Redigerer Type C3

{{Ingen fotnoter}}
{{Infoboks jernbanemateriell
| bilde = 
| bildetekst = 
| typenavn = Elektrisk motorvogn for forstadsbane
| litranavn = C3
| produsent = [[Avløs]]
| designer = 
| byggeår = [[1964]]–[[1966]]
| antallbygget = 2
| antalldrift = 
| antallbevart = 
| antallbestilling = 
| operatører = 
| tjenesteår = 
| nummerering = 
| passasjerer = 72 sitteplasser og 88 ståplasser
| lastevekt = 
| lastevolum = 
| konstruksjon = 
| lengde = 17000
| vognlengde = 
| bredde = 3130
| høyde = 
| gulvhøyde = 
| dører = 
| seksjoner = 
| vekt = 
| totalvekt = 
| hjulkonfigurasjon = 
| akselrekkefølge = Bo´Bo´
| hjuldiameter = 850
| boggiavstand = 
| akselavstand = 
| aksellast = 
| sporvidde = 
| kurveradius = 
| bremsetype = 
| overføring = 
| strømsystem = 
| hovedmotor = 
| banemotor = 4 Siemens Dx802/Dy802a
| maksfart = 60
| hestekrefter = 
| kilowatt = 55
| starttrekkraft = 
}}
'''Type C3''' er en elektrisk motorvogn for [[forstadsbane]].

Type C3 (400-serien) var de to siste typiske forstadsbanevognene for [[Bærumsbanen]]. Utseendemessig var de like [[Type C2]], men de skilte seg ut ved å være nykonstruerte motorvogner. De fikk nye banemotorer av samme type som ble benyttet på [[Type A|A-vognene]], [[Type C1|C1-vognene]] og C2-vognene.

==Bakgrunn==
Bærumsbanen hadde ingen planer om å bygge flere C-vogner i begynnelsen av 1960-tallet, T-banevogner var under leveranse til [[Oslo Sporveier]] for den nye [[T-banen i Oslo]]. To prototypevogner ([[Vogn 451-452]]) var bygget av Strømmens Værksted i 1955–1959 for utprøving på de utvalgte traseene på Lambertseterbanen og Østensjøbanen. De ble overført til Kolsåsbanen i 1960, men viste seg å ha forskjellige og besynderlige mangler. De ble brukt som ekstravogner fram til 1977 og 1989. Det var på dette tidspunkt at Bærumsbanen ønsket seg to nye C-vogner.

==Nærmere beskrivelse av C3-vognene==
I 1964 rullet nr. 410 ut som en ny motorvogn med en annen kontaktortype på 110 volt, dødsmannsbrems og 24 volts anlegg for lys, takvarme, veggvarme og moderne elektriske utstyr fra Siemens-Schuckert. Motorene var dessuten ikke tatt fra en A-vogn, så «A-vognsprosenten» var lik null. Med 410 var en ny standard satt for C1- og C2-vognene, og ombygging for togkjøring med C3 ble utsatt. Dødmannsknapp med egne bremsesystem var nemlig nødvendig for begge vogner.

410 og 411 kunne i begynnelsen bare koples i tog med C1-vognene så flere i «400-serien» var ombygget og gitt tilpassingsevne for kopling med C1 og C3 som hadde Siemens utstyr inkludert kontaktorene. Av den grunn fikk 410 og 411 betegnelsen «C2 Siemens» ettersom alle C2-vogner fra 403 til 409 hadde Vickers-utstyr. 301-308 av C1 og 403-407 av C2 kunne kjøres i tog med 410 og 411 etter ombyggingen som ble fullført i [[1982]].

Som C1 og C2 hadde C3-vognene også midtinngang og tverrstoler med omleggbare rygger. Disse hadde vognkasse i stål med samme utseende som i C2, var 17,0 meter lange og 3,13 meter brede med en vekt på mellom 30 og 34 tonn.

{| class="wikitable"
|- test
! nr.
! Fabrikant
! Levert til BB
! Avstilt/Utrangert dato
! Opphogd dato
! Merknad
|-
| 410
| Avløs
| 1964
| 16/8 1993
| 6/5 1994
| 
|-
| 411
| Avløs
| 1966
| 16/8 1993
| 19/4 1994
| Det ene førerkottet sto en stund i en privat hage ved [[Gjettum]].
|-
|}

==Historisk utvikling==
I 1970 ble litreringen av 410 og 411 som C3 endret til «C2 (Siemens)». Det eksisterte planer på 1960-tallet for en tredje C3 med motorer tatt fra [[Vogn 401-402|D-vognene]] som vil ha fått nummer 412, men dette ble stoppet av direktør Skaug for Oslo Sporveier. Han valgte å fortsette ombyggingen av vognene med Vickers-utstyr som ble sluttført i 1982.

Som C1 og C2 ble 410 og 411 etter 1981 satt over på de andre HkB-banene som [[Røabanen]], [[Sognsvannsbanen]] og [[Holmenkollbanen]], men ettersom de var mindre egnet på baner med lange og sterke stigninger hadde de dårligere driftsstabilitet.

I 1993 ble begge C3-vognene utrangert, de hadde som de andre C-vognene blitt endret med nye strømavtagerne av type Brecknell-Willis i 1987–1988. 411 som ble hugget opp, ble delvis tatt vare på av en privatmann som overførte frontpartiet til sin eiendom ved [[Gjettum]]. Dette frontpartiet er senere fjernet.

Betegnelsen C3 ble en periode på 80-tallet brukt feilaktig om [[HkB 113-114]].

==Litteratur==
* Lokaltrafikk nr. 37 september 1988, artikkel av ''Bjørn Andersen og Bjørn O. Isachsen'', {{ISSN|0802-1007}}
* Lilleakerbanen 1919–1924, Akersbanerne 1917–1949 og Bærumsbanen 1924–1971 av Thorleif Strandholt, 1990. ISBN 87-87589-31-1

{{Autoritetsdata}}

{{T-banetog i Oslo}}

[[Kategori:Kolsåsbanen]]
[[Kategori:T-banetog i Oslo]]