Redigerer Tukthus

[[Fil:Melchior Fokkens Rasphuys.jpg|thumb|Rasphuis i Amsterdam, en av Nederlands første tukthus (1662)]]'''Tukthus''' (på [[tysk]] ''Zuchthaus'') var opprinnelig en tvangsarbeidsanstalt hvor individer som falt utenfor samfunnet ble internert. Tukthusvesenet oppstod i England på midten av 1500-tallet, og tukthusene hadde til hensikt å omdanne de innsatte til nyttige medlemmer av samfunnet gjennom [[tukt]] i form av streng [[disiplin]] og ordnet [[sysselsetting]]. Tukthusene ble både brukt som [[forbedringsanstalt]]er for personer som levde på utsiden av samfunnet – som [[tigger]]e og [[prostituerte]] – og som straffeanstalt for kriminelle. De innsatte kunne bli svært hardt og brutalt behandlet, og forholdene på tukthusene var som oftest meget spartanske. 

[[Fil:Manufacturhuset.jpg|thumb|[[Johan Joachim Reichborn]]s tegning av [[Manufakturhuset|''Børne, Tugt, og Manufactur, Huset. Anno: 1765.'']] Bygningen ble oppført i [[Bergen]] som barnehus i 1646.]]

== Bakgrunn for opprettelse av tukthus ==
Tukthusvesenet ble etablert i en periode hvor økonomiske kriser i form av stagnasjon innen handel, priser og avkastning, herjet mange europeiske land. Jordbrukssamfunnet gjennomgikk en omveltning der «arbeidskraft, råmaterialer og kapital ble frigjort til bruk i regionale og internasjonale økonomier».<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=23|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Som følge av dette ble flere bønder, landarbeidere og småhåndverkere overgitt til en tilværelse i fattigdom og tigging. Løsgjengere og betlere (tiggere) ble oppfattet som et ordensproblem og en trussel mot det etablerte samfunn. Tukthus og tvangsarbeidsanstalter ble derfor etablert for å opprettholde samfunnsorden ved å sperre betlere og løsgjengere inne, og utnytte deres arbeidskraft.[[Fil:Tukthuset Trondheim.jpg|thumb|300px|[[Tukthuset i Trondheim]].]]
[[Fil:Prinds Christian Augusts Minde - 2007.04.03.jpg|thumb|[[Prinds Christian Augusts Minde]] i Oslo]]

== Tukthus blir etablert i Europa ==
Det første tukthuset i Europa ble etablert i London ved [[Bridewell Palace]] i 1557 som en forbedringsanstalt for arbeidsføre tiggere, løsgjengere og prostituerte,<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Bridewell|tittel=Bridewell|besøksdato=|forfattere=Magnar Aukrust|dato=14. februar 2009|forlag=store norske leksikon|sitat=}}</ref> og med loven i 1576 – som påbød at hvert grevskap skulle ha sitt «Bridewell»- ble det raskt etablert tukthus over hele England.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=|sider=21|kapittel=|sitat=}}</ref> (Tukthus går ofte under navnet «House of Correction» eller «Bridewell» på engelsk). Nederlenderne tok med seg idéene om tukthusvesenet hjem fra England, og etablerte deres første tukthus for menn [[Rasphuis|(rasphuis)]] i 1595 i Amsterdam. Med tukthusene i Nederland som det store forbilde på det europeiske kontinent, ble det opprettet tukthus over hele Europa fra slutten av 1500-tallet frem til omtrent 1800-tallet. Flere av tukthusene ble etter hvert bare brukt som straffeanstalter, som fengsler for kriminelle.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=22|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Tukthusene i Nederland ble forbilde for flere tukthus på det europeiske kontinentet, og i 1605 etablerte Christian IV Danmarks første [[Tugt- og Børnehuset|Tugt- og børnehus i København]] etter Nederlandsk mønster. Tukthuset i København ble igjen forbilde for [[Tugt- og Manufacturhuset|Christiania tukthus]] som ble tatt i bruk fra 1741, og tukthus ble faste institusjoner i de fire norske [[stiftsstad]]ene Christiania, Bergen, Trondheim og Christianssand.<ref name=":0" /><ref>Aschehaugs Norges Historie, bind 6:Krig og fred (1660-1780) av Sølvi Sogner, s. 229-230, H. Ashehaug & Co, Oslo 1996 ISBN 82-03-22019-3</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/arkivverkets-julekalender-2018-24-arkiver-pa-24-dager/kristiansand-tukthus|tittel=Kristiansand tukthus|besøksdato=|forfattere=|dato=7. desember 2018|forlag=[[Arkivverket]]|sitat=}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>[[Fil:Kristiania tvangsarbeidsanstalt - S-1043 1 U Ua L0005 a005.jpg|thumb|Fra «[[Steinfaget|stenhuggeriet]]» ved [[Kristiania tvangsarbeidsanstalt]] i Storgata 36 der det fra 1819 til 1915 var en rekke verksteder og virksomheter. {{byline|[[Ludvig Forbech]]/[[Riksarkivet]]}}]]

=== Tukthus avskaffes ===
Tukthus i sin historiske form ble avskaffet i de fleste europeiske land i løpet av [[1900-tallet]]. For eksempel avskaffet Tyskland tukthus i [[1969]] og [[Sveits]] først i [[2007]]. Betegnelsen «tukthus» er likevel fremdeles beholdt i noen land, men soningsforholdene er endret betydelig og skiller seg i dag ikke avgjørende fra vanlig [[fengselsstraff]].

== Se også ==
* [[Arbeidshus]]
* [[Spinnehus]]
* [[Rasphus]], arbeidshus med rasping av fargetre, særlig for menn
* [[Manufakturhuset]]
* [[Prinds Christian Augusts Minde]]
* [[Tukthuset i Trondheim]]
* [[Tugt- og Manufacturhuset|Christiania Tugt- og manufakturhus]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Marta Hoffmann: ''Fra fiber til tøy'', Landbruksforlaget, 1991
* [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1418-tukthus-og-botsfengse-fra-asken-til-ilden.html Tukthus og botsfengsel - fra asken til ilden], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* Slyngstad, Marit (1994). ''Ulydighet og stradd. intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.'' Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettshistorie]]
[[Kategori:Frihetsberøvelse]]
[[Kategori:Disiplin]]