Redigerer Tvangsinnleggelse

{{norgesfokus}}
'''Tvangsinnleggelse''', også omtalt som '''tvungent psykisk helsevern''', er innleggelse i [[psykiatri]]sk [[sykehus]]avdeling som skjer mot [[pasient]]ens vilje.

== Norge ==
I Norge kan man bli tvangsinnlagt i henhold til lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)l<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html LOV 1999-07-02 nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)]</ref> De fleste innleggelser ved psykiatriske avdelinger skjer likevel som frivillige innleggelser etter § 2-1.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#2-1 phlsvl. § 2-1. Hovedregelen om samtykke]</ref> Dersom en pasient som er frivillig innlagt krever seg utskrevet, kan pasienten holdes tilbake på [[nødrett]] så lenge kriteriene for nødrett er til stede. Etter en tvangsinnleggelse må pasienten undersøkes av [[overlege]] ved avdelingen innen 24 [[time (tidsenhet)|timer]] og overlegen må gi erklæring om at kriteriene for innleggelse under tvangsparagraf tilfredsstiller lovens krav.

Behandlingen kan etableres både av lege og av en domstol i [[straffesak]]. Der straffeloven brukes, vil [[Påtalemyndigheten i Norge|påtalemyndigheten]] ha en fortløpende kontroll med eventuell utskrivning fra psykiatrien, og ha partsrettigheter ved domstolsprøving ut fra den overordnede oppgave å ivareta samfunnsvernet.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62#KAPITTEL_9|tittel=Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) - Lovdata|besøksdato=2021-06-15|verk=lovdata.no}}</ref>

===Tvangsinnleggelsesparagrafer===

====Tvungen observasjon====
Ved tvangsinnleggelser etter § 3-2 (tvungen observasjon)<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#3-2 phlsvl. § 3-2. Vedtak om tvungen observasjon]</ref> må det foreligge en innleggelsesbegjæring fra [[lege]] uten tilknytning til den psykiatriske avdelingen. Derfor må pasienten undersøkes av slik lege, ofte [[legevakt]], før innleggelsen. Dersom pasienten motsetter seg legeundersøkelse kan [[kommunelege]]n eller lege som har delegert myndighet vedta etter § 3-1 (tvungen legeundersøkelse)<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#3-1 phlsvl. § 3-1. Legeundersøkelse]</ref> at pasienten kan innhentes ved hjelp av politiet og undersøkes av en annen lege om nødvendig under tvang.

Tvungen observasjon kan foregå i maksimalt 20 sammenhengende dager, men pasienten kan når som helst overføres til tvungent psykisk helsevern, som ikke har noen øvre tidsbegrensning. Under tvungen observasjon kan ikke pasienten utsettes for planlagt [[tvangsmedisinering]], da må pasienten overføres til tvungent psykisk helsevern.

====Tvungent psykisk helsevern====
{{Utdypende artikkel|Tvungent psykisk helsevern}}
Ved tvangsinnleggelser etter § 3-3 (tvungent psykisk helsevern)<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#3-3 phlsvl. § 3-3. Vedtak om tvungent psykisk helsevern]</ref> må pasienten vurderes til å ha en alvorlig sinnslidelse. Dette betyr eksempelvis at pasienten gis en eller flere av følgende diagnoser; [[psykose]], [[mani]], [[depresjon]], [[paranoia]], [[schizofreni]], etc. I tillegg må pasienten vurderes til å oppfylle enten det såkalte behandlingskriteriet (a) eller det såkalte farekriteriet (b), altså at pasienten enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

Ifølge [[SINTEF]]<ref>[http://www.sintef.no/project/Samdata/rapporter/Samdata%20sektorrapport%20for%20det%20psykiske%20helsevernet%202007.pdf SINTEF Helse, SAMDATA sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 2/08]</ref> var 78 % av de tvangsinnlagte pasientene i 2007 underlagt det såkalte behandlingskriteriet, som altså innebærer at pasienten vurderes til ikke å være til fare for verken eget eller andres liv eller helse.

===Belastninger og ulemper av tvang===
Det kan være en stor påkjenning for en pasient å være underlagt tvangsinnleggelse. Psykisk helsevernloven sier at det skal legges særlig vekt på belastningen av tvang (jf. § 3-2 og § 3-3, punkt 6), og at de gunstige virkningene klart skal oppveie ulempene ved tiltakene (jf. § 4-2). Noen av pasientene kan i ettertid beskrive tvangsinnleggelsen som et [[overgrep]]. Pasienter som opplever høy grad av tvang, forteller ifølge tidsskriftet [[Sykepleien]] ofte at de blir sett på som en gjenstand, en syk person, definert gjennom diagnoser. Atferden deres ble forstått som et symptom på «sykdommen» som måtte håndteres av personalet. Dette gjaldt særlig sterke følelsesuttrykk og religiøse utsagn.<ref>{{kilde www|url=https://sykepleien.no/forskning/2019/10/utforsket-pasienters-opplevelse-av-tvang|tittel=Utforsket pasienters opplevelse av tvang|utgiver=Tidsskriftet Sykepleien|dato=2019-10-08|besøksdato=2025-01-04}}</ref>

I juni 2006 offentliggjorde [[Helsedirektoratet]] Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang (IS-1370)<ref>[http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00010/Tiltaksplan_for_redu_10902a.pdf Helsedirektoratet. Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang (IS-1370), juni 2006]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, som uttaler at vi har lite sikker kunnskap om hvilken effekt tvangsinnleggelser har på utfallet av behandlingen for den enkelte pasient (jf. kap. 2.7) og at vi har lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig (jf. kap. 4.3.3).

=== Kontrollkommisjon ===
Pårørende, politiet, [[helsepersonell]] og andre som har observert pasientene hevder ofte at tvangsinnleggelser er et nødvendig tiltak, men i mange tilfeller er ikke pasientene selv enige i dette. Pasienten kan påklage tvangsvedtaket til sykehusets kontrollkommisjon som kan vedta at pasienten overføres til frivillig paragraf, eventuelt utskrives. Kontrollkommisjonen<ref>[http://lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#6-1 phlsvl. § 6-1. Kontrollkommisjonen]</ref> består av en jurist som er kvalifisert til å gjøre tjeneste som [[dommer]], en [[lege]] og to andre medlemmer. Ved behandling av klagesaken i kontrollkommisjonen blir pasienten bistått av egen eller oppnevnt [[advokat]]. 

Dersom pasienten ikke får medhold i sin klage til kontrollkommisjonen, kan vedtaket om tvangsinnleggelse bringes inn for [[tingretten]].<ref>[http://lovdata.no/all/hl-19990702-062.html#7-1 phlsvl. § 7-1. Domstolprøving]</ref> I siste instans kan tvangsvedtaket også bringes inn for [[Den europeiske menneskerettsdomstol]].

===Andre forhold===
====Forskning og kunnskapsutvikling====
Høsten 2008 opprettet Helsedirektoratet et nasjonalt nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet.<ref>[http://www.tvangsforskning.no/ Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet]</ref> En ekstern arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet foreslo i sin rapport<ref>[http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00121/Vurdering_av_behand_121439a.pdf Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet, juni 2009]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> i juni 2009 å etablere et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep påført gjennom blant annet tvungent psykisk helsevern. Det ble også foreslått at senteret må ha en uavhengig status og være bemannet med bl.a. ekspertise på [[menneskerettigheter]], og at senteret bør kunne gi veiledning og kunne bistå pasientombudene med kompetanse. Men fortsatt foreligger ikke planer om verken utredning eller opprettelse et slikt dokumentasjonssenter. 

====Lovutvalg====
Helsedirektoratets eksterne arbeidsgruppe foreslo også å nedsette et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis innen psykisk helsevern. Regjeringen oppnevnte 28. mai 2010<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2010/Skal-gjennomga-regler-om-tvang.html?id=606057 Helse- og omsorgsdepartementet. Pressemelding, 28.05.2010, Nr.: 33/2010: Skal gjennomgå regler om tvang]</ref> et utvalg som skal utrede regler om tvang innen psykisk helsevern. Forholdet mellom psykisk helsevernloven, samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven og [[menneskerettighetene]] vil stå sentralt. Utvalget har blant annet fått i oppdrag å vurdere vilkår for tvungent psykisk helsevern, iverksetting av behandling under tvang (herunder [[tvangsmedisinering]]) og bruk av tvangsmidler. Lovutvalget tar sikte på å levere sin innstilling 30. mai 2011.

=== Tvang som kulturelt trekk ved Norge ===
Regissør og samfunnsdebattant [[Grethe Bøe]] og psykologispesialist [[Silje Schevig]] beskrev i en diskusjon i 2024 Norge som det landet som tvangsinnlegger flest blant «land vi kan sammenligne oss med», og som beltela flest. De mente at det virker som vi har et avslappet forhold til at staten skal gripe inn og krenke enkeltindivider til sitt eget eller fellesskapets beste, og beskrev det som et kulturelt trekk som sjokkerte. Bøe følte at «Norge var [[Auschwitz]]-vaktene som ser en annen vei». I diskusjonen ble det nevnt at hvis det var noe som skulle hatt i seg å sett mer intelligent og humant på ting, var det at myndighetene gjør overgrep mot folk som i utgangspunktet egentlig bare trenger [[kjærlighet]]. Et typisk eksempel som ble nevnt i diskusjonen var at «en slått kvinne virker deprimert og urolig. Vi legger henne i belter, så beskytter vi samfunnet mot henne. Så blir hun rolig og får medisin, og går hjem og lar seg banke uten å mokke». De fortalte om mennesker som opplevde tvangsinnleggelse som en gjentagelse av overgrep de allerede hadde vært igjennom, og nevnte situasjoner under krangler der folk ringer inn bekymringsmeldinger og får folk tvangsinnlagt for å «straffe dem litt».<ref>{{kilde video|url=https://youtube.com/watch?v=0tC-Syebk_A|tidspunkt=19:30|tittel=SmS #37 Grethe Bøe om det militærindustrielle kompleks og totalitære trekk i psykiatri og barnevern|språk=norsk|dato=2024-12-26|besøksdato=2025-01-04|utgiver=Silje Schevig/Youtube}}</ref>

==Kritiske organisasjoner==

=== Norge ===
Tvang i psykiatrien er omstridt. Fagforeninger med ansatte som arbeider i psykiatrien, eksempelvis [[Den norske legeforening]], [[Norsk psykiatrisk forening]], [[Norsk psykologforening]] og [[Norsk Sykepleierforbund]] støtter bruk av tvang{{tr}}, mens mange pasient- og brukerorganisasjoner er svært kritiske til bruk av tvang, eksempelvis organisasjonene [[Mental Helse Norge]], [[Organisasjonen Hvite Ørn]], [[Aurora støtteforening]], [[Fampo]] og [[Landsforeningen We Shall Overcome]] (WSO). Psykiatri- og rettsvernutvalget i juristorganisasjonen [[International Commission of Jurists]] (ICJ-Norge) er også svært kritisk til tvang i psykiatrien.{{tr}}

=== Internasjonalt ===
Også internasjonalt er bruken av tvang i psykiatrien svært omdiskutert. På den ene siden støtter for eksempel fagorganisasjonene [[World Psychiatric Association]] (WPA) og [[European Federation of Psychologists' Associations]] (EFPA) bruk av tvang,{{tr}} mens eksempelvis pasient- og brukerorganisasjonene  [[World Network of Users and Survivors of Psychiatry|European Network of (ex) Users and Survivors]] ([[World Network of Users and Survivors of Psychiatry|ENUSP)]], [[World Network of Users and Survivors of Psychiatry]] (WNUSP), [[Citizens Commission on Human Rights]] (CCHR) og [[MindFreedom International]] (MFI) er svært kritiske til bruk av tvang i psykiatrien.{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{snl|psykisk_helsevernloven|Psykisk helsevernloven}}
* {{snl|tvungent psykisk helsevern}}
* [http://www.tvangsforskning.no Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tvangsbehandling]]
[[Kategori:Frihetsberøvelse]]