Redigerer Tusseflaggermus

{{Taksoboks
| bilde=Pipistrellus flight2.jpg
| bildetekst=Foto: [[Commons:User:Barracuda1983|Barracuda1983]]
| norsknavn=tusseflaggermus<ref name="adb_taxon_47993" /><br />(dvergflaggermus)
| vitenskapsnavn=''Pipistrellus pipistrellus''
| autor=[[Johann Christian Daniel von Schreber|Schreber]]
| autorår=[[1774]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|NA|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Flaggermus]]
| familia = [[Glattnesefamilien]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[skog]], [[kulturlandskap]], [[by]]er
| utbredelse=[[Europa]], [[Nord-Afrika]], [[Asia]]}}
'''Tusseflaggermus''' (''Pipistrellus pipistrellus'') er en liten [[flaggermus]][[art]] i [[glattnesefamilien]].
Den finnes i størstedelen av [[Europa]], [[Nord-Afrika]], [[Vest-Asia]] og muligens i [[Korea]].

== Levevis ==
Tusseflaggermus er nært beslektet med [[dvergflaggermus]]en som finnes i Norge. Frem til 1999 ble disse regnet for å være samme art, ''Pipistrellus pipistrellus'' eller dvergflaggermus på norsk. Da nåværende dvergflaggermus ble skilt ut som egen art, fikk den det nye [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] ''Pipistrellus pygmaeus''.
Nytt norsk navn for ''P. pipistrellus'' ble først endelig fastsatt i forbindelse med presentasjonen av et sannsynlig funn i [[Stavanger]] <ref name="Isaksen 2007">(Isaksen 2007)</ref>.

Dvergflaggermus har ekkolokaliseringsrop som inneholder mest energi rundt 55&nbsp;kHz, mens tusseflaggermus har rop som ligger rundt 45&nbsp;kHz. Forskjell i ekkolokaliseringssignalene satte forskerne på sporet av at det kunne dreie seg om to ulike arter <ref>(Isaksen 2007 med referanser)</ref>.

Tusseflaggermus har en [[vestpalearktisk]] utbredelse som strekker seg fra Nordvest-Afrika og de britiske øyer til [[Iran]] og [[Afghanistan]]. Arten er svært fleksibel i sitt habitatvalg, og opptrer i de fleste miljøer fra bysentre til naturlige skoger. Under insektjakten følger arten ofte lineære strukturer. Den kan også jakte rundt gatelys. Tovinger utgjør hoveddelen av kostholdet.

Ynglekolonier består vanligvis av 50-100 hunner og er ofte lokalisert i bygninger. Forplantningen finner sted særlig på ettersommeren. På kontinentet er det kjente masseforekomster på underjordiske overvintringslokaliteter, men overvintring kan også finne sted i bygninger. Arten regnes som i hovedsak stasjonær med trekkdistanser som vanligvis er på mindre enn 100&nbsp;km mellom sommer- og vintertilholdssted. Tusseflaggermus er i all hovedsak en "husflaggermus". Sommerkolonier anlegges så å si utelukkende i bygninger <ref>(Dietz mfl. 2009)</ref>. Arten opptrer dessuten gjerne i store kolonier, om enn noe mindre enn koloniene til dvergflaggermus.<ref name="adb rano" />

Grunnen til at artene ble adskilt, var at de bruker forskjellige frekvenser til [[ekkolokalisering]]. Etter at man begynte å skjelne mellom artene, har man funnet flere forskjeller i utseende, habitat og matvaner.

Den blir 3,5-4,5&nbsp;cm lang, og har et vingespenn på 19–25&nbsp;cm. Den har brun pels med varierende fargetoner.

Frekvensene som brukes til ekkolokalisering av tusseflaggermusen ligger mellom 45 og 76&nbsp;kHz, har mest energi ved 47&nbsp;kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 5,6 [[Millisekund|ms]].<ref name="adb rano" />

== Rødlistevurdering ==
'''Vurdering:''' Forekomst av arten ble sannsynliggjort gjennom presentasjon av gode lydopptak fra [[Mosvatnet]] i [[Stavanger]], [[Rogaland]] <ref name="Isaksen 2007"/>. Lydopptakene ble sendt for en validering til tre utenlandske eksperter. Disse mente at opptakene stammet fra tusseflaggermus. Det er senere gjort flere opptak av lavfrekvente Pipistrellus-individer <ref>(Ebbe Nyfors, pers. medd., Kjell Isaksen, pers. medd.)</ref> men ingen av disse har så vidt vites vært gjenstand for en statistisk analyse eller blitt vurdert av uavhengige eksperter.

Programvare som automatisk identifiserer lydopptak av flaggermus gir fortsatt en relativ høy grad av feilbestemmelse <ref>(bl.a. Rydell mfl. 2017)</ref>. Videre er det både sprik mellom ekspertvurderinger og dermed også feilbestemmelser blant etablerte ultralydeksperter <ref>(Rydell mfl. 2017)</ref>. Montauban mfl. (2021) viste at dvergflaggermus i et område uten forekomst av tusseflaggermus bruker et mye større spekter av ultralyder, inklusiv lave frekvenser som vanligvis blir klassifisert som tusseflaggermus. Variasjonen gjaldt også andre lydparametere enn toppfrekvens <ref>(Cecilia Montauban, pers. medd.)</ref>. Nyere forskning åpner dermed opp for en annen tolkning av artstilhørigheten til lydopptakene som er beskrevet av Isaksen (2007).

Tore Christian Michaelsen samlet inn data fra nærmere 500 punkter i Sør-Norge som resulterte i drøye 14 000 opptak av Pipistrellus sp. (dverg-, tusse- eller trollflaggermus). Ingen av disse opptakene lignet sammensetningen av frekvenser som ble påvist ved Mosvatnet, selv om flere hadde en toppfrekvens på 46&nbsp;kHz og én ned til 45&nbsp;kHz (43–46&nbsp;kHz). Det ble ikke påvist en nedre hale i en fordeling rundt 45&nbsp;kHz og slike lavfrekvente ''Pipistrellus sp.'' kan derfor være nedre ekstreme frekvenser fra dvergflaggermus eller øvre ekstreme frekvenser fra trollflaggermus. Gjennom statistiske analyser og simuleringer kunne Michaelsen mfl. (in prep.) imidlertid sannsynliggjøre at lavfrekvente ekkolokaliseringsrop godt kan falle innenfor variasjon til dverg- eller trollflaggermusas rop. Dette samsvarer med Montauban mfl. (2021) sine funn (se ovenfor).

Basert på utvendige kjennetegn kan tusseflaggermus være krevende å skille fra dvergflaggermus. Noen karakterer som senemønsteret i vingen, utformingen av nesen og pelsfargen kan likevel sannsynliggjøre en riktig artsbestemmelse <ref>(bl.a. Dietz mfl. 2009)</ref>. Det har vært et spesielt fokus på å påvise arten basert på ytre kjennetegn, men verken dyr som har blitt funnet av publikum, blitt kontrollert i flaggermuskasser, fanget med [[mistnett]] eller ved kolonier har vist karakterer som stemmer overens med arten <ref>(NZFs flaggermusmottak, NZFs flaggermusgruppe)</ref>.

En gjennomgang av dyr som er belagt i norske museer ga heller ingen nye funn av arten <ref>(NZFs prosjekt pattedyratlas, egne data)</ref>. Genetiske undersøkelser av enkelte dyr med avvikende utseende resulterte heller ikke i funn av arten <ref>(Melanie Hüpkes, pers. medd.)</ref>

I [[Sverige]] ser det ut til å være mange registreringer av arten <ref name="SLU Artdatabanken 2021">(SLU Artdatabanken 2021)</ref>. Samtlige av rapporterte funn er dog gjort på grunnlag av lydregistreringer og flertall av disse mangler belegg eller er ikke validert <ref name="SLU Artdatabanken 2021"/>. Gerell (2020) viser til en spredning av arten i Sverige basert på de ovennevnte registreringer fra [[Artportalen]]. Det er vanskelig å vurdere dette bildet så lenge det ikke har blitt utført en nøyere analyse og validering av registreringene, der det også kalibreres for den økte registreringsaktiviteten. Ahlén mfl. (2004) fant én koloni av arten i [[Småland]]. Den er senere ikke gjenfunnet <ref>(Sofia Gylje Blank, pers. medd.)</ref>.

Gerell <ref>(Rune Gerell, pers. medd.)</ref> har gjort flere kolonifunn i både østre og vestre [[Skåne]]. Alle kolonifunn og enkeltfunn i Sverige er basert på lydregistreringer. Så vidt vites har ingen dyr blitt sjekket opp mot utvendige artskarakterer eller blitt genetisk undersøkt <ref>(Sofia Gylje Blank, pers. medd., Rune Gerell pers. medd., Espen Jensen, pers. medd.)</ref>.

Tusseflaggermus har en sørlig utbredelse i [[Danmark]] <ref>(Baagøe og Jensen 2007)</ref>, mens dverg- og tusseflaggermus viser en nærmest heldekkende utbredelse i [[Storbritannia]] <ref>(Crawley mfl. 2020)</ref>.

Det mangler belegg eller sannsynliggjøring for at arten har reprodusert sammenhengende i mer enn 10 år i Norge. For å få en objektiv vurdering av hvorvidt tusseflaggermus forekommer på en gitt lokalitet eller i et gitt område foreslår Michaelsen <ref>(pers. medd.)</ref> å konstruere frekvensfordelingsdiagrammer fra alle Pipistrellus-opptak som er gjort der. Dersom fordeling av toppfrekvensen er normal fordelt rundt høyfrekvente rop (50&nbsp;kHz) er det sannsynlig at kun dvergflaggermus forekommer, mens dersom fordelingen ikke er normal fordelt, men viser også en topp rundt lavfrekvente rop (45&nbsp;kHz) så er det sannsynlig at også tusseflaggermus forekommer.

Med tanke på den potensielle spredning av arten nordover i Sverige bør grensetraktene mot Sverige holdes under oppsyn. Eventuelle lydregistreringer av arten bør fortrinnsvis bekreftes av genetikk og utvendige karakterer. Det bør også gjøres en spesiell innsats for å påvise eller sannsynliggjøre yngling i Norge.

'''Konklusjon:''' Det har oppstått tvil hvorvidt tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus) faktisk forekommer i Norge. Funnet fra Stavanger kan i lys av nyere forskning ikke anses å være sikkert. Verken reproduksjon eller gjentagende besøk har blitt dokumentert. Arten må dermed kategoriseres som NA (arten er ikke etablert med fast reproduserende bestand hos oss, og kan ikke rødlistes.<ref name="adb rano" />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_47993">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/47993
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-05
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-05
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31708
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av tusseflaggermus ''Pipistrellus pipistrellus'' som VU→NA for Norge
 | besøksdato = 2023-03-30
 | forfattere = Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flaggermus]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr på norsk rødliste]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1774]]
[[Kategori:Takson navngitt av Johann Christian Daniel von Schreber]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Europas flaggermus]]
[[Kategori:Afrikas flaggermus]]
[[Kategori:Asias flaggermus]]
[[Kategori:Afghanistans pattedyr]]
[[Kategori:Midtøstens pattedyr]]
[[Kategori:Aserbajdsjans pattedyr]]
[[Kategori:Kinas pattedyr]]
[[Kategori:Indias pattedyr]]
[[Kategori:Pakistans pattedyr]]
[[Kategori:Tyrkias pattedyr]]