Redigerer Turkmenistan

{{Koord|39|N|59|E|type:country_region:TM|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Türkmenistan'''
| norsknavn = Turkmenistan
| flagg = Flag of Turkmenistan.svg
| våpen = Coat of Arms of Turkmenistan.svg
| våpenstørrelse = 79px
| antallspråk = 1
| språk = [[Turkmensk]]
| hovedstad = [[Asjkhabad]]
| innbyggernavn = Turkmener, turkmensk
| styreform = [[Republikk]] med [[totalitær]]t [[ettpartistat|ettpartisystem]]<ref>[http://www.folkogforsvar.no/leksikon/t/turkmenistan Turkmenistan] {{Wayback|url=http://www.folkogforsvar.no/leksikon/t/turkmenistan |date=20170917171006 }} - Folk og Forsvar</ref><ref>[https://snl.no/Turkmenistan Turkmenistan] &ndash; [[Store norske leksikon]]</ref>
| leder1t = President
| leder1p = [[Serdar Berdimuhamedow]]
| arealrang = 51
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 113
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Sovjetunionen]]
| uavhengighettid = [[27. oktober]] [[1991]]
| valuta = [[Turkmensk manat]]
| valutakode = TMT
| tidssone = +5
| nasjonaldag = [[27. oktober]]
| nasjonalsang = [[Den uavhengige og nøytrale stat Turkmenistans nasjonalsang|«Den uavhengige og nøytrale stat Turkmenistans nasjonalsang»]]
| ISO 3166 = TM
| toppnivådomene = [[.tm]]
| plassering = Turkmenistan
}}
'''Turkmenistan''' er et land i [[Sentral-Asia]]. Landet grenser til [[Afghanistan]], [[Iran]], [[Kasakhstan]] og [[Usbekistan]], og har dessuten kystlinje langsmed [[Kaspihavet]]. Landet var tidligere en del av [[Sovjetunionen]], da med navnet [[Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk]].

== Naturgeografi ==
Landet er omtrent 488 100 km². Midten av landet er dominert av slettelandet i [[Karakumørkenen]], som utgjør rundt 90&nbsp;% av landets areal. Fjellkjeden [[Kopet-Dag]], langs den sørvestlige grensen, når 2912&nbsp;moh. Balkan-fjellene i vest og Kugitang-rekken helt i øst er de eneste andre høylandsområdene i landet. Elver inkluderer [[Amu-Darja]] og [[Hari Rud]]. 

Klimaet er subtropisk ørken, med lite regn. Vintrene er milde og tørre med mest nedbør mellom januar og mai. Mest nedbør faller i Kopetdag-rekken.

== Demografi ==
[[Fil:Turkmen man with camel.jpg|thumb|En turkmener på begynnelsen av 1900-tallet]]

Flertallet av Turkmenistans befolkning er [[turkmenere]]. Andre etniske grupper inkluderer [[russere]] og [[usbekere]]. [[Turkmensk]], som er en del av språkfamilien tyrkisk, er det offisielle språket i Turkmenistan, selv om [[russisk]] fremdeles blir brukt som et «interetnisk kommunikasjonsspråk» (ifølge grunnloven av [[1992]]). 

Viktige byer: [[Asjkhabad]] og [[Türkmenbaşy]] (tidligere Krasnovodsk).

== Historie ==
=== Eldre historie ===
Turkmenistans territorium har vært befolket siden [[antikken]], idet armeer fra et imperium på vei til et annet slo leir på deres vei til mer velstående territorium.

[[Aleksander den store]] erobret området i 4. århundre f. Kr. på vei til [[India]]. 150 år senere etablerte [[Partia|parterne]] sitt kongedømme i sin hovedstad i Nisa, et område som nå ligger i forstedene til den moderne hovedstaden Asjkhabad. I det [[7. århundre]]t erobret [[arabere]]ne regionen, og tok med seg den [[islam]]ske religionen og innførte turkmenerne i [[Midtøsten]]s kultur. Det var rundt denne tiden at den berømte [[silkeveien]] ble etablert som en betydelig handelsvei mellom Asia og Europa.

Turkmenistan-regionen ble snart kjent som hovedstaden i [[Stor-Khorasan]] da kalifen [[Al-Ma'mun]] flyttet sin hovedstad til [[Merv]].

I midten av det [[11. århundre]]t konsentrerte de mektige tyrkerne av [[Seldsjukkene|Seldsjukk-riket]] sine krefter i territoriet til Turkmenistan i et forsøk på å ekspandere inn i Afghanistan. Riket brøt sammen i andre halvdel av det [[12. århundre]] og turkmenerne mistet sin uavhengighet da [[Djengis Khan]] tok kontroll over den østlige [[Kaspihavet|Kaspihav]]s-regionen på sin vei vestover. I de neste syv århundrene levde turkmenerne under forskjellige imperier og utkjempet konstant interne stammekriger.

=== Russisk dominans, 1884&ndash;1991 ===
Innen [[1894]] hadde [[Russland]] tatt kontroll over Turkmenistan etter at det ble separert fra [[Persia]] og annektert mellom [[1865]] og [[1885]]. Den [[russiske revolusjonen]] i [[1917]] og etterfølgende politisk uro førte til erklæringen av Den turkmenske republikk som en av 15 republikker i Sovjetunionen i [[1924]]. På denne tiden ble grensene for det moderne Turkmenistan fastlagt.<br />
I [[1991]] ble Turkmenistan uavhengig etter at [[Sovjetunionen]] brøt sammen.

=== Selvstendig stat, 1991&ndash; ===
Etter frigjøringen fra Sovjet beholdt Turkmenistan sin [[kommunisme|kommunistiske]] leder [[Saparmyrat Nyýazow]], som styrte landet diktatorisk frem til han døde i 2006.<br />
President Nyýazow var en tidligere byråkrat fra det kommunistiske partiet i Sovjet. Han beholdt absolutt kontroll over landet fram til sin død i [[2006]] og opposisjon var ikke tolerert. En totalt gjennomført personlighetskult fungerte med president Nyýazow som ''[[Türkmenbaşy]]'', «lederen av alle turkmenere». Hans ansikt prydet det meste i Turkmenistan, fra sedler til vodkaflasker. Logoen til turkmensk nasjonalt fjernsyn bar hans profil. De to bøkene han skrev, er pensum i skolen. Institusjoner som ikke kunne oppkalles etter ham, ble oppkalt etter hans mor. Alle klokker som ble laget, måtte ha hans portrett. Hans 15 meter høye gullbelagte statue står på en roterende pidestall, så den alltid vil være rettet mot solen og lyse på hovedstaden som han selv laget.

Et populært slagord blant turkmenerne er «Halk! Watan! Türkmenbaşy!» som betyr «Folket! Moderland! Leder!». Nyýazow skrev den nye turkmenske nasjonalsangen selv, inkludert fraser som sier at mennesker som fører skam på moderlandet eller Türkmenbaşy skal miste armene.

Utenlandske selskaper som søkte Turkmenistans store naturgassreserver, måtte samarbeide med Nyýazow, siden han også hadde kontroll over adgangen til naturressursene. Hans «Ruhnama»-bok ble utgitt av utenlandske industrialister på flere språk, blant andre kroatisk, polsk, ungarsk og bantu, nettopp av denne grunnen.

Etter Nyýazows død tok [[Gurbanguly Berdimuhamedow]] over som president. Også han blir beskyldt for mange og grove brudd på menneskerettighetene, og for korrupsjon. Blant annet skal 75 % av statens inntekter bli kontrollert av ham personlig. Talspersoner fra [[Human Rights Watch]] sier at den politiske retorikken har endret seg, men at undertrykkelsen ellers er den samme.<ref name=Verstover>[[Morgenbladet]]: ''Videre verstover''. Av Simen Sætre. Publisert 26. september &ndash; 2. oktober 2008 (papirutgaven, nr. 39, årgang 188, side 8&ndash;9.)</ref> Gurbanguly Berdimuhamedows sønn [[Serdar Berdimuhamedow]] overtok som president 19. mars 2022.

== Politikk og administrasjon ==

=== Administrativ inndeling ===
Turkmenistan er delt inn i 5 [[Turkmenistans regioner|provinser]] eller ''welayatlar'' (entall – ''[[Wilaya|welayat]]''), administrasjonssteder i parentes:
{|
|
# [[Ahal (velayat)|Ahal]] (Asjkhabad)
# [[Balkan (velayat)|Balkan]] ([[Nebitdag]])
# [[Dashhowuz (velayat)|Dashhowuz]] (Dashhowuz) tidligere [[Tashauz]],
# [[Lebap (velayat)|Lebap]] ([[Turkmenabat]]) tidligere kjent som Charjew
# [[Mary (velayat)|Mary]] ([[Mary (Turkmenistan)|Mary]]).
| [[Fil:TurkmenistanNumbered.png|200px|left]]
|}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Turkmenistan er i dag offisielt nøytralt.<ref name=Verstover />

Landets væpnede styrker teller omtrent 22 000 personer, hvorav hæren teller 18 500, luftforsvaret 3 000 og de maritime styrker 500.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Turkmenistans_forsvar|tittel=Turkmenistans forsvar|besøksdato=10.04.2016|forfattere=Torolf Rein og Yngve Jarslett|dato=22.03.2015|forlag=Store norske leksikon}}</ref>

Ifølge [[Radio Free Europe]] fikk [[NATO|NATO-fly]] i 2008 tillatelse til å lande på turkmenske flyplasser, noe som har ført til spekulasjoner om at landet revurderer sin status som nøytral. Samtidig har president Berdymukhammedov hatt fire møter med [[Kina]]s president [[Hu Jintao]] i løpet av 2007 og 2008, og Turkmenistan forhandler med [[Gazprom]] om oljeutvinning, så det ses av mange som mer sannsynlig at landet forsøker å spille stormaktene ut mot hverandre.<ref name=Verstover/>

=== Rettsvesen ===
Ifølge en rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen [[Human Rights Watch]] har den nye presidenten «ikke endret Turkmenistans bunnløse rulleblad angående menneskerettigheter», og rapporten konkluderer med at Turkmenistan er «et av de mest autoritære og undertrykkende landene i verden».<ref name=Verstover/>

Ifølge [[Transparency International]]s liste over [[korrupsjon]] i verden, fra september 2008, rangeres Turkmenistan som verdens ellevte mest korrupte land.<ref name=Verstover/>

I rapporten ''Its a gas'' fra organisasjonen [[Global Witness]] anslås det at 75% av det statlige forbruket går utenom statsbudsjettet, og styres av presidenten personlig. Blant annet skal store deler av petroleumsinntektene gå direkte inn på en tysk bankkonto som presidenten kontrollerer.<ref name=Verstover/>

Per januar 2021 er ni medlemmer av [[Jehovas vitner]] fengslet for å nekte å avtjene [[verneplikt]] på religiøst grunnlag.<ref>Fengslet for sin tro i Turkmenistan, [https://www.jw.org/no/nyheter/juridisk/etter-region/turkmenistan/jehovas-vitner-i-fengsel/ Jehovas vitners offisielle nettsted]</ref>
[[Amnesty International]] anser dem som samvittighetsfanger, og forlanger at de løslates umiddelbart. [[FNs menneskerettighetskommisjon]] har oppfordret til endret lovverk, og til å stanse straffeforfølgelsen av dem.<ref>UN Human Rights Committee, [https://docstore.ohchr.org/SelfServices/FilesHandler.ashx?enc=6QkG1d%2fPPRiCAqhKb7yhsu%2bQCGi7BpU%2byFnbJWmpGrXBJ9PuCb9M8GpDSwbQzcz4pw3zHlpCs2CaW%2fWqz9%2b7pqXYPYFIn%2baX19pfqT%2fMv7Y5BDlxuhXrZeKv7iUojTEg Concluding Observations: Turkmenistan], U.N. Doc. CCPR/C/TKM/CO/2, (April 20, 2017), paras. 40, 41.</ref>

Turkmenistan har fengselsstraff inntil to år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

== Næringsliv ==
[[Fil:Jack-up-rig-in-the-caspian-sea.JPG|miniatyr|Boreriggen «Iran Khazar» i [[Det kaspiske hav]]]]
Halvparten av landets irrigerte land er beplantet med [[bomull]], noe som gjør det til verdens 10. største produsent.<br />
Eksakte tall for Turkmenistans oljereserver finnes ikke, men de antas å være store. [[Oil and Gas Journal]] sier landet har de tolvte største gassreservene i verden, og landet rangeres som verdens sjette største gasseksportør.<ref name=Verstover/>

I [[1994]] nektet Russland å eksportere turkmensk gass til markeder som kunne betale med hard valuta, samtidig som Turkmenistan hadde en økende gjeld til landets største kunder i det tidligere Sovjet. Dette førte til et skarpt fall i industriproduksjonen, og til at budsjettet gikk fra overskudd til et lite underskudd.

Turkmenistan har tatt et forsiktig steg mot økonomiske reformer og håper å bruke gass og bomulls-salget til å opprettholde sin ineffektive økonomi. Privatiseringsmål forblir begrensede. Mellom 1998 og 2002 har Turkmenistan vært preget av fortsatt manglende adekvate eksportruter for naturgass og fra forpliktelser fra betydelig korttids ekstern gjeld. På samme tid har verdien av den totale eksporten steget kraftig på grunn av høyere internasjonale olje- og gasspriser. På kort sikt er fremtiden dyster på grunn av utbredt intern fattigdom og byrden av utenlandsgjelden.

President Nijazov skuslet bort mye av landets inntekter på selvglorifisering og betydelig renovering av byer, særlig [[Asjkhabad]], samtidig som mennesker utenfor hovedstaden strevde med fattigdom. Presidenten lovet fritt vann, elektrisitet og gass, men det manglet ofte.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  10,5 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  9,60 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser
| 
|     
| 
|-
| Handelsbalanse
|  
|  
| 
|-
| Betalingsbalanse
|  0,30 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
|  0,02 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  1.205 US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

=== Oljeselskaper i Turkmenistan ===
Ifølge den amerikanske [[Energy Information Administration]] (EIA) er det foreløpig bare [[Dragon Oil]] fra [[De forente arabiske emirater]], [[Burren Energy]] (eid av det [[Italia|italienske]] oljeselsakpet [[Eni]]), og det [[Malaysia|malaysiske]] [[Petronas]] som opererer i Turkmenistan nå. Men Berdymukhammedov ligger i 2008 i forhandlinger om oljeutvinning med [[Chevron]], [[Total (oljeselskap)|Total]], [[Shell]], [[Lukoil]], [[Gazprom]], [[Itera]] og [[BP]].<ref name=Verstover/>

=== Oljedepartementet og StatoilHydro i Turkmenistan ===

November 2007 besøkte en norsk delegasjon Turkmenistan. Den var ledet av [[Statssekretær (Norge)|statssekretær]] [[Liv Monica Stubbholt]] fra oljedepartementet. Under arbeidet med en undersøkende artikkel i Morgenbladet om StatoilHydros engasjement i Turkmenistan lyktes det ikke å få noen kommentar fra Stubbholt om dette besøket.<ref name=Verstover/><br />
StatoilHydros pressetalskvinne, [[Kjærsti Tvedt Morstøl]], uttalte høsten 2008 at StatoilHydro er i gang med å åpne kontor i Turkmenistan, og regnet med at det ville være åpnet tidlig 2009.<ref name=Verstover/>

I henhold til analytikere ved [[NUPI]] er det naturlig for StatoilHydro å søke mot Turkmenistan. Statoil opererer allerede stort i nabolandet [[Aserbajdsjan]], hvor produksjonstoppen er ventet å nås i løpet av de neste fire-fem årene.<br />
En annen grunn for StatoilHydro til å se mot oljefeltene i Turkmenistan er at StatoilHydro også har andeler i to rørledninger fra Det kaspiske hav via [[Georgia]] til Tyrkia, [[Baku-Tbilisi-Cheyhan rørledningen]] (BTC), og [[Sør-Kaukasus-rørledningen]] (SCP). Rørledningene har stor kapasitet, BTC kan ta en million fat pr dag. Forholdene ligger naturlig til rette for at disse kan forlenges østover til Turkmenistan langs bunnen av Kaspihavet.<ref name=Verstover/>

== Samfunn ==
[[Fil:Independence Day Parade - Flickr - Kerri-Jo (215).jpg|miniatyr|[[Turkmenere]]]]
=== Utdanning ===
Utdanningen er allmenn og obligatorisk med en total varighet som nylig ble satt ned fra 11 til 9 år.

=== Massemedia ===
Organisasjonen [[Journalister uten grenser]] (Reporters sans frontières) rangerer i sin ''Worldwide Press Freedom Index 2007'' Turkmenistan som verdens tredje verste sted for pressefrihet.<ref>[[Reporters sans frontières]]: [https://web.archive.org/web/20071017110631/http://www.rsf.org/article.php3?id_article=24025 Worldwide Press Freedom Index 2007] Besøkt 4. oktober 2008</ref><br />
Alle medier i Turkmenistan er statseid, og de har president Berdymukhammedov oppført som redaktør. I en artikkel i Morgenbladet vises et utvalg førstesider fra den samme dagen, hvor ikke engang layout varierer fra avis til avis.<ref name=Verstover/>

Arresterte journalister og politiske fanger holdes i fangeleirer eller på psykiatriske institusjoner.
Human Rights Watch jobber med situasjonen til flere politiske fanger, deriblant [[Gulgeldy Annaniazov]], som bodde i Norge fra 2002 til juni 2008. Han ble arrestert dagen etter hjemkomsten for å ha krysset grensen ulovlig, men skal ha fått en annen tiltale siden.<ref name=Verstover/>

=== Sivile organisasjoner ===
Uavhengige sivile organisasjoner er forbudt, og utenlandske [[Ikke-statlig organisasjon|NGOer]] får ikke innreisetillatelse til landet.<ref name=Verstover/>

=== Urbanitet ===
{| class="wikitable sortable"
|+ Turkmenistans største byer
|- style="vertical-align:top;"
! class="unsortable" | #
! Navn
! Provins
! Innbyggertall<br />(2010 est.)
|-
! 1
| [[Asjkhabad]]
| [[Asjkhabad(provins)|Asjkhabad]]
| align="right" | {{Sorterbar|947221}}
|-
! 2
| [[Türkmenabat]] 
| [[Lebap (provins)|Lebap]]
| align="right" | {{Sorterbar|279765}}
|-
! 3
| [[Daşoğuz]]
| [[Daşoğuz (provins)|Daşoğuz]]
| align="right" | {{Sorterbar|245872}}
|-
! 4
| [[Mary (Turkmenistan)|Mary]] 
| [[Mari (provins)|Mari]]
| align="right" | {{Sorterbar|126141}}
|-
! 5
| [[Serdar]] 
| [[Balkan (provins)|Balkan]]
| align="right" | {{Sorterbar|93692}}
|-
! 6
| [[Bayramali]]
| [[Mari (provins)|Mari]]
| align="right" | {{Sorterbar|91713}}
|-
! 7
| [[Balkanabat]]
| [[Balkan (provins)|Balkan]]
| align="right" | {{Sorterbar|90149}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="4" |
'''Kilde''': world-gazetteer.com<ref name="world-gazetteer.com" />
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Det gamle antikke [[Merv]]<ref>{{kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/886|tittel=State Historical and Cultural Park “Ancient Merv”|utgiver=[[UNESCO]]|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>
* [[Kunya-Urgench]]<ref>{{kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1199|tittel=Kunya-Urgench|utgiver=[[UNESCO]]|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>
* [[Partia|Partiske]]-fortet i [[Nisa]]<ref>{{kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1242|tittel=Parthian Fortresses of Nisa|utgiver=[[UNESCO]]|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>
* Vinterørkenen i Turan<ref>{{kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1693|tittel=Cold Winter Deserts of Turan|utgiver=[[UNESCO]]|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>
* Silkeveien: Zarafshan-Karakum-korridoren<ref>{{kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1675|tittel=Silk Roads: Zarafshan-Karakum Corridor|utgiver=[[UNESCO]]|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2009 – [[Norouz]]
* 2015 – Episk kunst fra [[Gorogly]]
* 2019 – Tradisjonell turkmensk [[Teppe|teppekunst]]
* 2021 – [[Dutar]] er et tradisjonelt instrument og musikksjanger

== Referanser ==
<references>
<ref name="world-gazetteer.com">
{{Kilde www
 |url=http://www.world-gazetteer.com/wg.php?x=&men=gcis&lng=en&des=gamelan&geo=-3&srt=pnan&col=abcdefghimoq&msz=1500&geo=-211 
 |tittel=Turkmenistan: largest cities and towns and statistics of their population 
 |besøksdato=2010-08-17 
 |utgiver=World Gazetteer 
 |dato=2010 
 |arkiv_url=https://archive.today/20121205051138/http://www.world-gazetteer.com/wg.php?x=&men=gcis&lng=en&des=gamelan&geo=-3&srt=pnan&col=abcdefghimoq&msz=1500&geo=-211 
 |arkivdato=2012-12-05 
 |url-status=død 
}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.eurasianet.org/voices/karakum Sifting the Karakum] – uavhengige nyheter fra Turkmenistan
* [http://www.bukhara-carpets.com/carpets/about_turkmen_rugs.html Turkmen Rugs.Introduction and survey] {{Wayback|url=http://www.bukhara-carpets.com/carpets/about_turkmen_rugs.html |date=20050413041420 }}
{{globalis|Turkmenistan}}

{{asia}}
{{OIC}}
{{Samveldet av uavhengige stater}}
{{TÜRKSOY}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Turkmenistan| ]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Silkeveien]]
[[Kategori:Samveldet av uavhengige stater]]
[[Kategori:TÜRKSOYs medlemsland]]