Redigerer Typografi

[[Fil:Metal movable type.jpg|thumb|Løse bokstaver, en arv fra  Gutenbergs oppfinnelse]]
'''Typografi''' omfatter bruken av [[skrifttype|skrift]], [[bokstav]]er og andre [[grafisk]]e elementer i [[trykkeri|trykkerfag]]et og i [[grafisk design]]. Begrepet brukes også om den visuelle formen på trykt [[tekst]]. Typografi er et [[håndverk]] som oppstod med [[boktrykkerkunst]]en på [[1500-tallet]] med setting og trykking av tekst ved hjelp av ulike teknikker. Faget omfatter kunnskap om leselighet, form og innhold, skrifttyper og -størrelser, linjelengde og -avstand, formater, [[papir]], [[formgivning]], [[farge|farve]] og ulike [[grafikk|trykkteknikk]]er, og utføres i dag ved hjelp av digitale ombreknings- eller [[tekstbehandlingsprogram]]mer. Fagpersoner med typografisk utdannelse kalles [[typograf]]er.
{{sitat|Typography is writing with pre-fabricated letters.|Gerrit Noordzij i ''The Stroke: Theory of Writing''}}

==Etymologi==
Begrepet τυπογραφία (tipografía) er en [[gresk]] sammensetning av τύπος (típos), dvs. ''slag, figur'' eller ''avtrykk'' og γράφειν (gráfein), som kommer fra «å male, skrive el. risse», jf. orddannelser som [[fotografi]] og [[litografi]].

Ordet kom i bruk gjennom det franske ''typographie'', som oppsto i det sekstende århundre og dengang betegnet ''trykkerier'' som brukte sats av løse [[typer]]. Omtrent hundre år senere ble begrepet lånt til engelsk, hvor det imidlertid har antatt en noe annen betydning enn det har på norsk.

==Historie==
[[Fil:Cuneiform script2.jpg|thumb|Kileskrift var utbredt i blant annet [[Mesopotamia]] og [[Persia]]. Den var i bruk fra ca. 3300 f. Kr. til 100 e. Kr.]]
Forut for utviklingen av selve typografifaget står utviklingen av [[skrift]] som sådan. Vestlig typografi er i sin alminnelighet påvirket av det [[Latinsk alfabet|latinske alfabetet]], som er i bruk i Vest- og Mellom-[[Europa]], [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Latin-Amerika]] og de sydlige områder av [[Afrika]].

Utviklingen av grafikkdesign i forstand utforming av satsspeil og andre større elementer som preger den helhetlige utformingen av trykksaker er også nært beslektet med typografisk historie. Imidlertid er selve typografien et område hvor utformingen av [[bokstav]]er og overføringen til trykkmediet, slik som papir, står sentralt. Den tekniske utviklingen av sette- og støpemaskiner og senere [[fotosats]] og [[desktop publishing]] er også en del av typografisk historie. Det samme gjelder fremveksten av typografiske konvensjoner og målesystemer.
==Forhistorie==
===Capitalis og uncialskrifter===
[[Fil:Arch.of.Titus-Inscription.jpg|thumb|Innskriften på [[Trajansøylen]] er et fremtredende eksempel på ''Capitalis monumentalis'']]
Mens man i [[oldtiden]] i noen grad hadde utviklet standardiserte skriftformer (se f.eks. [[kileskrift]] og [[hieroglyf]]er), er senere typografi i all hovedsak avledet av [[Romerriket|romersk]] [[kalligrafi]] og spesielt de såkalte ''capitalis,'' det vil si skrift som var hugget i stein. Mest kjent og veivisende var ''capitalis monumentalis,'' som man finner blant annet hugget inn i [[Trajansøylen]] fra 113 f. Kr. I tillegg brukte noen mindre formelle skriftformer, deriblant ''capitalis quadrata,'' ''capitalis rustica'' og to [[kursiv]]former, en yngre og en eldre. Spesielt capitalis-varianten skal senere utvikle seg til majuskler i det som i [[renessansen]] ble kalt «littera antica» («gamle bokstaver»), som på sin side danner forbildet for moderne antikva-skrifter.<ref>{{Kilde www |url=http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=267 |tittel=Christopher Haanes i Prosa 06/07 |besøksdato=2015-04-29 |arkiv-dato=2016-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160417032728/http://2001-10.prosa.no/artikkel.asp?ID=267 |url-status=død }}</ref>
[[Fil:Uncial semi uncial.jpg|thumb|Uncial- og halvuncialskrift i blindtekst]]
En senere romersk form var [[uncial]]skriften, som oppsto rundt 300 e. Kr., og er meget brukt i tidlige kristne skrifter.<ref>{{SNL|uncialskrift}}</ref> Mens ''capitalis monumentalis'' utelukkende besto av versaler (s. u.), inneholdt uncialskriften også minuskler, dvs. «små bokstaver». Imidlertid er det minusklene fra det [[Karolingerne|karolingske]] alfabetet (fra omtrent begynnelsen av 900-tallet) som danner forløperen for dagens minuskler. Disse bokstavformene kom i utstrakt bruk gjennom håndskriftlig kopiering av manuskripter i [[middelalder]]ske [[kloster|klostre]].

===Gotisk og fraktur===
I løpet av [[høymiddelalder]]en (fra ca. 1100 og utover) viderutviklet de senkarolingiske minusklene  seg til [[gotisk skrift]].<ref group="Note">Det som i hverdagslig språk ofte omtales som «gotisk» skrift, er ofte ''fraktur,'' som har svungne dekorasjoner på initialer og majuskler. (Se ''Hilkert Weddige:'' [http://books.google.com/books?id=_TUGXblxQTwC&pg=PA31&lpg=PA31&dq=Majuskel+Elefantenr%C3%BCssel&source=bl&ots=41Q0tVr_K-&sig=gE6BJQXymx46i00uAFSmYfgct7g&hl=en&ei=tGvRTY2eDcWd-wbtp4TrCQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CB0Q6AEwATgK#v=onepage&q=Majuskel%20Elefantenr%C3%BCssel&f=false Einführung in die germanistische Mediävistik], 1992, 6. oppl. 2006, ISBN 978-3406367496 (Tysk)]</ref> Denne skrifttradisjonen er svært variert, men preget av et meget jevnt, strengt og engt satsbilde er et fellestrekk. Bokstavene er kantete, med liten horisontal avstand seg imnellom, slik at sidene ofte får et mørkt, tett helhetspreg, ikke ulikt vevet stoff. Av denne grunn kalles de forskjellige skriftene innen denne tradisjonen ofte «Textur».

Det er også i høymiddelalderen at forløperne til dagens ''kursivformer'' blir til. Skråstilt skrift opptrer først i bøker, og blir siden videreutviklet til de såkalte «bastarda»-skriftene.

Høy og senmiddelalderens gotiske skrifter utviklet seg i renessansen, omtrent ved begynnelsen av et sekstende århundre, til [[fraktur]]. Kjente kunstnere som [[Albrecht Dürer]] var blant dem som utarbeidet frakturskrifter.

===Antikva og grotesk===
Forskjellige frakturskrifter dominerte typografien frem til begynnelsen av det tyvende århundre. Etterhvert vek de plass for de skriftene som er vanligst idag, nemlig antikva og grotesk. (Se under for en nærmere beskrivelse.)

==Typografiske uttrykk==
Typografi er læren om bokstaver og grafiske elementer, og bruken av dem:
* behandling av bokstaver for å formidle et budskap eller et visuelt uttrykk
* behandling av bokstaver i sammenheng med andre elementer (bilder og figurer),

===Typografiske mål===
Innen typografien opererer man tradisjonelt med målene ''punkt'' og ''cicero''. ''Punkter'' brukes i sin alminnelighet til å angi [[skriftgrad]] (skriftens «størrelse»). Én cicero består av tolv punkt.

[[Fil:FournierScale144pts.png|frame|Pierre Simon Fourniers arbeide var utgangspunktet for François-Ambroise Didots skala. Illustrasjonen stammer fra  Fourniers ''Manuel Typographique,'' utgitt i Paris i 1764.]]

I Europa (bortsett fra Storbritannia) er ''didot''-punktet (0,376065&nbsp;mm) fremherskende, mens punktet i Storbritannia og USA (''pica''-systemet) tilsvarer 0,35146&nbsp;mm. Ved innføringen av [[Postscript]]-standarden bestemte man seg for å definere et punkt som 1/72-del av en tomme, tilsvarende 0,35277138&nbsp;mm. Uansett standard er altså forholdet 1:12. Som følge av utbredelsen av personlige datamaskiner med layout-programmer og tekstbehandlings-programmer (for eksempel Adobe InDesign og MS Word) er det Postscript-punktet de fleste bruker i dag.

Typografien arbeider med et tolvtallssystem. Derfor er det 12 punkt (pkt.) i én ''cicero'' (''pica'' i USA og Storbritannia). Uttrykket cicero stammer fra en kjent bokutgave av [[Cicero]]s taler, der [[brødtekst]]en (dvs. den delen av satsen som ikke består av titler, mellomtitler o.l.) altså var satt i 12 pkt.

Siden typografiske mål og begreper stammer fra [[blysats]]-tiden, har moderne terminologi overtatt en del konsepter som forsåvidt bare har historisk interesse, men ikke desto mindre er forblitt i språkbruken. Blant annet var opprinnelig «bokstavene» støpt på små metallblokker, som nødvendigvis måtte være større enn tegnene selv; det var altså en forskjell mellom den delen av tegnblokken som ga avtrykk og den som ikke gjorde det. Delen som ikke ga avtrykk, men bare bidro til å øke høyden den faktiske bokstaven hadde til disposisjon, ble kalt ''kegel'', og dette uttrykket er fortsatt i bruk.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=563&kID=63&eid=22
| utgiver=Typografi.no
| tittel=Kegel
| besøksdato=29. mars 2016
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20160409181101/http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=563&kID=63&eid=22
| arkivdato=2016-04-09
}}</ref> For å øke høyden utover kegelhøyden, tar man i bruk [[Typografi#Skytning|skytning]]. En 8 pkt. skrift utskutt til 9 pkt. blir således angitt med 8 pkt./9 pkt., eller kort 8/9 pkt. Dette er for eksempel den vanlige størrelsen på [[brødtekst]] i avisspalter. Hele den ikke-trykkende delen av en bokstav, dvs. den som ligger rundt bokstavdelen, kalles «kjøtt».<ref>{{Kilde www
| url=http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=570&kID=69&eid=21
| utgiver=Typografi.no
| tittel=Kjøtt
| besøksdato=29. mars 2016
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20160409162701/http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=570&kID=69&eid=21
| arkivdato=2016-04-09
}}</ref>
[[Fil:Bleiletter.svg|thumb|Typen<br />1 - bunse, 2 - skriftbilde, 5 - kjøtt, 7 - signatur, 8 - støperille, d - kegel, c - tykkelse, d-c - foten - motsatt ende av foten er hodet.]]
Målene på tekstelementer og andre elementer i grafisk produksjon var tidligere basert på cicero og punkter, men er i Norge i dag vanligst i millimeter. Standardbredden på en avisspalte var tidligere 10,6 cicero, men er nå definert som 46&nbsp;mm. Standard spalteavstand var én cicero (12 pkt.), men er nå 4&nbsp;mm. Norske avisers annonseformater er definert i millimeter, for eksempel i tabloidavisene er en 2-spaltet annonse på 1-moduls høyde 96&nbsp;mm bred og 71&nbsp;mm høy.

''X-høyden'' er høyden på en minuskel i en skrifttype, litt mer upresist sagt er det altså høyden på de små bokstavene i en skrift, for eksempel høyden på en liten r. I moderne sats er denne høyden den samme som høyden på en ''kapitél,'' mens kapitelen tradisjonelt skal være 10-20 prosent høyere.

===Skrifter og fonter===
''Skrift'' angir den grunnleggende skriftarten man arbeider med. I dagligtale brukes ofte ordet ''font,'' som opprinnelig betød et sett [[Typen|blytyper]] i en gitt skrift, størrelse, vekt og/eller variant, for eksempel «10 punkt Stempel Garamond kursiv». Eksempler på utbredte skrifter er Times New Roman, oppkalt etter den britiske avisen den ble utviklet for,<ref>{{Kilde www
|url=http://www.typolis.de/version1/engl/ftimes.htm
|tittel=Times New Roman
|utgiver=Typolis.de
|dato=
|besøksdato=30. mars 2015
|kommentar=(The Times tok i bruk Times New Roman i 1932, men bruker selv ikke skriften lenger. Siden 1972 har avisen skiftet skrifter fire ganger, men alle har vært beslektet med originalen.)}}</ref> Helvetica og Futura. Mange skrifter bærer opphavspersonens navn, for eksempel Jenson ([[Nicolas Jenson]]), Garamond ([[Claude Garamond]]) og Bodoni ([[Giambattista Bodoni]]).

Ordet ''font '' har utspring i det engelske «fount», (støpning) fra blysatsens tid.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=460&kID=67&eid=21
| tittel=''Leksikon:'' font
| utgiver=typografi.no
| forfatter=Øyvin Rannem
| dato=31. august 2009
| besøksdato=24. februar 2015
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20140413170611/http://www.typografi.no/pages/nettsted/leksikon.aspx?aID=460&kID=67&eid=21
| arkivdato=2014-04-13
}}</ref> I moderne bruk angir begrepet en skrift(familie) som er utarbeidet og selges av en gitt produsent. Blant de mer kjente fremstillere av fonter er [[Adobe]], Berthold, Font Bureau og [[Letraset]]. Også [[Microsoft]] har sin egen fontavdeling. Skrifter som for eksempel Times, Garamond, Frutiger og Bodoni produseres og markedsføres av slike bedrifter; imidlertid har de hver sin implementasjon av disse skriftene, både visuelt og med hensyn til den bakenforliggende teknologien. De visuelle avvikene mellom forskjellige fonter av samme skrift vil være lite synlig selv for et trent øye. Mens altså for eksempel Bodoni er en ''skrift'' både Berthold og Adobe selger, er det fortsatt forskjellige ''fonter'' man kjøper av dem.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.typografi.org/font_skrift/fonter_eller_skrifter.html
| tittel=Fonter eller skrifter
| utgiver=typografi.no
| forfatter=Torbjørn Eng
| dato=21. september 2009
| besøksdato=24. februar 2015
}}</ref> Bruken av fonter er knyttet til opphavsrettslige forhold, siden de er å betrakte som [[åndsverk]].<ref group="Note">Såfremt den enkelte font ikke er falt i det fri eller utgitt med lisens til fri bruk, er det produsenten som har opphavsrett til fonten. Dette gjelder også i de tilfeller hvor den opprinnelige opphavsmannen, f.eks. Giambattista Bodonis, rettigheter forlengst er utløpt, siden det ikke er ''skriften,'' men fonten som er beskyttet. Dette kan sammenlignes med partiturer, f.eks. av Ludwig van Beethoven, som i seg selv er falt i det fri, mens moderne ''innspillinger'' er opphavsrettslig beskyttet.</ref>

===Grotesk og antikva===
{| style="float: right; margin: 0 1em 1em; border: solid 1px black;"
| [[Fil:Serif and sans-serif 01.png|thumb|Skrift uten serif]]
| Grotesk skrift
|-
| [[Fil:Serif and sans-serif 02.png|thumb|Skrift med serif]]
| Antikvaskrift
|-
| [[Fil:Serif and sans-serif 03.png|thumb|Seriffene er merket med rødt]]
| Antikvaskrift<br /> 
|}
''Groteske'' skrifter (for eksempel Helvetica og Futura) er i prinsippet like tykke i horisontale, vertikale og bueformede deler, skjønt det er gjort noen avvik fra denne regelen. I tillegg mangler de ''seriffer'', som utmerker ''antikva-skriftene'' som Times og Bodoni. Seriffer avslutter (som oftest) vertikale elementer i bokstaven/tegnet med små «skjørt». Det sies at disse avslutningene er en levning etter meiselen som ble brukt for å hugge ut [[Roma|romerske]] skrifter i sten, men mer sannsynlig er at stenhuggerne fulgte penselstrøkene teksten var malt med, og at seriffene dannet et naturlig avslutning på strøkene.<ref>{{Kilde bok
|forfatter=Timothy Samara
|tittel=Typography workbook: a real-world guide to using type in graphic design
|år=2004
|utgiver=Rockport Publishers
|isbn=978-1-59253-081-6
|sider=240
|url=http://books.google.com/books?id=denl7KWyM4EC&lpg=PA21&ots=D7LmOw3y1q&dq=origin%20of%20serif%20chisel&pg=PA21#v=onepage&q=%20chisel&f=false
|språk=Engelsk}}</ref><ref name=Goldberg>{{Kilde bok
|forfatter=Rob Goldberg
|tittel=Digital Typography: Practical Advice for Getting the Type You Want When You Want It
|år=2000
|utgiver=Windsor Professional Information
|isbn=978-1-893190-05-4
|sider=264
|url=http://books.google.com/books?id=uo1j1buy2qYC&lpg=PA173&dq=serif%20chisel&pg=PA173#v=onepage&q=serif%20chisel&f=false
|språk=Engelsk}}</ref><ref>{{cite journal
| journal=The Linotype Bulletin
| title=Lay-out and Design in Printing
| year=1918
| month=januar–februar
| pages=265
| date=
| url=http://books.google.com/books?id=Q4bnAAAAMAAJ&dq=serif%20chisel&pg=PA266-IA7#v=onepage&q=serif%20chisel&f=false
| accessdate=13. april 2011
|language=Engelsk}}</ref> Antikvaskrifter regnes tradisjonelt for å være bedre leselig enn grotesker, og brukes således gjerne i brødsats.<ref>{{Kilde bok
|tittel=Merriam-Webster's Manual for Writers and Editors
|sted=Springfield
|år=1998
|side=329
|språk=Engelsk}}</ref>

Det skilles også mellom gammel- og nyantikva. Gammelantikva er (for eksempel Times) en slankere og lettere lest type, mens nyantikva (for eksempel Bodoni) er vanskeligere å lese i brødtekst, da den er noe stakkato i stilen.

I tillegg kommer skriveskrifter, egyptienne (Slab Serif) og italienne («cowboyskrift»), en slags motsats til egyptienne.

===Snitt===
Innenfor den enkelte skriften er det vanligvis utarbeidet en rekke snitt. De vanligste er (engelske termer i parentes):
*Mager (Light) Sats/skrifter i dette snittet omtales ofte som «blonde».
*Normal
*''Kursiv'' (Italic)
*'''Halvfet''' (Bold) NB! Den norske utgaven av tekstbehandlingprogrammet [[Microsoft Word]] angir dette snittet feilaktig som «Fet».
*'''Fet''' (Black)
*'''Ekstra fet''' (Poster)

Kombinasjonen halvfet kursiv brukes ''ikke'' i tradisjonell typografi. Skal man utheve tekst innenfor et området som allerede er kursivert, opphever man kursiveringen for teksten som skal markeres, feks.: ''Det er viktig at man '' aldri ''setter tekst i halvfet kursiv'' – (hvor ordet «aldri» er markert innenfor kursiveringen. Er teksten allerede halvfet, settes kursivert tekst allikevel i normal kursiv, slik: '''Denne teksten er halvfet, men''' ''kursiveringen'' ''' er det ikke.'''

===Skytning===
I tillegg til ''kegel'' kommer ''skytning'' av satslinjene, det man vanligvis kaller «linjeavstand». Så lenge skytningen er større en satsbildets kegel, blir den siste uinteressant. (Med en skytning/linjeavstand på 14 pkt., er det likegyldig om 8 pkt. sats har 9 eller 10 pkt. kegel.) Databasert teknologi gjør det selvsagt også mulig å ha mindre skytning enn punktstørrelse. I fagterminologien sies det da at satselinjene er «grodd» inn i hverandre. En skytning rundt 120% ligger nær det som vanligvis oppfattes som «standard» innenfor brødsats. For eksempel er bøker ofte satt i 10/12 pkt. Dette kan imidlertid variere, og er i en viss grad «motebetinget».

===Linjejustering===
Mens skytningen angir den loddrette avstanden mellom satslinjene, betegner linjejustering den vannrette avstanden mellom de enkelte ordene. Den tas i bruk for å få brødsats til «å gå opp», dvs. for å forhindre at overskytende ord eller enkeltlinjer forplanter seg til neste side/spalte.

Sats kan være blokkjustert, dvs. at alle linjer har samme lengde, venstrejustert («løs høyremarg», slik at ''linjefallet'' er «naturlig» i den forstand at linjelengden avsluttes ved ordmellomrom eller bindestreker, høyrejustert, slik at satsen har en rett høyremarg mens venstremargen er ujevn, eller midtstilt («sentrert»). I tradisjonell blysats ble linjefallet justert med ''utslutningsmateriell'', metallblokker som bare justerte avstanden mellom typene, men ikke selv ga avtrykk. Denne prosessen ble kalt ''utslutning.'' Utslutnings- eller ''blind''materiellet ble målt i gefirt, hvor et gefirt anga kegelhøyden, mens mindre mellomrom ble angitt som brøker av et [[gefirt]], f.eks. ''halvgefirt, drittel'' (fra tysk 1/3) eller ''kvartgefirt'' (også kalt ''slis'').

Moderne ombrekningsprogrammer foretar utslutningen automatisk, men gir brukeren vanligvis anledning til å foreta finjusteringer.

===Sperring og kniping===
''Sperring'' brukes i sin alminnelighet for å utheve enkeltord eller skape spesielle [[design]]messige effekter, ved å øke avstanden mellom bokstavene. Det første anses tradisjonelt ikke som god typografiskikk.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= [[Stein Davidsen]]
  | utgivelsesår= 1995
  | tittel= Grafisk håndbok
  | utgivelsessted=
  | forlag=Yrkesopplæring
  | side=302
  | isbn=9788258509582
 }}</ref> ''Kniping'' betyr det motsatte, at man presser bokstavene sammen. Kniping var derfor umulig i blysats.

===Andre teksteffekter===
*Negativ skrift er skrift satt på en farvet bakgrunn, enten i papirfarven, vanligvis hvitt (altså uten bruk av trykkfarve) eller i en kontrasterende farve. Det første er vanligst, både av leselighetsgrunner, og siden det kan være vanskelig å få (spesielt mindre) skrift til å passe helt nøyaktig inn i den farvede bakgrunnen. Hvis en farvet tekst er forskjøvet over en farvet bakgrunn (siden trykkplatene eller de opprinnelige filmene) ikke er i fullstendig ''register'', kalles det ''mispass'' eller ''mispasning''). Slik mispasning kan man vanligvis tydeligst se i farvebilder. Negativ tekst betegnes i fagterminologien som ''utspart'', og man henviser da til den farven teksten er utspart ''fra''. Gul tekst «skåret ut av» en rød bakgrunn blir da altså «gult utspart i rødt».

{|class="wikitable" style="width: 100%; margin: 0"
!Eksempel
|-style="background-color: #FF0000; color: #FFFF00"
|Utspart tekst
|}

== Ombrekningsprogrammer ==
I løpet av 1980-årene nådde utviklingen av datateknologien også typografenes arbeidsområde, og etterhvert ble svært kostbare, proprietære løsninger skjøvet til side av sideombrekningsprogrammer for [[Personlig datamaskin|PC]] og [[Macintosh]]-maskiner. Noen av de fremste slike programmene, hvorav noen idag er utvidet til å omfatte avanserte design-, og prosess- og dokumentforvaltningsfunksjoner, er
* [[Adobe InDesign]], [[Adobe PageMaker|PageMaker]] og [[FrameMaker]]
* [[Microsoft Publisher]]
* [[QuarkXPress]]
* [[TeX]] og [[LaTeX|L<sup>A</sup>T<sub><big>E</big></sub>X]]
* [[Scribus]]

==Se også==
*[[Grafisk design]]
*[[Skrift]]
*[[Bokstaver]]
*[[Boktrykkerkunst]]
*[[Grafikk]]
*[[Bokkunst]]

==Noter==
<references group="Note"/>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Øyvin Rannem]] ''Bokstavene i historien'' Forlaget Press 2017 ISBN 978-8232800759
* Christer Hellmark, ''Typografisk håndbok'', [[Spartacus]], Isbn 82-430-0153-0
* David Jury, ''What Is Typography?''
* {{Kilde bok
| tittel=Typografi og skrift
| forfatter=Øyvin Rannem
| år=2005
| utgave= 1.
| sted=Oslo
| forlag=Abstrakt Forlag	
| isbn= 978-82-7935-119-1	
| sider=  272
}}

==Eksterne lenker==
* [http://www.typografi.org/index.html Typografi i Norge]
* [http://www.typografi.org/dokum/doku.html Dokumenter fra norsk grafisk historie]
* [https://web.archive.org/web/20070224182103/http://grendel.no/no.fag.typografi/ Svar på ofte stilte spørsmål på no.fag.typografi]
* [https://web.archive.org/web/20110330234936/http://www.obib.de/Schriften/AlteSchriften/ Omfattende tyske sider om gamle skriftsystemer og -typer fra hele verden, også nedlastbare fonter (velg i menyen i venstre marg)]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/typografi.pdf Typografi]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Portal|Kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Typografi| ]]
[[Kategori:Grafisk design]]
[[Kategori:Webdesign]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]