Redigerer Tuamotu

{{Infoboks øy
|navn = Tuamotu
|bilde = Flag of Tuamotu Archipelago.svg
|bildetekst = Tuamotuøyenes flagg
|geografi = Fp-map.png
|lokaltnavn = Îles Tuamotu
|lokalnavnelenke = Fransk
|plassering = [[Stillehavet]]
|koordinater = 
|øygruppe = [[Polynesia]]
|antalløyer = 78
|størreøyer = [[Anaa]], [[Fakarava]], [[Hao (French Polynesia)|Hao]], [[Makemo]]
|areal = 850
|høyestepunkt = 
|høyde = 
|land = Frankrike
|landregiontittel = ''collectivités d'outre-mer''
|landregion = [[Fransk Polynesia]]
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning =  
|land1 = 
|land1regiontittel = 
|land1region = 
|land1størsteby = 
|land1størstebybefolkning =  
|land2 = 
|land2regiontittel = 
|land2region = 
|land2størsteby = 
|land2størstebybefolkning =  
|befolkning = 15 862
|befolkningper = 2002
|befolkningstetthet = 18
|befolkningsgrupper = 
}}
'''Tuamotu''' eller '''Tuamotuøyene''' ([[fransk]]: ''Îles Tuamotu'') er en kjede av atoller i [[Fransk Polynesia]] og den lengste kjeden av [[atoll]]er i verden, med en utstrekning over [[Stillehavet]] av omtrentlig samme størrelse som [[Vest-Europa]].

== Administrativ inndeling ==
Tuamotus [[kommune]]r er: Anaa, Arutua, Fakarava, Fangatau, Hao, Hikueru, Makemo, Manihi, Napuka, Nukutavake, Pukapuka, Rangiroa, Reao, Takaroa-takapoto, Tatakoto og Tureia. Administrativt er Tuamotu en del av ''subdivision administrative des (Îles) Tuamotu-Gambier'', en av fem administrative områder (''subdivisions administratives'') innen [[Fransk Polynesia]].

Tuamotu har to valgdistrikt ved valg til Fransk Polynesias nasjonalforsamling. De elleve østligste kommunene sammen med [[Gambierøyene]] for seg, og de fem vestligste kommunene Arutua, Fakarava, Manihi, Rangiroa og Takaroa for seg.

== Befolkning ==
Ved folketellingen i 2002 hadde Tuamotu sammen med Gambier-øyene 15.862 innbyggere. 769 innbyggere bor innenfor en radius av 215 nm fra [[Mururoa]] og [[Fangataufa]] der det er utprøvd franske atomvåpen. Talespråket i Tuamotu er [[tuamotuansk]], en samling av [[Polynesiske språk|polynesiske]] dialekter. Puka-Puka og Gambier-øyene har sine egne språk.
[[File:TuamotuWaterside.jpg|thumb|Typisk bebyggelse i Tuamotu]]

== Økonomi ==
[[Image:Karta FP Tuamotus isl.PNG|thumb|left|300px|Kart over Tuamotu]]
Den viktigste inntektskilden nå for tiden er dyrking av sorte [[perle]]r og tilberedelse av [[kopra]]. [[Vanilje]] blir dyrket på noen få øyer. Jordbruk på øyene er overveiende til selvforsyning. Inntektene fra [[turisme]] er lave, spesielt sammenlignet med turistindustrien i de nærliggende [[Selskapsøyene]]. En beskjeden infrastruktur for turisme kan finnes på de to atollene [[Rangiroa]] og [[Manihi]], med [[apparatdykking]] og [[snorkling]] som spesialitet.

== Geografi ==

Til tross for [[arkipel]]ets store utstrekning, er det totale landarealet bare omkring 885 km². Klimaet er tropisk uten adskilte årstider. Årlig middeltemperatur er det forholdsvis konstante 26°C. Det finnes ingen innsjøer eller vassdrag. Eneste ferskvannskilde er oppfanget regnvann. Midlere årsnedbør er 1400 mm. Fordelingen av regn gjennom året er også ganske jevn, men september og november er de to tørreste månedene.

Arkipelets geologiske stabilitet er høy, da det ble dannet i den svakt aktive plategrensen [[Påskeøya fraktursone]]. Det har ikke forekommet vulkanske utbrudd i historisk tid.

===Største øyer===
Gruppen omfatter [[korall]]-[[atoll]]er og deres øyer, deriblant:
* [[Rangiroa]], verdens nest største atoll nest etter [[Kwajalein]]
* [[Tikehau]]
* [[Manihi]], der de fleste dyrkingsfeltene for svarte perler finnes
* [[Fangataufa]] og [[Moruroa]], åsted for 193 franske [[atombombe]]tester mellom 1966 og 1996.
===Øygrupper===

Flere av atollene ligger i grupper og er kjent under gruppenavn:
====[[Acteongruppen]] (Groupe Actéon)====
* [[Matureivavao]]
* [[Tenararo]]
* [[Tenarunga]]
* [[Vahanga]]
====[[Disappointment-øyene]] (Îles du Désappointement)====
* [[Tepoto (Nord)]]
* [[Napuka]]
* [[Puka-Puka]]
====[[Hertugen-av-Gloucester-øyene]] (Îles du Duc de Gloucester)====
* [[Anuanuraro]]
* [[Anuanurunga]]
* [[Hereheretue]]
* [[Nukutepipi]]
====[[Kong-George-øyene]] (Îles du Roi Georges)====
* [[Ahe]]
* [[Manihi]]
* [[Takapoto]]
* [[Takaroa]]
* [[Tikei]]
====[[Palliserøyene]] (Îles Palliser)====
[[Image:Fakarava-ponton-rotoava.jpg|thumb|300px|right|Fakaravas lagune sett fra en brygge ved landsbyen Rotoava]]
:''Mange atoller inkludert norvestre Tuamotu og øya [[Makatea]]:
* [[Apataki]]
* [[Aratika]]
* [[Arutua]] 
* [[Fakarava]]
* [[Kaukura]]
* [[Mataiva]]
* [[Rangiroa]]
* [[Tikehau]]
* [[Toau]]

* [[Makatea]]
====[[Raeffsky-øyene]] (Îles Raéffsky)====
:''Mange atoller i det sentrale Tuamotu, inkludert [[Tepoto (Syd)]]''
* [[Anaa]]
* [[Faaite]]
* [[Fakarava]]
* [[Katiu]]
* [[Makemo]]
* [[Marutea Nord]]
* [[Motutunga]]
* [[Raraka]]
* [[Raroia]]
* [[Tahanea]]
* [[Takume]]
* [[Tepoto]]

* [[Haraiki]]
* [[Tuanake]]
* [[Hiti]]
* [[Taenga]]
* [[Nihiru]]
====Andre øyer og atoller i det sentrale området====
* [[Amanu]]
* [[Hao (Polynesia)|Hao]]
* [[Hikueru]]
* [[Makatea]]
* [[Marokau]]
* [[Pukarua]]
* [[Reitoru]]
* [[Vahitahi]]
* [[Nukutavake]]
====Andre øyer og atoller i det nordøstre området====
* [[Fangatau]]
* [[Fakahina]]
* [[Tatakoto]]
* [[Pukarua]]
* [[Reao]]
====Andre øyer og atoller i det sydøstre området====
* [[Tematangi]]
* [[Vanavana]]
* [[Tureia]]

''De to atollene som tidligere ble brukt til franske atomvåpentester:''
* [[Moruroa]]
* [[Fangataufa]]

== Planter og dyreliv ==
Det beskjedne jordsmonnet på koralløyene tillater ikke en artsrik vegetasjon. [[Kokosnøtt]]palmen er spesilet økonomisk verdifull som basis for [[kopra]]produksjon. Spiselige vekster omfatter bl.a. [[yams]], [[taro]] og [[brødfrukt]]. [[Pandanus]]-blader blir tradisjonelt vevd til takdekke (selv om bølgeblikkstak dominerer i stedet nå til dags), og blir brukt til andre bruksgjenstander som matter og hatter. Dyrelivet er hovedsakelig begrenset til [[sjøfugl]]er, [[insekt]]er og [[firfisler]]. Tuamotu har bare 57 fuglearter, men av disse er ti [[endemisk art|endemiske]], inkludert en lorikeet, en kingfisher og flere [[monarker]] og [[duer]]. 13 arter er globalt truet og en art er notert som utryddet.<ref>{{Språkikon|engelsk}} Blanvillain, C;  Florent, C & V. Thenot (2002) "Land birds of Tuamotu Archipelago, Polynesia: relative abundance and changes during the 20th century with particular reference to the critically endangered Polynesian ground-dove (''Gallicolumba erythroptera'')". ''Biological Conservation'' '''103''' (2): 139-149 {{Doi|10.1016/S0006-3207(01)00112-4}}</ref> Dyrelivet under vann er derimot artsrikt. De vakre og dyrerike revene gjør Tuamotu til en av verdens mest naturskjønne dykkerdestinasjoner.

== Geologi ==
Alle Tuamotus øyer er lavtliggende [[koralløy]]er. Hovedsakelig består de av tykke sandavleiringer på toppen av [[korallrev]]. [[Makatea]], sydvest for Palliser-øyene, er en av tre store [[fosfat]]-forekomster i [[Stillehavet]]. De to andre er øya [[Banaba]] i [[Kiribati]], og øylandet [[Nauru]]. Selv om Gambier-øyene i sydøst er administrativt tilknyttet Toamotu, er øyene geologisk og kulturelt særskilte.

== Historie ==
De tidligste arkeologiske funnene tyder på at vestre Tuamotu ble befolket ved innvandring fra [[Selskapsøyene]] omkring 700 f.Kr. På øyene [[Rangiroa]], [[Manihi]] og [[Mataiva]] finnes det flate seremoniplattformer, kalt ''[[marae]]'', laget av korallblokker. Plattformenes alder er ikke kjent.

Tuamotus første kontakt med Vesten kom ved [[Ferdinand Magellan]] i 1521, under hans jordomseiling. Magellans besøk ble fulgt av:
* [[Portugal|Portugisisk]] ekspedisjon under [[Pedro Fernandes de Queirós]] i 1606
* [[Nederland]]ske sjøfolk [[Willem Schouten]] og [[Jacob Le Maire]] i 1616
* [[Jakob Roggeveen]] (som også oppdaget [[Påskeøya]]) i 1722
* [[John Byron]] i 1765
* [[Louis Antoine de Bougainville]] i 1768
* [[James Cook]] under sin første reise i 1769
* [[Tyskland|Den tyske]] navigatøren [[Otto von Kotzebue]], under oppdrag hos den [[Russland|russiske]]  [[tsar]]en, i 1815
* Fra [[Inkariket]] er ''Tupac Inca Yupanqui'' kreditert med en ti måneder lang oppdagelsesreise i Stillehavet omkring 1480

Ingen av disse besøkene hadde politiske følger, da øyene var under det [[Tahiti|tahitiske]] ''Pomare-dynastiets'' innflytelses-sfære. Ved begynnelsen av det 18. århundre ankom de første kristne misjonærene. Øyenes perler ble introdusert på det europeiske markedet sent på 1800-tallet. Etter at kong Pomare V ble tvunget til å abdisere, ble øyene underlagt [[Frankrike]] som oversjøisk territorium. Tuamotu fikk verdensomspennende berømmelse i 1947, da [[Thor Heyerdahl]] nådde [[Raroia]] på balsaflåten [[Kon-Tiki]] etter å ha seilt fra Syd-Amerika.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|engelsk}} [http://www.TahitiTourisme.com Offisiell turistinformasjon]
* {{Språkikon|engelsk}} [http://www.presidence.pf/index.php?181 Offisiell geografiside]
* {{Språkikon|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20051023045941/http://www.polynesie-francaise.gouv.fr/actualite/elections2004/resultats-definitifs.asp Administrasjonens offisielle sider]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tuamotu| ]]