Redigerer Tuvalu

{{Koord|8|S|179|E|type:country_region:TV|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Tuvalu'''
| norsknavn = Tuvalu
| flagg = Flag of Tuvalu.svg
| våpen = Coat of arms of Tuvalu.svg
| våpenstørrelse = 77px
| motto = ''Tuvalu mo te Atua'' (Tuvalu for den allmektige)
| antallspråk = 2
| språk = [[Engelsk]], [[tuvalsk]]
| hovedstad = [[Funafuti]]
| innbyggernavn = Tuvaler, tuvalsk
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki|Monarki]]
| leder1t = [[Liste over britiske monarker|Konge]]
| leder1p = [[Charles III av Storbritannia|Charles III]]
| leder2t = [[Liste over Tuvalus generalguvernører|Generalguvernør]]:<br />[[Liste over Tuvalus statsministere|Statsminister]]
| leder2p = [[Tofiga Vaevalu Falani]]<br />[[Kausea Natano]]
| arealrang = 227
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 222
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[1. oktober]] [[1978]]
| valuta = [[Tuvalsk dollar]]
| valutakode = TVD
| tidssone = +12
| nasjonalsang = [[Tuvalu mo te Atua|«Tuvalu mo te Atua»]]
| ISO 3166 = TV
| toppnivådomene = [[.tv]]
| plassering = Tuvalu
}}
'''Tuvalu''' er en øystat i [[Polynesia]] i [[Stillehavet]]. Landet har i overkant av 10&nbsp;000 innbyggere, og er dermed den selvstendige staten i verden med tredje færrest innbyggere, etter [[Vatikanstaten]] og [[Nauru]]. Tuvalu består av ni bebodde [[atoll]]er spredt over et havområde på rundt 1,3 millioner km². Med et landareal på bare 26 km² er det verdens fjerde minste uavhengige stat. De nærmeste øygruppene er [[Kiribati]], Nauru, [[Samoa]] og [[Fiji]].

De første innbyggerne på Tuvalu var [[Polynesiere|polynesiske]] folk. Den [[Spania|spanske]] oppdageren [[Álvaro de Mendaña]] ble i 1568 den første europeeren som fikk øye på landet. I 1819 fikk det navnet ''Elliceøyene''. Det kom under [[Storbritannia|britisk]] innflytelse på slutten av 1800-tallet, og fra 1892 til 1976 utgjorde det en del av det britiske protektoratet og kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]], sammen med en del av dagens Kiribati. Tuvalu ble selvstendig 1. oktober 1978.

Tuvalu er et [[konstitusjonelt monarki]] med kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III av Tuvalu]] som formelt statsoverhode. Monarken representeres i landet av en tuvalsk [[Liste over Tuvalus generalguvernører|generalguvernør]]. Landet er et [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] [[demokrati]], med en [[Liste over Tuvalus statsministere|statsminister]] som regjeringssjef. Statsadministrasjonen holder til i landsbyen [[Vaiaku]] på holmen [[Fongafale]], som utgjør en del av atollen [[Funafuti]]. Tuvalu er medlem av [[Samveldet av nasjoner]]. I 2000 ble landet medlem av [[FN]].

Atollene er svært lave, med det høyeste punktet på under 5 meter over havet, og er dermed trua av en eventuell framtidig stigning i havnivået, noe som kan føre til at befolkninga blir tvunget til å evakuere landet innen få tiår. Landet har få naturressurser, og er avhengig av utenlandsk bistand.

== Navnet ==
Navnet ''Tuvalu'' betyr «Åtte som står sammen» på [[tuvalsk]].<ref name="SNL">[http://snl.no/Tuvalu Tuvalu] i [[Store norske leksikon]]</ref> Det kommer av de åtte [[atoll]]ene som opprinnelig var bebodde. Navnet kan således virke misvisende i dag, ettersom den niende atollen, [[Niulakita]], har vært bebodd siden 1949.

Atollen [[Funafuti]] fikk navnet Elliceøya i 1819, til ære for den [[Storbritannia|britiske]] politikeren [[Edward Ellice]].<ref name="Laumua Kofe 1983">{{Kilde bok| forfatter = Laumua Kofe | tittel = Tuvalu: A History, Palagi and Pastors, Kap. 15 | år = 1983 | forlag = Institute of Pacific Studies, University of the South Pacific and Government of Tuvalu}}</ref> Elliceøyene ble etter hvert navnet på alle de ni atollene, etter et arbeid av den engelske hydrografen A. G. Findlay. Øygruppa var fra 1892 en del av det britiske protektoratet og kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]]. Kolonien ble oppløst i 1976, og to år seinere tok Elliceøyene navnet Tuvalu tilbake.

== Naturgeografi ==
[[Fil:Tuvalu Funafuti atoll beach.jpg|høyre|mini|Strand på atollen [[Funafuti]] {{Byline|Stefan Lins}}]]
Tuvalu består av ni [[atoll]]er i [[Polynesia]] i den sørvestlige delen av [[Stillehavet]], omtrent midtveis mellom [[Australia]] og [[Hawaii]]. Tre av dem er [[koralløy]]er, mens de seks øvrige er virkelige atoller som hver utgjøres av flere mindre [[Holme (geografi)|holmer]]. Alle de seks virkelige atollene har åpne laguner i midten, mens to av øyene har landlåste laguner.<ref name="CIA">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tv.html Tuvalu] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/tv.html |date=20160701194651 }} i CIA World Factbook</ref> Hele nasjonen befinner seg vest for [[datolinja]]. 180°-meridianen skjærer gjennom de østlige delene av landet. De nærmeste nabostatene er [[Salomonøyene]] i vest, [[Tokelau]] (som tilhører [[Ny-Zealand]]) og [[Kiribati]] i nord, og [[Fiji]] i sør.

[[Fil:Nui atoll.jpg|venstre|mini|Satellittbilde av [[Nui]], en av Tuvalus atoller, foto fra [[NASA]]]]
[[Fil:Northern Funafuti.jpg|venstre|mini|Vei på den smale landstripa mellom havet (til venstre) og lagunen (til høyre) nord på atollen Funafuti]]
Tuvalu har et samla landareal på 26 km², og er dermed verdens fjerde minste selvstendige land (etter [[Vatikanstaten]], [[Monaco]] og [[Nauru]]).<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2147.html Field listing: Area] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2147.html |date=20140131115000 }} i CIA World Factbook</ref> Atollene er spredt over et havområde på om lag 1,3 millioner km².<ref name="SNL" /> Avstanden mellom atollene [[Nanumea]] i nordvest og [[Niulakita]] i sørøst er på 676 km.<ref name="MAEC">Ministerio de Asuntos Exteriores y de Cooperación de España (2007). «[https://web.archive.org/web/20111105211407/http://www.maec.es/SiteCollectionDocuments/Monografias/Tuvalu.pdf Tuvalu]».</ref><ref name="Lewis">{{Cite journal|url=http://www.springerlink.com/content/7661437042415227/|title=Sea level rise: Some implications for Tuvalu|journal=The Environmentalist|first=James|last=Lewis|volume=9|issue=4|date=desember 1989|doi=10.1007/BF02241827|pages=269–275|accessdate=2012-03-17|archivedate=2017-07-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170714050746/https://link.springer.com/article/10.1007%2FBF02241827}}</ref> Atollene er svært lave; Tuvalus høyeste punkt, som befinner seg på Niulakita, er på rundt 4,5 meter over havet.<ref name="Lewis" /><ref name="CIA" /> Bare noen av atollene har passasjer mellom korallreva, og det er få naturlige havner.<ref name="SNL natur">[http://snl.no/Tuvalu/natur Tuvalu – natur] i [[Store norske leksikon]]</ref>

Landområdene er fattige fra naturens side, og jordsmonnet er skrint og kan knapt brukes til jordbruk.<ref name="SNL natur" /> Det er ingen elver, og [[grunnvann]]et er ikke drikkbart. Det meste av drikkevannsbehovet dekkes av oppsamla regnvann som destilleres.<ref name="CIA" />

=== Flora og fauna ===
Tuvalus vegetasjon består hovedsakelig av [[kokospalme]]r og [[skruepalmer]].<ref name="SNL planterdyr">[http://snl.no/Tuvalu/plante-_og_dyreliv Tuvalu – Plante- og dyreliv] i [[Store norske leksikon]]</ref> En tredjedel av landarealet er dekka av skog.<ref name="UNdata">[http://data.un.org/CountryProfile.aspx?crName=Tuvalu UNdata – Tuvalu]</ref> Det eneste landlevende [[pattedyr]]et som forekommer naturlig på Tuvalu er [[polynesiarotte]], mens det lever [[knølhval]] og [[delfiner]] i havområdene.<ref name="SNL planterdyr" /> Landet har flere [[krypdyr]]arter, deriblant [[gekkoer]], [[skinker]], [[havskilpadder]] og flere arter giftige [[havslanger]]. Det er observert 40 fuglearter i landet, hvorav ni sjøfugler og fire landfugler hekker på øyene.<ref name="SNL planterdyr" /> I tillegg kommer enkelte [[vadefugler]] på trekk. De vanligste landfuglene er [[knollkeiserdue]] og [[langhalekoel]], mens [[rødfotsule]], [[småtropikfugl]], [[terner]] og [[noddyer]] er blant de vanligste sjøfuglene.

=== Klima ===
Tuvalus klima er fuktig og ekvatorialt. Middeltemperaturen på [[Funafuti]] ligger på 28,9 °C i januar og 27,2 °C i juli, og middelnedbørsmengden er 4000 mm i året.<ref name="SNL natur" /> Været fra november til mars preges av vestlig [[kuling]] og kraftig regn.<ref name="CIA" /> Den mest regnfulle måneden er januar, med 400–500 mm nedbør.<ref name="SNL natur" /> Resten av året modereres klimaet av østlige vinder, med juli–august som de tørreste månedene.<ref name="SNL natur" /> Alvorlige tropiske stormer er sjeldne på Tuvalu, men landet ble ramma av tre [[syklon]]er i 1997<ref name="CIA" /> og en i 2015.

=== Miljøproblemer ===
[[Fil:Tuvalu - Funafuti - Dump.jpg|høyre|mini|Den sterke befolkningsveksten har ført til flere miljøproblemer på Tuvalu, blant annet forurensing, slik som ved denne søppeldynga på Funafuti.]]
På grunn av sitt lave og flate landskap er Tuvalu svært utsatt for den forespeila stigninga av havnivået som forårsakes av [[global oppvarming]].<ref name="Patel">{{Cite journal|author=Patel, S. S. |year=2006 |url=http://www.scidev.net/pdffiles/nature/tuvalu.pdf |title=A sinking feeling |journal=Nature |volume=440 |pages=734–736 |doi=10.1038/440734a |issue=7085 |pmid=16598226 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060411215225/http://www.scidev.net/pdffiles/nature/tuvalu.pdf |archivedate=2006-04-11 |url-status=dead }}</ref><ref name="staff.acecrc.org.au">Hunter, J. A. 2002. [http://staff.acecrc.org.au/~johunter/tuvalu.pdf Note on Relative Sea Level Change at Funafuti, Tuvalu]  {{Wayback|url=http://staff.acecrc.org.au/~johunter/tuvalu.pdf |date=20111007232502 }}. Retrieved 13 May 2006.</ref> Problemet gjør seg spesielt gjeldende under «king tide», et ekstremt høyvann som forekommer hver seinsommer, og forsterkes ytterligere av fenomenet [[La Niña]].<ref name="BBC">{{Cite news|title=Tuvalu struggles to hold back tide|date=22. januar 2008|publisher=BBC News|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7203313.stm|accessdate=17. mars 2012|first=David|last=Shukman}}</ref> Den stadig høyere vannstanden fører til at bølgene slår lengre innover på land enn tidligere og forårsaker oversvømmelser som truer både avlingene, bygningene og infrastrukturen på øyene.<ref name="BBC" /> Beregninger antyder at landet kan bli ubeboelig allerede i 2060.<ref name="Krales">{{Cite web| first= Amelia Holowaty|last=Krales|url= http://green.blogs.nytimes.com/2011/10/18/as-danger-laps-at-its-shores-tuvalu-pleads-for-action/|title=As Danger Laps at Its Shores, Tuvalu Pleads for Action| date = 18. oktober 2011|publisher= The New York Times – Green: A Blog about Energy and the Environment|accessdate= 17. mars 2012}}</ref> En australsk forskningsrapport fra 2011 konkluderer med at vannstanden ved Tuvalu har steget med 5 mm hvert år siden 1993.<ref name="CCP2ch15">{{Cite book|title= Climate Change in the Pacific: Volume 2: Country Reports|year= 2011|publisher= Pacific Climate Change Science Program|location= Australia Government|chapter= Ch.15 Tuvalu|chapterurl= http://www.cawcr.gov.au/projects/PCCSP/Nov/Vol2_Ch15_Tuvalu.pdf|url-status=dead|archiveurl= https://web.archive.org/web/20120319185615/http://www.cawcr.gov.au/projects/PCCSP/Nov/Vol2_Ch15_Tuvalu.pdf|archivedate= 2012-03-19}}</ref>

Den økende havtemperaturen, sammen med en økende mengde [[karbondioksid]] i havet, har også skada korallreva i Tuvalu.<ref name="RevLT">{{Cite web | last = Lusama | first = Tafue | title = Tuvalu plight must be heard by UNFCC | publisher = The Drum – Australian Broadcasting Corporation | date = 29. november 2011 | url = http://www.abc.net.au/unleashed/3701422.html | accessdate = 18. mars 2012 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20120403164107/http://www.abc.net.au/unleashed/3701422.html | url-status = dead }}</ref> Befolkningsveksten i landet truer fiskebestanden i området,<ref name="RevLT" /> og har også ført til økende forurensing.<ref>{{Cite news| url=http://www.guardian.co.uk/global-development/poverty-matters/2011/mar/04/tuvalu-sustainable-way-of-life-disappears | location=London | work=The Guardian | first1=Florent | last1=Baarsch | title=Warming oceans and human waste hit Tuvalu's sustainable way of life | date=4. mars 2011}}</ref> Funafutis østlige kystlinje ble modifisert under bygginga av [[Funafuti internasjonale lufthavn]] på 1940-tallet, og det arbeides fremdeles med å stabilisere den.<ref>{{Cite web |first=Ralf |last=Carter |title=Wind and Sea Analysis – Funafuti Lagoon, Tuvalu |date=4. juli 1986 |url=http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |publisher=South Pacific Regional Environmental Programme and UNDP Project RAS/81/102 (Technical. Report No. 58 of PE/TU.3) |accessdate=18. mars 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120118202311/http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |archivedate=2012-01-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120118202311/http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |arkivdato=2012-01-18 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-18 |arkiv-dato=2012-01-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120118202311/http://dev.sopac.org.fj/VirLib/TR0058.pdf |url-status=yes }}</ref>

== Demografi ==
{{Utdypende|Tuvalus demografi}}
[[Fil:Children of Niutao Island.JPG|høyre|mini|Innbyggere på [[Niutao]]]]
[[Fil:Funafuti township.jpg|høyre|mini|Hovedveien gjennom en av landsbyene på [[Funafuti]]]]
Tuvalus innbyggertall ble beregna til {{Formatnum:10900}} i 2013,<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref> noe som gjør det til det selvstendige landet med tredje færrest innbyggere i verden (etter [[Vatikanstaten]] og [[Nauru]]).<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2119.html Field listing: Population] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2119.html |date=20181225195601 }} i CIA World Factbook</ref> Etter en periode med sterk befolkningsvekst ble vekstraten i 2012 beregna til 0,725 %.<ref name="CIA" /> Landet har høy befolkningstetthet, med rundt 400 innbyggere per km². Tettest er den på hovedatollen [[Funafuti]], med over 1000 innb./km².<ref name="SNL befolkning" /> Dette skyldes særlig at landets administrasjon holder til i landsbyen [[Vaiaku]] på Funafuti, hvilket fører til at mange unge flytter til atollen for å gå på skole og for å finne arbeid.<ref name="SNL befolkning">[http://snl.no/Tuvalu/befolkning Tuvalu – befolkning] i [[Store norske leksikon]]</ref> Gjennomsnittlig levealder lå i 2012 på 67 år for kvinner og 63 år for menn.<ref name="CIA" /> Befolkninga består av 96 % [[Polynesia|polynesiere]] og 4 % [[Mikronesia|mikronesiere]].<ref name="CIA" />

=== Landsbyer ===
Det er ingen byer på Tuvalu, kun landsbyer. Noen av dem har vokst sammen og utgjør større tettsteder, blant annet de fire landsbyene [[Fakaifou]], [[Alapi]], [[Senala]] og [[Vaiaku]] på holmen [[Fongafale]] på atollen [[Funafuti]]. Landets største landsbyer per 2002 er de følgende:<ref>[http://www.pacificdisaster.net/pdnadmin/data/original/TUV_201110v5_OCHA_Basic_Figures.pdf Innbyggertall for Tuvalu] {{Wayback|url=http://www.pacificdisaster.net/pdnadmin/data/original/TUV_201110v5_OCHA_Basic_Figures.pdf |date=20140901093220 }}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Landsby !! Atoll !! Befolkning<br /><small>(2002)</small>
|-
| [[Alapi]] || [[Funafuti]] || align="right" | 1024
|-
| [[Fakaifou]] || [[Funafuti]] || align="right" | 1007
|-
| [[Senala]] || [[Funafuti]] || align="right" | 589
|-
| [[Teone]] || [[Funafuti]] || align="right" | 540
|-
| [[Vaiaku]] || [[Funafuti]] || align="right" | 516
|-
| [[Motufoua]] || [[Vaitupu]] || align="right" | 506
|-
| [[Teava]] || [[Niutao]] || align="right" | 439
|-
| [[Lofeagai]] || [[Funafuti]] || align="right" | 399
|}

=== Religion ===
98,4 % av befolkninga er medlemmer av Den tuvalske kirke, et kongresjonalistisk [[Protestantisme|protestantisk]] kirkesamfunn.<ref name="CIA" /> Det fins også enkelte minoriteter av andre trossamfunn. Kristendommen ble enerådende i landet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da det ble drevet intenst misjonsarbeid.<ref name="SNL befolkning" /> Den har imidlertid blitt blanda med noen elementer fra den tradisjonelle religionen, som opprinnelig stammer fra [[Samoa]]. Et av de tradisjonelle elementene som har overlevd er ''matematega'' eller ''kaumana'', som går ut på å lese i skyene for å finne fiskestimer eller forutsi naturkatastrofer som stormer, høye bølger og oversvømmelser.<ref name="GE">[http://www.globaleducation.edna.edu.au/globaled/go/pid/1475 Tuvalu] {{Wayback|url=http://www.globaleducation.edna.edu.au/globaled/go/pid/1475 |date=20120119082057 }} hos Global Education</ref>

=== Språk ===
[[Tuvalsk]], et [[Polynesiske språk|polynesisk språk]] som er nært beslekta med [[samoansk]] og [[tongansk]], er offisielt språk på Tuvalu og snakkes av nesten alle innbyggerne.<ref>{{Ethnologue|tvl|Tuvalsk}}</ref> [[Engelsk]] er også offisielt språk i landet.<ref name="CIA" /> [[Kiribatisk]] snakkes av en del av innbyggerne på atollen [[Nui]].<ref>{{Ethnologue|gil|Kiribatisk}}</ref>

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Tuvalu costume.jpg|høyre|mini|upright|Tuvalsk mann i tradisjonell klesdrakt, tegna av [[Alfred Agate]] i 1841]]
Det antas at de første menneskene bosatte seg på øyene for 2–3000 år siden.<ref name="Howe">{{Kilde bok| forfatter=Howe, Kerry |tittel=The Quest for Origins | utgivelsesår=2003 |forlag=Penguin |utgivelsessted=New Zealand |isbn=0-14-301857-4 |side=68, 70 }}</ref><ref name="history">«[http://www.tuvaluislands.com/history.htm A brief history if the islands] {{Wayback|url=http://www.tuvaluislands.com/history.htm |date=20130813092349 }}» hos TuvaluIslands.com</ref> Disse kom hovedsakelig fra [[Samoa]], muligens via [[Tokelau]], mens noen også kom fra [[Tonga]] og [[Uvea]]. Alle nybyggerne var [[Polynesia|polynesiere]], med unntak av enkelte som slo seg ned på [[Nui]], som var etterkommere av [[Mikronesia|mikronesiere]] fra [[Kiribati]].<ref name="history" /> I tida før tuvalerne hadde kontakt med europeere, tok de seg ofte til de nærmeste øyene, deriblant Samoa og Tonga, ved hjelp av kano.<ref name="Howe" />

=== Europeisk oppdagelse, misjonering og kolonisering ===
[[Fil:H-C-Fassett-Ellice-Is-1900.jpg|venstre|mini|upright|Kvinne fra [[Funafuti]] fotografert i 1900]]
Tuvalu ble først oppdaga av europeerne i 1568, under [[Spania|spanske]] [[Álvaro de Mendaña]]s første ekspedisjon til Stillehavet. 16. januar fant han atollen [[Nui]], som han kalte ''Isla de Jesús'', men klarte ikke å ta seg i land.<ref name="history" /> På sin andre ekspedisjon oppdaga han atollen [[Niulakita]] i 1595 og ga den navnet ''La Solitaria'', men heller ikke denne gangen gikk han i land.<ref name="history" /> Neste europeer, [[Francisco Antonio Mourelle]], kom ikke dit før seint på 1700-tallet, da han observerte ei øy som seinere har vist seg å ha vært atollen [[Nanumanga]].<ref name="history" /> 

Arent Schuyler de Peyster, kaptein på det [[Storbritannia|britiske]] skipet «Rebecca», seilte gjennom det sørlige Tuvalu i 1819. Han registrerte både [[Nukufetau]] og [[Funafuti]], som han ga navnet ''Ellice Islands'' etter den engelske politikeren og handelsmannen [[Edward Ellice]], som var eieren av skipets last.<ref name="history" /> Tidlig på 1800-tallet seilte en rekke hvalfangere og handelsmenn gjennom Tuvalu, men de etablerte ingen bosetninger der. Peruanske slavehandlere, såkalte «blackbirders», finkjemma Stillehavet fra 1862 til 1864, og Tuvalu var ei av de hardest ramma øygruppene med over 400 mennesker tatt til fange på Funafuti og Nukulaelae, hvorav ingen vendte hjem igjen.<ref name="history" /> 

I 1861 dreiv noen medlemmer av det protestantiske [[London Missionary Society]] i land på Nukulaelae i kano fra [[Cookøyene]], og fire år seinere ble det sendt over en rekke misjonærer fra Samoa som begynte evangeliseringa av Tuvalu. På 1920-tallet var hele befolkninga konvertert til [[kristendom]]men. Europeiske handelsfolk bodde også på øyene fra seint på 1800-tallet, i håp om å livnære seg av lokale ressurser. Europeerne hadde med seg nye sykdommer som forårsaka mange dødsfall på Tuvalu. Befolkninga skal ha sunket fra 20&nbsp;000 i 1850 til bare 3&nbsp;000 i 1875.<ref name="SNL historie">[http://snl.no/Tuvalu/historie Tuvalu – historie] i [[Store norske leksikon]]</ref>

[[Fil:Flag of the Gilbert and Ellice Islands (1937–1976).svg|høyre|mini|Flagget til den britiske kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]], som Tuvalu var en del av]]
Øyene kom under britisk styre i 1877, og i 1892 ble de en del av det [[Storbritannia|britiske]] [[protektorat]]et [[Gilbert- og Elliceøyene]], hvor Elliceøyene var navnet på Tuvalu. Protektoratet ble en [[koloni]] fra og med 10. november 1915.<ref name="history" /> Under [[andre verdenskrig]] invaderte [[Japan|japanerne]] Gilbertøyene, men [[USA|amerikanerne]] ankom før dem til Elliceøyene, i oktober 1942, og de bygde en flyplass og en rekke bunkere med antiluftskyts på Funafuti, og seinere også på Nukufetau og Nanumea.<ref name="history" /> Alle de tre basene ble bomba av japanerne, men med minimale skader.

=== Selvstendighet ===
Britene begynte å forberede kolonien på selvstendighet ved å gi den selvstyre i 1974. Innbyggerne på Elliceøyene, som i all hovedsak var [[Polynesia|polynesiere]], likte imidlertid ikke tanken på at makta skulle overføres fra britene til de [[Mikronesia|mikronesiske]] innbyggerne på Gilbertøyene. Storbritannia bestemte derfor at det skulle avholdes en folkeavstemning på Elliceøyene. Hele 92 % (3799 personer) stemte for separasjon fra Gilbertøyene.<ref name="history" /> Påfølgende år ble Elliceøyene en separat britisk koloni med navnet Tuvalu, mens Gilbertøyene ble en del av [[Kiribati]]. Tuvalu fikk sin uavhengighet 1. oktober 1978, og ble et selvstendig monarki innafor [[Samveldet av nasjoner]].

[[Fil:Tuvalu - Funafuti - Approach.jpg|høyre|mini|Tuvalus atoller er svært lave, noe som kan ses tydelig på dette bildet av [[Funafuti]]. Høyere vannstand vil derfor få alvorlige konsekvenser for landet.]]
Tuvalu var lenge et av de mest stabile demokratiene i regionen, med et selvstendig rettsvesen og sunn økonomi.<ref name="SNL historie" /> I 1992 krevde landet erstatning fra [[Storbritannia]] på grunn av den dårlige forfatninga det skal ha vært i da kolonistyret tok slutt. Det at britene lot USA bygge en base på Funafuti under andre verdenskrig, noe som har gjort nesten halve atollen ubeboelig, var et av ankepunktene.<ref name="SNL historie" /> Storbritannia avviste krava, og de tuvalske myndighetene svarte med å innføre et nytt nasjonalflagg uten [[Union Jack]] i 1995. Det gamle flagget ble imidlertid gjeninnført to år seinere. Det ble også framlagt et forslag om å forlate Samveldet, men dette ble avvist av nasjonalforsamlinga.<ref name="SNL historie" />

=== Klimaendringer og havnivåstigning ===
Siden 1990-tallet har det vært klart at Tuvalu er svært trua av konsekvensene av de globale [[klimaendring]]ene, som blant annet fører til høyere havnivå. Tuvalske myndigheter mener også at [[drivhuseffekten]] fører til en økning i antall tropiske sykloner og stormer.<ref name="SNL historie" /> Hvis ikke utviklinga endrer seg, kan de lave atollene som utgjør Tuvalu bli ubeboelige i løpet av det inneværende århundret, og innbyggerne vil kunne bli tvunget til å evakuere landet.<ref name="Krales" /> Nordmannen [[Terje Dahl]] flytta fra Tuvalu i 1995, og ble i media omtalt som verdens første klimaflyktning.<ref name="SNL næringsliv" /> 

Tuvalu henstilte gjentatte ganger på 1990-tallet industrilanda til å innføre strakstiltak mot klimaendringene, og har særlig protestert mot [[USA]]s avvisning av [[Kyotoavtalen]]. I 2000 meldte Tuvalu seg inn i [[FN]] i ytterligere et forsøk på å sette fokus på problemet.<ref name="Patel" /> For å gå foran med et godt eksempel har de tuvalske myndighetene satt seg som mål at 100 % av landets energiforbruk skal komme fra [[fornybar energi]] innen 2020.<ref>CNN: «[http://articles.cnn.com/2009-07-21/tech/tuvalu.cleanenergy_1_tuvalu-solar-power-clean-energy?_s=PM:TECH Drowning island pins hopes on clean energy] {{Wayback|url=http://articles.cnn.com/2009-07-21/tech/tuvalu.cleanenergy_1_tuvalu-solar-power-clean-energy?_s=PM:TECH |date=20120410062351 }}». 21. juli 2009. Besøkt 17. mars 2012.</ref> De har bedt [[Ny-Zealand]] og [[Australia]] om å ta imot tuvalere når de en gang blir nødt til å evakuere landet, men bare Ny-Zealand har gått med på å ta imot en årlig kvote på 75 personer, og kun gjennom et arbeidsprogram.<ref name="Patel" />

=== Syklonen Pam ===
I mars 2015 ble landet ramma av [[syklonen Pam]] og det ble erklært [[unntakstilstand]].<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/268612/state-of-emergency-in-tuvalu «State of emergency in Tuvalu»], ''Radio New Zealand International'', 14. mars 2015. Lest 15. mars 2015.</ref> Avlinger og boliger ble ramma. Statsminister [[Enele Sopoaga]] opplyste at 45 % av befolkninga ble fordrevet fra sine hjem.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/268686/45-percent-of-tuvalu-population-displaced-pm «45 percent of Tuvalu population displaced - PM»], ''Radio New Zealand International'', 15. mars 2015. Lest 15. mars 2015.</ref>

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Willy Telavi.jpg|høyre|mini|Tuvalus tidligere statsminister [[Willy Telavi]]]]
:''Se også: [[Liste over Tuvalus generalguvernører]] og [[Liste over Tuvalus statsministere]].''
Tuvalus grunnlov av 1. oktober 1978 ble endra 1. oktober 1986.<ref>[http://www.wipo.int/wipolex/en/details.jsp?id=7660 Constitution of Tuvalu 1986], WIPO.</ref> Grunnloven definerer Tuvalu som en [[Suverenitet|suveren]], [[Demokrati|demokratisk]] stat der Storbritannias monark etter folkets ønske har akseptert å være Tuvalus monark og statsoverhode. Landet deler dermed statsoverhode med 14 andre [[samvelderike]]r. Tuvalu hadde [[folkeavstemning]] om statsformen i 2008, der det ble flertall mot å innføre [[republikk]].<ref>[http://www.radioaustralia.net.au/international/2008-06-17/tuvalu-votes-to-maintain-monarchy/37058 Tuvalu votes to maintain monarchy], ''Radio Australia'', 17. juni 2008.</ref> For tida er kong [[Charles III av Storbritannia|Charles III]] statsoverhode.<ref name="SNL politikk">[http://snl.no/Tuvalu/forfatning_og_politisk_system%2C_rettsvesen Tuvalu – Forfatning, politikk og rettsvesen]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }} i [[Store norske leksikon]]</ref><ref name="AG">[http://www.dfat.gov.au/geo/tuvalu/tuvalu_brief.html Tuvalu country profile]. Australian Government – Department of Foreign Affairs and Trade.</ref>

Den regjerende monark er representert i Tuvalu av en [[generalguvernør]], som må være tuvalsk statsborger og blir nominert av statsministeren og utpekt av monarken.<ref>[http://www.royal.gov.uk/MonarchAndCommonwealth/QueenandTuvalu/TheQueensRoleinTuvalu.aspx The Queen's Role in Tuvalu], The Royal Household.</ref> Nåværende generalguvernør er [[Iakoba Italeli]].<ref name="CIA" /> 

Som et [[konstitusjonelt monarki]] som følger parlamentarisk skikk, er Tuvalus regjering ledet av en statsminister som velges av og blant medlemmene av parlamentet etter hvert parlamentsvalg.<ref name="CIA" /> [[Enele Sopoaga]] har vært statsminister siden 1. august 2013.<ref name="CIA" /> Regjeringen består av statsministeren og flere ministere.<ref name="AG" />

Parlamentet, ''Fale I Fono'', har 15 medlemmer og velges hvert fjerde år.<ref name="SNL politikk" /> Det er ingen politiske partier på Tuvalu, men det dannes vanligvis uformelle grupperinger på grunnlag av geografisk tilhørighet og ulike politiske spørsmål, særlig i forhold til om Tuvalu fremdeles skal være knytta til Storbritannia.<ref name="AG" /><ref name="SNL politikk" /> På et lokalt plan innehas også uformell autoritet av enkelte eldre og respekterte med tradisjonelle høvdingroller.

Statsadministrasjonen holder til i landsbyen [[Vaiaku]] på holmen [[Fongafale]], som utgjør en del av atollen [[Funafuti]]. Det varierer hvilken av disse tre enhetene som oppgis som landets hovedstad.

=== Valg ===
Det siste parlamentsvalget ble avholdt 16. september 2010, hvor 10 av de 15 sittende medlemmene ble gjenvalgt.<ref name="AG" /> 29. september ble [[Maatia Toafa]], som hadde vært statsminister fra 2004 til 2006, på nytt valgt til statsminister med 8 mot 7 stemmer. 21. desember samme år ble imidlertid regjeringa felt av et [[mistillitsvotum]], etter at innenriksministeren og to andre parlamentsmedlemmer gikk over til å støtte opposisjonen. Dette skjedde angivelig på grunn av misnøye med regjeringas budsjett, særlig planene om å slutte å dekke de medisinske kostnadene til pasienter som må få behandling i utlandet.<ref name="BBC leaders">[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-16429889 BBC News – Tuvalu profile: Leaders]</ref> [[Willy Telavi]] fra [[Nanumea]] ble valgt til ny statsminister, og han og regjeringa ble tatt i ed tre dager seinere.<ref name="AG" />

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Liste over øyer i Tuvalu}}
De ni atollene utgjør landets nest øverste administrasjonsnivå, og har i henhold til den såkalte Falekaupule-loven av 1997 en viss grad av selvstyre.<ref name="MAEC" /> Hver av dem har valgte råd på seks medlemmer, samt noen [[ex officio]]-medlemmer.<ref name="SNL politikk" />

[[Fil:Tv-map.png|høyre|mini|Kart over Tuvalu som viser de ni atollene (navn i kursiv) og de viktigste landsbyene]]
Atoller som består av flere holmer:
* [[Funafuti]]
* [[Nanumea]]
* [[Nui]]
* [[Nukufetau]]
* [[Nukulaelae]]
* [[Vaitupu]]

Atoller som består av én øy:
* [[Nanumanga]]
* [[Niulakita]]
* [[Niutao]]

=== Rettsvesen ===
Tuvalus høyeste rettsinstans er overretten, som ledes av en [[høyesterettsjustitiarius]]. Denne hører appeller fra åtte lokale øyretter på hver av atollene (unntatt [[Niulakita]]), som har begrensa sivil- og strafferettslig kompetanse. Overrettens avgjørelser kan ankes inn for appellretten på [[Fiji]] og, i siste instans, for den britiske dommerkomitéen i [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]].<ref name="SNL politikk" />

=== Menneskerettigheter ===
Tuvalu har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Tuvalu har ikke eget forsvar; sikkerheten ivaretas av [[Australia]].<ref>[http://snl.no/Tuvalu/forsvar Tuvalu – forsvar] i [[Store norske leksikon]]</ref> I 1994 donerte Australia patruljefartøyet HMTSS «Te Mataili», som ivaretar overvåkning av Tuvalus [[Økonomisk sone|økonomiske sone]].<ref name="MAEC" /> Fartøyet benyttes også til redningstjeneste. Det drives av den maritime avdelinga i Tuvalu Police Service med assistanse fra [[Royal Australian Navy|Australias sjøforsvar]].

Landets internasjonale relasjoner er sterkest er med de omkringliggende stillehavsnasjonene, spesielt [[Fiji]], [[Ny-Zealand]] og [[Australia]], og det er et aktivt medlem av [[Pacific Islands Forum]].<ref name="MAEC" /> Landet er også medlem av [[Samveldet av nasjoner]], og ble medlem av [[FN]] i 2000.<ref name="SNL internasjonale forbindelser">[http://snl.no/Tuvalu/internasjonale_forbindelser Tuvalu – internasjonale forbindelser] i [[Store norske leksikon]]</ref> På grunn av landets sårbarhet for klimaendringer deltar det i en rekke internasjonale miljøavtaler.<ref name="MAEC" /> Tuvalus eneste diplomatiske post er på [[Fiji]],<ref name="CIA" /> mens det eneste landet som har ambassade på Tuvalu er [[Taiwan]].<ref name="MAEC" /> Norges ambassade i [[Canberra]] dekker Tuvalu.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/veiledninger/2008/side_akkreditering.html?id=515463 Utenriksdepartementet – Ambassader som dekker flere land]</ref>

=== Flagg og symboler ===
[[Fil:Flag of Tuvalu-(star interpretation).svg|høyre|mini|De ni stjernene i [[Tuvalus flagg]] representerer de ni atollene som landet består av.]]
[[Tuvalus flagg|Tuvalus nasjonalflagg]] ble offisielt antatt i 1978.<ref>[http://www.fotw.net/flags/tv.html Flags of the World – Tuvalu] {{Wayback|url=http://www.fotw.net/flags/tv.html |date=20120422103015 }}</ref> Det er lyseblått med ni gylne stjerner, som representerer hver av de ni atollene som landet består av. Plasseringa av stjernene tilsvarer omtrent atollenes relative beliggenhet, med øst øverst i flagget, slik at nord kommer øverst når flagget henger fra ei vannrett stang. Øverst i hjørnet inne ved stanga er [[Storbritannias flagg|det britiske flagget]], som symboliserer landets fortid som britisk koloni. I perioden 1996–1997 hadde landet et lyseblått, rødt og hvitt nasjonalflagg uten det britiske flagget i hjørnet, som følge av en konflikt med Storbritannia. Tuvalus [[statsflagg]] er som nasjonalflagget, men med riksvåpenet under det britiske flagget.

[[Tuvalus riksvåpen|Riksvåpenet]] er et blått skjold med gyllen skjoldrand. I skjoldet er det en ''maneapa'' (det tradisjonelle samfunnshuset), som symboliserer lokalrådas myndighet, over blå og gylne bølger, som representerer folkets avhengighet av havet. Skjoldranda er dekorert med åtte bananblader og åtte muslinger. Under skjoldet er det et tekstbånd med landets motto, ''Tuvalu mo te Atua'' («Tuvalu for den allmektige»). Riksvåpenet ble fastsatt i 1976.<ref>[http://snl.no/Tuvalu/flagg_og_skjold Tuvalu – flagg og skjold] i [[Store norske leksikon]]</ref>

Landets nasjonalsang, [[Tuvalu mo te Atua|«Tuvalu mo te Atua»]] («Tuvalu for the Almighty» på engelsk), er skrevet av [[Afaese Manoa]] og ble offisiell i 1978. Teksten fins både i en [[tuvalsk]] og en [[engelsk]] versjon.

== Næringsliv ==
Tuvalu har nesten ingen naturressurser, og nasjonens avsidesliggenhet vanskeliggjør eksport. Inntektene fra landets eksport, som i hovedsak består av [[kopra]] og fisk, utgjorde bare 4 % av importverdien i 1994.<ref name="SNL næringsliv">[http://snl.no/Tuvalu/næringsliv Tuvalu – næringsliv]{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }} i [[Store norske leksikon]]</ref> Hovedinntektskilden for landet er derfor utenlandsk bistand, både økonomisk og i form av teknisk assistanse. Det mottar finansiell støtte fra [[Ny-Zealand]] og [[Storbritannia]]. De største inntektene kommer fra ''Tuvalu Trust Fund'', et [[fond]] etablert i 1987 med hjelp fra [[Australia]], Ny-Zealand og Storbritannia.<ref name="MAEC" />

{| class="wikitable" align="right" style="margin-left:10px;"
! Økonomiske<br />nøkkeltall<ref name="UNdata" />
! Verdi
! År, kilde
|-
|BNP
| 0,027 mrd US$
|2009, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) 
|  2,0 %
| 2009, ''UN Statistics''
|-
| Industriproduksjon
|  0,2 %
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
|  2,0 %
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|  
|-
| Arbeidsløshet
|    
| 
|-
| Handelsbalanse
|  –0,03 mrd US$
|  2006, ''UN Statistics''
|-
| Betalingsbalanse
|   
|  
|-
| BNP per innb
|  2&nbsp;749 US$
| 2009, ''UN Statistics''
|}
Tuvalus [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP), som var på 27–36 millioner [[Amerikanske dollar|USD]] (avhengig av kilde<ref name="UNdata" /><ref name="CIA" />) i 2009, er blant de laveste i verden.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html?countryName=Tuvalu&countryCode=tv&regionCode=aus&rank=222#tv Country Comparison: GDP] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2001rank.html?countryName=Tuvalu&countryCode=tv&regionCode=aus&rank=222#tv |date=20120519111530 }} i CIA World Factbook</ref> Landets [[Bruttonasjonalprodukt per innbygger|BNP per innbygger]], som i 2009 var anslått til 2&nbsp;700–2&nbsp;900 USD,<ref name="UNdata" /><ref name="CIA" /> er ikke like lavt sammenligna med andre land, men plasserer likevel Tuvalu på den nedre tredjedelen av lista over verdens land.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2004rank.html?countryName=Tuvalu&countryCode=tv&regionCode=aus&rank=162#tv Country Comparison: GDP pero capita] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2004rank.html?countryName=Tuvalu&countryCode=tv&regionCode=aus&rank=162#tv |date=20150912010010 }} i CIA World Factbook</ref> I 2006 budsjetterte staten med 21,54 millioner USD i inntekter og 23,05 millioner USD i utgifter, noe som tilsvarte et underskudd på 4,7 % av landets BNP.<ref name="CIA" />

[[Fil:Tuvalu.JPG|venstre|mini|upright|Tuvalske mynter]]
Landets [[valuta]] er [[tuvalsk dollar]] (TVD), som er ekvivalent med [[australsk dollar]]. Tuvalu har sine egne mynter, men det benyttes australske sedler.

Kun 3&nbsp;615 av landets innbyggere var i lønna arbeid i 2004.<ref name="CIA" /> Over halvparten av disse arbeida i offentlig sektor.<ref name="SNL næringsliv" /> På grunn av innføringa av en ansettelsesstopp i denne sektoren har det på 2000-tallet vært vanskelig for innbyggerne å få seg jobb. Mange arbeider i utlandet, enten som sjømenn eller kontraktsarbeidere på Ny-Zealand, og fram til årtusenskiftet jobba mange med [[fosfat]]utvinning på [[Nauru]]. Penger som sendes hjem fra tuvalere som arbeider i utlandet, utgjør en betydelig inntektskilde; i 2003 sto pengeoverføringene fra tuvalske sjømenn for 20 % av landets BNP.<ref name="SNL næringsliv" />

Landets [[Nasjonalt toppnivådomene|nasjonale toppnivådomene]], [[.tv]], har vært ettertrakta, blant annet fordi det er det samme som forkortelsen for [[televisjon]]. I 2000 undertegna myndighetene en 12-årsavtale om utleie av domenet med selskapet [[Verisign]] til en verdi av 50 millioner USD.<ref name="CIA" />

=== Primærnæringer ===
Fiske er Tuvalus viktigste primærnæring. Det ble tidligere eksportert [[tunfisk]], men i dag er fangsten først og fremst beregna på det lokale markedet. Landets fiskerisone ble i 1983 utvida til 1,3 millioner km².<ref name="SNL næringsliv" /> Tuvalu har også en viss inntekt fra salg av fiskelisenser.

Jordsmonnet på Tuvalu er dårlig, og det er stadige oversvømmelser som øker saltnivået i jorda, noe som gjør at jordbruksproduksjonen i landet er svært begrensa. Det som dyrkes er [[taro]], [[brødfrukt]], [[papaya]], [[banan]]er, [[Skruepalmer|skruepalmefrukter]] og [[kokosnøtter]].<ref name="SNL næringsliv" /> [[Kopra]] (tørka kokoskjøtt) eksporteres, mens de øvrige produktene er til eget forbruk. Det holdes svin, høns og geiter på øyene.

Det er svært lite industri på Tuvalu; den består kun av produksjon av fletta håndverk, [[kopra]] og noe fiskeforedling.<ref name="SNL næringsliv" />

=== Samferdsel ===
[[Fil:Manu Folau off Vaitupu Harbour, Tuvalu.JPG|høyre|mini|«Manu Folau», et av de to statseide skipa som går regelmessig mellom de ulike atollene og øyene, her utafor [[Vaitupu]].]]
[[Funafuti internasjonale lufthavn]] er Tuvalus eneste flyplass. [[Air Pacific]] flyr til og fra [[Suva]] på [[Fiji]] to ganger i uka.<ref>{{Kilde www |url=http://www.airpacific.com/Pacific-Destinations/Tuvalu |tittel=Air Pacific – Tuvalu |besøksdato=2012-03-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120503011811/http://www.airpacific.com/Pacific-Destinations/Tuvalu |arkivdato=2012-05-03 |url-status=død }}</ref>

Landets eneste dypvannshavn er på [[Fongafale]]. Transport mellom de forskjellige atollene og øyene foregår med mindre skip.<ref name="SNL næringsliv" /> Det er to statseide skip som knytter sammen de ulike atollene og øyene: «Manu Folau» og «Nivaga II». Disse går også tre–fire ganger årlig til og fra Suva på Fiji.<ref>[http://www.timelesstuvalu.com/tuvalu/export/sites/TTO/DiscoverTuvalu/gettinghere.html Getting here] {{Wayback|url=http://www.timelesstuvalu.com/tuvalu/export/sites/TTO/DiscoverTuvalu/gettinghere.html |date=20120325130034 }} på Tuvalus offisielle turismenettsted</ref>

Tuvalu har til sammen åtte kilometer asfaltert vei.<ref name="CIA" /> Det fins motorsykler og minibusser på atollene.

=== Turisme ===
[[Turisme]] utgjør en viss inntektskilde, men er begrensa på grunn av landets vanskelige beliggenhet. Tuvalu ble besøkt av 1127 turister i 2007.<ref name="Stat">Tuvalus regjering. 2008. «[http://www.spc.int/prism/country/tv/stats/Publication/BSRpt_1Jun08.pdf Biannual Statistical Report] {{Wayback|url=http://www.spc.int/prism/country/tv/stats/Publication/BSRpt_1Jun08.pdf |date=20120105121101 }}». Vaiaku, Funafuti. Besøkt 23. april 2012.</ref> De fleste var fra [[Fiji]] og andre oseaniske land, samt [[Japan]]. Det er ett hotell i landet, [[Vaiaku Lagi Hotel]] på [[Funafuti]], og det er også flere gjestehus, restauranter og barer.<ref>[http://www.timelesstuvalu.com/tuvalu/export/sites/TTO/Accommodation/ Overnattingsmuligheter på Tuvalu] {{Wayback|url=http://www.timelesstuvalu.com/tuvalu/export/sites/TTO/Accommodation/ |date=20120419033233 }} på Tuvalus offisielle turismenettsted</ref><ref>[http://www.timelesstuvalu.com/tuvalu/export/sites/TTO/DiscoverTuvalu/fastfacts.html Fast facts] {{Wayback|url=http://www.timelesstuvalu.com/tuvalu/export/sites/TTO/DiscoverTuvalu/fastfacts.html |date=20120320174736 }} på Tuvalus offisielle turismenettsted</ref> Over halvparten av turistene i 2007 bodde på Vaiaku Lagi Hotel.<ref name="Stat" />

== Samfunn ==
=== Tradisjonell samfunnsstruktur ===
[[Fil:Canoe carving on Nanumea.jpg|venstre|mini|upright|Kanobygging er en viktig tradisjon på Tuvalu.]]
Det tradisjonelle samfunnssystemet har i stor grad overlevd på Tuvalu. Hver familie har sin egen oppgave, eller ''polaga'', de skal utføre for samfunnet, som for eksempel å fiske, bygge hus, lage mat eller forsvare øya. Ferdighetene videreføres fra far til sønn og fra mor til datter.<ref name="GE" /> Det tuvalske samfunnet har tradisjonelt vært organisert rundt høvdinger, ''aliki'', som i tillegg til å være religiøse og politiske ledere hadde som oppgave å ta vare på kulturen og mekle i tvister.<ref name="GE" /> 

Høvdingene bar spesielle halskjeder som symbol på statusen sin. De hadde også reservert plass i samfunnshuset og hadde rett på hodet til alle skilpadder som ble fanga.<ref name="EC">[http://www.everyculture.com/To-Z/Tuvalu.html Tuvalu] hos Everyculture.com</ref> Søsterne og datterne til alikiene fungerte som ledere og rollemodeller for kvinnene. Det utvikla seg imidlertid aldri noe [[kastesystem]].<ref name="EC" /> Høvdingrollen eksisterer fremdeles, men den er mindre viktig enn før.<ref name="EC" /> Den viktigste bygningen i hver landsby er ''maneapa'', det tradisjonelle samfunnshuset, som alltid ligger i sentrum. Den brukes både til å diskutere viktige saker og til bryllupsseremonier og andre aktiviteter.<ref name="EC" />

=== Kalender ===
Tuvalu benytter [[den gregorianske kalenderen]]. [[Nasjonaldag]]en er 1. oktober, til minne om frigjøringa fra [[Storbritannia]]. Også 2. oktober er offentlig høytidsdag. Andre offentlige høytidsdager er [[1. nyttårsdag]], samveldedagen (andre mandag i mars), [[langfredag]], [[påskeaften]], [[1. påskedag]], [[2. påskedag]], ''Te Aso'' eller ''Tala Lei'' (gospeldagen, mandagen etter andre søndag i mai), dronningas offisielle fødselsdag (andre lørdag i juni), barnas dag (første mandag i august), tronarvingens fødselsdag (andre mandag i november), [[1. juledag]] og [[2. juledag]].<ref>Tuvalus regjering. «[http://www.tuvalu-legislation.tv/tuvalu/DATA/PRIN/1990-014/PublicHolidaysAct.pdf Public holidays ordinance] {{Wayback|url=http://www.tuvalu-legislation.tv/tuvalu/DATA/PRIN/1990-014/PublicHolidaysAct.pdf |date=20120223012228 }}»</ref> I tillegg har de ulike atollene sine egne, lokale helligdager.

=== Utdanning ===
[[Fil:Tuvalu - Funafuti - School.jpg|høyre|mini|Skole på Funafuti]]
Skolesystemet består av 8-årig barneskole og 2-årig videregående skole fra 6- til 15-årsalderen.<ref name="SNL skole">[http://snl.no/Tuvalu/skole_og_utdanning Tuvalu – skole og utdanning] i [[Store norske leksikon]]</ref> Alle de ti skoleåra er gratis og obligatoriske. De fins grunnskoler på alle atollene, mens den eneste videregående skolen, som ligger på [[Vaitupu]], er felles for hele landet. De to eneste institusjonene for høyere utdanning på Tuvalu er en underavdeling av [[University of the South Pacific]], som den tuvalske regjeringa er medeier av, og en maritim skole, begge på Funafuti. Annen høyere utdanning må tas i andre land, som oftest [[Fiji]], på stipend.

[[Lesekyndighet]]en i landet er forholdsvis høy, med 92,4 % lesekyndige på landsbasis, og 98,8 % blant ungdom i alderen 15–25 år.<ref>[http://stats.uis.unesco.org/unesco/TableViewer/document.aspx?ReportId=121&IF_Language=eng&BR_Country=7780&BR_Region=40515 UNESCO Institute for Statistics: Education Profile – Tuvalu]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Massemedier ===
Tuvalu har [[pressefrihet]], men markedet er svært lite.<ref name="BBC media">[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-16429892 BBC News – Tuvalu profile: Media]</ref> Myndighetene driver radiokanalen [[Radio Tuvalu]] gjennom Tuvalu Media Corporation. Den ble grunnlagt i 1975 og har sendinger både på tuvalsk og engelsk, og overfører fra britiske [[BBC]] utenom sin egen sendetid. Landet har ingen egen fjernsynskanal, men mange tuvalere får inn utenlandske kanaler via [[parabolantenne]].<ref name="BBC media" /> Det fins rundt 4&nbsp;000 radioer og 800 fjernsynsapparater i landet.<ref name="PR">[http://www.pressreference.com/Sw-Ur/Tuvalu.html Press Reference – Tuvalu]</ref>

Den eneste avisa i landet er den statlige ''[[Tuvalu Echoes]]'' (''Sikuleo o Tuvalu''), som kommer ut én gang i måneden i en engelsk og en tuvalsk utgave.<ref>{{Kilde www |url=http://www.tuvaluislands.com/publications.htm |tittel=Tuvalu Echoes |besøksdato=2012-04-24 |arkiv-dato=2011-08-10 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/60qIBxCNT?url=http://www.tuvaluislands.com/publications.htm |url-status=død }}</ref> Den har et opplag på 260.<ref name="PR" /> Det religiøse tidsskriftet ''Te Lama'' kommer også ut av og til.<ref name="SNL massemedier">[http://snl.no/Massemedier_i_Tuvalu Tuvalu – massemedier] i [[Store norske leksikon]]</ref>

Tuvalu hadde om lag 4&nbsp;300 internettbrukere, altså i underkant av halvparten av befolkninga, i juni 2010.<ref name="BBC media" />

=== Helse og levekår ===
Det publiseres ingen [[HDI]] for Tuvalu, men landet står på [[FN]]s liste over minst utvikla land, sammen med 48 andre.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Landgrupperinger/Minst-utviklede-land Globalis – Minst utviklede land] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Landgrupperinger/Minst-utviklede-land |date=20120308171459 |df=iso }}</ref>

Tuvalerne har en lav forventa levealder ved fødselen, på 63,0 år for menn og 67,3 år for kvinner.<ref name="CIA" /> Dette plasserer landet på 168.-plass av 221.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html?countryName=Tuvalu&countryCode=tv&regionCode=aus&rank=168#tv Field listing: Life expectancy at birth] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2102rank.html?countryName=Tuvalu&countryCode=tv&regionCode=aus&rank=168#tv |date=20121021222728 }} i CIA World Factbook</ref> [[Spedbarnsdødelighet]]en er imidlertid på 33 per 1000 levendefødte, noe som er forholdsvis lavt på verdensbasis.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Etiopia/(show)/indicators Globalis – Tuvalu] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Etiopia/(show)/indicators |date=20130411004102 |df=iso }}</ref> Sammenligna med mange andre land er helsevesenet på Tuvalu høyt prioritert: rundt 10 % av landets bruttonasjonalprodukt brukes på helse, og det er 5,56 sykehussenger per 1000 innbyggere.<ref name="CIA" /> Utgiftene til pasienter som må behandles i utlandet dekkes også av staten. Det fins ingen statistikk over utbredelsen av [[hiv]]/[[aids]] i landet.

=== Kjønnsroller ===
Det har vært og er et kjønnsskille i forhold til arbeidsoppgaver: Mennene utfører vanligvis arbeid som fisking på åpent hav, kokosnøtthøsting og krevende jordbruksoppgaver, mens kvinnene pleier å ta seg av fisking fra land, innhøsting, veving, matlaging og barnepass.<ref name="EC" /> I dagliglivet er kjønna forholdsvis likestilte, men kvinnene er underrepresenterte i politikken og i kirken.<ref name="EC" />

== Kultur ==
Til tross for en høy grad av lesekyndighet har ikke Tuvalu sterke litterære tradisjoner.<ref name="EC" /> [[Afaese Manoa]], som blant annet har skrevet nasjonalsangen «[[Tuvalu mo te Atua]]» er den mest kjente tuvalskspråklige forfatteren. Det produseres heller ikke mye billedkunst på Tuvalu, ut over dekorasjon av tepper, klesplagg og vifter.<ref name="EC" /> Viktige håndverk er hus- og kanobygging.

=== Musikk og dans ===
[[Fil:Dancer, Tuvalu stage, 2011 Pasifika festival.jpg|høyre|mini|upright|Tuvalsk danserinne]]
De viktigste kunstformene på Tuvalu er sang, dans og musikk.<ref name="EC" /> Den mest populære sangtypen kalles ''faatele'', og går ut på at sittende vokalister synger samme vers om og om igjen, raskere og raskere, helt til de når et klimaks og plutselig stopper, mens dansere mimer sangteksten. Denne aktiviteten kan både være en selvstendig begivenhet eller være en del av en annen feiring. Den kan også fungere som en konkurranse. De utelukkende verbale kunstformene består av oratoriske opptredener, og er forbeholdt eldre menn. Vestlig musikk og dans, som [[popmusikk]], er også utbredt i landet.

Tidligere var dansen ''fakanau'' svært populær, men den ble motarbeida av misjonærene på grunn av det de mente var seksuelle bevegelser, og praktiseres ikke lenger. Den ble utført både som underholdning og for å hedre en høvding eller andre personer som hadde utmerka seg med spesielle ferdigheter. En dans som sies å være like gammel, ''fakaneanea'', praktiseres fremdeles av noen eldre, og utføres av to personer som danser til en rolig rytme. Den har ingen koreografi, og danserne står fritt til å uttrykke sangteksten gjennom bevegelsene sine. En tradisjonell sangsjanger som ikke lenger praktiseres er ''kopu'', som var ment for å minnes det gode arbeidet til en avdød. Den minte om ''fakaseasea'', men var akkompagnert av gråting. Det var viktig å utføre den bra for at den døde skulle bli tatt godt imot av gudene, hvis ikke kunne det føre til enda mer ulykke for den avdøde og familien dens.<ref>{{Kilde www |url=http://www.janeresture.com/tu8/singing_and_dancing.htm |tittel=Tuvalu – Singing and dancing |besøksdato=2012-03-21 |arkiv-dato=2021-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210314191648/https://use.fontawesome.com/releases/v5.0.6/css/all.css |url-status=død }}</ref>

=== Mat og drikke ===
De vanligste ingrediensene i tuvalske matretter er sjømat, kylling, egg, ris, frukt, rotfrukter (særlig [[taro]]) og grønnsaker. Fisk og kylling er de viktigste [[protein]]kildene.<ref name="GE" />

''Pulaka'', en type taro, kokes, stekes eller brukes til pudding. [[Brødfrukt]] bakes, kokes med kokoskrem eller stekes i olje. Man steker også bananer. Svinekjøtt serveres ved spesielle anledninger, og det samme gjør [[søtpoteter]]. Andre tradisjonelle matretter er ''laulu'' eller ''lolo'' (taroblad i kokoskrem) og ''palusami'' (''laulu'', løk og fisk, vanligvis servert i et bretta palmeblad).<ref name="SP">Mat og drikke på Tuvalu [h<nowiki>ttp://tuvalu{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</nowiki>southpacific.org/travel/food.html]</ref>

Av drikke fins det blant annet kaffe, te, ''pi'' (kokosmelk), ''kaleve'' (søt kokostoddy) og ''kao'' (fermentert ''kaleve'').<ref name="SP" />

=== Idrett ===
[[Fil:Vaiaku-stadion 02.jpg|høyre|mini|[[Tuvalu Sports Ground]] er landets eneste idrettsstadion.]]
Den mest populære idretten på Tuvalu er [[fotball]], til tross for at [[rugby union]] er dominerende i de omkringliggende øystatene.<ref name="FIFA">[http://www.fifa.com/aboutfifa/organisation/homefifa/news/newsid=886994/ «Tuvalu eye place in football family»] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/aboutfifa/organisation/homefifa/news/newsid=886994/ |date=20121108051521 }}. FIFA. 22. september 2008. Besøkt 21. mars 2012.</ref> Den nasjonale fotballigaen, Premier League, består av ni klubber, og sesongen varer fra februar til oktober.<ref name="FIFA" /> Tuvalus rugbylandslag ble starta opp så seint som i 2007.<ref>[http://www.tuvalu-news.tv/archives/2007/01/rugby_union_starts_up.html «Rugby Union starts up»] {{Wayback|url=http://www.tuvalu-news.tv/archives/2007/01/rugby_union_starts_up.html |date=20121018180252 }}. Tuvalu News. 10. januar 2007. Besøkt 21. mars 2012.</ref> En tradisjonell idrett er [[kilikiti]], en variant av [[cricket]]. Det praktiseres også en rekke andre idretter i landet. Landet har ett idrettsstadion, [[Tuvalu Sports Ground]], som ligger i [[Vaiaku]]. Det avholdes et stort idrettsarrangement på nasjonaldagen 1. oktober.

Tuvalu ble medlem av [[IOC]] i 2007 og deltok i [[Tuvalu under OL|de olympiske leker]] for første gang i [[Tuvalu under Sommer-OL 2008|2008]], der de hadde med tre utøvere, to menn og éi kvinne, som deltok i [[vektløfting]] og [[friidrett]].<ref>[http://www.olympic.org/tuvalu Olympic.org – Tuvalu]</ref> Fire år seinere, i [[Tuvalu under Sommer-OL 2012|Sommer-OL 2012]], deltok også tre tuvalere: to [[100 meter]]-løpere og én [[Vektløfting|vektløfter]]. Landets første deltakelse i [[samveldelekene]] var i 1998, og det har deltatt i alle lekene siden.<ref>[http://www.commonwealthgames.com/ Commonwealth Games Federation – Tuvalu]  {{Wayback|url=http://www.commonwealthgames.com/ |date=20080723215731 }}</ref> Tuvalu deltar også i [[stillehavslekene]]. {{F|Tuvalu|Tuvalus fotballandslag}} er assosiert medlem av [[Oceania Football Confederation|OFC]], og deltar i [[Oseaniamesterskapet i fotball|oseaniamesterskapet]]. Fotballforbundet søker også om medlemskap i [[FIFA]].<ref name="FIFA" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = [[Terje Dahl|Dahl, Terje]] | tittel = Paradiset jeg fant : nordmannen som slo seg ned på en sydhavsøy | utgivelsesår = 1992 | forlag = Grøndahl Dreyer | isbn = 82-504-1918-9}} {{Språkikon|no|norsk}}
* {{Kilde bok| forfatter = Dahl, Terje | tittel = Coco Loco | utgivelsesår = 2009 | forlag = Flyt forlag | isbn = 978-82-92465-62-2}} {{Språkikon|no|norsk}}
* {{Kilde bok| forfatter = Faaniu, Simati og Hugh Laracy | tittel = Tuvalu – A history | utgivelsesår = 1983 | forlag = Institute of Pacific Studies | utgivelsessted = Fiji | sider = 208}} {{Språkikon|en|engelsk}}
* {{Kilde bok| forfatter = International Business Publications | tittel = Tuvalu – A «spy» guide | utgivelsesår = 2005 | forlag = International Business Publications | sider = 372 | isbn = 9780739753040}} {{Språkikon|en|engelsk}}
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/36994/SandraIrenBarkas.pdf?sequence=1&isAllowed=y Barkås, Sandra Iren (2013) Alofa – Expressions of Love. Change and Continuity in Tuvalu. (PDF)] 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.commonwealth-of-nations.org/xstandard/tuvalu_country_profile.pdf Tuvalu] i ''The Commonwealth Yearbook 2011'', Commonwealth Secretariat
* [http://www.tuvaluislands.com/ TuvaluIslands.com] {{Wayback|url=http://www.tuvaluislands.com/ |date=20110221130810 }}
* [https://web.archive.org/web/20120407010644/http://www.spc.int/prism/country/tv/stats/Index.htm Tuvalus statistikkbyrå]
* [https://web.archive.org/web/20080509143457/http://www.timelesstuvalu.com/ Offisielt turismenettsted]
* [http://www.tuvaluislands.com/news/news-head.htm Nyheter fra Tuvalu] {{Wayback|url=http://www.tuvaluislands.com/news/news-head.htm |date=20121120084717 }}
* [http://www.janeresture.com/tuvalu2/tuvalu_home_page.htm Jane's Tuvalu Home Page] {{Wayback|url=http://www.janeresture.com/tuvalu2/tuvalu_home_page.htm |date=20060427072201 }}
* [https://web.archive.org/web/20110516061641/http://ucblibraries.colorado.edu/govpubs/for/tuvalu.htm Lenker til nettsteder om Tuvalu] hos UCB Libraries
{{Globalis|Tuvalu}}

{{Tuvalu}}
{{Oseania}}
{{AOSIS}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tuvalu| ]]
[[Kategori:Øyer i Oseania]]
[[Kategori:Konstitusjonelle monarkier]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1978]]

{{Anbefalt}}