Redigerer Tyristrand kirke

{{Infoboks_katedral
| bilde     = Tyristrand_kirke_TRS_070602_007.jpg
| bildetekst= Nordfasaden{{foto|Trond Strandsberg, 2007}}
| plassering = [[Tyristrand]]
| prosti    = [[Ringerike prosti]]
| fellesråd = [[Ringerike kirkelige fellesråd]]
| sogn      = [[Tyristrand menighet]]
| byggeår   = 1856–1857<ref name="Gjerdi (1973)"/>
| endringer = 1875 (interiøret oppgradert), <br />1962 (ny grunnmur), <br />1971 (to påbygg, våpenhuset)
| viettil   = 
| periode   = [[Nygotikk]]
| arkitekt  = [[Christian Heinrich Grosch]]
| teknikk   = [[Laft]]
| materiale = [[Furu]]
| mål       = 
| tårn      = 
| støpul    = 
| takrytter = Ja, over vestvendt [[våpenhus]], med høy, kobberkledd hjelm og kort spir med kule og fløy
| portal    = 
| kor       = 
| skip      = Enskipet [[langkirke]]
| prekestol = 
| døpefont  = 7-sidet og kalkformet i treverk
| alter     = Samtidig, altertavle «''Kristus i skyen''» av [[Adolph Tidemand]], [[1875]]
| diverse   = 
| kirkegård = Ja, med [[leggplass]]
| kategori  = Tyristrand kirke
| }}
[[Fil:Tyristrand kirke, Ringerike (vinteren 2021) (2).jpg|thumb|Vinterbilde av kirken.]]
[[Fil:Tyristrand Menighetshus, Tyristrand i Ringerike (2).jpg|thumb|Tyristrand Menighetshus.]]
'''Tyristrand kirke''' ble reist som ei [[laft]]et enskipet [[langkirke]] og innviet den [[30. september]] [[1857]].<ref name="Gjerdi (1973)"/> Kirken tilhører [[Tyristrand menighet]] i [[Ringerike kirkelige fellesråd]], som tilhører [[Ringerike prosti]] i [[Tunsberg bispedømme]]. Kirkestedet ligger kloss inntil [[riksvei 350]] mellom [[Vikersund]] og [[Hønefoss]] og i sentrum av [[Tyristrand]], som ligger vest i [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]] fylke. Kirken har 300 sitteplasser. Vest for kirken rager det naturskjønne åsområdet [[Holleia]] og i øst ligger [[Tyrifjorden]], [[Norge]]s femte største innsjø.

== Kirkehistorien ==
I tiden før Tyristrand fikk egen kirke måtte folk helt til [[Hole]] for å gå i kirke, siden de på den tiden tilhørte [[Hole prestegjeld]]. Etter hvert som befolkningstallet økte utover på [[1800-tallet]] ble derfor ønsket om ei egen kirke stadig sterkere. I [[1841]] ble det fremmet et forslag om å flytte [[Bønsnes kirke]] fra [[Bønsnes]] på [[Røyse]] til Tyristrand, noe formannskapet i [[Hole]] godkjente i et møte [[24. september]] samme året.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Befolkningen på Røyse var imidlertid sterkt imot forslaget. Dette fikk også støtte av prostiet og prestene. Kirken ble derfor stående.

Utover på [[1850-tallet]] kom det imidlertid mer fart i saken, og i [[1855]] ble [[arkitekt]] [[Christian Heinrich Grosch]] engasjert for å tegne kirken, som ble approbert av [[konge]]n den [[7. desember]] samme året. Grunn ble avstått av gården Skjærdalen. Kirken ble oppført av ''Peder N. Stiksrud'' og ''Ole N. Opsahl''. Nye Tyristrand kirke ble innviet den 30. september i 1857 av prost [[Søren Bruun Bugge]].<ref name="Gjerdi (1973)"/> Tilstede under innvielsen var også [[Jørgen Moe]].<ref name="Gjerdi (1973)"/>

=== Kirkebygget ===
Kirken er bygget som langkirke av laftet tømmer og har saltak. Veggene panelte både utvendig og innvendig, og kirken er hvitmalt utvendig. Koret er smalere enn skipet, og det har et panelt [[sakristi]] på hver side. Innvendig har imidlertid koret samme bredde og høyde som midtskipet. Inntil vestgavlen er det bygget et [[våpenhus]] i to etasjer som bærer en [[takrytter]] med høy hjelm. [[Kirkeklokke]] blir støpt ved [[Olsen Nauen Klokkestøperi]] ved [[Tønsberg]] i 1857.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Langveggene i skipet består av fem felt, der de tre midtre feltene har et høyt vindu hver. Feltene på hver siden har tre høytsittende småvinduer hver. Alle vinduene er smårutet og har trekantavslutning i toppen.

I 1895 blir det anskaffet ei ny kirkeklokke fra Olsen Nauen Klokkestøperi.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Fram til den ankom hadde kirken kun hatt én klokke.<ref name="RB (1937-04-07)"/>

I [[1971]] ble det også anlagt to små rom på hver side av våpenhuset. Disse har skråtak, men de ble først endelig ferdig i 1973.

Opprinnelig sto kirken på en grunnmur av naturstein, men denne ble skiftet ut med en betongmur i [[1962]].

=== Interiør og inventar ===
Kirken er panelt innvendig. Innvendig stolpereisning deler av skipet i midtskip og sideskip. Koret har samme høyde og bredde som midtskipet, og i åpningen mellom kor og skip er det en profilert rundbue med gotisk preg. Gulvet i koret ligger tre trinn over gulvet i skipet. Galleriet bæres av fire frittstående søyler og har brystning med fyllinger.

[[Kirkeorgel|Orgelet]] ble opprinnelig overtatt fra [[Norderhov kirke]], som kunne ta i bruk et nytt «Gomnæsorgel» i [[1865]]. Det gamle var opprinnelig ei gave til Norderhov kirke fra [[Anna Colbjørnsdatter]], men i [[1853]] ble det demontert i forbindelse be restaureringer i kirkebygget. Orgelet ble etter hvert overtatt og restaurert av [[orgelbygger]] [[Anders Gulbrandsen Gomnæs|A. G. Gomnæs]] (1821–1885), som fikk det som en del av betalingen for det nye orgelet. Dette kjøpte verkseier [[Adolf Friedrich Roscher]] (1820–1872) ved [[Ringerikes Nikkelverk]] og ga til Tyristrand kirke i [[1861]],<ref name="Gjerdi (1973)"/> som frem til da bare hadde hatt et lite [[harmonium]] å hjelpe seg med. I forbindelse med restaureringen av kirken i [[1875]] ble orgelet oppgradert av A. Gomnæs til tretten stemmer. I 1924 fikk imidlertid kirken et nytt orgel, som ble levert av [[Olsen & Jørgensen]].<ref name="Gjerdi (1973)"/> Fasaden fra det gamle orgelet ble tillempet det nye ved at det er utvidet i bredden med sideveggene. Orgelet fikk ny spillepult i [[1966]].

I 1875 blir kirken restaurert innvendig på fru Roschers regning. Hun var født [[Thora Lagertha Henriksen]] (1824–1904) og var gift med verkseier A. Roscher. Etter flere gode år på nikkelverket kjøpte paret i kjøpte gården Nordre Kolbjørnrud på [[Nakkerud]] og bosatte seg der.<ref name="Kvernberg (1986"/> Familien Roscher ble imidlertid svært betydningsfull for Tyristrand kirke. Siden verkseieren døde alt i 1872 var Thora Roscher nå blitt enke. Hun forærer også en lange rekke med gjenstander til kirken, blant annet en [[lysekrone]] med 24 lys og 12 lampetter i ekte forgylt metall, alterlysestaker, vannmugge, og to fat til døpefonten. Alt var laget av [[nikkel]] fra nikkelverket, men arbeidene med gjenstandene hadde blitt utført av dyktige fagfolk i [[Tyskland]].<ref name="Gjerdi (1973)"/>

[[Altertavle]]n har utskjæringer og inngir et gotisk preg. Den er laget av snekker ''Thrue'' fra [[Drammen]], visstnok etter ønske av [[Adolph Tidemand]], som i [[1875]] malte det oljemaleriet på lerret som pryder altertavlen.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Maleriet var en bestilling fra ''fru Roscher på Kolbjørnrud'' i begynnelsen [[juli]] [[1874]].<ref name="Gusgaard (2021)"/><ref name="Nasjonalgalleriet (2000)"/> Det forestiller [[Kristus]] stående på en sky over jordkloden,<ref name="Nasjonalgalleriet (2000)"/> men kalles gjerne «''Kristus i skyen''».<ref name="Gusgaard (2021)"/> Maleriet har en lysåpning som i bredde måler {{nowrap|193 cm}} og i høyde {{nowrap|345 cm}}.<ref name="Gusgaard (2021)"/> Maleriet, som ble malt ferdig kommende vinter i Tidemands atelier i [[Düsseldorf]] i Tyskland,<ref name="Gusgaard (2021)"/> kom imidlertid med tittelen «''Kommer til meg''». Dette har sammenheng med at fru Roscher ba om at Tidemand brukte [[Bertel Thorvaldsen]]s statue av «Kristus» fra 1828 som forbilde for tavlen.<ref name="Gusgaard (2021)"/> På foten av Kristus-skulpturen står nettopp den teksten som fulgte med Tidemands tavle, som ble avduket den [[2. juledag]] i 1875.<ref name="Gusgaard (2021)"/> Kristus-skulpturen står forøvrig i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i [[København]]. [[Lorentz Dietrichson]], som skrev biografien om Tidemand alt i 1878, hevdet at altertavlen til Tyristrand kirke er «det smukkeste af alle Tidemands religiøse Værker».<ref name="Nasjonalgalleriet (2000)"/> I [[Ringerikes Blad]] skriver ''svb'' (et pseudonym for ''Svenn Bagaasen'') i en artikkel om altertavlen på førstesiden i avisen den [[9. desember]] i [[1961]], under tittelen «''Altertavlen i Tyristrand kirke mere verdt enn selve kirkebygningen''».<ref name="RB (1961-12-09)"/> Artikkelen tar utgangspunkt i en uttalelse om altertavlen av den kjente kunstneren [[Eilif Peterssen]] i 1895, da han hevdet at «altertavlen var et så stort og verdifullt kunstverk at den er av større verdi enn hele kirkebygningen den er anbragt i».<ref name="RB (1961-12-09)"/>

[[Døpefont]]en er sjusidet og formet som en kalk. [[Prekestol]]en her seks fag og er inndelt med profilerte ledd. Den ble senket i [[1949]].

<gallery>
Organ of Tyristrand Church.JPG|[[Kirkeorgel|Orgelet]] ble levert av [[J. H. Jørgensen]] i 1925.{{foto|Hans Olav Lien, 1996}}
Tyristrand kirkes altertavle T053 01 0213.jpg|Den nygotiske [[altertavle]]n med [[Adolph Tidemand]]s kristusbilde.{{foto|Riksantikvaren}}
RV35 Tyristrand kirke.jpg|Vestfasaden{{foto|Jan-Tore Egge, 2011}}
</gallery>

== Kirkestedet ==
Tyristrand kirke har [[kirkegård]] med [[leggplass]]. I 1915 ble det innviet et nytt gravkapell der, som ble tegnet av arkitekt Hurum.<ref name="Gjerdi (1973)"/>

== Annet ==
Adolph Tidemands maleri «''Kristus i skyen''» har blitt kopiert og brukt som bilde på altertavler i en lang rekke med kirker, men mange har etter hvert byttet ut kopien med en original med et annet motiv. I noen kirker brukes imidlertid kopien fortsatt, som i [[Tomter kirke]] i [[Hobøl]] (malt av Ove Wegger i 1880), [[Garder kirke]] i [[Vestby]] (1881), og [[Singsås kirke]] i [[Midtre Gauldal]] (1884)<ref name="Singsås menighetsråd (1984)"/>.<ref name="Gusgaard (2021)"/> Mange flyttet vekk kopien fra altertavlen, men den har gjerne fått en ny sentral plassering i kirkerommet. Dette gjelder blant annet i [[Sarpsborg kirke]] (byttet ut i 1958), [[Ål kirke (Ål)|Ål kirke]] (byttet ut i 1959), [[Hjørundfjord kirke]] (byttet ut i 1960), [[Lillehammer kirke]] (byttet ut i 1959 og flyttet videre til gravkapellet i 1977), [[Romedal kirke]] (byttet ut i 1965).<ref name="Gusgaard (2021)"/>

== Litteratur ==
* ''Andreas Gjerdi'', «Ringerikes kirker», 1973
* ''Sigrid og Håkon Christie'', «Norges kirker – Buskerud», bind 2, 1986, ISBN 82-05-16315-4

== Referanser ==
<references>
<ref name="Gjerdi (1973)">{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdi, Andreas | utgivelsesår = 1973 | tittel = Ringerikes kirker: Tyristrand kirke | forlag = For Kristus og kirken | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111008063 | side = 39–42 }}</ref>

<ref name="Gusgaard (2021)">{{Kilde artikkel|forfatter=Bodil Gusgaard|tittel=Den ærverdige altertavlen i Tyristrand kirke|publikasjon=Heftet Ringerike|utgivelsesår=2021|nummer='''93'''|side=14–17|url=https://www.heftet-ringerike.com/index.php/hefter-2009-2028|besøksdato=2022-10-07|arkiv-dato=2022-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221007100943/https://www.heftet-ringerike.com/index.php/hefter-2009-2028|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Kvernberg (1986">{{Kilde artikkel|forfatter=Aslaug Kvernberg|tittel=Et besøk på Kolbjørnrud, den gamle bergmesterresidens på Tyristrand|publikasjon=Heftet Ringerike|utgivelsesår=1986|nummer='''58'''|side=10−13|url=https://www.heftet-ringerike.com/index.php/hefter-1969-1988|besøksdato=2022-10-07|arkiv-dato=2022-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221007104422/https://www.heftet-ringerike.com/index.php/hefter-1969-1988|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Nasjonalgalleriet (2000)">{{ Kilde bok | forfatter = Nasjonalgalleriet | utgivelsesår = 2000 | tittel = Malernes Jesus: Jesus-bildet de siste 500 år | isbn = 82-90-74463-3 | forlag = Nasjonalgalleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041704011 | side = 28–29 }}</ref>

<ref name="RB (1937-04-07)">{{ Kilde avis | forfatter = Nils Tangen | utgivelsesår = 1937-04-07 | tittel = En bispevisitas ved Hole kirke 1882 | avis = Ringerikes Blad | utgivelsessted = Norge; Buskerud; Ringerike | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19370407_93_78_1 | side = 1 }}
</ref>

<ref name="RB (1961-12-09)">{{ Kilde avis | forfatter = Svenn Bagaasen | utgivelsesår = 1961-12-09 | tittel = ''Altertavlen i Tyristrand kirke mere verdt enn selve kirkebygningen'' | avis = Ringerikes Blad | utgivelsessted = Norge; Buskerud; Ringerike | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19611209_112_286_1 | side = 1 og 8 }}</ref>

<ref name="Singsås menighetsråd (1984)">{{ Kilde bok | redaktør = I. Grytdal; H. Kosberg; K. Rønningsgrind; O. Sandrød; I. S. Winsnes | utgivelsesår = 1984 | tittel = Singsås kirke 100 år | utgivelsessted = Singsås, Midtre Gauldal | forlag = Singsås menighetsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031208115 | side = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85695}}

{{Kirker i Ringerike prosti}}
{{Grosch}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Ringerike]]
[[Kategori:Kirker i Ringerike prosti]]
[[Kategori:Christian H. Grosch]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Tyristrand]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1857]]
[[Kategori:1857 i Norge]]