Redigerer Tungebein

{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Tungebeinet |
  Latin        = Os hyoideum|
  GrayEmne     = |
  GraySide     = |
  Bilde        = Gray186.png|
  Bildetekst   = Tungebeinet hos [[menneske]], sett forfra.|
  Bilde2       = |
  Bildetekst2  = |
  Bredde       = |
  System       = |
  MeshNavn     = Hyoid+Bone|
  MeshNummer   = |
}}
'''Tungebeinet''', '''''os hyoideum''''' er en hesteskoformet knokkel som ligger ved rota av [[tunge|tunga]], rett over [[strupehode]]t. Navnet er avledet av [[gresk]] ''ὑοειδεσ'' (hyoeides) - formet som en [[ypsilon]] (υ).<ref>Dorland illustrated medical dictionary</ref><ref>American heritage dictionary for english language</ref> Når man hviler, ligger det på høyde med [[underkjeve]]n sett forfra og tredje halsvirvel (C3) sett bakfra.

==Funksjon==
I motsetning til kroppens øvrige knokler har ikke tungebeinet noe [[ledd]] mot andre knokler, men er bare forbundet via [[muskel|muskler]] og [[sene]]r. Muskler strekker seg fra forover, bakover og nedover, slik at tungebeinet kan beveges i flere retninger. Disse musklene er med å holde tunga på plass og bidrar til tale og svelging. Tungebeinet ligger såpass dypt bak muskelvev at man normalt ikke vil kunne kjenne det med fingeren. Bevegeligheten i tungebeinet er en forutsetning for den store variasjonen i lyd som mennesker er i stand til å frambringe.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nishimura, T.,  Mikami, A, Juri Suzuki, J. & Matsuzawa, T.|tittel=Descent of the larynx in chimpanzee infants|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|utgivelsesår=2003|bind=100|nummer=12|side=6930–6933|doi=10.1073/pnas.1231107100|url=http://www.pnas.org/content/100/12/6930.full|besøksdato=2017-10-30|}}</ref> Tungebeinet er også feste for musklene som kontrollerer gulvet i [[munnhule]]n, [[strupehode]]t, [[strupelokk]]et og selve [[svelg]]et.

==Blodtilførsel==
Tungebeinet blir forsynt med blod via [[tungearterie]]n, som løper fra tunga og ned langs den største utløperen på hver side. Denne arterien deler seg, og den øverste greina løper langs oversiden av tungebeinet og forsyner de tilstøtende musklene med blod.

==Dannelse og evolusjon==
Hoveddelen av knokkelen dannes ved [[endokondral ossifikasjon|forbeining av brusken]] i den nedre delen av 2. og 3. gjellebue på [[foster]]stadiet. Den er støtte både for [[strupehodet]] og [[tunge]]n.

Hos menneske og de fleste andre [[aper]] har tingebeinet to sett med «horn» ([[latin]]: ''cornu'') som peker mot ryggsøylen. De øvre/fremre hornene (''cornu minus'') er de minste og kalles. De er feste for en sene (stylohyoid ligemant) på hver side av svelget som fester tingebeinet til en liten tapp som stikker ned fra [[hodeskallen]] foran hvert øre. Denne senen er i enkelte tilfeller forbeinet og kan gi vanskeligheter med å svelge. Hos de fleste andre pattedyr er ''cornu minor'' de største hornene. De dannes av den nedre delen av 2. [[gjellebue]] under [[fosterutvikling]]en og representerer den nederste delen av buen.<ref name=Radiologi>{{Kilde www|forfatter=El-Feky & Knipe|tittel=Stylohyoid ligament|url=https://radiopaedia.org/articles/stylohyoid-ligament|utgiver=Radiopedia, radiology source|dato=2005|besøksdato=2020-02-17}}</ref> Den øvre delen av denne gjellebuen ender opp som [[stigbøylen]] hos [[pattedyr]].<ref>{{cite journal|last1=Anthwal|first1=N.|last2=Joshi|first2=L.|last3=Tucker|first3=A.S.|title=Evolution of the mammalian middle ear and jaw: adaptations and novel structures|journal=Journal of Anatomy|date=Januar 2013|volume=222|issue=1|pages=147–160|doi=10.1111/j.1469-7580.2012.01526.x|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3552421/}}</ref>

Særlig hos [[drøvtyggere]] og hos [[hestefamilien]] er den øverste delen av tungebeinet velitviklet og er knyttet til selve [[hjernekasse|hjernekassa]] med [[ligament]]er. Knokkelen ligger mellom festepunktet på [[tyggemuskel]]en og svelget og likner på en liten rørknokkel.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Todd, R.B.|tittel=The cyclopædia of anatomy and physiology|utgivelsesår=1859|forlag=Sherwood, Gilbert, and Piper|utgivelsessted=London|utgave=1.|side=601|url=https://www.flickr.com/photos/internetarchivebookimages/20634296928/|besøksdato=2019-12-14}}</ref> Hos [[sau]] kan den i fasongen minne om det gamle måleinstrumentet [[jakobsstav]], og dette utrykket brukes noen ganger om denne knokkelen.

Denne nederste delen fyller en tilsvarende funksjon som vårt tungebein hos [[krypdyr]], [[fugler]] og [[amfibier]]. Hos [[fisk]] strekker tungebeinet seg helt fram til det møter [[underkjeve]]n og løper langs denne fram mot spissen av kjeven.

Det bakre/nedre hornene (''cornu majus'') har en ruglete overflate som er feste for flere muskler. Den største er ''hyoglossus'', som forankrer den bakre delen av tunga til tungebinet. Dette hornet dannes fra den 3. gjellebuen.<ref name=Radiologi/> Hos de fleste pattedyr er dette hornet mindre velutviklen enn de fremre små hornene.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]