i Tyrkia]], [[aserbajdsjanere]], [[tsjuvasjer]]e, [[kasaker]], [[tatarer]], [[kirgisere]], [[turkmenere]], [[uighurer|uigurer]], [[usbekere]], [[basjkirer]], [[kaschgaiere]], [[gagausere]], [[jakuter]], [[krim-karaittere]], [[krimtsjakere]], [[karakalpaker]], [[karatsjaier]], [[nogajere]] foruten også tidligere sivilisasjoner og folk som [[göktürkene]], [[kumanere]], [[kiptsjaker]]e, [[avarer]], [[Protobulgarere|førbulgarere]], [[turgesjere]], [[khazarer]]e, [[seldsjukkene|seldsjukker]], [[osmaner]], [[mamelukk|mamelukker]], [[Timurid-dynastiet|timurider]] og muligens også [[hunere]] og [[Xiongnu]].<ref>[http://www.bartleby.com/65/ti/Timur.html «Timur»] {{Wayback|url=http://www.bartleby.com/65/ti/Timur.html |date=20080630063329 }}, ''Columbia Encyclopedia'', 6. utg. 2001–2005, Columbia University Press.</ref><ref>[http://www.britannica.com/eb/article-26937/Islamic-world «Consolidation & expansion of the Indo-Timurids»], ''Encyclopædia Britannica Online'', 2007.</ref>

== Spredning og lokalisering ==
Spredningen av folk av tyrkisk kulturell bakgrunn strekker seg fra [[Sibir]], over [[Sentral-Asia]], til [[Øst-Europa]]. Per [[2011]] var den største gruppen av tyrkiske mennesker som lever over hele Sentral-Asia — [[Kasakhstan]], [[Kirgisistan]], [[Turkmenistan]], [[Usbekistan]], og [[Aserbajdsjan]], i tillegg til [[Tyrkia]] og [[Iran]]. I tillegg finnes det tyrkiske folk på [[Krim]], de øst-turkistanske regionene av vestlige [[Kina]], nordlige [[Irak]], [[Pakistan]], [[Israel]], [[Russland]], [[Afghanistan]] og i landene på [[Balkan]]: [[Moldova]], [[Bulgaria]], [[Romania]] og tidligere [[Jugoslavia]]. Et lite antall tyrkiske folk lever også i [[Vilnius]], hovedstaden i [[Litauen]], et lite antall bor i østlige [[Polen]], og i den sørøstlige delen av [[Finland]].<ref> Horn, Frank & Niemi, Heli (Juni 2004): [http://virtual.finland.fi/netcomm/news/showarticle.asp?intNWSAID=26477 «National Minorities of Finland, The Tatars»] {{Wayback|url=http://virtual.finland.fi/netcomm/news/showarticle.asp?intNWSAID=26477 |date=20080924093832 }}, ''Virtual Finland'' (Det finske utenriksdepartementet)</ref> Det er også betydelige befolkninger av tyrkiske folk (opprinnelig hovedsakelig fra [[Tyrkia]]) i særlig [[Tyskland]], men også i [[USA]] og [[Australia]], hovedsakelig på grunn av arbeidsinnvandring fra og med [[1960-tallet]].

Tidvis har [[etnografi|etnografer]] gruppert tyrkiske folk i seks hovedgrupper: [[oghuz-tyrkere]], [[kiptsjaker]]e, [[karlukere]], [[Sibir|sibirere]], [[tsjuvasjer]]e og [[jakutisk|jakuter]]. Den førstnevnte gruppen har også blitt karakterisert som «vestlige tyrkere» mens de øvrige fem gruppene, i den samme klassifikasjon, har blitt kalt for «østlige tyrkere».

Alle tyrkiske folk med bakgrunn fra Sentral-Asia er av blandet [[Den kaukasoide rase|kaukasoidisk]]-[[Den mongoloide rase|mongoloide]] etnisk opprinnelse. Den [[Genetikk|genetiske]] avstanden mellom de ulike befolkningsgruppene av [[usbekere]] spredt over [[Usbekistan]] er ikke større enn avstanden mellom mange av dem og [[karakalpaker]]. Det antyder at begge folkegrupper har meget lik opprinnelse. Karakalpakene har en noe større tilbøyelighet mot de genetiske østlige markører enn hva tilfellet er med usbekerne.<ref> Wells, Spencer (2001): ''The Karakalpak Gene Pool'', diskusjon og konklusjoner hos www.karakalpak.com/genetics.html </ref>

Det er stor variasjon i utseende og etniske typer blant de tyrkiske folkene.<ref> [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/609972/Turkic-people#tab=active~checked%2Citems~checked&title=Turkic%20people%20--%20Britannica%20Online%20Encyclopedia Turkic people] i: ''Encyclopædia Britannica Online'', 2008</ref> De har fysiske trekk som strekker seg fra kaukasoidisk til nordlig mongoloide. Mongoloide og kaukasoidisk ansiktsstruktur er felles for mange tyrkiske grupper, som blant annet [[tsjuvasjer]]e, [[tatarer]], [[kasaker]]e, [[Hazarafolket|hazarer]] og [[basjkirer]].

== Historie ==
[[Fil:First_Turk_Khaganate(600).PNG|thumb|Göktürker-rikets utstrekning rundt år 600]]
Første gang ordet Türk brukes i statsnavn var med [[Det tyrkiske khaganatet|Göktürk-khaganatet]],{{Trenger referanse}} som var en rekke mektige, [[nomadisme|nomadiske]] [[konføderasjon|konføderasjoner]] i middelalderen i et område som strekker seg fra landene nord for [[Kaukasus]] fra vest, til forbi dagens [[Mongolia]] i øst, langs de sentralasiatiske delene av silkeveien. Et brev fra [[Ishbara Qaghan]] til [[keiser Wen av Sui]] fra året 585 beskriver ham som «Den store Tyrkiske Khan»<ref>{{cite web |url=http://newasia.proj.hkedcity.net/resources/25/beishi/index.phtml?section_num=099 |title=新亞研究所 – 典籍資料庫 |publisher= |accessdate=18. mars 2015 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140221113517/http://newasia.proj.hkedcity.net/resources/25/beishi/index.phtml?section_num=099 |archivedate=2014-02-21 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-03-18 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140221113517/http://newasia.proj.hkedcity.net/resources/25/beishi/index.phtml?section_num=099 |arkivdato=2014-02-21 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://newasia.proj.hkedcity.net/resources/25/beishi/index.phtml?section_num=099 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-01 |arkiv-dato=2014-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140221113517/http://newasia.proj.hkedcity.net/resources/25/beishi/index.phtml?section_num=099 |url-status=yes }}</ref>. [[Orkhoninskripsjonene]]<ref>Christian, David (1998). A history of Russia, Central Asia and Mongolia, Vol. 1: Inner Eurasia from prehistory to the Mongol Empire. Blackwell. pp. 247–64.</ref> som ble etablert under det andre Göktürk-khaganatet, året 735, benytter et alfabet med de samme bokstavene som i norsk [[Futhark|runeskrift]], men med andre lydverdier, nevner ordene ''Turk'' og ''Turuk''.{{Trenger referanse}}

Deretter ble det etablert flere statsdannelser hvor tyrkere, og [[Tyrkisk|tyrkisk språk]] var dominerende, etter nesten det samme mønster, men med lokasjon også utenfor Sentral-Asia. Disse ble vanligvis basert på krigskunst som hestefolk, men også senere bruk av kruttvåpen. De ble vanligvis kortvarige på grunn av stammemodellen og fordi de var etablert av sterke, karismatiske individuelle ledere/familier.{{Trenger referanse}}  [[Fil:Mahmud al-Kashgari map (Türkçe).png|250px|thumb|Kartet i Divanü Lügati't-Türk med tekst i dagens tyrkisk.]]
Den første ordbok på [[tyrkisk]], ''Divanü Lügati't-Türk'' ([[Arabisk]]: '''ديوان لغات الترك'''), ble skrevet av [[Mahmud al-Kashgari]] i [[Bagdad]] i perioden [[1072]]-[[1074]]. Den inneholdt også kart og referanser til tyrkiske folkeslag den gang.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.umich.edu/~turkish/turkic.html Turkic Republics, Regions, and Peoples: Resources], University of Michigan
* [http://users.pandora.be/orientaal/links.html Türkçekent Orientaals lenker for læring av tyrkisk språk] {{Wayback|url=http://users.pandora.be/orientaal/links.html |date=20080613013436 }}
* [http://users.pandora.be/orientaal/turkcestan.html Türkçestan Orientaals lenker til tyrkiske språk] {{Wayback|url=http://users.pandora.be/orientaal/turkcestan.html |date=20080622225439 }}
* [http://www.vatankirim.net Krimtatarer]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyrkiske folk| ]]
[[Kategori:Folkegrupper i Kina]]
[[Kategori:Eurasiske nomader]]