Redigerer Tydalsdialekt

'''Tydalsdialekt''' finnes i [[Tydal]] kommune, sørøst i [[Trøndelag]]. Dialekten er i nære slekt med dialekten i [[Røros]]området, [[Holtålen]] og [[Selbu]], samt [[Härjedalen]] i Sverige. Tydalsmålet skiller seg fra «vanlig» [[trøndersk]] ved at det ikke har apokope på overvektsord, altså heter det ''å skrive'' på tydalsmål, mot ''å skriv'' på de fleste andre trøndermåla. Jamvektsord har full utjamning som i ''å våttå'' («å vite») og ''å båkkå'' («å bake»).

== Personlig pronomen ==
*1. pers. ental: ''E''
*1. pers. flertall: ''Mi''
*2. pers. ental: ''Du''
*2. pers. flertall: ''Dåkk''(objektsform) og ''Di'' (subjektsform) Eks: ''Di må kose dåkk''.
*3. pers. ental: ''Hanj'' og ''Ho''. Dativ: ''Hønnøm'' og ''Hinnja''.

== Nektingsadverb ==
''Itj'' (trykksvak) og ''ittje'' (trykksterk).

Eldre varianter: ''Injt'' og ''injte''.

== Tjukk ''l'' ==
Tjukk ''l'' etter en vokal (utenom ''i'' og ''y'') og i ord som ''elv'', ''elg'', ''blod'', ''flå''.

Tjukk ''l'' av eldre ''rð'' (nå skrevet ''rd'')  i ord som ''gard'', ''ord'' og ''bord''.

== Kløyvd infinitiv ==
Tydalsmålet har kløyvd infinitiv som de fleste trønderske dialekter, men i motsetning til «vanlig» trøndersk blir ikke overvektsorda apokoperte. Jamvektsorda får full utjamning.

Jamvektsord: ''Vårrå'', ''båkkå'', ''kåmmå'', ''småkkå'', ''låsså'', ''spållå''.

Overvekstord: ''Kjøre'', ''sønge'', ''skrive'', ''drekke'', ''springe'' (altså uten apokope).

== Monoftongering ==
Et annet særtrekk er den markerte monoftongiseringa. En sier for eksempel ''en sö'' om en sau og ''å steke'' om å steike. Legg merke til at den monoftongerte ö-lyden skiller seg frå den vanlige ø-lyden vi finner i ord som "øl" og "tør". Ö-lyden uttales lengre inn i munnhula og er "djupare" enn vanlig ø. En kan dermed plassere tydalsmålet i samme kategori som dialekten på Røros, i Selbu og øvre del av Gauldalen (Haltdalen og Ålen). Disse målføre utgjør et overgangsmål fra trøndersk til austlandsk.

== Substantiv ==

*Hankjønnord bøyes slik: ''En sækk'', ''sækkinj'', ''fler sækkæ'', ''allje sækkænj''. ''En kar'', ''kar’n'', ''flere kærræ'', ''allje kærrænj''. 
*Hunkjønnsord bøyes slik: Svakt: ''I rute'', ''ruta'', ''flere rutå'', ''allje rutånj''. Sterkt: ''I myr'', ''myra'', ''flere myri'', ''allje myrinj''.
*Intetkjønnsord bøyes slik: ''I skåpp'' (skap), ''skåppe'', ''flere skåpp'', ''allje skåppa''. ''I bord'', ''borde'', ''fler bord'', ''allje borda''.

== Dativ ==
I likhet med andre gamle trøndermål har tydalsmålet kasusbøying av substativ i bestemt form. Det er da dativforma som skiller seg ut fra de oblike kasus.

''Entall:'' Hankjønnsord får -a-ending i dativ. ''Gubbinj drekk vatn'', mens me ''servere kaffe åt gubba''. Hunkjønnsord får inj-ending eller ånj-ending i dativ. ''Kjærringa va lita'' og ''Kanna e tom'',  mens det heiter ''gubbinj gjekk bortåt kjærringinj'' og ''Det e kaffe neppå kanjånj''. Intetkjønnsord får a-ending i dativ: ''Det står smør oppi skåppa''.

''Flertall:'' Både hankjønnsord, hunkjønnsord og intetkjønnsord får endinga -øm i dativ. Hankjønn: ''Gardænj låg oppå en høg''. Dativ: ''Det bodde my følk på gardøm''. Hokjøn: ''Ho slo dørinj nerr ho gjekk''. Dativ: ''Det va fire glasrutå ti allje dørøm''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Kultur i Trøndelag]]
[[Kategori:Tydal]]