Redigerer Työväen pääneuvosto

{{Infoboks politisk forsamling
| navn = Työväen pääneuvosto
| lokalt navn = 
| lokalt navn språk = 
| lokalt navn 2 = 
| lokalt navn 2 språk = 
| lokalt navn 3 = 
| lokalt navn 3 språk =        
| lokalt navn 4 = 
| lokalt navn 4 språk = 
| segl = 
| seglstørrelse = 
| bilde = Valfrid_Perttilä.png 
| bildestørrelse = 160px
| bildetekst = Formann Valfrid Perttilä
| grunnlagt = 1918
| system = [[Ettkammersystem]]
| kammer = 
| leder1tittel = Formann
| leder1 = Valfrid Perttilä
| leder1år = 1918
| leder2tittel = 
| leder2 = 
| leder2år = 
| leder3tittel = 
| leder3 = 
| leder3år = 
| representanter = 40
| partier = 
| møtested = [[Helsingfors]]
| setekart = 
| setekartstørrelse = 
| setekart2 = 
| setekart2størrelse = 
| url = 
| liste = 
| comcat = 
}}

'''Työväen pääneuvosto''' var et parlamentarisk organ som opererte under [[Den finske borgerkrigen]] og var de rødes motsvarighet til [[Finlands riksdag]]. Dets hensikt var å fungere som et parlament og kontrollere den nye regjeringen, Den finske folkedelegasjonen. ''Työväen pääneuvosto'' møttes 12. februar 1918–25. april 1918. Valfrid Perttilä, en representant fra [[Lahtis]], ble valgt til dets formann.

I virkeligheten kom aldri ''Työväen pääneuvosto'' til å tjene sin opprinnelige hensikt som de rødes besluttende organ, fordi Folkedelegasjonen og Den røde gardes personale hadde den egentlige makten. I tillegg var ikke alltid de valgte representantene tilstede på rådets møter, og enkelte deltok ikke i det hele tatt. Sesjonene ble i begynnelsen holdt i [[Helsingfors]] og mot borgerkrigens slutt i [[Vyborg]], hvor Folkedelegasjonen og de rødes øvrige administrasjon ble evakuert 4. april 1918. Ingen av protokollene er bevart, så man vet ikke hvor mange ganger rådet møttes.<ref name="suomi80">{{kilde www |url=http://www15.uta.fi/yky/arkisto/suomi80/art12.htm |tittel=Punaisen Suomen valtiomuoto |utgiver=Suomi 80 |besøksdato=28. juli 2019 |arkiv-dato=2017-05-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170515091903/http://www15.uta.fi/yky/arkisto/suomi80/art12.htm |url-status=død }}</ref>

== Seter ==

I begynnelsen var det meningen at ''Työväen pääneuvosto'' skulle bestå av 35 medlemmer, men etterhvert steg antallet til 40. Medlemmene representerte fire arbeiderorganisasjoner i overensstemmelse med en kvoteordning man hadde blitt enig om:

[[Finlands sosialdemokratiske parti]] hadde 15 seter, Suomen ammattijärjestö (Finska Landsorganisationen) og Den røde garde hadde begge ti seter og Helsingin Työväenjärjestöjen Eduskunnalla (som ble etablert etter [[Februarrevolusjonen]] i [[Russland]]) hadde fem seter. Sistnevnte trakk seg fra ett sete, slik at sosialdemokratene fikk en representant fra hver valgkrets.

[[Lappland (Finland)|Lapplands]] valgkrets og [[Vasa]]s nordlige valgkrets ble stående uten representanter. Dette gjorde det i sin tur mulig for Finlands Svenska Socialdemokrater og sosialdemokratenes kvinneforbund å få inn sine representanter.<ref name="suomi80"/>

== Stuktur og forfatning ==
''Työväen pääneuvosto'' ble opprettet sammen med Folkedelegasjonen kort tid etter at Borgerkrigen hadde brutt ut 25.–26. januar 1918. Dette var ment å være en midlertidig løsning, og den endelige regjeringsform skulle man komme fram til med folkets støtte.

Rådets første sesjon ble holdt 12. februar 1918, da fem komitéer ble satt opp:

*Komitéen for konstitusjonelle anliggender
*Komitéen for juridiske anliggender
*Finanskomitéen
*Komitéen for militære og økonomiske anliggender
*Komitéen for utenrikske anliggender

Komitéen for konstitusjonelle anliggender begynte umiddelbart å gjøre et utkast til forfatning, som ble godkjent av rådet - med noen endringer - på dets møte 18. februar 1918.

Ifølge forfatningen utøvde rådet den øverste besluttende myndighet sammen med Folkedelegasjonen. Rådet kunne utnevne og avskjedige medlemmer av Folkedelegasjonen, og den hadde også myndighet til å endre eller oppheve enhver beslutning fattet av Folkedelegasjonen. Rådets medlemmer hadde også rett til å stille spørsmål til Folkedelegasjonens medlemmer, som måtte besvare dem umiddelbart eller på neste rådsmøte. Avgjørelser kunne vedtas med en simpel majoritet. En ⅔-majoritet var imidlertid påkrevd da det gjaldt restriksjoner i taleretten.

== Presidentskap ==
*'''[[Valfrid Perttilä]]''' (formann)
*'''August Lehto''' (første-viseformann)
*'''Kaarlo Tuominen''' (andre-viseformann) 
*'''Väinö Jokinen''' (sekretær)

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nasjonale parlamenter]]
[[Kategori:Finsk politikk]]
[[Kategori:Etableringer i 1918]]
[[Kategori:Opphør i 1918]]