Redigerer Tugt- og Manufacturhuset

[[Fil:Tukthuset i Storgata 33 OB.F01167.jpg|miniatyr|Christiania Tugt- og Manufakturhus i Storgata 33.]]{{Koord|59|54|52.6|N|10|45|11|E|type:landmark|vis=tittel}}'''Christiania Tugt- og Manufacturhus''' var et [[tukthus]] som lå i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 33 i [[Oslo|Christiania]], og huset byens arbeids- og straffeanstalt. Planene om å opprette Christiania tukthus kom i gang etter at kong Christian VI hadde vært på en reise til Norge i 1733 og sett mengden av tiggere i landet. Kongen gav ordre til stattholder Rantzau om å samle norske embetsmenns betraktninger rundt omfanget av fattigdomsproblemet, og forslag til hvordan en kunne få bukt med tiggeriet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=29|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Av de 128 innberetningene som kom fra embetsmennene ble løsgjengeri omtalt som det største problemet, og det var enighet om hvordan problemet burde løses; med et tukt- og manufakturhus.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=|sider=13, 29|kapittel=|sitat=}}</ref> Etter kongelig befaling av 25.juni 1736 ble Christiania tukthus opprettet, men tukthuset var ikke klar til bruk før høsten 1741. Etter hvert ble tukthuset overfylt og det utviklet seg til å bli et regulært fengsel. På 1880-tallet fungerte det som kvinnefengsel. Tukthuset ble revet i 1938, men en del av muren er delvis bevart i Calmeyers gate.

Ved siden av Tugt- og Manufakturhuset i Christiania fantes det også [[spinnehus]] opprinnelig opprettet for kvinner og barn som spant mot betaling. I 1796 overtok fattigvesenet spinnehusene, og det fikk fra 1811 et bredere klientell og ble gitt navnet [[Prinds Christian Augusts Minde]]. Arbeidet skulle i prinsippet være frivillig, men tvangsplassering var likevel vanlig. Lokalet var et gammelt patrisierhus som ennå står i Storgata. Arbeidet i anstalten var hovedsakelig steinhogging, spinning og veving, samt opptrevling av gammelt tauverk (drevplukking). Ellers kunne næringslivet leie billig arbeidskraft herfra.

[[Fil:Tukthusmuren.JPG|miniatyr|Resterende mur etter Christiania tukthus i Calmeyers gate i Oslo.]]

=== Tukthusforordningen av 2. desember 1741 ===
Den 2. desember 1741 ble det fastsatt en «Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de fattiges forlegning i Agershuus Stift». Anordningen går ofte under navnet «tukthusforordningen», fordi den blant annet beskriver hvem som skulle dømmes til tukthusstraff. Forordningen var imidlertid først og frem en rettslig regulering av all fattigforsorg i [[Akershus stiftamt|Akershus stift]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=39|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I henhold til tukthusforordningen skulle Christiania tukthus være en straffe- og forbedringsanstalt hvor de innsatte etter endt opphold skulle være moralsk forbedrede mennesker, i stand til å leve ordnede liv og livnære seg på ærlig vis.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=27|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Fil:Mangelsgården, Prinds Christian Augusts Minde, ca. 1890, Olaf Martin Peder Væring, OB.F01166.jpg|miniatyr|Mangelsgården, Prinds Christian Augusts Minde, ca. 1890]]
Et gjennomgangstema i tukthusforordningen var et oppgjør med løsgjengeri og pålegg om at alle skulle søke seg tjeneste. I embetsmennenes innberetninger om fattigdomsproblemet fra 1735 ble daglønnersystemet og mangel på arbeidskraft oppfattet som en årsak til løsgjengeri og fattigdom. Når arbeiderne nektet å binde seg årstjeneste i tider med mangel på arbeidskraft, ble dagslønningene presset oppover, og ifølge innberetningene var dagarbeiderne like mye hengitt til tigging som til arbeid.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=13|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Bøndenes mangel på arbeidskraft var uansett sentralt i embetsmennenes innberetninger, og i tukthusanordningen er derfor påbudet om årlig tjeneste fremtredende. <ref>{{Kilde bok|tittel=Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.|etternavn=Slyngstad|fornavn=Marit|utgiver=|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Hovedoppgave, Universitetet i Oslo|side=40|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==== Skillet mellom ''verdig'' og ''uverdig'' fattig ====
Forordningen skiller mellom hvem som ble regnet som verdige og uverdige fattige. De som ble regnet som ''verdige'' fattige – og som dermed kunne få støtte fra fattigkassen – var mennesker som av ulike årsaker ikke var i stand til å arbeide: syke, eldre og andre svake personer. De som ble ansett som ''uverdige'' fattige skulle settes i tukthuset. I kapittel 2 §&nbsp;1 i anordningen beskrives de uverdige fattige som «Selvraadige, Lade, Modvillige, Drukkenbolte, friske, ugudelige og arbeidsføre Betlere».<ref>{{Kilde www|url=http://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/Tukthusforordningen/tukthusanordningen.pdf|tittel=Tukthusforordningen|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Med andre ord skulle folk som var i stand til å arbeide, som for eksempel friske [[Løsgjengerloven|løsgjenger]]<nowiki/>e og ulydige tjenestefolk, dømmes til tukthusopphold. Det tok likevel ikke lang tid før også kriminelle ble plassert på tukthuset. Tukthusanordningen bestemte også driften av Christiania tukthus, hvor [[manufaktur]]<nowiki/>driften skulle være en viktig driftsinntekt. Som en del av oppdragelsen av tukthuslemmene til en lydig, nyttig og lønnsom livsførsel, skulle de arbeide ved tukthusets ull- og linspinneri, farveri eller tobakksspinneri.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/tukthus.html|tittel=Tukthuset i Christiania|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Universitetet i Oslo, IAKH|sitat=}}</ref>

== Tukthusprester og klokkere ==
Tukthuset hadde egen tukthusprest. Blant tukthusprestene var Fredrik Christian Bruun, Ulrik Fredrik Kjerulf (fra 1789), [[Frederik Schmidt]] (1792–1797), [[Eilert Sundt]], Joachim Brinck-Lund (fra 1856), [[Karl Roll (prest)|Karl Roll]] (fra 1878) og [[Johan Cordt Harmens Storjohann]] (fra 1882). Tukthuset hadde også egen ''[[klokker]] og lærer'', som var ansvarlig for undervisningen ved Tukthuset. Det ble på 1800-tallet praksis å besette også klokkerstillingen med teologer, som eventuelt hadde den som deltidsbeskjeftigelse; herunder Johan Christian Henrik Berg (senere sogneprest i Paulus kirke) fra 1856,<ref>[https://kattabiblioteket.no/media/Elever%20ved%20Katedralskolen%204%20(1823-1847).pdf Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823 – 1847]</ref> Lauritz Andreas Bassøe (senere sogneprest i Hitterdal) fra 1868, [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]] (bestyrer ved [[Nissens Pikeskole]]) fra 1872,<ref>{{ Kilde avis | dato = 1872-06-13 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18720613_4_135_1 | side =}}</ref> [[Sønke Sønnichsen]] (senere prost i Øvre Telemark) fra 1873<ref>{{ Kilde avis | dato = 1873-03-29 | tittel = VG | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgangen_null_null_18730329_6_36_1 | side = }}</ref> og [[Frederik Prytz (1853–1937)|Frederik Prytz]] (senere prost i Nordfjord). Både tukthuspresten og klokkeren ble utnevnt av Oslos biskop.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Knut Are Tvedt]] (red): ''OSLO byleksikon'', Kunnskapsforlaget 2010, side 583, ISBN 978-82-573-1760-7
* ''[https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/tukthus.html Tukthuset i Christiania]'' Informasjon på nettstedet til [[Institutt for arkeologi, konservering og historie]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Besøkt 28. mars 2022.
* «[https://digitaltmuseum.no/011085441660/kristiania-tukthus-tre-i-hver-seng Kristiania Tukthus: tre i hver seng]». Fotografi publisert av Riksarkivet på nettstedet Digitalt Museum. Besøkt 28. mars 2022.
* Om ''[[lokalhistoriewiki:Christiania_tukthus|Christiania tukthus]]'' på Lokalhistoriewiki. Besøkt 28. mars 2022.
* Om fenomenet ''[[lokalhistoriewiki:Tukthus|tukthus]]'' Lokalhistoriewiki. Besøkt 28. mars 2022.
* Slyngstad, Marit (1994). ''Ulydighet og straff. Intensjoner og praksis i statsmaktens bekjempelse av fattigdomsproblemet. En undersøkelse med utgangspunkt i tukthusforordningen av 2.desember 1741 og de innsatte lemmer ved Christiania tukthus i perioden 1741-63.'' Universitetet i Oslo: hovedoppgave i historie, 1994. 
* Bergkvist, Johanne: ''[https://www.duo.uio.no/handle/10852/23731 "En Haard og Dyr Tid".: fattigdom, tigging og løsgjengeri i Christiania 1790-1802]'' (2008). Sammendrag av masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo. Besøkt 28. mars 2022.
* [http://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/lover-reskripter/Tukthusforordningen/ Tukthusforordningen av 2. desember 1741] på nettstedet til Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Besøkt 28. mars 2022.
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oslos historie]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1740]]
[[Kategori:Byggverk revet i 1938]]
[[Kategori:1700-tallet i Oslo]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Oslo]]