Redigerer Tunnel

[[Fil:Frafjordtunnelen.jpg|thumb|Norsk veitunnel: [[Frafjordtunnelen]] i Rogaland]]
En '''tunnel''' (kan også skrives '''tunell'''<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/Tunnel-eller-tunell/|tittel=Tunnel eller tunell?|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Språkrådet|forlag=|sitat=}}</ref>) er en underjordisk eller [[Undersjøisk tunnel|undersjøisk]] passasje. Tunneler inngår normalt i transportårer som veier, jernbaner og vannveier samt ledning av vann og avløp.<ref> Tunnels and underground excavations [https://www.britannica.com/technology/tunnel] </ref> De kan også brukes som transportårer uten videre bearbeidelse, eksempelvis for gruvemalm eller som tilførselsrør til turbiner i [[kraftverk]]. 

== Typer av tunneler ==
Tunneler kan typeinndeles på flere måter, ut fra grunnforholdene der den bygges, ut fra bruksområde og ut fra byggemetode. 

Består grunnforholdene av fjell og tunnelen bygges inne i eller gjennom fjellet bygger man en fjelltunnel. I løsmasser bygges løsmassetunneler. En tunnel under sjøbunnen vil være en fjell- eller løsmassetunnel, eller en kombinasjon av disse. Tilsvarende gjelder tunneler på landjorden. 

Det er i hovedsak to bruksområder for tunneler, det ene er å lede [[vann]] og det andre er å lede [[trafikk]]. Eksempler på tunneler som leder vann, er inntakstunneler som leder vannet fram til [[vannkraftverk]], og spillvannstunneler som leder [[avløpsvann]] og [[overflatevann]] vekk fra tettbygde områder. Tunneler som inngår i transportårer leder [[fotgjenger]]e, [[Sykkel|syklister]], [[bil]]er, [[jernbanetog|tog]] eller [[båter]] gjennom fjell, under elver og fjorder, eller under tettbygde strøk.

Tunneler kan samtidig være gruveganger, de kan bygges for [[tømmerrenne]]r, eller brukes til spionasje eller annen illegal virksomhet.

Tunneler kan bygges på forskjellige måter. [[Senketunnel]]er bygges ved at ferdige betongelementer senkes og settes sammen i vann for så å pumpes tørre. I [[fjell]] sprenger, pigger eller fullprofilborer tunnelene med [[tunnelboremaskin]], og i [[leire]] og andre løsmasser graves de ut.  

Løsmassetunneler kan bygges ved at en løsmasseskjæring eller grøft først graves ut, hvoretter det etableres tunnelgulv og vegger før et tak legges over. (Engelsk: Cut and cover-tunnel.) Stundom legges løsmasser oppå tunneltaket for å reetablere opprinnelig terrengnivå. Slike tunneler kalles også [[kulvert]]er. Løsmassetunneller kan også bygges (drives eller graves ut) fra endene (og eventuelle tverrslag) på samme måte som fjelltunneler, men da må brukes en arbeidsmetode som stabiliserer grunnen slik at tunnelen ikke raser sammen etterhvert som den graves. 

[[Miljøtunnel]]er etablert av hensyn til ville dyrs fremkommelighet vil som regel være løsmassetunneler eller kulverter.

Ved en del [[fjord]]- og [[elv]]ekrysninger er tunneler et alternativ til [[bru]]er. Avgjørende faktorer kan være avstanden over til andre siden kombinert med dybden til vannet, krav til seilingshøyde, tilgjengelig plass på de to sidene eller ulik vekting av motstridende miljøhensyn. Bruer kan kreve mer plass på land enn en tunnelåpning gjør. Tunnelåpninger kan også føres lenger inn på land i tilfeller der det er bebyggelse langs vannkanten. 

Der valget står mellom tunnel og bro - og alternativene kan gis samme start- og sluttpunkt - kan de to alternativene være svært forskjellige både med hensyn til lengde og med hensyn til høydeforskjeller. Disse forskjellene påvirker energi- og tidbruk ved all fremtidig bruk. Da Oslofjorden skulle krysses lå til rette for å velge mellom en bro som kunne ha blitt bygget henimot horisontal (det er høyt terreng på begge sider av fjorden) og en tunnel som måtte forsere en høydeforskjell på flere hundre meter og som derfor måtte bygges med stor stigning / stort fall i begge ender for ikke å bli uforholdsmessig lang. Den politiske prosessen munnet ut i byggingen av [[Oslofjordtunnelen]]. 

[[Øresundsforbindelsen]] er et eksempel på en vannkrysning som kombinerer både bruer og tunneler.

== Tunnelprofil ==
[[Statens vegvesen]] har en standard for tunnelprofiler der de betegnes med en «T» etterfulgt av et tall, der tallet betegner bredden på kjørebanenivå, f.eks. T8,5 har en kjørebane på 6,5&nbsp;meter og en meter skulder på hver side.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/s/bransjekontakt/Hb/hb017-1992/DelD_Spesielle_emner/31.Tunneler/Tunnelprofiler.htm|tittel=Tunnelprofiler|besøksdato=2017-10-14|verk=www.vegvesen.no}}</ref>

== Eksempler på tunneler ==
[[Fil:Tunel na wyspe Mageroya.jpg|thumb|[[Nordkapptunnelen]] i Finnmark]]

=== Veitunneler ===
Er en underjordisk vei eller en vei med en form for tak over seg som er beregnet for [[Bil|biler]].

* [[Lærdalstunnelen]] er verdens lengste veitunnel med en lengde på {{formatnum:24509}}&nbsp;m.
* [[St. Gotthard-tunnelen]] fra Göschenen til Airolo i [[Sveits]] åpnet [[5. september]] [[1980]] med en lengde på 16,32&nbsp;km, og var da verdens lengste veitunnel før Lærdalstunnelen ble åpnet.

=== Undersjøiske veitunneler ===
* Verdens første undersjøiske tunnel var [[Themsentunnelen]] og ble bygd av [[Marc Isambard Brunel]] hans sønn [[Isambard Kingdom Brunel]] og åpnet i [[1843]].
* [[Nordkapptunnelen]] var verdens lengste undersjøiske veitunnel da den åpnet i [[1999]]. Den er 6,7&nbsp;km lang og går på det dypeste 212 [[meter]] under havets overflate.
* [[Bømlafjordtunnelen]] var tidligere [[Europa]]s lengste undersjøiske veitunnel, 7888 meter lang, åpnet [[2000]]. Den forbinder Føyno og Sveio. Den er europaveinettets dypeste punkt (til Boknafjordtunnelen åpner).
* Verdens dypeste og lengste undersjøiske tunnel er [[Ryfylketunnelen]]. Den er 291 muh. (meter under havoverflaten) på det dypeste, 14 400 meter lang og ble åpnet i [[2019]]. Den forbinder [[Ryfylke]] og [[Stavanger]] i [[Rogaland]]. 
* [[Boknafjordtunnelen]] i [[Rogaland]] er under bygging og når den blir klar, tar den over som verdens dypeste og lengste undersjøiske veitunnel.
* [[Øresundstunnelen]] er 4050 meter lang, og ble åpnet i [[2000]].

=== Jernbanetunneler ===
[[Fil:Airport Express Train at Etterstad out of the Romerike Tunnel.jpg|thumb|[[Romeriksporten]]]]
* Verdens lengste jernbanetunnel er for tiden (2019) [[Gotthard-basistunnelen]] med en lengde på 57&nbsp;km
* [[Seikantunnelen]] i [[Japan]] med 53,9&nbsp;km, hvorav 23,3&nbsp;km er undersjøisk.
* [[Kanaltunnelen]] mellom Storbritannia og [[Frankrike]] under [[Den engelske kanal]] er verdens tredje lengste, med en lengde på 50&nbsp;km, hvorav 39&nbsp;km er undersjøisk.
* [[Blixtunnelen]] er Norges og Nordens lengste jernbanetunnel, 20&nbsp;km lang.
* [[Storebæltstunnelen]] (jernbane, undersjøisk) er 8024 m lang.
* Verdens eldste jernbanetunneler under bygater er [[Cobble Hill Tunnel]] og [[Murray Hill Tunnel]] i [[New York]]. De ble bygd på [[1850-tallet]].

=== T-banetunneler ===
T-baner regnes ofte ikke som jernbaner og tunnelene regnes ofte som noe annet.
* Den lengste [[T-bane]]tunnelen i verden er [[Moskvas metro|Linie 9 i Moskva]] som er 41,5&nbsp;km lang og tunnel hele veien. 
* Den lengste [[T-bane]]tunnelen i Norge er Majorstuen-Hasle, 7,0&nbsp;km lang.
* De eldste delene av [[Londons undergrunnsbane|T-banen i London]] ble gravd ut på [[1860-årene|1860-tallet]].

=== Skipstunneler ===
* [[Souterrains de La Collancelle]] består av 3 tunneler som tilsammen har en lendge av 1,2 [[km]], og ble åpnet i [[1838]].<ref>{{Kilde www|url=https://structurae.net/structures/la-collancelle-canal-tunnels|tittel=La Collancelle Canal Tunnels (La Collancelle, 1838)|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Structurae|forlag=|sitat=}}</ref>
* [[Sappertontunnelen]] på Themsen & Severn-kanalen i [[England]] åpnet for kulltransport per båt var 3,5 [[kilometer|km]] lang og ble åpnet i [[1789]] og var gravd ut gjennom åser.
* [[Stad skipstunnel]] mellom [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]] anslås til 1790 meter lang og er under planlegging.
* [[Weilburg skipstunnel]] i [[Weilburg]], [[Tyskland]] er 195 m lang, har en bredde på 5,6 m og ble åpnet 1847. Den er fremdeles i bruk for sportsbåter.<ref>{{Kilde www|url=https://structurae.net/structures/weilburg-canal-tunnel|tittel=Weilburg Canal Tunnel (Weilburg, 1847)|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Structurae|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.weilburg-lahn.info/sehwert/schifft.htm|tittel=Sehenswert in Weilburg Schiffstunnel|besøksdato=|forfattere=|dato=|fornavn=Rudolf|etternavn=Müller|språk=de|verk=www.weilburg-lahn.info|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2014-11-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141126215327/http://www.weilburg-lahn.info/sehwert/schifft.htm|url-status=død}}</ref>

=== Andre ===
* {{Link-interwiki|lang=en|no=New York City Water Tunnel No. 3}} ble påbegynt i [[1970]] og forventes ferdigstilt i [[2030]]. Tunnelen blir cirka 97&nbsp;km lang og vil inngå i vannforsyningsnettverket i New York.

== Se også ==
* [[Undersjøisk tunnel]] 
* [[Tunnelbane]]
* [[Ingeniørgeologi]]
* [[Tunneltelt]]
* [[Liste over verdens lengste veitunneler]]

=== Tunneler i Norge ===
* [[Veitunneler i Norge]] – Liste med de største og mest betydningsfulle tunnelene
* [[Liste over veitunneler i Norge]] – Liste over samtlige norske veitunneler
* [[Lengste veitunneler i hvert fylke]] – Fylkesvis oversikt
* [[Jernbanetunneler i Norge]]
* [[Undersjøiske veitunneler i Norge]]

=== Tunneler i andre land ===
* [[Liste over veitunneler i Canada|Canada]]
* [[Liste over tunneler i Danmark|Danmark]]
* [[Liste over veitunneler i Finland|Finland (veitunneler)]]
* [[Liste over tunneler i Frankrike|Frankrike]]
* [[Liste over veitunneler på Færøyene|Færøyene]]
* [[Liste over veitunneler på Island|Island]]
* [[Liste over tunneler i Nederland|Nederland]]
* [[Liste over veitunneler i Storbritannia|Storbritannia (veitunneler)]]
* [[Liste over tunneler i Sveits|Sveits]]
* [[Liste over veitunneler i Sverige|Sverige (veitunneler)]]
* [[Liste over veitunneler i Sør-Amerika|Sør-Amerika (veitunneler)]]
* [[Liste over tunneler i Tyskland|Tyskland]]
* [[Liste over veitunneler i USA|USA (veitunneler)]]
* [[Liste over tunneler i Østerrike|Østerrike]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20081115003555/http://www.vegvesen.no/cs/Satellite?c=Page&cid=1157615706667&pagename=VPForside%2FPage%2FVPforside Statens vegvesen prosjekter, hvorav mange tunnelprosjekter]
* [https://web.archive.org/web/20070124050930/http://www.veidekke.no/norge/prosjekter/samferdsel/tunnel/ Veidekkes tunnelprosjekter]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tunneler| ]]