Redigerer Type/ting-distinksjon

'''Type/ting-distinksjonen''' handler om den antatt [[ontologi]]ske [[dikotomi|motsetningen]]en, eller [[Magnet|motsatsen]] mellom ''[[universalia]]'' («typer») og ''[[singularitet|partikularia]]'' («ting»). Mens for eksempel «[[by]]» er et universale, er [[Tromsø]] og [[Berlin]] to partikulærer (ting) som kan klassifiseres som "medlemmer" av universalet by.

==Definisjoner av typer og ting==
Et '''partikulare''' (eller ''particulare''; flertall ''partikularia'' eller ''particularia''; av [[latin]] ''particularis'' = «stykkevis») er betegnelsen for ''enkelte'' (''individuelle'' eller ''singulære'') ting (eller hendelser eller relasjoner osv.).

Et '''universale''' (flertall ''universalia''; av latin ''universalis'' = «allment») er betegnelsen for ''klasser'' (''kategorier'' eller ''mengder'') av partikularia, dvs. allmenn- eller samlebegreper for ting (eller for hendelser eller relasjoner osv.).

==Eksempler på typer og ting==
Distinksjonen kan best illustreres med personer:
Mens ''[[person]]'' er et universale, er ''personen [[Aristoteles]]'' et partikulare.
''Person'' er et samlebegrep som sammenfatter samtlige personer; og ''Aristoteles'' er en unik person, som er forskjellig fra alle andre personer.

Det samme gjelder for andre typer ting, og til og med for «ikke-ting» som hendelser, relasjoner osv.:
Mens for eksempel ''stol'', ''[[fjell]]'', ''[[fødsel]]'', ''[[epoke]]'' og ''[[tyngdekraft]]'' er universalia, er ''stolen jeg sitter på her og nå'', ''[[Alpene]]'', ''Aristoteles’ fødsel'', ''[[barokk]]'' og ''[[jorden]]s tyngdekraft'' partikularia.

==Kjennetegn ved typer og ting==
Kjennetegn ved partikularia er at de er unike, at de har en begynnelse og en slutt i både [[Rom (fysikk)|rom]] og [[tid]], og at det ikke fins eksempler på dem, bare deler av dem. Universalia fins det derimot ikke ''deler'' av, men ''eksempler'' for, og de er ikke begrenset av rom og tid.

For eksempel fantes/fins Aristoteles, Alpene, barokken osv. bare én gang. Aristoteles levde bare fra [[384 f.Kr.|384]] til [[322 f.Kr.]]; Alpene oppstod i en [[tektonikk|tektonisk]] prosess som begynte for under 30 millioner år siden, og de vil være borte for alltid etter at [[erosjon]]en har fjernet deres siste rester; barokken begynte rundt 1580 og sluttet rundt 1760. Enkelte fjelltopper er ''deler'' av Alpene, men de eksemplifiserer ikke Alpene som helhet, akkurat som [[Johann Sebastian Bach]] er et eksempel på en barokkunstner, men ikke for barokken som epoke.

Det fins derimot mange eksempler på fjell eller på stoler, ikke bare hhv. Alpene og stolen jeg sitter på: Andre eksempler på fjell er [[Lyngsalpene]] i [[Troms]] eller [[Olympus mons]] på [[Mars (planet)|Mars]], og det fantes, fins og vil finnes fjell på utallige himmellegemer spredt gjennom universitet til enhver tid. Andre eksempler på stoler er pianokrakken i stuen min eller tronen til keiserinne [[Maria Teresia av Østerrike]]. Og selv om man skulle ødelegge alle jordens stoler, ville det bare bety at universalet ''stol'' er en [[tom mengde]] i en viss tid. Lages det nye stoler på et senere tidspunkt, hører disse til det samme universalet som de gamle.

==Typer av ting==
Alle ting som kan iakttas (og i den forstand er ''konkrete''), og alle ting som er sammenhengende (''koherente''), er nødvendigvis partikularia. Stolen min kan man for eksempel ta på, samtidig som den danner en sammenhengende enhet. Men ikke alle partikularia er konkrete eller koherente. Undertegnedes kjærlighet til sin datter kan ikke observeres direkte eller måles, men er likevel én unik kjærlighet. [[Norge]]s befolkning består av mennesker som kan være nokså spredt fordelt over landarealet, og er således ikke noen fysisk sammenhengende enhet. Likevel er Norges befolkning unik, i at den er forskjellig fra alle andre lands befolkninger, og er derfor et partikulare.

==Typer av typer==
En viktig gruppe universalia kalles ''[[naturlig type|naturlige typer]]''. Et særtrekk ved disse er at egenskapene som eksemplene har, bestemmes av [[naturlov]]er. Grunnstoffet [[gull]] er en naturlig type, og alle gullforekomsters og gullgjenstanders egenskaper ([[densitet]], [[oksidasjonstall]] osv.) er de samme, selv om gull har blitt dannet mange ganger uavhengig på helt forskjellige tidspunkter og steder i universet.

Andre universalia kan være (mer eller mindre) vilkårlig definerte grupperinger eller [[mengde]]r, slik som «alle bøker ved Tromsø universitetsbibliotek som har gult smussomslag».

==Typer, ting og realitet==
En viktig debatt i ontologien gjelder spørsmålet om universalienes [[virkelighet|realitet]]: Har de en reell [[eksistens]] utover partikulariene som de inneholder? Hva slags eksistens er dette i så fall? Se [[universaliestrid]] for utfyllende informasjon om dette problemet.

[[Kategori:Fysiske objekter]]
[[Kategori:Grunnleggende konsepter i metafysikk]]
[[Kategori:Filosofiske konsepter]]