Redigerer
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Kirkenes burning.jpg|miniatyr|[[Kirkenes]] i brann under [[andre verdenskrig]] i oktober [[1944]].{{Byline|Fort Leavenworth Media Support Center (United States Army Combined Arms Center)}}]] '''Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms''' pågikk mot slutten av [[andre verdenskrig]] fra oktober [[1944]] til mai [[1945]]. Evakueringen og raseringen av [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]] ble foretatt av [[angrepet på Norge|de tyske okkupasjonsstyrkene]] under tilbaketoget fra [[Murmanskfronten]]. Dette skjedde på direkte ordre fra [[Adolf Hitler]] og ble iverksatt av [[generaloberst]] [[Lothar Rendulic]]. De [[Tyskland|tyske]] styrkene tok i bruk [[den brente jords taktikk]] for å hindre den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[Den røde armé|Røde armé]] i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for [[Lyngenlinjen]] ble brent og ødelagt. Dette var et ledd i [[Operation Nordlicht]] der tyske styrker etter [[Den finske fortsettelseskrigen]] ble trukket ut av Finland, Finnmark og Troms til Lyngen. Skadene omfattet blant annet omkring 12.000 bolighus, 180 fyr, 118 elektrisitetsverk og 10.000 km telegrafledninger. Til sammen utgjorde dette omkring 30 % av alle materielle skader i Norge under krigen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094 | side = }}</ref> Sivilbefolkningen på nær {{formatnum:60000}} ble tvangsflyttet sørover, men omkring [[Huleboerne i Finnmark|{{formatnum:25000}} mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark]]. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved [[Bjørnevatn]] gruver da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i [[Sør-Varanger]]. Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet. Evakueringen var først foreslått av en [[Nasjonal Samling|NS]]-politimann. Initiativet til evakuering kom fra reichskommissar [[Josef Terboven]] i diskusjon med [[Vidkun Quisling]]. Da Quisling-regjeringens frivillige evakuering mislykkes ble den gjennomført med tvang og tyske soldater. [[File:Tvangsevakuerte fra Finnmark ved Byåsen skole (1944) (11116696373).jpg|thumb|Evakuerte innkvartert på [[Byåsen]] skole i [[Strinda]] (nå [[Trondheim]]), høsten 1944. {{byline|Trondheim byarkiv}}]] Under frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen. En liten [[Brigaden i Skottland|norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani)]] kom 10. november fra [[Skottland]] til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Ved nyttår kom også en del av den norske [[Reservepolitiet|politistyrken]] fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer. Kort tid [[Norge i etterkrigstida|etter krigen]] satte [[Stortinget]] i gang et storstilt arbeid for å gjenreise bebyggelsen i Finnmark. Gjenreisingen var trolig den største og mest krevende jobben for Norge etter 1945. I 1951 vedtok [[Einar Gerhardsens første regjering|regjeringen Gerhardsen]] en plan for å kopiere tyskernes aksjon fra 1944 til 1945 og brenne ned og tvangsevakuere Finnmark i tilfelle krig med [[Sovjetunionen]]. Forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]] ledet arbeidet med denne planen. Planen var en viktig del i den norske forsvarsstrategien under [[den kalde krigen]], men ble først offentlig kjent i 2005. == Bakgrunn == {{utdypende|Angrepet på Norge i 1940}} [[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-092-0257-18, Norwegen, Kirkenes, Soldat neben Wegweiser.jpg|miniatyr|[[Wehrmacht|Tysk infanterisoldat]] i Kirkenes 1941. Veiskiltet viser at det er 388 mil til [[Berlin]], hovedstad i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. [[Angrepet på Norge i 1940|Det tyske angrepet på Norge]] begynte 9. april 1940, og total norsk kapitulasjon ble undertegnet i Trondheim 10. juni samme år. [[Norge under andre verdenskrig|Okkupasjonen av landet]] varte til 8. mai 1945.{{Byline|[[propagandakompani|Propagandakompanien der Wehrmacht - Heer und Luftwaffe]] / [[Deutsches Bundesarchiv]]}}]] [[Fil:German withdrawal from Finland 1944 and 1945.tif|miniatyr|Kartet viser [[Wehrmacht|den tyske hærens]] tilbaketrekning under [[Lapplandskrigen]] sommeren 1944 da tre tyske armékorps måtte gjøre retrett fra Finland til Norge. Tyskerne trakk seg i løpet av høsten tilbake til områdene sør og vest for [[Lyngen]] og ødela alt som lå øst for å hindre fienden å rykke fram.]] {{Flere bilder | justering = høyre | retning =horisontal | bredde = | bilde1= Terboven statsakten.jpg | bredde1= 101 | alt1= | bildetekst1 = | bilde2= Bundesarchiv Bild 183-S33882, Adolf Hitler (cropped2).jpg | bredde2= 110 | alt2= | bildetekst2 = | bilde3= Bundesarchiv Bild 146-1995-027-32A, Lothar Rendulic.jpg | bredde3= 96 | alt3= | bildetekst3 = | bilde4= | bredde4= 107 | alt4= | bildetekst4 = | undertekst =[[Josef Terboven]] (1889–1945) [[rikskommissær]] for [[Reichskommissariat Norwegen|de okkuperte norske områder]] foreslo ødeleggelsene i Finnmark og Nord-Troms, [[Adolf Hitler]] (1889-1945) rikskansler i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]]) ga [[Führerbefehl|ordren]], mens [[Lothar Rendulic]] (1887–1971), øverstkommanderende for [[Wehrmacht|de tyske styrkene]]) ledet gjennomføringen. | justering_undertekst = left }} Norge var offisielt nøytralt i [[Vinterkrigen|krigen mellom Sovjet og Finland]], men styrket Finnmark militært så mye som mulig i tilfelle en sovjetisk [[invasjon]] i Norge.<ref name="Bull 1995">[[#refBull|Bull (1995)]]</ref> Den nye overvåkningstjenesten i [[Øst-Finnmark]] ble ledet av politimannen [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], der arbeidet også etterretningsoffiseren [[Karl Marthinsen]]. Norge ville heller ikke gi militærhjelp til [[Finland]]. Finske styrker som krysset grensen inn i Norge ble avvæpnet og internert. Da [[Hitler-Tyskland|tyske]] styrker [[angrepet på Norge|invaderte Norge i 1940]], ble Finnmark lite berørt av kampene som pågikk lenger sør i landet. Etter at norske styrker kapitulerte ble også den nordligste delen av landet besatt. Den norske grensevakten i Øst-Finnmark besto til 18. juni da Hitler ga ordre om at vaktholdet skulle overtas av [[SS]].<ref>Skodvin, Magne (red.) (1984): Norge i krig. Bind 1. Oslo: Aschehoug.</ref> [[Edvard Os]] var sjef for Varanger bataljon (grensevakten) under den tyske invasjonen i 1940 overga seg 25. juli 1940 som den siste norske offiseren.<ref>Skuta held så lenge ho knakar. ''Dag og Tid'', 31. mars 2017, s.16-17.</ref> Edvard Os foreslo i 1939 å brenne ned og evakuere [[Pasvik]] og [[Varanger]] for å gjøre en sovjetisk invasjon mindre fristende. Forslaget ble avvist av forsvarsledelsen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norsk offiser ville brenne Finnmark|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/troms/norsk-offiser-ville-brenne-finnmark-1.12056725|besøksdato=2017-09-01|etternavn=|fornavn=|dato=23.11.2014|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Norges [[Johan Nygaardsvolds regjering|eksilregjering]] i [[London]] inngikk likelydende jurisdiksjonsavtaler med [[Storbritannia]], [[USA]] og Sovjetunionen om frigjøringen av Norge den 16. mai 1944.<ref name="LR2"/> Da de tyske styrkene invaderte Sovjetunionen fra Sør-Varanger sommeren 1941, kjørte de seg raskt fast ved elven [[Zapadnaja Litsa (elv)|Litsa]], der [[Litsafronten|frontlinjen ble liggende]] til høsten 1944.<ref name="Lunde" /> Den tyske lapplandsarméen ble sommer og høst 1944 presset stadig lenger vestover under kampene mot den sovjetiske Røde armé på [[Murmanskfronten]], blant annet under [[Lapplandskrigen]] i Finland, og tre tyske armékorps måtte gjøre retrett inn i Norge. Totalt var det en styrke på {{formatnum:200000}} soldater, tusenvis av krigsfanger, {{formatnum:20000}} kjøretøyer og {{formatnum:60000}} hester som skulle ut av Finland og Russland. Tyskerne iverksatte brent jords taktikk i alle de områdene de trakk seg ut av under denne operasjonen, i Russland, Finland og Norge, for å hindre at de sovjetiske styrkene fikk tilgang til forsyninger. ===Tysk militært nærvær i Finnmark og Troms=== Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 fikk [[Kirkenes]] rolle som forsyningshavn for tyske styrker på [[Murmanskfronten]]. Tyske styrker gikk til angrep Sovjetunionen gjennom [[Petsamo]] 29. juni 1941. Okkupasjonsmakten anla en rekke befestninger eller støttepunkter langs Finnmarskysten i tilfelle sovjetisk/alliert landgang. Kirkenes hadde en viktig strategisk rolle som forsyningsbase for den tyske hæren og som støttepunkt for fly og marine. I og rundt Kirkenes var det reist brakkeleirer med plass til store styrker og det var lagret 9–12 måneders forsyninger for opp mot 100.000 soldater. Mye av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, samt noen arresterte norske lærere fra sommeren 1942. Tyske forsyninger kom i konvoi til Kirkenes og ble raskt angrepet av sovjetiske fly.<ref name="Lunde" /> Før framrykningen av de sovjetiske styrkene ble [[partisaner]] sluppet ut i fallskjerm for å [[rekognosere]]. Den 20. oktober ble partisanene [[Trygve Eriksen]] og [[Dagny Sibblund]] sluppet ut i fallskjerm fra et sovjetisk fly i nærheten av Vadsø for å forberede ankomsten til de sovjetiske troppene<ref name="LM" />. For å unngå å føre styrker og forsyninger den utsatte sjøveien, la okkupasjonsmakten mye arbeid ned i å få farbare veier også om vinteren. På [[Kvænangsfjellet]], Sennalandet og Hatter ble det oppført snøtunneler av tre. Disse veiene var viktige ved retretten fra Finnmark og Finland i 1944.<ref name="Petterson94">[[Arvid Petterson|Petterson, Arvid]]: Hverdagen for befolkningen i Finnmark og Nord-Troms 1944–1945. ''Ottar'', hefte nr 202, utgitt 1994 i Tromsø.</ref> Snøtunnelen over [[Baddereidet]] i [[Kvænangen]] ble påbegynt sommeren 1942 og arbeidet ble utført av et hundretalls internerte lærere, noen jøder fra Troms og tyske desertører. På Kvænangsfjellet arbeidet det sommer og høst 1942 400 fanger fra [[Grini fangeleir|Grini]] (blant andre [[Odd Nansen]]). Sammen med sovjetiske krigsfanger bygget de over 5 km snøtunnel på Kvænangsfjellet.<ref name="Hauge" /> === Bombing og andre krigshandlinger === [[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-102-0892-11, Nordeuropa, Artilleriestellung.jpg|miniatyr|Tysk artilleringstilling ved [[Berlevåg]]]] [[Fil:Gamle Vadsø kyrkje Wilse.jpeg|miniatyr|[[Vadsø kirke]] gikk tapt 29. oktober 1944. En ny kirke i betong stod ferdig i 1958.{{Byline|1933}}]] Under hele krigen ble byer i det nordlige Finnmark utsatt for heftige, sovjetiske [[bombe]]angrep, og mot slutten av krigen i Norge ble landsdelen hardt rammet. [[Berlevåg]] med flyplass og tyske stillinger på fjellet ble bombet vinter og sommer 1944, private boliger ble også truffet. En del sivile forlot Berlevåg av frykt for nye angrep.<ref name="Lofotposten" /> Flyangrepene pågikk i tre år og ødela mesteparten av bebyggelsen i Kirkenes. Fra 1941 til oktober 1944 gikk flyalarmen 1 012 ganger og byen ble utsatt for 328 bombeangrep. Sovjetunionen ønsket å ramme tyske lagre og skipstrafikk for å hindre forsyninger å nå frem til fronten. Det ble til dels brukt [[brannbombe]]r og fosforkuler i tillegg til sprengbomber. Noen av de hardeste angrepene skjedde 17. juni og 4. juli 1944. Den 4. juli 1944 ble vannledningen ødelagt og sterk vind spredte flammene. Etter dette var det vanskelig for sivilbefolkningen å bo i Kirkenes. Da de sovjetiske styrkene nærmet seg, ble mesteparten av den gjenstående bebyggelse sprengt eller brent.<ref name="Lunde">Lunde, Aage med bidrag av Povl Simonsen og Ørnulv Vorren: ''Sør-Varangers historie.'' Utgitt av Sør-Varanger kommune, 1979.</ref> Ujevn postgang og stadige sovjetiske angrep som skadet telenettet hemmet kommunikasjonen mellom Øst-Finnmark og landet ellers.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 18.</ref><ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 170.</ref> Befolkningen i Øst-Finnmark bidro med etterretning til fordel for Sovjetunionen. Harry Jensen ble 30. desember 1941 dømt og henrettet for spionasje og [[Grenselos|skyssing av nordmenn over grensen]]. Senere ble [[Arne Mathias Pedersen]], [[Håkon Einar Berg]] og [[Frans Osvald Wærriø]] henrettet for spionasje. Sovjetiske bombeangrep mot tyske anlegg og konvoier var trolig basert på etterretning fra nordmenn. [[Osvald Harjo]] ble arrestert av tyskerne, men greide å rømme og tok seg over grensen sammen med politimannen [[Harald Rygh]], der ble begge arrestert mistenkt for å være [[Kontraetterretning|dobbeltagent]]. Harjo slapp ut i 1955 ved statsminister [[Einar Gerhardsen]]s besøk i Moskva.<ref name="Lunde" /> I [[Alta]] ble det etablert en liten partisangruppe av ungkommunister, blant annet brødrene Hugo og Karl Knutsen. Gruppen hjalp blant annet rømte russiske krigsfanger. Fangene ble gjemt blant annet i skiferhytter og høysjåer eller i gammer i [[Storelvdalen (Alta)|Storelvdalen]] og [[Sautso]] før de ble loset over grensen til Sverige. Et titalls krigsfanger ble hjulpet på denne måten. Det var ikke forbindelse med partisanene i Øst-Finnmark og de unngikk derfor å bli avslørt da gruppen i Øst-Finnmark ble oppdaget.<ref name="Alta" /> Sommeren og høsten 1940 rømte et titalls nordmenn fra Øst-Finnmark over grensen til Sovjetunionen, der noen av dem vervet seg som partisaner og agenter for Sovjetunionen. Fjørtoft oppgir at 43 nordmenn meldte seg til tjeneste for sovjetisk etterretning, 31 av disse kom fra [[Kiberg]]-området og 10 fra Sør-Varanger. Etterretningen fra norsk side gjorde Sovjetunionens hær mer forberedt på det tyske angrepet i juni 1941. I februar 1942 ble to nordmenn i sovjetisk tjeneste landsatt på [[Arnøya|Arnøy]] i [[Nord-Troms]].<ref name="Fjortoft">Fjørtoft, Kjell: ''Dramaet på Arnøy.'' Oslo: Gyldendal, 1991.</ref> Hans M. Hansen betjente etterretningsstasjonen MU i [[Nikkeby]] på [[Laukøya]]. Stasjonen overvåket skipstrafikken (slagskipet [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]]' bevegelser var av særlig interesse) i [[Kågsundet]] og var den eneste [[SIS]]-stasjonen i Nord-Troms.<ref name="Hauge" /> «Tirpitz» og den tyske ishavsflåten hadde base i [[Kåfjorden (Alta)|Kåfjorden]] ved Alta fra våren 1943. Allierte operasjoner forsøkte å uskadeliggjøre «Tirpitz». Agentene Knut Moe og Anton Arild i september sluppet i fallskjerm ved Alta og rapporterte om «Tirpitz» til London. Skipet ble bombet av britiske fly 15. september (de britiske flyene opererte fra sovjetiske flyplasser), og 16. oktober ble «Tirpitz» slept til [[Håkøya]] ved Tromsø.<ref name="Alta" /> === Lapplandskrigen === {{utdypende artikkel|Frigjøringen av Øst-Finnmark|Lapplandskrigen}} Etter at Finland hadde undertegnet [[våpenhvile]]avtale med Sovjetunionen [[4. september|4.]]/[[5. september]] [[1944]], var [[den finske fortsettelseskrigen]] avsluttet. Et av vilkårene i avtalen var at Finland skulle sørge for at tyske styrker var ute av landet senest 15. september. Tyskerne igangsatte [[Operation Nordlicht]] («Operasjon Nordlys») og trakk seg tilbake helt til [[Lyngen]] i Troms.<ref name="Lunde" /> Etter finsk kapitulasjon og tysk tilbaketrekning fra Finland risikerte de tyske styrkene på Murmanskfronten å bli omringet. Den norske regjeringen hadde i 1943 inngått avtale med Storbritannia om sivil og militær administrasjon av Norge under frigjøringen. Våren 1944 ble det inngått en liknende avtale med Sovjetunionen.<ref>[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 425</ref> Fra høsten 1944 til april 1945 ble de tyske styrkene tvunget nordover i Finland og brukte den brente jords taktikk i deler av [[Uleåborgs län]] og i [[Lapplands län]]. Den tyske styrken i Finland var i september 1944 på {{formatnum:200000}} mann utrustet for seks måneders kamp. Lapplands befolkning ble evakuert til [[Uleåborgs län]] og [[Vasa län]] i Finland samt til Sverige. Finske styrker rykket frem bak de tyske styrker nordover i [[Lappland (Finland)|Lappland]] og nådde [[Rovaniemi]] 16. oktober og [[Muonio]] 30. oktober. Sent i november kom de finske styrkene til [[Enare]] og [[Utsjok]] ved grensen til Norge. Først 27. april 1945 var de finske styrkene fremme ved [[Kilpisjärvi]] ved grensen til Norge og alle tyske styrker var presset ut av Finland. På finsk side ble {{formatnum:14779}} bygninger (en tredjedel bolighus) ødelagt ved den tyske retretten, 9 av 10 broer, alle ferger og alle telefonsentraler ble ødelagt. Flere hundre kilometer vei og jernbane ble også ødelagt av den tyske hæren. I [[Savukoski]], [[Rovaniemi]] og [[Enontekis]] var 90 % av bebyggelsen ødelagt.<ref name="Alamaki">Alamäki, Yrjö: Finland ut av krigen - men med smertefulle virkninger. ''Ottar'', nr 4/1994 (hefte nr 202), utgitt av Tromsø Museum.</ref> De tyske styrkene trakk seg tilbake fra fronten på tre steder: gjennom Sør-Varanger, via [[Karasjok]] og over Kilpisjärvi/[[Skibotn]]. === Tysk tilbaketrekning === {{Utdypende|Partisaner i Finnmark|Murmanskfronten}} Tidlig i oktober begynte tyske soldater å trekke seg fra Murmanskfronten via Kirkenes. Holtskog oppdaget 4. oktober at Terbovens avdeling i Kirkenes i hemmelighet tømte kontorene, brente mengder av papir og trakk ut personell. [[Sipo]] slapp deretter fri alle fanger.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 21-22.</ref> Fra tysk side ble Finnmark og Nord-Finland betraktet som ett område som måtte forsvares eller oppgis samlet. Rendulic forsto trolig at for å redde 20. bergarmé måtte både mannskap og utstyr over på norsk side. Den tyske ledelsen regnet også med alliert invasjon i Nord-Norge.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 24-25.</ref> General Rendulic fikk 3. oktober ordre om trekke de tyske styrkene ut av Finland og inn i Norge. Forsvarslinjen Lyngenfjord-Skibotn hadde vært forberedt siden juni 1944.<ref>[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 460</ref> Da tyske styrker ble trukket ut av Finland kom tyske styrker ved Murmanskfronten og Kirkenes i en utsatt stilling.<ref name="Høidal 1988">[[#refHoidal1988|Høidal (1988)]], s. 525.</ref> Etter sovjetisk offensiv mot Øst-Finnmark i oktober 1944 begynte tyske styrker tilbaketrekning fra Varangerhalvøya 26. oktober. Sovjetiske styrker rykket frem raskere enn ventet og tyske styrker forlot Kirkenes i all hast midt på dagen 25. oktober uten å fullføre lastingen av skipene.<ref name="Rødder 1990">[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 179.</ref> Tyske styrker trakk seg etappevis tilbake til sør for [[Lyngen]] i Troms fylke etter at tyske styrker ble fordrevet fra Finland. Fra Kirkenes, Karasjok og Skibotn var hovedveien mot [[Lyngen]] fullpakket dag og natt med marsjerende soldater og militære kjøretøy. De fleste tyske soldater forlot Finnmark til fots. Sovjetiske styrker nådde Tana 8. november og stanset fremrykkingen der. 18. desember ble den tyske styrken i Kautokeino trukket tilbake. Ved nyttår 1944/45 hadde de fleste tyske soldater passert Lyngen.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok | forfatter = Gamst, Thorbein | utgivelsesår = 1984 | tittel = Finnmark under hakekorset: "Festung Finnmark" | isbn = 8273600009 | utgivelsessted = Arendal | forlag = Agdin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011326003 | side = }}</ref> I februar 1945 pågikk fortsatt utskiping av materiell og forsyninger fra Alta og Hammerfest. Etter evakuering og nedbrenning skulle [[Tromsø]] overta den rollen Kirkenes hadde hatt og bli base og administrasjon for 20. Gebirgsarme.<ref>{{Kilde www|url=http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/finnmark/4180475.html|tittel=Med tysk grundighet|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=17.10.2004|etternavn=|språk=nb-NO|verk=nrk.no|forlag=|sitat=}}</ref> Etter tysk tilbaketrekning var området mellom Tana og Lyngen til dels ingenmannsland som ble sporadisk patruljert av tyske styrker.<ref name="2B" /> Under frigjøringen av Finnmark falt 611 sovjetiske offiserer og soldater på norsk side av grensen, mens 1501 ble såret. En liten [[Brigaden i Skottland|norsk styrke (280 mann i 2. Bergkompani)]] kom 10. november fra [[Skottland]] til Finnmark. Denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Norsk deltakelse var mest symbolsk og var dels politisk motivert.<ref name="Bergkompaniet">''Det glemte kompani. 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Utgitt av Krigsinvalideforbundet, Oslo, 1983.</ref> Ved nyttår kom også en del av den norske [[Reservepolitiet|politistyrken]] fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på 3000 mann våren 1945. Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.<ref name="Bull 1995"/> Den norske styrken i Finnmark sto under sovjetisk kommando.<ref name="KK241014">Klassekampen, 24. oktober 2014.</ref> Svenske myndigheter ga samtykke til overføring av norske polititropper til Finnmark. Vinter og store avstander gjorde transport over land krevende. I januar 1945 stilte USA flere [[Douglas C-47 Skytrain|Dakota-fly]] til disposisjon. Under ledelse av [[Bernt Balchen]] fraktet flyene personell og forsyning fra [[Luleå]] til [[Høybuktmoen]] i siste del av januar.<ref name="ReferenceA">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 490</ref> ===Planlegging=== [[Gard Holtskog]], politisjef i Kirkenes, foreslo i oktober 1943 å evakuere sivilbefolkningen fordi han mente den var i veien for den tyske krigsinnsatsen. I desember 1943 arbeidet han med konkrete planer og la på nyåret 1944 disse frem for [[Wilhelm Laqua|Willy Laqua]], Terbovens representant i Finnmark. Laqua avviste forslaget. Senere flytter Laqua til general [[Lothar Rendulic]]s stab i Finland. Holtskog tok i mai saken opp med Terbovens nye utsending og med Knut E. Karstens, sikkerhetspolitiets sjef i Kirkenes. Fylkesfører for Finnmark, [[Tor Bekeng]], avviste planen fordi tyske styrker uansett skulle holde Kirkenes. Landrot Neven, Terbovens utsending, avviste forslaget sommeren 1944 og mente sivilbefolkningen var nødvendig arbeidskraft. Etter kraftige sovjetiske angrep mot Kirkenes sommeren 1944 søker daglig 25 til 150 nordmenn om tillatelse til å reise sør- og vestover.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 16-17.</ref> I august 1944 hadde Quisling, Terboven og [[Hans-Hendrik Neumann]] møte i Oslo. Neumann var Terbovens utsending i Kirkenes og kom nordfra med informasjon om utviklingen i Finland og på Murmanskfronten. Det var på denne tiden betydelige uenighet mellom Quisling og Terboven og mellom Terboven og Wehrmacht. På møtet i august fikk Quisling om tyskerne vurdere å bruke brent jord i Nord-Finland samt Nord-Norge. Terboven er vurderer også å evakuere sivilbefolkningen mellom Kirkenes og Narvik/Tromsø.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 15.</ref> I september diskuterte Quisling nedbrenning og evakuering med Terboven og Hans Henrik Neumann. [[Albert Viljam Hagelin]] fikk 23. september overraskende beskjed om at saken var flytte fra politidepartementet til innenriksdepartementet. Hagelin var helt uenig i evakueringen og søkte permisjon 28. september. Quisling understreket overfor Hagelin at tysk tilbaketrekking fra Finland også gjorde nedbrenning og evakuering av Finnmark nødvendig. Quisling utpekte i stedet Jonas Lie til styresmann for aksjonen i Finnmark med sosialminister Lippestad som nestkommanderende. Lippestad vegret seg også, men respekterte Quislings ordre. Lippestad og Hagelin sendte en klage på Terboven til Hitler via [[Hans Lammers]], uten resultat.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 19-20.</ref> == Evakuering == [[Fil:Vidkun Quisling og hans ministre (8612407113).jpg|miniatyr|[[Vidkun Quisling]], «Fører» i [[Nasjonal Samling]] (NS) og [[ministerpresident]] 1942–1945, med noen av [[Vidkun Quislings andre regjering|sine statsråder]], deriblant sosialminister [[Johan Andreas Lippestad|J. A. Lippestad]] og politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] (sammen på høyre side av bordet), som i oktober 1944 fikk ansvaret for evakueringen av Finnmark.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]] === Frivillig evakuering === Terboven ønsket at Quisling skulle ta den politiske belastningen med evakuering av Finnmark.<ref name="ReferenceB">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 462</ref> Det var lite koordinering mellom norske og tyske myndigheter. Quislings regjering ble holdt utenfor beslutninger tatt av tysk overkommando. I oktober er det kaotiske tilstander i Kirkenes.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 25.</ref> I september 1944 tok Quisling i et ministermøte opp emnet om en frivillig evakueringen av Finnmark. Den 8. oktober ble så politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] utnevnt til styrelsesmann for Finnmark og sosialminister [[Johan Andreas Lippestad]] til stedfortredende styrelsesmann. De to kom til Kirkenes 11. oktober. Samme dag hadde de et møte med sjefen for 19. armekorps [[Ferdinand Jodl]] (bror av [[Alfred Jodl]]) som gjorde det klart at beskjed om evakuering kun skulle gis som en «hviskekampanje».<ref name="F17" /> Ifølge Fjørtoft var møtet med Landrot Neven, Terbovens representant i Kirkenes. Neven tillot at politiet gikk fra dør til dør med oppfordring om evakuering. Bakgrunnen var at Rendulic ikke ville ha en strøm av sivile langs veiene der allerede tusenvis av soldater var på vei for å unnslippe krigsfangenskap.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 26.</ref>. Jodl tillot ikke bruk av radio eller oppslag. Tyske militære tillot heller ikke at [[Europavei 6 (Norge)|Riksvei 50]] ble brukt til evakuering, da denne skulle brukes til tilbaketrekningen av de militære styrkene. Den 16. oktober godtok øverstkommanderende for 20. Gebirgsarme [[Lothar Rendulic]] at det ble igangsatt tvangsevakuering. Den 17. oktober ga Lie sin «Forordning om evakuering av enkelte deler av Nord-Norge».<ref name="F17" /> Rendulic og SS-offiser Neumann la detaljplaner for evakueringen 14. oktober.<ref name="NRK2014" /> {{sitat|Befolkningen i Øst-Finnmark må ansees tapt dersom ikke hvert skip og minste fartøy i Troms og Nordland blir rekvirert og dirigert til Hammerfest de nærmeste 14 dagene. Enhver sabotasje mot skip og mannskap må hensynsløst slås ned. Alt rullende materiell må snarest sendes østover. Befolkningen i Øst-Finnmark må sendes på marsj til Tana ved hjelp av hviskepropaganda da dette er eneste tillatte middel. Oslo er fullstendig feilinformert.|Jonas Lies telegram til Quisling (original på tysk)<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 171.</ref>}} Lie konstaterte at riksvei 50 var blokkert tyske militær transport, marsjerende soldater og krigsfanger til fots. De militære lederne ønsket heller ikke sivile blandet inn i kolonnen. Båttransport var ellers den eneste mulighet for evakuering. Lippestad returnerte til Oslo 12. oktober og fikk i møte med Quisling tillatelse til evakuering av Finnmark og Nord-Troms. Holtskog la frem sin gamle evakueringsplan for Jonas Lie som forkastet denne som ubrukelig. Lie mente Finnmark øst for [[Nordkinnhalvøya]] var mest kritisk og ville sette i gang evakuering der først. I Oslo skaffet Lippestad vel 40 NS-politimenn som ble sendt nordover for å bistå i evakueringen.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 171-172.</ref> Politifolkene sørfra arbeidet stort sett i Tromsø med administrasjon av flyktningene og transport videre.<ref name="Ringdal" />{{rp|=311}} Fra Vardø og Vadsø hadde sivile trukket sørover fra slutten av september.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 21.</ref> Midt i oktober kjørte Jonas Lie og hans tidligere adjutant, politipresident [[Gard Holtskog]], rundt i Øst-Finnmark og appellerte til befolkningen om å ta beina fatt vestover. Lie var svært frustrert over liten respons. De som hadde søkt tilflukt i gruvene ved Bjørnevatn ønsket ikke å legge ut på veien til fots til Tana, de mente tunnelen var det tryggeste stedet.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 173-174.</ref> Lie og Holtskog kom 21. oktober til tunnelen i Bjørnevatn der over {{formatnum:3000}} mennesker hadde søkt tilflukt. Etter å ha oppfordret flyktningene til å dra vestover, dro Lie videre vestover til [[Indre Billefjord]].<ref name="JL" /> Fra Sør-Varanger ble det evakuert omkring 600–700 personer, av disse var mange nazister eller sympatisører som fryktet straff.<ref name="Lunde" /> Lippestad fikk båten D/S «Alta» til disposisjon, men bare 22 personer møtte 22. oktober opp i Kirkenes til første tur som ble den eneste.<ref name="ReferenceC">[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 175.</ref> Bjørnevatn og Kirkenes ble frigjort av sovjetiske styrker 25. oktober. Omkring 3000 mennesker som hadde søkt tilflukt i tunnelene ved [[Bjørnevatn]] gruver til frigjøringen 25. oktober.<ref>{{Kilde avis|tittel=70 år siden russerne frigjorde Finnmark|avis=Dagbladet.no|url=http://www.dagbladet.no/2014/10/19/nyheter/innenriks/russland/finnmark/35813737/|besøksdato=2018-06-20|dato=2014-10-19|språk=no}}</ref> Ti barn ble født inne i gruvegangene. Noen kyr og geiteflokk skaffet melk.<ref name="ReferenceD">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]]</ref> Sovjetiske styrker var informert om at befolkningen hadde gjemt seg i gruvegangen og en fortropp oppsøkte Bjørnevatn for å komme i kontakt med lokalbefolkningen.<ref name="Fjørtoft 1984">[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 43.</ref> ===Tvungen evakuering=== [[Fil:Norwegian Sami refugees with his reindeer in the Swedish border stations of Maunu.jpg|miniatyr|upright|Evakuert [[same]] ved den svenske grensestasjonen Maunu]] Jonas Lie deltok på møte med Terbovens folk 18. oktober. SS-mannen Neumann ventet at sovjetiske styrker om få dager ville rykke inn i Sør-Varanger og da skulle den røde arme møte øde landskap: Tyske styrker skulle brenne alt og nordmenn som ikke ville la seg evakuere ville bli betraktet som fiender. Lie ba politimesteren om å gjennomføre evakuering av Repparfjorddalen innen 22. oktober. Neumann forsøkte 20. oktober å få Holtskog til å gjennomføre tvungen evakuering.<ref name="ReferenceC"/> Lippestad ga 21. oktober ordre om at østre del av Varangerhalvøya skulle tvangsevakueres. I slutten av oktober trakk Quisling tilbake Lies fullmakter og overlot ledelsen til [[Alf Larsen Whist]].<ref name="ReferenceE">[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 177.</ref> I slutten av oktober anmodet norsk [[Røde Kors]] om transport av evakuerte gjennom Sverige til sørlige deler av Norge. Svensk Røde Kors satte som betingelse at de evakuerte ble værende i Sverige til krigen var over. Den tyske ledelsen avslo, men tillot at svensk Røde Kors sørget for mat til de evakuerte.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 181.</ref> Terboven reiste 26. oktober til Tromsø og ville til Finnmark for selv å se an situasjonen, men general Rendulic nektet ham å reise videre og ville ikke møte ham. På reisen ble Terboven kjent med at den frivillige evakueringen var mislykket. Terboven sendte 26. oktober telegram til [[Martin Bormann]], Hitlers sekretær, med forespørsel om tillatelse til evakuering og nedbrenning av Finnmark. Quisling var trolig innforstått med Terbovens henvendelse til Hitler. Minister Whist instruerte 27. oktober Johan Lippestad om at hele Finnmark og samt Troms til og med Skjervøy og Lyngenfjordens østside skulle evakueres med tvang og «uten opphold». Hitler samtykket i evakueringen 28. oktober noe Jonas Lie ble informert om. General Rendulic og Wehrmacht var ansvarlig for gjennomføringen.<ref name="ReferenceD"/><ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 183.</ref> [[Fil:UI 199Fo30141702210007 "Norges SS. Edsavleggelsen" 1941-05-22 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet) (cropped).jpg|miniatyr|Jonas Lie ledet evakueringen fra norsk side. Lie var under [[Vinterkrigen]] i Kirkenes som leder av overvåkningspolitiet i Øst-Finnmark.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jonas Lie - NS-politiker|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Jonas_Lie_-_NS-politiker|besøksdato=2018-06-25|etternavn=Figueiredo|fornavn=Ivo de|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> Her sammen med [[Heinrich Himmler]] (til venstre) under edsavleggelsen for [[Norges SS]] i 1941.]] General Rendulic skrev i sin rapport 8. januar 1945 at {{formatnum:43300}} var evakuert og {{formatnum:18700}} hadde unndratt seg evakuering. Han hadde sendt ut styrker for å fange flest mulig av «rømlingene» i evakuert område. Den norske militære ledelsen i Finnmark oppsummerte samtidig at det i Øst-Finnmark var omkring {{formatnum:25000}} sivile som stort sett var samlet i større steder med brukbar innkvartering. Mens for Vest-Finnmark ble gjenværende befolkning anslått til 5000 av disse 1000 på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]].<ref name="ReferenceA"/> Tyske myndigheter iverksatte samtidig med sin tilbaketrekning fra Finland evakuering av alle nordmenn til sørligere deler av Norge under trussel om [[dødsstraff]]. Omkring en tredel av befolkningen klarte likevel å gjemme seg bort og unngikk å bli flyttet. Tyske patruljer jaktet på de inntil {{formatnum:25000}} finnmarkingene som unndro seg evakuering og [[Huleboerne i Finnmark|overlevde under vanskelige forhold]] i de raserte områdene (Arvid Petterson oppgir at {{formatnum:19000}} unngikk evakuering, de fleste i Øst-Finnmark<ref name="Petterson94" />). Etter krigen ble det anslått at om lag 33 mennesker døde som følge av evakueringen, ifølge forfatteren Arvid Petterson er tallet over ti ganger så høyt, 339 personer.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2747843.ece «Tidobler anslag over dødsofre i tvangsevakuering»], artikkel i [[Aftenposten]] 3. november 2008</ref> Værforholdene var svært gunstige, årstiden tatt i betraktning. Det bidro trolig til at evakueringen foregikk uten større tap av menneskeliv under transporten. Okkupasjonsmakten regnet med 40 % tap mens NS-regimet regnet med et tap på 25 % av befolkningen i forbindelse med evakueringen.<ref name="Petterson94" /> {{sitat|På grunn av den nordnorske befolknings ringe beredvillighet til frivillig evakuering, her der Führer samtykket i Reichskommissars forslag og befalt at hele den norske befolkning øst for Lyngenfjord for sin egen sikkerhets skyld skal tvangsevakueres og alle boliger brennes, resp. ødelegges. Øverstkommanderende i Nord-Finland (Rendulic) er ansvarlig for at ordren blir hensynsløst gjennomført. Alene herved kan unngås at russerne med sterke stridskrefter, støttet ved bebyggelsen og av den lokalkjente befolkningen, følger etter våre ettertropper allerede inneværende vinter og om kort tid kan stå foran Lyngenstillingen. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.|Führerbefehl 28. oktober 1944<ref>[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 466</ref>}} Lokalbåten «Hornøy» deltok i evakueringen fra Øst-Finnmark sist i oktober. Stuerten [[Ragnvald Wærnes]] foreslo for mannskapet at de skulle heise hvitt flagg og overgi seg dersom de kom ut for sovjetiske krigsskip. Samtalen ble overhørt av tyskere. Wærnes ble dømt til døden av en norsk særdomstol i en summarisk rettssak og henrettet ved skyting i Alta.<ref name="Alta">{{Kilde bok| forfatter = Eikeset, Kjell Roger | utgivelsesår = 1998 | tittel = Dramatiske tiår 1920-1964 | isbn = 8299214831 | utgivelsessted = [Alta] | forlag = Alta kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092203016 | side = }}</ref> Jonas Lie og [[Gard Holtskog]] tvang tre motvillige norske politikonstabler til å gjennomføre henrettelsen.<ref name="Andenes" /> Holtskog var selv ledende dommer i saken mot Wærnes.<ref name="Ringdal">{{Kilde bok|forfatter=Ringdal, Nils Johan|tittel=Mellom barken og veden : politiet under okkupasjonen|utgivelsesår=1987|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-03-15616-9|side=308-313}}</ref> Jonas Lie ga 30. oktober ordre om å evakuere Tana. De fleste sivile rømte til fjells, tross trussel om å bli hentet av tyske patruljer. Tyskerne trakk seg ut av Tana 7. november og brente alle hus. Lie var tidlig i november i Kautokeino og ga ordre om å drive alle reinsdyr mot Troms for å hindre at disse kunne brukes som mat av den røde arme. Reindriftssamene gikk med på å flytte dyrene til [[Helligskogen]], i stedet krysset de grensen til Sverige.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 184-185.</ref> Tvangsevakuering av Alta begynte med tvangsavlevering av husdyr 28–30. oktober. På veien i Alta var det også en strøm av krigsfanger, tyske styrker, kjøretøy, hester og forsyninger.<ref name="Alta" /> Lasteskipet «Adolf Binder» gikk fra Hamnbukt i Porsangerfjord 11. november med 1300 evakuerte samt tyske soldater. På grunn av dårlig hygiene brøt det ut [[dysenteri]] og [[difteri]] om bord. De syke fikk komme i land i Tromsø før «Adolf Binder» gikk videre til Narvik.<ref name="ReferenceD"/> Omkring 20 personer fra Finnmark døde under transport med «Carl Arp».<ref name="NRK2014">{{Kilde avis|tittel=Rask innføring i tvangsevakueringa|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/finnmark/rask-innforing-i-tvangsevakueringa-1.11969905|besøksdato=2018-06-23|etternavn=Lieungh|fornavn=Erik|dato=11. oktober 2014|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref> Fra [[Porsanger]] ble folk evakuert med skip. Evakueringen skjedde med lasteskipene «Karl Arp» og «Adolf Binder»<ref name="TD" />. Lenger sør i landet ble etablert fire hovedoppsamlingssteder for de evakuerte: [[Mosjøen]], [[Trondheim]], [[Oslo]] og [[Drammen]]. Mosjøen ble valgt fordi det var endestasjon for [[Nordlandsbanen]], det var også to mindre oppsamlingssteder i [[Narvik]] og [[Harstad]]. Mellom Tromsø og Mosjøen ble det satt inn hurtigruter, fiskeskøyter og redningsskøyter for å påskynde transporten. I Mosjøen ble [[Dolstad kirke]] brukt som samleplass, kirken var tildels innredet med rekker av køyesenger og flere hundre kvinner fra stedet sørget for mat. De fleste ble i Mosjøen noen dager før de reiste videre sørover. De som ble fraktet med båt ble spredd langs hele kysten fra Troms til [[Møre]], mens de mange som reiste med jernbane havnet i [[Trøndelag]] eller på [[Østlandet]]. For eksempel ble det i [[Verdal]] innkvartert over 200 fra Alta-distriktet.<ref name="Alta" /> Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, og de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet.<ref>Skogheim, Dag i ''Dag og Tid'', 17. oktober 2014.</ref> Til Trondheim kom det 15000-17000 evakuerte som ble fordelt videre til innkvartering. For eksempel i [[Stadsbygd]] ble 300 evakuerte plassert.<ref>{{Kilde avis|tittel=Forteller den glemte historien om de tvangsevakuerte under krigen|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/11/29/Forteller-den-glemte-historien-om-de-tvangsevakuerte-under-krigen-61647.ece|besøksdato=2018-06-23|etternavn=Mikkelsen|fornavn=Solveig|dato=2016-11-29|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-06-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180620232213/https://www.universitetsavisa.no/forskning/2016/11/29/Forteller-den-glemte-historien-om-de-tvangsevakuerte-under-krigen-61647.ece|url-status=død}}</ref> Slagskipet «Tirpitz» var flyttet fra [[Altafjorden]] til Håkøya ved Tromsø. Der ble «Tirpitz» senket 12. november 1944 samtidig med at evakuerte fra Finnmark strømmet inn i byen.<ref name="Alta" /> Frem til 7. desember passerte {{formatnum:29397}} evakuerte gjennom Tromsø havn. 14. november befant det seg {{formatnum:7400}} evakuerte i byen, i tillegg til en befolkning på {{formatnum:9000}} og {{formatnum:6000}} tyske soldater. Omkring 500 tromsøværinger deltok i evakueringsarbeidet.<ref name="Alta" /> Jonas Lie mente at evakueringen var fullført midt i november. Han ønsket å dele ut en egen medalje til de som hadde medvirket i operasjonen. Lie kom til Trondheim 26. november og opprettet der et evakueringskontor. Lie og Lippestad uttrykte i sin rapport til Quisling misnøye med at Wehrmacht hadde hindret evakueringsarbeidet ved å rekvirere fartøyer tenkt brukt til evakuering.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 187-188.</ref> <gallery> Old woman in the queue to get food in Kiruna, Norwegian refugees in 1944.jpg|Eldre evakuert kvinne i kø og andre norske flyktninger i [[Kiruna]], høsten 1944 Refugees from northern Norway at the Central train station restaurant in Stockholm.jpg|Evakuerte fra Nord-Norge på [[Stockholm sentralstasjon]]s restaurant. De skal videre til den norske flyktningmottaket [[Kjesäter|Kjesäter mottaksstasjon]]. Norwegian refugees gets hot soup in the Swedish border stations of Maunu.jpg|[[Flyktninger fra Norge|Evakuerte fra Nord-Norge]] får suppe ved den svenske grensestasjonen Maunu Evakueringen av Finnmark (17388888785).jpg|Oppslag i Hammerfest slutten av oktober Annonse om nye adresser etter evakueringen av Finnmark høsten 44 (16768621573).jpg|Rubrikkannonser i nordnorsk avis om ny adresse etter evakueringen. {{byline|NTBs krigsarkiv i [[Riksarkivet]]}} Tvangsevakeringen av Nord-Norge (17388889075).jpg|«Legitimasjonskort for evakuerende fra Finnmark under opphold i Tromsø» </gallery> == Nedbrenningen == [[Fil:Ødeleggelsene i Gamvik (16766378244).jpg|miniatyr|[[Gamvik]] etter nedbrenningen, det norske flagget er heist over ruinene. {{byline|[[Ole Friele Backer]], NTBs krigsarkiv i Riksarkivet (RA/PA-1209/U/Uj/L0214)}}]] Etter bombing og påfølgende branner blant annet sommeren 1944 var det få hus igjen.<ref name="ReferenceF">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 464</ref> Da de første norske soldatene kom til Kirkenes 10. november brant det fortsatt i kokslageret.<ref>[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 471</ref> Nedbrenningen begynte 18. oktober flere steder og før Hitler hadde samtykket. Dette ble satt i verk av høyere tyske offiserer som kjente til diskusjoner og planer innenfor 20. bergarmes stab. Offiserene hadde ikke fått noen klar ordre. Jonas Lies oppslag (17. oktober) om frivillig evakuering ble tatt som tegn på hva som var i gang. I [[Syltefjord]] ble havna sprengt 18. oktober. I Båtsfjord ble kaia sprengt og oljelager brent.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 31.</ref> Mens sovjetiske styrker rykket frem mot Kirkenes ble Bjørnevatn brent ned og gjenstående bygg i Kirkenes blir brent eller sprengt før tyskerne trekker seg ut.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]], s. 41.</ref> Tyskerne trakk seg etappevis tilbake til sør for [[Lyngen]] i Troms fylke, og bestemte seg for å gjøre de forlatte områdene så ubeboelige og uframkommelige som mulig for å forsinke framrykkingen østfra. Forslaget kom fra [[Josef Terboven]], ordren direkte fra Adolf Hitler i [[Führerbefehl]] den [[28. oktober]] [[1944]]. Brenningen av Finnmark ble gjennomført til tross for protester fra blant andre [[Wehrmacht]]s øverstkommanderende i Norge [[Nikolaus von Falkenhorst]] og andre, som fant den både unødvendig og utenrikspolitisk belastende. På grunn av den hurtige framrykningen fra de sovjetiske styrkene ble det først fra linjen [[Berlevåg]]–[[Tana]] at det ble satt i gang en systematisk nedbrenning. Det sørligste stedet som ble nedbrent var [[Kåfjord kommune|Kåfjord]] i [[Nord-Troms]] den 16. november.<ref name="BH44" /> Fra Berlevåg–Tana-linjen var ødeleggelsene nær 100 %, mens det i Øst-Finnmark var omkring 70 % ødeleggelse. I indre strøk var det en del bebyggelse som unngikk totalødeleggelse og en del avsides bygder i Tana ble spart fordi tyske styrker ikke fikk tid til å utføre ordren.<ref name="Petterson94" /> I [[Kvænangen]] sto bare noen få hus igjen, blant annet kirken på [[Skorpa (Kvænangen)|Skorpa]] og noen skogstuer, omkring {{formatnum:2000}} bygninger gikk tapt.<ref name="Hauge" /> Fra 21. oktober begynte tyske soldater å sette fyr på bygninger i Kirkenes som ikke var ødelagt av sovjetisk bombing.<ref name="ReferenceE"/> Nordkinnhalvøya ble evakuert og brent første uke i november. Kjøllefjord, Mehamn, Brenngam og Skjøtningsberg ble brent ned. Gamvik ble brent 6. november mens befolkningen på over 400 så på fra fjellet.<ref name="ReferenceD"/> Sørøya ble brent fra 20. november mens befolkningen rømte til fjells.<ref name="ReferenceA"/> Ødeleggelsen av [[Hammerfest]] begynte i november etter at evakueringen hadde pågått en uke fra 30. oktober. Ødeleggelsene pågikk til 6. februar da okkupasjonsmakten forlot byen.<ref name="Findus" /> Brenningen av småbygdene i Alta-området begynte i første del av november ([[Eiby]], {{ikkerød|Russeluft}}, [[Rafsbotn]], [[Kåfjord (Alta)|Kåfjord]], [[Tverrelvdalen]]). Omkring 10. november ble [[Talvik]] brent, mens Korsnes ble brent 11. november. [[Årøya (Alta)|Årøya]], Nyvoll og Kviby-Leirbotn brant 15. november. I [[Bossekop]], på [[Amtmannsnes]], i [[Bukta (Alta)|Bukta]] og på [[Elvebakken (Alta)|Elvebakken]] sto mye av bebyggelsen til midten av januar 1945. Prestegården i Talvik ble brent tidlig i april 1945. Fem kirker var det eneste som sto igjen i Alta. NS-lagføreren og NS-ordføreren i Talvik sendte 4. november en anmodning til Jonas Lie om å spare kirken, men det er uklart om dette hadde noen betydning.<ref name="Alta" /> Hele Finnmark samt [[Kvænangen]], [[Skjervøy]], [[Nordreisa]] og [[Kåfjord]] i [[Nord-Troms]] ble berørt. I Porsanger sto bare ett hus igjen og alle båter var ødelagt. I Karasjok sto bare kirken igjen.<ref name="ReferenceD"/> Nedbrenningen av [[Hammerfest]] og Kvaløya ble fullført 6-11. februar 1945, bare begravelseskapellet sto igjen.<ref name="ReferenceG">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 498</ref> I [[Hasvik]] sto bare en utedo igjen.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=111}} === Ødelegging av infrastruktur === I perioden fra oktober 1944 til mai 1945 ble [[bro]]er, [[vei]]er, [[telefon]]linjer, [[kraftverk]], [[Kai (sjøfart)|kaier]] og [[fiskebåt]]er ødelagt i Finnmark og Nord-Troms. Den 1 kilometer lange snøtunnelen av tre som var bygd i 1941 over Kvænangsfjellet ble også brent. Ved årsskiftet 1944–1945 var nedbrenningen stort sett fullført. Nesten alle båter og kjøretøy var ødelagt, og telenettet var i stor grad ødelagt ved at halvparten av [[Stolpe (infrastruktur)|telefonstolpene]] var sprengt eller revet. Tyske soldater hadde også lagt miner langs linjene. Den lille norske militære styrken og sivile administrasjonen begynte reparasjon av telelinjene i de frie områdene på nyåret 1945 og fikk i stand noen provisoriske samband.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=91}} Telenettet ble rasert da omtrent {{formatnum:31500}} telefonstolper ble sprengt.<ref>https://telenorkulturarv.no/de-sprengte-stolpene-i-mattisdalen</ref> Viktige broer som [[Elvenes bru]], [[Strømmen_bru_(Sør-Varanger)|Strømmen bru]] og [[Tana bru (1948)|Tana bru]] ble sprengt. I Vest-Finnmark utførte tyske styrker 320 vei og brosprengninger, og i [[Kvænangen]] 72.<ref name="TG"/> Alle de åtte fyrstasjonene i Finnmark ble sprengt.<ref name="NF"/> === Omfang === [[Fil:Den ødelagte jords politikk (17201067088).jpg|miniatyr|Fiskebåt ødelagt av tyske styrker.]] Dette ble brent ned eller ødelagt:<ref name="oppslagsbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094 | side = }}</ref> <ref name="Hauglid" />{{rp|side=100}} {| class="wikitable" |- ! Type!! Antall bygg |- | Bolighus || {{formatnum:11000}} til<br /> {{formatnum:12000}}<ref name="Petterson94" /> |- | Fjøs, uthus || {{formatnum:4700}}-{{formatnum:14000}}<ref name="oppslagsbok"/>{{rp|51}} |- | Industri, håndverk || 230 |- | Butikklokaler|| 420 |- |Hotell/gjestgiveri || 53 |- | Fiskebruk|| 306 (Petterson oppgir 200<ref name="Petterson94" />) |- | Skoler || 106 (andre oppgir 150<ref name="Petterson94" /><ref name="oppslagsbok"/>{{rp|51}}) |- | Offentlige administrasjon || 60 |- | Sykehus, sykestuer || 21 |- | Forsamlingshus || 140 |- | Kirker || 27 |- | Broer, kaier, fyrlykter || ca. 350<br> 180 fyr, 551 kaier<ref name="oppslagsbok"/>{{rp|51}} |- | Telegrafstolper || {{formatnum:31500}} |} I tillegg ble 350 motorfartøyer <ref name="Petterson94" /> og flere tusen robåter ødelagt. Til sammenligning ble det i resten av landet ødelagt 3900 bolighus i løpet av krigen.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=100, 115}} Andre kilder oppgir at rundt 10.000 boliger ble skadet under kampene våren 1940, hovedsakelig i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Nordland.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094 | side = }}</ref> === Større steder som ble brent === [[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-102-0892-04, Nordeuropa, Siedlung.jpg|miniatyr|Berlevåg fotografert av tyske soldater i 1942]] [[Fil:Kirkenes (5401973649).jpg|miniatyr|Kirkenes omkring 1930. Store deler av bebyggelsen ble ødelagt under intense sovjetrussiske luftangrep og siden tyskernes nedbrenning.]] * [[Alta]] (gjenstående boliger: 0)<ref name="Finnmark">Asbjørn Jaklin, ''Brent jord 1944-1945''. Gyldendal, 2016. S. 386</ref> * [[Berlevåg]] (gjenstående boliger: 39)<ref name="Finnmark"/> * [[Hammerfest]] (Gjenstående boliger: 0)<ref name="Finnmark"/> * [[Honningsvåg]] (Gjenstående boliger: 0)<ref name="Finnmark"/> * [[Karasjok]] (Gjenstående boliger: 28)<ref name="Finnmark"/> * [[Kautokeino]] (Gjenstående boliger: 52)<ref name="Finnmark"/> * [[Lakselv]] (Gjenstående boliger: 0)<ref name="Finnmark"/> * [[Storslett]] * [[Kvænangen]] * [[Kåfjord kommune]] === Steder som ble bombet === Etter at Hitler-Tyskland gikk til [[operasjon Barbarossa|militært angrep på Sovjetunionen]] fra 21. juni 1941, også fra Sør-Varanger inn i Finland og videre østover, ble Finnmark rammet av voldsomme motangrep. Stadige luftanfall gjorde forholdene vanskelige både for tyske okkupasjonsstyrker og nordmenn. Særlig i siste fase av krigen ødela intens alliert bombing fra sovjetrussisk side store deler av bebyggelsen i Kirkenes, Vardø og Vadsø. * [[Kirkenes]] ble rammet av tysk bombing allerede i 1940, og ble siden den byen som ble utsatt for nest flest flyangrep under verdenskrigen, bare slått av [[Valletta]] på Malta.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Westrheim, Harry | utgivelsesår = 1978 | tittel = Landet de brente | isbn = 8210017101 | isbn = 8257402621 | isbn = 8210017128 | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200006 | side = 59}} </ref> * [[Vadsø]] fikk blant annet midtbyen rasert under «storbombinga» 23. august 1944 da 14 mennesker omkom.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Petterson, Arvid | utgivelsesår = 1984 | tittel = Finnmark i krig | isbn = 8290342101 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060502001 | side = 54}} </ref> * [[Vardø]] ble utsatt for 531 flyalarmer og 74 luftangrep, og tilsammen over 40 mennesker ble drept.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Petterson, Arvid | utgivelsesår = 1984 | tittel = Finnmark i krig | isbn = 8290342101 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060502001 | side = 44}}</ref> * [[Berlevåg]]<ref name="Lofotposten">[http://www.lofotposten.no/_Da_tyskerne_svidde_av_Kam_yv_r__Skarsv_g_og_Gjesv_r-5-29-10831.html Da tyskerne svidde av Kamøyvær, Skarsvåg og Gjesvær] ''Lofotposten'', 31.10.2014.</ref> == Bevarte områder == Helt øst i Finnmark ble steder som fiskeværene [[Båtsfjord]], [[Bugøynes]] og [[Hamningberg]], samt de delene av Vardø og Vadsø som ikke ble flybombet av Sovjet, bevart. Mens tyskerne sprengte og brente, ble bombingene foretatt av blant annet russiske styrker.{{tr}} På grunn av rask tysk tilbaketrekning fra Pasvik var ødeleggelsene der begrenset. I Båtsfjord var 90 % av bygningene intakte og hadde plass til 400 husløse fra andre bygder.<ref name="ReferenceD"/> Bugøynes ble spart etter en avtale mellom kommandant Flach og lokalbefolkningen den 27. oktober 1944. Avtalen gikk ut på at lokalbefolkningen skaffet transport for Flachs mannskap på kystbatteriet inn Varangerfjorden mot at stedet ikke ble brent. Stedet hadde på denne tiden ikke veiforbindelse og tyske skip nådde ikke frem. Bugøynes ble dermed et av få steder som ble spart. Flach besøkte Bugøynes på 1960-tallet.<ref name="Lunde" /><ref>{{Kilde bok| forfatter = Tschudi-Madsen, Stephan (1923-2007) | utgivelsesår = 1991 | tittel = Vakrest i landet: tyve godt bevarte steder i Norge | isbn = 8202128471 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110200012 | side = 40}}</ref> I Alta ble fem kirkebygg spart ([[Alta kirke|Bossekop]], [[Kåfjord kirke (Alta)|Kåfjord]], [[Talvik kirke|Talvik]], {{Ikkerød|Leirbotn kapell|Leirbotn}} og [[Langfjord kirke|Sopnes]]), kirkene i [[Honningsvåg kirke|Honningsvåg]], [[Karasjok gamle kirke|Karasjok]] og [[Kistrand kirke|Kistrand]] overlevde også.<ref name="Petterson94" /><ref name="Alta" /> [[Skjervøy (tettsted)|Skjervøy]] i Skjervøy kommune ble i stor grad spart, på grunn av skipsverftet som lå i Skjervøy havn. Okkupasjonsmakten hadde bruk for verftet til skipsreparasjoner. Bebyggelsen i [[Kågen]], Arnøya, [[Vorterøya]], [[Uløybukta]] og [[Laukøya]] ble imidlertid helt ødelagt.<ref name="Hauge" /> Kirkene i [[Skorpa kirke|Skorpa]], [[Skjervøy kirke|Skjervøy]], [[Lyngen kirke|Lyngen]], [[Skibotn bedehuskapell|Skibotn]], [[Hatteng]] og [[Nordreisa kirke|Nordreisa]] overlevde. [[Havnnes]] ble spart, trolig fordi bygningene var fredet<ref name="VD" />, bygningen var imidlertid ramponert etter å ha vært brukt som fangeleir. En plakat med teksten «Künstnerlich wertvoll, daher nicht zerstören» var slått opp på døra i Havnnes.<ref name="Hauge" /> == Frigjøring == {{Utdypende|Frigjøringen av Øst-Finnmark}} [[Fil:Crown_Prince_Olav_Lt_Gen_Sherbakov_Col_Arne_Dagfin_Dahl.jpg|miniatyr| Middag i [[Kirkenes]] i juli 1945. [[Den røde armé|Sovjetiske tropper]] var gruppert i Øst-Finnmark fra oktober 1944 til 25. september 1945. Bak fra høyre oberst [[Arne Dagfin Dahl]], [[Olav V|kronprins Olav]] og øverstkommanderende for sovjetiske styrker i Øst-Finnmark generalløytnant Sjtsjerbakov (Владимир Иванович Щербаков, 1901–1981).{{Byline|type=Kilde|''Det organiserte forsvar i Nord-Norge og Distriktskommando Nord-Norge i 100 år'' (utgitt av [[Hæren]] 1997)}}]] [[Fil:Soviets meet Norwegians.jpg|miniatyr|[[Den røde armé|Sovjetiske soldater]] møter norske ungdommer 1944.{{Byline|Fort Leavenworth Media Support Center }}]] [[Fil:Frivillige under fanene i Finnmark (16766374934).jpg|miniatyr|Straks etter frigjøringen av Kirkenes meldte over 1000 frivillige seg til de norske styrkene som drev vakthold i de frie områdende. Bildet viser skytetrening. {{byline|NTBs krigsarkiv I Riksarkivet}}]] Sovjetiske styrker befridde Kirkenes 25. oktober 1944 etter at de hadde krysset Pasvikelven flere steder 23 og 24. oktober.<ref name="ReferenceD"/> Da de tyske okkupantene i Norge endelig kapitulerte i mai 1945, var det bare omkring {{formatnum:3000}} norske soldater i Finnmark som sørget for norsk suverenitet i områdene og hjalp den hardt rammede lokalbefolkningen. Etter ordre fra [[Sovjetunionen]]s regjering forlot de siste sovjetiske tropper norsk territorium den 25. september 1945.<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= | redaktør= Sven G. Holtsmark| utgivelsesår= 1995| artikkel=| tittel= Norge og Sovjetunionen 1917-1955| bind=| utgave= | utgivelsessted=Otta | forlag=J. W. Cappelen| side=367| isbn=82-02-14130-3| id=| språk=norsk| kommentar=| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060103046}}</ref><ref>Det eksisterte en: ''Overenskomst om siviladministrasjon og jurisdiksjon i norske områder befriet ved en sovjetrussisk styrke'', undertegnet 16. mai 1945. ({{Kilde bok| ref= | forfatter= | redaktør= Sven G. Holtsmark| utgivelsesår= 1995| artikkel=| tittel= Norge og Sovjetunionen 1917-1955| bind=| utgave= | utgivelsessted=Otta | forlag=J. W. Cappelen| side=325-327| isbn=82-02-14130-3| id=| språk=norsk| kommentar=| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060103046}}) Generalløytnant Sherbakov kjente ikke til denne avtale. Militærmisjonen ble derfor knyttet til 114. infanteridivisjon og ikke 14. arme. ({{Kilde bok| ref= vbn| forfatter= Andersen, Trygve| redaktør= | utgivelsesår= 1997 | artikkel=| tittel= Varanger bataljons historie 1898-1995| bind=| utgave= | utgivelsessted= Alta| forlag= Finnmark regiment| side= 220| isbn= 82-994523-0-9| id=| språk= norsk| kommentar=| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081200055 }})</ref> Den frie delen av Norge ble styrt fra [[Rørbua]] i Bjørnevatn under ledelse av Fylkesmann Peder Holt frem til resten av Norge ble fritt 8. mai 1945. I kampene i Norge fra 18.oktober 1944 mistet, i henhold til den sovjetiske generalstabens data, som ble lagt frem for den norske regjeringen i januar 1945, 611 soldater og offiserer livet, mens 1501 ble såret.<ref>{{Kilde bok|tittel=Operasjon asfalt|etternavn=Soleim|fornavn=Marianne Neerland|utgiver=Orkana akademisk|år=2016|isbn=9788281042780|utgivelsessted=|side=27|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I operasjon Crofter ble Force 138 som bestod av Den norske militærmisjonen til Sovjetunionen, representanter for Civil affairs, Avsnittskommando Finnmark, Marineavsnitt Finnmark og 2. Bergkompani, fraktet til [[Liinakhamari]] om bord på britiske krigsskip<ref name="LR2" />. En liten militær norsk styrke (280 mann i [[Brigaden i Skottland|2. Bergkompani]]) kom 10. november fra Murmansk til Finnmark, denne styrken var under sovjetisk kommando til februar 1945 og var den eneste norske styrken som deltok i frigjøringen. Norsk deltakelse i frigjøringen av Finnmark var mest symbolsk og var dels politisk motivert.<ref name="Bergkompaniet" /> Ved nyttår kom også en del av den norske [[Reservepolitiet|politistyrken]] fra Sverige og det ble rekruttert vernepliktig i landsdelen, til sammen var den norske styrken i Finnmark på {{formatnum:3000}} mann våren 1945. I den norske styrken inngikk også mannskaper som hadde deltatt ved Gratangsfronten i 1940.<ref name="Petterson94" /> Det var ingen regulære kamper mellom norske og tyske styrker, bare mindre tilfeldige sammenstøt med tyske patruljer.<ref name="Bull 1995"/> De norske styrkene trakk i november og desember vestover, noen til Hopseidet og Sørøya, andre opp Tanadalen og til Kautokeino. I februar var det trefninger i Indre Billefjord og Sortvik, fem norske falt.<ref name="Petterson94" /> Den norske styrken i Finnmark sto først under sovjetisk kommando.<ref name="KK241014"/> Bergkompaniet patruljerte vest for Tana i det nedbrente Finnmark. Den norske styrken ble overført til Distriktskommando Finnmark i februar 1945. Fire mann fra kompaniet falt og tolv ble tatt til fange av tyske styrker.<ref name="Bergkompaniet" /> To dager før tysk kapitulasjon angrep en tysk styrke den norske observasjonsposten på Hopseidet der [[Drapene på Hopseidet|seks sivile ble drept]].<ref>NRK: [http://www.nrk.no/finnmark/_-tragedien-ligger-som-ei-klam-hand-over-fjorden-1.12313773 – Tragedien ligger som ei klam hånd over fjorden], publisert 16. april 2015.</ref> Omkring 80 ungdommer utrustet med lette våpen dannet en liten geriljagruppe på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] og skulle blant annet forberede [[Børfjord]] som base for båter og fly.<ref>[http://www.nrk.no/fordypning/ungdomsgeriljaen-mot-tyskerne-1.7580543 Norske tenåringssoldater kjempet mot tyskerne], NRK, publisert 5. april 2011. lest 2. november 2014.</ref> I månedsskiftet februar-mars 1945 var det flere trefninger mellom den norske styrken på Sørøya og tyske patruljer med båt. Den norske styrken ble også bombet. Seks nordmenn falt og fjorten ble tatt til fange. Marinens skøyte «Kvalsund» var bevæpnet og patruljerte vestover fra Kirkenes.<ref name="ReferenceH">[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 506</ref> Etter tysk tilbaketrekking forekom det skamklipping av norske jenter som hadde vært sammen med tyske soldater.<ref>[http://www.nrk.no/fordypning/skamklipt-av-norske-soldater-1.11236441 Ble skamklipt av norske soldater], NRK, 13. september 2014.</ref> Det er uklart om det var soldater fra det norske kompaniet fra Skottland eller lokale frivillige soldater som sto for tvangsklippingen.<ref>[http://www.nrk.no/nordnytt/_-ble-skamklipt-av-lokale-soldater-1.12051896 – Ble skamklipt av lokale soldater] NRK, 19. november 2014, lest 26.11.2014.</ref> === Sovjetisk strategi === De sovjetiske styrkene krysset ikke [[Tana (elv)|Tana]] som de nådde 8. november 1944.<ref name="urn.nb.no"/> I den sovjetiske generalstaben var det mange som mente at Sovjet av strategisk hensyn burde ta kontroll over deler av Nord-Norge, men det er lite som tyder på at synet ble støttet av [[Stalin]] og [[Vjatsjeslav Molotov|Molotov]]. Dette ifølge historikerne Stian Bones og Jens-Petter Nielsen. Stalin aksepterte at Norge tilhørte den britiske [[interessesfære]]n. I både generalstaben og utenriksdepartementet var det konkrete forslag om å skyve grensen til Tana samt å kreve sovjetisk militær tilstedeværelse i Tromsø, Hammerfest og Vadsø.<ref>Aftenposten, 24. oktober 2014.</ref> Et radikalt forslag i det sovjetiske utenriksdepartementet og generalstaben gikk ut på å flytte den sovjetiske grensen til Tana samtidig som Sovjet og Norge skulle ha et felles ansvar for forsvar av Nord-Norge ellers. Noe slikt forslag ble aldri fremmet overfor norske myndigheter (det ble imidlertid fremmet forslag om å endre Svalbards status). Finnmark var militærstrategisk lite viktig for Sovjet, det som betydde noe var å innta Tyskland og Berlin og dermed få slutt på krigen. Ifølge Holtsmark var nordområdene i periferien av Sovjetunionens strategiske interesser, sammenlignet med ordningen av Sentral-Europa etter krigen. De politiske omkostningene med sovjetisk tilstedeværelse i Nord-Norge ville trolig vært store. I 1946 godtok Sovjetunionens ledelse en felles grensekommisjon som skulle foreta en ny demarkering av den nye norsk-sovjetiske grensen basert på den finsk-norske grensen fra før krigen.<ref name="Holtsmark">Holtsmark, Sven G.: Nord-Norge i sovjetisk planlegging 1944–1945. ''Ottar'', nr 4/1994 (hefte nr 202), utgitt av Tromsø Museum.</ref> === Tysk patruljering=== [[Fil:A-Norwegian-guard-watching-the-movements-of-the-Germans-142341996011.jpg|miniatyr|Norsk soldat holder øye med tyske styrkebevegelser i 1945.]] Etter at de tyske styrkene hadde trukket seg tilbake ble det plassert eller sendt ut såkalte jaktkommandoer eller jaktpatruljer (tysk: ''winterbewegliche Jagdkommandos''). Disse små tysk styrkene opererte i området mellom Lyngen og Tana på jakt etter nordmenn som hadde gjemt seg. I et par tilfeller kom disse i kamp med de norske styrkene som patruljerte i området. I Kistrand lå det helt fram til april 1945 en styrke på 30 mann.<ref name="2B" /> Riksveg 50 var til dels ødelagt og minelagt, og snøoverbyggene var nedbrent. Jaktkommandoene i evakuert område hadde dermed kontakt med hovedstyrken bare sjøveien. Den mest fremskutte posisjonen var «Adlerhorst» ved [[Porsangerfjorden]]. Hauglid skriver at det gjentatte ganger var sammenstøt mellom jaktkommandoene og norske streifpatruljer som beveget seg inn i ingenmannsland. Noen nordmenn falt eller ble tatt til fange i disse trefningene. De tyske jaktkommandoene besto til dels av SS-soldater forsterket med norske frontkjempere som også fungerte som kjentmenn. De omkring 1000 overvintrerne på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] ble jaget fra sted til sted av tyske patruljer. En tropp norske soldater under ledelse av kaptein Johan Godø ble landsatt på Sørøya for å hjelpe befolkningen. General Rendulic skal ha oppfattet soldatene på Sørøya som forberedelse til alliert landgang i Finnmark.<ref name="Hauglid">{{ Kilde bok | forfatter = Hauglid, Anders Ole | utgivelsesår = 1985 | tittel = Til befolkningen!: brannhøsten 1944 : gjenreisingen etterpå | isbn = 8200057852 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080304039 | side = }}</ref> Tyske skip fortsatte å patruljere kysten av Finnmark etter tilbaketrekkingen.<ref name="ReferenceA"/> Lasteskipet «Iddefjord» ble angrepet i Kirkenes havn av tysk ubåt 9. februar 1945.<ref name="ReferenceG"/> == Overvintring == {{Utdypende|Huleboerne i Finnmark}} [[Fil:Ole Friele Backer Finnmark.jpg|miniatyr|upright|Mor og barn i Finnmark 1944, trolig etter nedbrenningen. Folk som trosset tyskernes ordre om evakuering og gjemte seg bort i utmarka, har blitt kalt [[huleboerne i Finnmark]]. {{Byline|[[Ole Friele Backer]] (1907—1947)}}]] [[Fil:NordnorskeFlyktninger.jpg|miniatyr|Under tvangsevakueringa 1944 rømte også sivile over fjellviddene til Sverige. Svenske myndigheter hjalp [[Flyktninger fra Norge|flyktningene]] på de øde strekningene til nærmeste grensepostering gjennom flyslipp av klær, mat og ski. Bildet viser et svensk fly og proviantkasser til innesnødde, norske flyktninger.{{Byline|[[Riksarkivet]]}}]] Omkring {{formatnum:19000}} personer unngikk tvangsevakuering, de fleste i Øst-Finnmark. De fleste som overvintret sørget for matforsyning ved å slakte buskapen og det ble skaffet mel fra lokale handelsmenn. Ved kysten fikk en mat fra fiske. De første forsyningene fra de allierte kom i mars 1945.<ref name="Petterson94" /> Andre kilder oppgir at {{formatnum:36817}} ble evakuert fra Finnmark, mens {{formatnum:22730}} unndro seg evakuering og overvintret. I Øst-Finnmark var evakueringen minst konsekvent gjennomført. Fra Nord-Troms ble {{formatnum:12090}} evakuert, mens 391 ble værende. Tallene er usikre fordi okkupasjonsmakten pågrep folk utover vinteren, noen flyktet til Sverige og noen flyktet til Øst-Finnmark der sovjetiske styrker hadde kontrollen.<ref name="Alta" /> I Vest-Finnmark var evakueringen mer effektiv og tyske patruljer gjennomførte raid langs fjordene for å få med seg flest mulig. Omkring 5000 stakk seg bort i Vest-Finnmark.<ref name="Ringdal" />{{rp|side=311}} {| class="wikitable" |+Personer som unndro seg evakuering<ref name="NRK2014" /><ref name="Petterson91" /> |- ! Kommune/område!! Innbyggere !! Overvintrere !! % |- |[[Sør-Varanger]] || || 6300|| |- |[[Nord-Varanger]] || || 1500 || |- |Vardø by || || 1400|| |- |Vardø herred|| ||2300 || |- |Vadsø || || 1200 || |- |[[Polmak]] || || 900|| |- |Kjøllefjord-Gamvik|| || 1500|| |- | [[Porsanger]] || {{formatnum:3000}} || 870 || 29,0 |- | [[Nordkapp]] || {{formatnum:4160}} || 60 || 1,4 |- | [[Lebesby]] || {{formatnum:2290}} || 490 || 21,4 |- | [[Tana]] || {{formatnum:2100}} || 1500 || 71,4 |- | [[Karasjok]] || {{formatnum:1373}} || 1315 || 95,8 |- |[[Kautokeino]] |1330 |1283 |96,4 |- | [[Måsøy]] || {{formatnum:2650}} || 100 || 3,8 |- | [[Kvalsund]] || {{formatnum:1930}} || 80 || 4,1 |- | Alta<sup>a</sup> || {{formatnum:4510}} || 130 || |- |[[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]]|| || 1000|| |- | Talvik<sup>a</sup> || {{formatnum:3580}} || 180 || |- |Kvænangen-Skjervøy|| || 200 || |- |[[Storfjord]]|| || 1000|| |- |colspan=4|<sup>a</sup><small>Antall innbyggere = antall evakuerte + antall overvintrede.</small><ref name="Alta" /> |} Mange ble igjen på oppfordring fra den norske regjeringen i London, og regnet med at det bare ville gå et par uker før tyskerne var helt borte og russerne nådde langt vest. Andre fryktet hva tyskerne kunne finne på å gjøre med dem, i Alta skal det for eksempel ha gått rykter om at tyskerne ville senke båtene i åpen sjø.<ref name="Alta" /> På [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]] hadde om lag 1000 sivile unndratt seg tvangsevakueringen og befant seg vinteren 1944-45 i en utsatt stilling, der de blant annet ble jaget av tyske patruljer. De fleste ble evakuert av den britiske marinen i en risikabel og dristig operasjon 15. februar 1945.<ref>Skancke, Kristian Husvik: ''Redningsoperasjonen på Sørøya. Bakgrunn og strategisk kontekst.'' Masteroppgave i historie, Universitetet i Tromsø, 2010.</ref> Tidligere på vinteren hadde overlege/oberstløytnant [[Gunnar Johnson (lege)|Gunnar Johnson]] organisert transport med fiskebåter for omkring 900 husløse fra Sørøya til Tana. På nyåret var det fortsatt 800 husløse på øya og Gunnar Johnson reiste til England og sørget for at britiske [[Jager|destroyere]] på veg til Murmansk for å plukke opp de siste. Fire destroyere hentet 15. februar 502 personer, hvorav 196 barn, som ble tatt med til Murmansk og videre til Storbritannia.<ref name="Hauglid" /><ref>https://snl.no/Gunnar_Johnson</ref> Ved utgangen av februar var de fleste evakuert fra Sørøya.<ref name="ReferenceH"/> I [[Kvænangen]] kommune overvintret omtrent 70 personer i huler og gammer. Så sent som 14. mai 1945 ble evakuerte personer i Burfjord som ikke var klar over at krigen var slutt, påtruffet av norske styrker<ref name="RM" /> I Porsanger overvintret 870 av {{formatnum:3000}} innbyggere. Flere hadde tilgang til radio og hørte oppfordringen fra London om å boikotte evakueringen ble spredd. Befolkningen fikk god tid og utnyttet forvirringen til å gjemme seg bort. Tyske styrker patruljerte fjordene helt til april 1945 og «huleboere» som ble påtruffet ble arrestert, i noen tilfeller ble de sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. De første forsyningene utenfra ble ført frem til Porsanger av norske soldater i mars 1945.<ref name="Petterson91">Petterson, Arvid: Huleboere i Ingenmannsland. ''Ottar'', nr 188, utgitt 1991 i Tromsø.</ref> I Talvik ble Helge Helgesen drept i skuddveksling da fire ungdommer forsøkte å komme seg unna de tyske soldatene i november 1944.<ref name="Alta" /> I Store Lerresfjord ble to sivile menn skutt og drept av en tysk patrulje. På Hopseidet den 7. mai 1945 ble seks fiskere skutt og drept av tyske soldater fra en ubåt.<ref name="Petterson94" /> På [[Finnmarksvidda]], der bare gamle og syke evakuerte, bodde mange i telt til de fikk satt opp gammer. En del innbyggere fra Karasjok og Porsanger flyttet til Valjok der bebyggelsen sto igjen, på finsk side var det en del forlatte hus etter evakueringen der. Blant annet på Magerøya, i Lebesby, Måsøy og Kvalsund ble båter snudd, delvis dekket med torv og utnyttet til overvintring. I ytre Altafjord overvintret 300 personer i gammer, huler eller sjåer av sammenrasket treverk.<ref name="Petterson94" /> Andre kilder oppgir at 310 overvintret i Altafjord-distriktet.<ref name="Alta" /> I London arbeidet den norske eksilregjeringen i november med å få alliert bistand til å skaffe mat og andre forsyninger til den gjenværende befolkningen i Finnmark. Av 2000 tonn forsyninger ønsket ble 90 tonn fraktet. Korvettene «Tunsberg Castle» og «Eglantine» og minesveiperne Karmøy og Tromøy gikk 11. desember fra Kolahalvøya mot Båtsfjord for å bistå befolkningen med mat og klær. Tunsberg Castle gikk i [[Båtsfjorden]] på en mine og sank, fem personer omkom.<ref name="ReferenceD"/> == Hjemkomst og gjenreisning == [[Fil:Norway. Four hundred miles north of the Arctic circle, and only ten miles from the Russian border, in the twin towns... - NARA - 541748.tif|miniatyr|Kirkenes, som ble bombet under tyskernes tilbaketog, tidlig på 1950-tallet. {{Byline|[[National Archives and Records Administration]]}}]] [[Fil:Vardø Church.jpg|miniatyr|upright|[[Vardø kirke]] fra 1958 er et resultat av gjenreisingen. Den ble tegnet av arkitekt [[Eyvind Moestue]] og reist i betong der den gamle trekirken fra 1869 hadde stått.]] I Øst-Finnmark begynte de som hadde unndratt seg evakuering å trekke ned mot branntomtene høsten 1944, mens i Vest-Finnmark var det først mulig etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945.<ref name="Petterson94" /> Under minerydding i Karasjok ble 22 personer drept i en eksplosjon.<ref name="Hauglid" />{{rp|side=91}} Nord-Troms og Finnmark sto for omkring en tredel av den samlede materielle krigsskaden i Norge. Det var midlertidig forbud mot å reise tilbake til de utbrente landsdelen, men forbudet ble ignorert i det som i praksis var en stor sivil ulydighetsaksjon.<ref>[[#refEriksen1987|Eriksen (1987)]]</ref> I ''[[Nordlys]]'' ble det 15. mai 1945 kunngjort forbud mot å vende tilbake: «Enhver som blir påtruffet vil ubønnhørlig bli sendt tilbake og kan risikere å bli stilt til ansvar for sin handlemåte.»<ref name="Hauge" /> Forbudet var fra myndighetenes side basert på faren ved minelagt områder samt ønsket om å få tid til å organisere gjenreisingen. 40 % av de evakuerte fra Finnmark reiste hjem allerede første sommeren etter krigen, og ved utgangen av 1946 hadde omkring 90 % av befolkningen returnert til hjemplassene. Den spontane tilbakeflyttingen var problematisk fordi alt manglet: materialer, transport, håndverkere og penger. De første som kom, måtte bo i telt eller bygge seg skjul av det de måtte finne i ruinene. Vinteren 1945–1946 var hard for de som vendte hjem til branntomter. Den varige gjenreisninga av hus og infrastruktur kom i gang for alvor våren [[1947]] og fortsatte med stor aktivitet til henimot [[1960]]. Det tok omkring 10 år før tallet på boliger var kommet på førkrigsnivå.<ref name="Petterson94" /> For eksempel vendte befolkningen fra Loppa tilbake forsommeren 1945 til et sted der alt var ødelagt etter at de var evakuert 10. november 1944.<ref name="Loppa">Gamst, Leonhard og Harald Samuelsberg: ''Loppas historie. Bygdebok for Loppa kommune.'' Utgitt av Loppa kommune, 1983.</ref> Pasientene fra tuberkulosesykehuset i Talvik ved Altafjorden reiste ikke tilbake, men ble værende på sykehus dels i Valdres, dels i Mo i Rana.<ref name="Alta" /> === Sivil administrasjon === [[Fil:Sykestuen (17181461307).jpg|miniatyr|Feltsykehus i Finnmark, våren 1945.{{byline|Fra sykepleier Marit Lysnes album}}]] I medhold til kongelig resolusjon ble [[Peder Holt]] konstituert som fylkesmann i de befridde delene av Finnmark den 14. november 1944 av distriktskommandosjefen Arne Dahl.<ref name="SPA" /><ref name="GF" /> === Boliger === Det var stor boligmangel i Finnmark og Nord-Troms etter krigen. Statsminister [[Einar Gerhardsen]] oppsummerte det slik: «I sin brutale enkelthet er problemene følgende: Til en befolkning på 70 000 mennesker står det igjen hus til vel 10 000 mennesker».<ref>[[Norgeshistorie.no]], Arvid Petterson, [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1737-gjenreisningen-av-finnmark-og-nord-troms-etter-1945 «Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms etter 1945»]. Hentet 11. sep. 2017.</ref> I 1945 ble det opprettet et eget gjenreisingsdirektorat under Forsyningsdepartementet bygget opp i eksil i London.<ref>https://snl.no/Forsyningsdepartementet</ref> [[Finnmarkskontoret i Harstad]] var gjenreisningsdirektoratets avdeling for Finnmark og Nord-Troms (kontoret ble omorganisert i 1948 og en del saker overført til andre etater).<ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/10204/endringshistorie |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-01 |arkiv-dato=2018-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180701165140/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/10204/endringshistorie |url-status=yes }}</ref><ref>https://snl.no/Finnmarkskontoret</ref> Finnmarkskontoret ble lagt til Harstad og ikke Troms på grunn av bedre kapasitet på lager og kaier samt innkvartering av tjenestemenn. Rundt Harstad ble det satt opp syv flyktningleirer for evakuerte i påvente av gjenreising av boliger. Leiren på Trondenes var den største med 1000 innkvarterte og den var i bruk til 1951.<ref>{{Kilde www |url=https://www.framtidinord.no/nyheter/article10812974.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-07-01 |arkiv-dato=2018-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180701193816/https://www.framtidinord.no/nyheter/article10812974.ece |url-status=yes }}</ref> Finnmarkskontoret prøvde å utnytte den store brakkebyggingskapasiteten som allerede fantes. Det ble utlyst arkitektkonkurranser for å standardisere typene som skulle bygges og produseres. Husene ble laget i tre type i Sør-Norge og sendt nordover, men bare 1000 hus ble levert fram til fram til vinteren 1946–1947 vesentlig på grunn av dårlig planlagt transport og mangel på fagfolk til å få husene reist.<ref name="IB" /> Kort tid [[Norge i etterkrigstida|etter krigen]] satte [[Stortinget]] i gang et storstilt arbeid for å gjenreise bebyggelsen i Finnmark. Gjenreisingen var trolig den største og mest krevende for Norge etter 1945.<ref name="Kristiansen">Kristiansen, Tom: Forskningen om frigjøringen av Finnmark, ''Ottar'', nr 4/1994 (hefte nr 202), utgitt av Tromsø Museum.</ref> <ref> [https://www.nb.no/items/731ce2bdb2c3cde20b2b9f03888fdd68?page=13&searchText=Skjelterhus Erik Lorange: På gjenreiste stier. Byggekunst 1972 ] </ref> Nedbrenninga av hus i Finnmark medførte at det praktisk talt ikke finnes eldre bebyggelse enn fra 1946 i regionen.{{Tr}} == Tidslinje 1944–1945 == [[Fil:Kjøllefjord gamle kirke 380383.jpeg|miniatyr|[[Kjøllefjord gamle kirke]] ble brent sammen med øvrige bygninger i [[Kjøllefjord]] i Lebesby kommune 4. november 1944. [[Kjøllefjord kirke|Ny kirke]] ble innviet 1951. {{Byline|1905}}]] * sommeren 1944: A/S Sydvaranger innredet tilfluktsrom i en av tunnelene ved Bjørnevatn gruver.<ref name="Lunde" /> * 4. juli: Omfattende flybombing av Kirkenes, påfølgende brann raserer byen.<ref>[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 438</ref> * 17. august: Kraftig flyangrep mot Kirkenes, brann, deler av befolkningen evakuert fra byen.<ref>[[#refDagbok|''Krigens dagbok'' (1984)]], s. 447</ref> * 23. august: Kraftig sovjetisk flyangrep mot Vadsø med 70 bombefly og 50 jagerfly. Sentrum legges i ruiner og 150 hus brenner. 14 blir drept da bomber treffer tilfluktsrommet i sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ifinnmark.no/1-49-7547120|tittel=14 døde da russerne la Vadsø i ruiner|besøksdato=2022-03-28|dato=2014-08-25|fornavn=Bjørn|etternavn=Hildonen|språk=no|verk=iFinnmark}}</ref> * 4/5. september: Finland inngikk våpenhvile med Sovjetunionen. * 15. september: Deadline for utdrivelse av tyske styrker fra Finland. * 16. september: Evakuering av sivile fra finsk Lappland til Sverige begynte. * 1. oktober: Finland erklærte krig mot Tyskland.<ref name="Høidal 1988"/> * 6. oktober: Tyske forsøk på frivillig evakuering ved «hviskekampanje».<ref name="Petterson94" /> * 7. oktober: Den sovjetiske hæren innledet offensiv mot tyske stillinger mellom [[Litsadalen|Litza]] og Titowka, bryter gjennom en uke senere.<ref name="Bergkompaniet"/> * 8. oktober: [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] ble styrelsesmann for Finnmark * 11. oktober: Jonas Lie til Kirkenes 11. oktober, forsøk på frivillig evakuering.<ref name="ReferenceB"/> * 12. oktober: Lippestad returnerte til Oslo og møtte Quisling som godkjente evakuering av hele Finnmark samt Nord-Troms.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 172.</ref> * 15. oktober: Sovjetiske styrkers avgjørende angrep mot vest.<ref name="ReferenceF"/> * 14–15. oktober: En stor tyske styrke trakk seg tilbake til [[Tårnet]]. * 14–17. oktober: Flere tusen søkte tilflukt i tunneler ved Bjørnevatn, mat og utrustning ble medbragt. * 16. oktober: Tysk ordre om å ødelegge bebyggelse langs veiene.<ref name="Petterson94" /> * 17. oktober: general Rendulic godtok at NS-styret satte oppslag om evakuering.<ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 174.</ref> * 18. oktober: Den sovjetiske hæren krysser grensen. * 19. oktober: Delvis evakuering av Kirkenes med D/S «Alta».<ref name="Lunde" /> * 22-23. oktober: Den sovjetiske hæren når frem til Tårnet og [[Jarfjorden]]. * 23. oktober: Sovjetisk landgang i [[Kobbholmfjorden]]. * 24. oktober: Norske båter skysser sovjetiske styrker over Jarfjorden. * 23-24. oktober: Sovjetiske styrker krysset Pasvikelven.<ref name="ReferenceF"/> * 25. oktober kl 02:00: Sovjetisk styrker ankom gruvene ved Bjørnevatn.<ref name="Rødder 1990"/><ref name="Fjørtoft 1984"/> * 25. oktober: Kirkenes ble frigjort de tyske styrker trakk seg ut.<ref name="ReferenceF"/> * 26. oktober: Det første kommunestyremøtet i frigjort område i avholdes i [[Rørbua]]. * 26. oktober: Sovjetiske styrker angriper [[Neiden]], tyske styrker rømmer Neiden dagen etter. * 27. oktober: Tyske styrker rømmer [[Bugøynes]]. * 28. oktober: Hitler gir ordre om nedbrenning og ødeleggelse av forlatte områder. * 30. oktober: De tyske styrkene forlot Vardø.<ref name="Lofotposten" /> * 28–30. oktober: Evakuering av Alta innledes med avlevering av husdyr.<ref name="Alta" /> * 30. oktober: Evakuering av Hammerfest ble innledet, nedbrenning en uke senere.<ref name="Findus">Jacobsen, Alf R.: ''Fra brent jord til Klondyke. Historien om Findus i Hammerfest og norsk fiskeripolitikks elendighet.'' Oslo: Universitetsforlaget, 1996.</ref> [[Fil:Den ødelagte jords politikk (17201095608).jpg|thumb|Kaiene i Vadsø etter nedbrenningen {{byline|NTBs krigsarkiv}}]] * 4. november: [[Kjøllefjord]] ble brent.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ho var ti år gammal då Finnmark brann|avis=NRK|url=http://www.nrk.no/ho/ho-var-ti-ar-gammal-da-finnmark-brann-1.11996635|besøksdato=2017-08-31|etternavn=|fornavn=|dato=26.10.2014|side=|språk=no|sitat=}}</ref> * 6. november: Tyske styrker sprengte [[Tana bru (1948)|Tana bru]], siste trefninger mellom sovjetiske og tyske styrker. * 4–7. november: Berlevåg ble brent.<ref name="Lofotposten" /> * 6. november: Skarsvåg, Sarnes, Kamøyvær, Tufjord og Gjesvær ble brent.<ref name="Lofotposten" /> * 10. november: Loppa blir evakuert og brent.<ref name="Loppa" /> * ca 10. november: Nedbrenningen rundt Altafjorden begynte.<ref name="Alta" /> * 11. november: Det norske Bergkompaniet krysset grensen til Norge og deltok under sovjetisk kommando i frigjøringen av Finnmark. * 13. november: Frist for evakuering av Skjervøy lensmannsdistrikt.<ref name="Hauge">Hauge, Tore og Anders Ole Hauglid (1995): ''De brente våre hjem. krig - brenning - nytt håp. En bildefortelling.'' Nord-Troms museum</ref> * 13. november: Honningsvåg og Storbukt brant (nedbrenningsaksjonene pågikk til lillejulaften).<ref name="Lofotposten" /> * 16. november: [[Kåfjord kommune|Kåfjord]] i Nord-Troms blir nedbrent, som det sørligste stedet under nedbrenningen. * 20. november: Finske styrker nådde grensen ved Utsjoki. * 20. november: Nedbrenningen av Kautokeino begynte.<ref name="Lofotposten" /> *20. november: Nedbrenning av Sørøya.<ref name="ReferenceA"/> [[Fil:Befrielsen av Nord-Norge (16766374084).jpg|thumb|Oberst [[Arne Dagfin Dahl]] i samtale med nyutnevnt fylkesmann [[Peder Holt]] i Vadsø november 1944.{{byline|[[Ole Friele Backer]], [[NTB]]s krigsarkiv i [[Riksarkivet]]}}]] * 6-11. februar: Nedbrenningen av Hammerfest og [[Kvaløya]] fullført.<ref name="ReferenceG"/> * 15. februar 1945: Den britiske marine evakuerer sivile fra Sørøya. * 27. april 1945: De siste tyske styrker presses ut av Finland. * 6. mai 1945: Tyske soldater [[Drapene på Hopseidet|drepte seks sivile på Hopseidet]].<ref>https://www.nrk.no/finnmark/70-ar-siden-hopseidet-tragedien-1.12346374</ref> * juni 1945: Finnmarkskontoret med ansvar for gjenoppbyggingen av Finnmark opprettes. * 25. september: De siste sovjetiske styrker forlater Finnmark. == Etterspill == Okkupasjonsstyrkenes systematiske og omfattende ødeleggelse av landsdelen den siste krigsvinteren ble av [[Olav V|kong Olav]] omtalt som den største [[katastrofe]]n i norsk historie siden [[Svartedauden]].<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/wEXLL/da-freden-og-den-brente-jords-taktikk-kom-til-finnmark</ref> I [[1992]] hedret kong Harald partisanene i Finnmark i en tale han holdt i Kiberg. I januar 2015 ble hendelsene i Finnmark debattert i Stortinget på bakgrunn av [[interpellasjon]] fra [[Kirsti Bergstø]]. Bergstø viste blant annet til partisanenes innsats i Finnmark kunne bli glemt. Statsråd [[Ine Eriksen Søreide]] svarte blant annet at regjeringen støttet forskning og formidling ved [[partisanmuseet i Kiberg]].<ref>https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2014-2015/150106/2</ref> === Rettsoppgjør === Sosialminister Lippestad ble dømt til livsvarig tvangsarbeid, blant annet for sin medvirkning til evakueringen av Finnmark. Lippestad ble benådet i 1956.<ref>[[#refFjortoft1984|Fjørtoft (1984)]]</ref> Av andre medvirkende til evakueringen og nedbrenningen ble også [[Gard Holtskog]] stilt for retten. Dødsstraff var avskaffet da saken mot Holtskog kom opp, og han fikk livsvarig (18 år) fengsel for landssvik. Holtskog mente det ikke var blitt brukt tvang i Finnmark, og at sivilbefolkningen var samarbeidsvillig. Han anså det hele som en redningsaksjon, den største i Norges historie, og norske myndigheter hadde ikke noe med nedbrenningen å gjøre, ifølge Holtskog.<ref name="Ringdal" /><ref>[[#refRodder1990|Rødder (1990)]], s. 188.</ref> Ifølge Høidal spilte NS-regimet en ubetydelig rolle i evakueringen og ødeleggelsen. Lie, Lippestad og deres medhjelpere spilte ifølge Høidal ingen selvstendig rolle og fungerte bare som støtte for okkupasjonsmakten.<ref>[[#refHoidal1988|Høidal (1988)]], s. 527.</ref> I [[Nürnbergprosessen]] var et av anklagepunktene mot generaloberst Jodl at han hadde sendt ordren om å iverksette nedbrenningen. Til sitt forsvar hevdet Jodl at dette var utført kun av militære hensyn, og hevdet at steder som Kirkenes, Hammerfest og Alta ikke ble brent.<ref name="NJ" /> Nedbrenningen utgjorde en del av de krigsforbrytelsene Jodl ble dømt til døden for, ifølge historikeren Bente Persen.<ref>Bente Persen [http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread306492/ Krigsforbrytelser i nord] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread306492/ |date=20141101223204 }}, ''[[Dagsavisen]]'', 18. oktober 2014.</ref><ref>[http://www.dagsavisen.no/samfunn/ble-domt-for-brenningen-av-finnmark/ Brenningen av Finnmark] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/samfunn/ble-domt-for-brenningen-av-finnmark/ |date=20141113120502 }}, ''[[Dagsavisen]]'', 18. oktober 2014.</ref> General Rendulic sto på den norske krigsforbryterlisten for sitt ansvar for evakueringen og nedbrenningen.<ref name="Andenes" /> Rendulic ble i den såkalte [[Gisselprosessen]] i Nürnberg anklaget for å ha utført den militære delen av evakueringen og nedbrenningen, men ble frifunnet på dette anklagepunktet. Begrunnelsen for frifinnelsen var: {{Sitat|Dette tiltalepunktet mot Rendulic ble avvist av tribunalet, som uttalte: «Det er vår vurdering at omstendighetene, som de så ut til for tiltalte på det tidspunktet, var tilstrekkelige for at han kunne oppriktig konkludere med at akutt militær nødvendighet berettiget beslutningen» (det vil si «tiltaltes beslutning om å gjennomføre "brent jord" i Finnmark som et forholdsregel mot et angrep fra overlegne styrker»).| [[Nürnbergprosessen|Militærtribunal V]]<ref>Oversatt 1. september 2017 fra [http://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/pdf/NT_war-criminals_Vol-XI.pdf Trials of War Criminals], Nuernberg Military Tribunals, 1946-1949, volume XI, s. 1297, US Government printing office, Washington 1950, kopi hos [[Library of Congress]]:«This charge of the indictment against the defendant Rendulic was dismissed by the Tribunal, which stated: "It is our considered opinion that the conditions, as they appeared to the defendant at the time were sufficient upon which he could honestly conclude that urgent military necessity warranted the decision made" (that is, "the defendant's decision to carry out the 'scorched earth' policy in Finmark as a precautionary measure against an attack by superior forces")..»</ref>}} Rendulic ble i stedet dømt til 20 års fengsel for tiltalepunkter som omfattet [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelser mot menneskeheten]] i Jugoslavia.<ref name="Andenes">{{ Kilde bok | forfatter = Andenæs, Johs. | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det vanskelige oppgjøret: rettsoppgjøret etter okkupasjonen | isbn = 8251836948 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tano Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030503028 | side = }}</ref><ref name="NR" /> === Under den kalde krigen === På et møte i 1951 i det norske [[forsvaret]]s sentrale sjefsnemnd, ledet av forsvarsminister [[Jens Christian Hauge]], hvor også fylkesmannen i Finnmark deltok, vedtok Forsvaret og Regjeringen å bruke «masseødeleggelse – bruk av den brente jords taktikk, slik tyskerne hadde gjort under sin tilbaketrekning i 1944» i tilfelle krig med Sovjetunionen. Det var klart at regjeringen ikke ønsket å forsvare Finnmark dersom Sovjetunionen angrep, men ville sikre at Sovjetunionen ikke fikk fotfeste på norsk jord. Forsvarsminister Hauge ga forsvarssjefen fullmakt til å gjennomføre planen dersom regjeringen ikke kunne konsulteres. Denne planen var strengt gradert og ble først offentlig kjent i [[2005]].<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article913443.ece Aftenposten om planene for masseødeleggelser i Finnmark 1951]</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://pluss.vg.no/2014/11/04/1812/1812_23328483|tittel=VG+: Norske forsvaret: Planla masseødeleggelse av Finnmark|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=4.11.2014|etternavn=|forlag=|sitat=}}</ref> === Dokumentasjon og dramatisering === [[Fil:Museum of Reconstruction for Finnmark and Northern Troms in Hammerfest.jpg|miniatyr|I 1998 ble Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms åpnet i [[Hammerfest]]. I bakgrunnen sees [[Hammerfest kirke]] fra 1961.]] ''[[Brent jord]]'' er en norsk dramafilm fra [[1969]], basert på Hølmebakks roman ''Fimbulvinteren''. ''Finnmark mellom øst og vest'' er en dokumentarserie på seks episoder fra [[1985]] produsert av [[NRK]]. ''Høsten de mistet alt'' er en norsk [[dokumentarfilm]] på over fire timer fra [[2014]], produsert av NRK og sendt på NRK2. Hendelsene i Finnmark har blitt omtalt som «den glemte krigen».<ref>{{Kilde avis|tittel=Den glemte krigen|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/dokumentar/den-glemte-krigen-1.11238509|besøksdato=2017-09-01|etternavn=|fornavn=|dato=13.09.2013|side=|språk=no|sitat=}}</ref> I [[1998]] ble [[Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms]] åpnet i [[Hammerfest]]. Det formidler historien om tvangsevakuering og nedbrenning, og om hjemkomsten og gjenresiningsarbeidet etterpå. [[Foreningen Krigshistorisk Landskap Finnmark]] ble etablert i [[2010]] for å dokumentere Finnmarks krigshistorie. ====Biografier og selvbiografier==== Biografier og selvbiografier om evakueringen omfatter blant annet Olaug Aalmo Bertelsens ''Kjære søster : to søstres opplevelser av krig og frigjøring i Finnmark'' (1994); Per Bjørgans ''I all hurlumheien : oppvekst og krig i Vadsø, tvangsevakuering og fred – slik jeg opplevde det'' (1994), Rolv Breiviks ''Finnmark krigsvinteren 1944-1945 : en «huleboer» forteller'' (1993), Karl Hansens ''Finnmark brenner : en sann skildring av en deportert'' (1945), Inger Liv Lande ''Vi evakuerer'' (1999), Reidun Mellem ''Norsk flyktningbarn i Sverige 1944-45'' (2010), Alvhild Oterholm ''Attersyn : «på barneheim i Finnmark under krigen»'' (1985), Åse Ryan ''Det kommer en dag : et stykke finnmarkshistorie'' (2007), Johs. Røde ''Ikke en av mine tåra skal dem få'' (2009), Elvine Wiig ''På flukt : Finnmark 1944'' (2015), [[Marion Palmer]] ''Bare kirka sto igjen'' (2010) og Johanne Løvoll Smette ''Slik husker vi det - : krigsminner fra Smalfjord i Tana'' (2001). ====Romaner==== Det er skrevet flere romaner om evakueringen. * [[Sigbjørn Hølmebakk]]s ''Fimbulvinteren'' (1964) * [[Hans Kristian Eriksen]]s ''Barnet og krigen'' (1983) * [[Magnar Mikkelsen]]s ''Ved det siste fjell'' (1966) * [[Aslaug Kjeldsberg]]s ''Flammer i polarnatten'' (1979) * [[Aase Falch]]s ''Steinete stier'' (2016) * [[Hils Haaheim]]s ''Nordnorsk julesalme'' (2016) * [[Solveig Halvorsen-Kåven]]s ''Flammande höst : en berättelse om ockupationen av Finnmark'' (2000, svensk) og ''Okuvlighetens barn'' (2001, svensk) * [[Eva Strandbu]]s ''Flyktninger fra nord'' (2005) * Harriet Juline Sørensens ''Askebyen'' (2015, dansk). Barnebøker om krigen i Finnmark er [[Grete Haagenrud]]s fem bøker om ''Sofie og Katrine'', særlig det tredje bindet ''Med humørdrops i bagasjen'' (1993); [[Steffen Johanssen]]s ''Magnus og krigen'' (1998) og [[Alf Kvasbø]]s ''Rått farvel'' (1995). === Minnesmerke === Den [[7. september]] [[2017]] ble minnesmerket «En stein for å minnes» avduket på [[Stavne kapell og gravlund|Stavne gravlund]] i Trondheim.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel="En stein for å minnes" ble avduket i Trondheim|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/trondelag/_en-stein-for-a-minnes_-ble-avduket-i-trondheim-1.13677588|besøksdato=2017-09-08|etternavn=NRK|språk=no}}</ref> Minnesmerket er over de 28 tvangsevakuerte som døde av strabasene evakueringen førte med seg og som ligger begravet på denne kirkegården. Cirka 20 000 ble tvangsevakuert til Trondheim.<ref name=":1" /> == Referanser == <references> <ref name="JL">{{Kilde bok| forfatter = Rødder, Sverre (1924-1992) | utgivelsesår = 1990 | tittel = Min ære er troskap: om politiminister Jonas Lie | isbn = 8203162827 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090301056 | side = }}</ref> <ref name="BH44">{{Kilde bok| forfatter = Dancke, Trond | utgivelsesår = 1986 | tittel = Opp av ruinene: gjenreisningen av Finnmark 1945-1960 | isbn = 8205169861 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012804050 | side = }}</ref> <ref name="LR2">{{Kilde bok| forfatter = Riste, Olav (1933-) | utgivelsesår = 1979 | tittel = ndon-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945 | isbn = 8252109543 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Norske samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001046 | side = }}</ref> <ref name="LM">{{Kilde bok| forfatter = Fjørtoft, Kjell (1930-2010) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Lille-Moskva: den glemte krigen | isbn = 8205147256 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071104088 | side = 190 }}</ref> <ref name="NJ">{{Kilde www|url=http://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/pdf/NT_Nazi-Suppl-B.pdf|tittel=Nurnbergprosessen; Nazi Conspiracy and Aggression Supplement B| side = 779}}</ref> <ref name="NR">{{Kilde www|url=http://www.loc.gov/rr/frd/Military_Law/pdf/NT_war-criminals_Vol-XI.pdf|tittel= Nurnbergprosessen; Military Tribunals VII. Destruction in and evacuation of Finmark, Norway | side = 1113}}</ref> <ref name="RM">{{Kilde bok| forfatter = Mellem, Reidun (1931-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Så jaga dem oss fra heiman våres | isbn = 8291233292 | utgivelsessted = Stamsund | forlag = Orkana | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300107 | side = 17 }}</ref> <ref name="SPA">{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062701008#20|tittel=Samling av provisoriske anordninger, Kgl. res. M.V.. 1940--1945}}</ref> <ref name="GF">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1948 | tittel = Gjenreisingen av Finnmark og Nord-Troms | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906017 | side = }}</ref> <ref name="IB">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1948 | tittel = Gjenreisingen av Finnmark og Nord-Troms | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011091906017 | side = 179 }}</ref> <ref name="TD">{{Kilde bok| forfatter = Dancke, Trond | utgivelsesår = 1986 | tittel = Opp av ruinene: gjenreisningen av Finnmark 1945-1960 | isbn = 8205169861 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012804050 | side = 18 }}</ref> <ref name="2B">{{Kilde bok| forfatter = Krigsinvalideforbundet | utgivelsesår = 1983 | tittel = Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark | utgivelsessted = Oslo | forlag = forbundet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052508031 | side = 51 }}</ref> <ref name="VD">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1944 | tittel = Verzeichnis der unter Denkmalschutz stehenden Baulichkeiten Norwegens | utgivelsessted = Oslo | forlag = Wehrmacht-Propagandagruppe | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806028 | side = 74 }}</ref> <ref name="F17">{{Kilde www|url=https://abmd.no/svn/awareness/ntrmaoh/NTRMAOH%202.1.pdf|tittel=Forordning om evakuering av enkelte deler av Nord-Norge|besøksdato=2014-12-29|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304210356/https://abmd.no/svn/awareness/ntrmaoh/NTRMAOH%202.1.pdf|url-status=yes}}</ref> <ref name="NF">{{ Kilde bok | forfatter = Bjørkhaug, Birger (1912-) | utgivelsesår = 1987 | tittel = Norges fyr | isbn = 8250408543 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062326001 | side = }}</ref> <ref name="TG">{{ Kilde bok | forfatter = Gamst, Thorbein | utgivelsesår = 1984 | tittel = Finnmark under hakekorset | isbn = 8273600009 | forlag = Agdin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011326003 | side = }}</ref> </references> == Litteratur == * {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Finnmark i flammer = Tidsskriftet Ottar; nr 4, 1994 | forlag = Tromsø museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304051 | side = }} * {{ Kilde bok | forfatter = Breivik, Rolv | utgivelsesår = 1993 | tittel = Finnmark krigsvinteren 1944/45 : en "huleboer" forteller | isbn = 8299291704 | forlag = R. Breivik | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051508012 | side = }} *{{Kilde bok | forfatter = Bull, Edvard | utgivelsesår = 1995 | tittel = Klassekamp og fellesskap: 1920-1945. (Norges historie; 13) | isbn = 8202153336 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748016 | ref=refBull }} *{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Krigens dagbok: Norge 1940-1945 | isbn = 8270101664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062048028 | ref= refDagbok}} *{{ Kilde bok | forfatter = Eikeset, Kjell Roger | utgivelsesår = 1998 | tittel = Dramatiske tiår 1920-1964 | isbn = 8299214831 | isbn = 8299214807 | utgivelsessted = Alta | forlag = Alta kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092203016 | side = }} * {{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Knut Einar | utgivelsesår = 1987 | tittel = Frigjøring (Norge i krig; bind 8) | isbn = 8203114237 | isbn = 8203111440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080700050 | ref=refEriksen1987 }} * {{Kilde bok| forfatter = Dancke, Trond | utgivelsesår = 1986 | tittel = Opp av ruinene: gjenreisningen av Finnmark 1945-1960 | isbn = 8205169861 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012804050 | side = }} *{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Kjell | utgivelsesår = 1984 | tittel = Vi fikk vår frihet: Finnmark høsten 1944 | isbn = 8205148945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111007534 | ref= refFjortoft1984}} *{{ Kilde bok | forfatter = Høidal, Oddvar | utgivelsesår = 1988 | tittel = Quisling: en studie i landssvik | isbn = 8200184013 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082520006 | ref=refHoidal1988 }} * {{ Kilde bok | forfatter = Riste, Olav | utgivelsesår = 1987 | tittel = Utefront (Norge i krig; bind 7)| isbn = 8203114229 | isbn = 8203111440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100114 | ref=refRiste1987 }} *{{ Kilde bok | forfatter = Rødder, Sverre | utgivelsesår = 1990 | tittel = Min ære er troskap: om politiminister Jonas Lie | isbn = 8203162827 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090301056 | ref=refRodder1990 }} * {{Kilde bok | forfatter = Jaklin, Asbjørn | utgivelsesår = 2016 | tittel = Brent jord 1944-1945. Heltene. Ofrene. De skyldige | isbn = 9788205500105 |utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal}} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.kystmuseene.no/om-museet.109837.no.html Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms] {{Wayback|url=http://www.kystmuseene.no/om-museet.109837.no.html |date=20110724181435 }} * [https://web.archive.org/web/20070308001101/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html#frigjoringen-finnmark ''Norsk krigsleksikon'' om frigjøringen i Finnmark] * [http://www.framtidinord.no/nyheter/article193090.ece «Tidobler anslag over dødsofre i tvangsevakuering»] {{Wayback|url=http://www.framtidinord.no/nyheter/article193090.ece |date=20170831040646 }}; NTB, 2. november 2008. Om Arvid Pettersons bok «Fortiet fortid – Tragedien som Norge aldri forsto» * [http://www.nrk.no/nordnytt/rask-innforing-i-tvangsevakueringa-1.11969905 ''Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark – en innføring'']; nrk.no 11.10.2014 * [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1736-tvangsevakuering-og-overvinting-i-finnmark-og-nord-troms-1944-45.html Tvangsevakuering og overvintring i Finnmark og Nord-Troms 1944–1945], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]] * [https://snl.no/Grenseloser_i_Nord-Norge_under_andre_verdenskrig Grenseloser i Nord-Norge under andre verdenskrig], artikkel i [[Store norske leksikon]] *[https://web.archive.org/web/20170831040520/http://www.riksantikvaren.no/Tema/Krigens-kulturminner/Brent-jord-bilder-fra-by-og-bygd-i-Finnmark-foer-1944 Bilder fra Finnmark før nedbrenningen] [[Riksantikvaren]] {{Norge under andre verdenskrig}} {{Portal|andre verdenskrig}} {{Autoritetsdata}} {{anbefalt}} [[Kategori:Norge under andre verdenskrig]] [[Kategori:Finnmarks historie]] [[Kategori:Finnmark 1944-45]] [[Kategori:Murmanskfronten]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flere bilder
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Ikkerød
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Norge under andre verdenskrig
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Rp
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Multiple image
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon