Redigerer Tsjekkoslovakia

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Československo
|tradisjonelt langt navn = Tsjekkoslovakia
|kortnavn                = Tsjekkoslovakia
|kontinent               = Europa
|region                  = Øst-Europa
|
|periode                = <!--- Bruk: «Napoleonskrigene», «Den kalde krigen» osv. --->
|status                 = [[Liste over historiske stater|Tidligere land]]<br/>[[Enhetsstat]] (1918&ndash;1969)<br/>[[Føderasjon]] (1969&ndash;1992)
|styreform              = Republikk
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1918
|år slutt               = 1992
|
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = Uavhengig fra Østerrike-Ungarn
|dato start             = [[28. oktober]] [[1918]]
|hending1               = [[Tyskland|Tysk]] okkupasjon
|dato hending1          = 1939
|hending2               = Frigjøring
|dato hending2          = 1945
|hending slutt               = Oppløsning av Tsjekkoslovakia
|dato slutt          = [[31. desember]] [[1992]]
|idag                   = [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]]
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Østerrike-Ungarn
|flagg f1               = Flag of Austria-Hungary 1869-1918.svg
|e1                     = Tsjekkia
|flagg e1               = Flag of the Czech Republic.svg
|e2                     = Slovakia
|flagg e2               = Flag of Slovakia.svg
|e3                     = Zakarpattia Oblast
|flagg e3               = Flag of Ukrainian SSR (1937-1949).svg
|
|flagg                  = Flag of the Czech Republic.svg
|flaggtype              = [[Tsjekkoslovakias flagg|Flagg]]
|
|våpen                  =
|symbol                 = <!--- Tekst under våpenbilde Default: Våpenet til {{{kortnavn}}} --->
|symboltype             = <!--- Tekst under våpenbilde. Default «Våpen» --->
|
|kart                   = LocationCzechoslovakia.png
|karttekst              = Tsjekkoslovakia før og etter 2. verdenskrig
|
|hovedstad              = Praha
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = [[Tsjekkisk]] og [[Slovakisk]]
|religion               = Ingen offisiell
|valuta                 = [[Tsjekkoslovakisk koruna]]
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Tomáš G. Masaryk]] (første
|år leiar1             = 1918–1935
|leiar2                = [[Václav Havel]] (siste)
|år leiar2             = 1989–1992
|leiar3                = [[Edvard Beneš]]
|år leiar3             = 1935–1938, 1945–1948
|tittel leiar          = 
|nestleiar1            = [[Karel Kramář]]
|år nestleiar1         = 1918–1919
|nestleiar2            = [[Jan Stráský]]
|år nestleiar2         = 1992
|
|stat år1             = 1921
|stat areal1          = 140446
|stat innb1           = 13607385 
|stat år2             = 1993
|stat areal2          = 127900
|stat innb2           = 15600000
|fotnotar             = 
}}
'''Tsjekkoslovakia'''{{efn|[[tsjekkisk]]: ''Československo'', [[slovakisk]]: ''Československo'', [[tysk]]: ''Tschechoslowakei''}} var en stat i [[Europa]] som eksisterte i to perioder; fra 1918 til 1939 og fra 1945 til 1992. 

Tsjekkoslovakia ble dannet i oktober 1918. Republikken ble dannet av de tidligere østerrikske landskapene [[Böhmen]] og [[Mähren]] som utgjorde de tsjekkiske kronlandene og det tidligere ungarske landskapet [[Slovakia]]. Landet hadde flere store folkegrupper, hvor tsjekkere, etniske tyskere, slovaker, [[rutenere]] og etniske ungarere (madjarer) var de største, i tillegg [[jøder]]. Like før andre verdenskrig ble landet delt og okkupert: landskapene [[Böhmen-Mähren|Böhmen og Mähren]] ble gjort til et tysk [[protektorat]], mens [[Republikken Slovakia|Slovakia]] ble en egen stat under tysk innflytelse. I 1945 kom eksilregjeringen under [[Edvard Beneš]] tilbake og Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet. Nær tre millioner [[Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia|etniske tyskere]] og etniske ungarere ble i den første etterkrigstiden fordrevet fra landet med alliert godkjennelse. Omkring 75 % av de døde under krigen var jøder drept i [[holocaust]].

Etter andre verdenskrig havnet landet i den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] innflytelsessfæren, og ble fra 1948 et kommunistisk [[diktatur]] og en del av [[østblokken]] som fulgte en strengt [[stalinisme|stalinistisk]] politikk. Landet ble medlem av [[Warszawapakten]] i 1955. Fra 1960 var landets offisielle navn '''Den tsjekkoslovakiske sosialistiske republikk''' (''Československá socialistická republika'', ČSR), en navneendring som ble presentert som «sosialismens endelige seier» av kommunistregimet, og mange av statssymbolene ble også endret. I 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen og landets øvrige vasallstater [[Bulgaria]], [[DDR|Øst-Tyskland]], [[Ungarn]] og [[Polen]] for å stanse politiske reformer. Etter fløyelsrevolusjonen og kommunismens fall ble Tsjekkoslovakia oppløst, og ble til [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]].

Hovedstaden i Tsjekkoslovakia var [[Praha]], og [[myntenhet]]en var [[tsjekkoslovakisk koruna]].

I 1990 var 70 % av befolkningen [[Den katolske kirke|katolikker]] og 20 % [[Protestantisme|protestanter]]. Etnisk ble 63 % kategorisert som tsjekkere, 31 % som slovaker og 4 % som ungarere (madjarer), mens øvrig besto av etniske polske, tyske, ukrainske og sigøynere.<ref name="Hildingson" />

== Generelt ==
=== Offisielle navn ===
*1918–1920: '''Republikken Tsjekko-Slovakia''' (RČS); kort form Tsjekko-Slovakia 
*1920–1938: '''Tsjekkoslovakiske republikk''' (ČSR); kort form Tsjekkoslovakia 
*1938–1939: '''Republikken Tsjekko-Slovakia'''; kort form Tsjekko-Slovakia
*1945–1960: '''Tsjekkoslovakiske republikk''' (ČSR); kort form Tsjekkoslovakia 
*1960–1990: '''[[Sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia]]''' (ČSSR); Tsjekkoslovakia ([[tsjekkisk]]: ''Československo'', [[slovakisk]]: ''Československo'', [[tysk]]: ''Tschechoslowakei'') 
*April 1990: '''Føderale republikken Tsjekkoslovakia''' (tsjekkisk) og '''Føderale republikken Tsjekko-Slovakia''' (slovakisk)
*April 1990–1993: '''Tsjekkiske og slovakiske føderale republikk''' (ČSFR)

=== Naboland ===
* [[Østerrike]], 1918–1938, 1945–
* [[Tyskland]], 1918–1945, 1990–
* [[Vest-Tyskland|Vest-]] og [[Øst-Tyskland]] 1945–1990
* [[Polen]]
* Sovjetunionen 1945–1991
* [[Ukraina]] (1992)
* [[Romania]] (fram til 1939)
* [[Ungarn]]

=== Topografi ===
Landet som utgjorde Tsjekkoslovakia var generelt av ujevnt terreng og svært forskjellig i de østlige og vestlige områdene. Den vestlige delen var en del av de nordlige og midtre europeiske opplandene mens de østlige delene besto av de nordlige områdene av fjellkjeden Karpatene og de fruktbare områdene langs elven Donau.

== Historie ==
{{utdypende|Tsjekkoslovakias historie}}
=== Opprinnelse ===
[[Fil:Czechoslovakia1920-38.jpg|300px|left|thumb|Tsjekkoslovakia 1920–1938]]
Området tilhørte lenge det [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske rike]] inntil dette riket kollapset ved slutten av den første verdenskrig. Røttene til tsjekkisk nasjonalisme går tilbake til 1800-tallet da filologer og skolefolk, påvirket av romantikken, fremmet tsjekkisk språk og stolthet i det tsjekkiske folk. Nasjonalisme ble en massebevegelse som varte fram til midten av århundret. František Palacký (1798–1876) støttet i begynnelsen støttet Palacký austroslavismen og arbeidet for å omforme det slavisk dominerte østerriksk-ungarske rike til å beskytte de slaviske folkene mot trusler fra Tyskland og Russland. 

Som en talsmann for demokratiske reformer og tsjekkisk selvstyre innenfor Østerrike-Ungarn ble Masaryk valgt to ganger til ''Reichsrat'' (det østerrikske parlamentet), første gangen fra 1891 til 1893 i Det unge tsjekkiske partiet, og på nytt fra 1907 til 1914 for Tsjekkisk realistpartiet. Med utbruddet av den første verdenskrig begynte Masaryk igjen å arbeide for tsjekkisk uavhengighet i union med Slovakia.<ref>Zeman, Z. A. B. (1976): The Masaryks: The Making of Czechoslovakia</ref>

===Opprettelse og utvikling===
Staten Tsjekkoslovakia ble opprettet den [[28. oktober]] [[1918]] av [[Tomáš Masaryk|Tomáš Garrigue Masaryk]] som en konsekvens etter den første verdenskrigen og oppløsningen av det [[habsburg]]ske dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]]. Nasjonalforsamlingen møttes første gang 14. november i Praha og valgte Masaryk til president. [[Edvard Beneš]] ble utenriksminister. Tsjekkoslovakia ble til på territorier avstått fra [[Østerrike]] (de historiske østerrikske landskapene [[Böhmen]] på 55000 km<sup>2</sup> og [[Mähren]] på {{formatnum:22000}} km<sup>2</sup>, samt [[Østerriksk Schlesien]] på {{formatnum:4400}} km<sup>2</sup>) og fra [[Ungarn]] (området som utgjør dagens [[Slovakia]] {{formatnum:490}}00 km<sup>2</sup>, samt [[Rutenia]] på {{formatnum:13000}} km<sup>2</sup>).<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref name="Lund" /> 

I områdene avstått fra Østerrike var det 6,5 millioner tsjekkere og 3 millioner etnisk tyske, og de fleste tyske bodde konsentrert i grenseområdene og arbeidet særlig i industrien. De [[Sudetenland|sudettyske]] områdene av Böhmen, som overveiende hadde tysk befolkning, ønsket å fortsette å være en del av Østerrike. Republikkens grenser ble fastsatt i [[Saint-Germain-traktaten]] i september 1919.<ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042904039 | side =329 }}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Ording, Arne  | utgivelsesår = 1953 | tittel = Den første verdenskrig og etterkrigstiden til 1924 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050804074 | side = }}</ref><ref name="Lund">{{Kilde bok | forfatter = Lund, Per og Åse Berg | tittel = Tsjekkoslovakia under jernhælen | isbn = 8270949906 | forlag = Oslo: Oktober | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062904014 | utgivelsesår = 1978 | side = }} </ref> Tsjekkoslovakia ble da det åttende mest folkerike land i Europa med nesten like mange innbyggere som de nye statene Ungarn og Østerrike til sammen.<ref name="Lund" /> Størstedelen av tungindustrien i Østerrike-Ungarn befant seg på det området som ble Tsjekkoslovakia og i mellomkrigstiden var landets maskinindustri blant de fremste i Europa.<ref name="Lund" />

=== Etnisitet ===
[[Fil:Czechoslovakia 1930 linguistic map - created 2008-10-30.svg|thumb|300px|Språkkart over Tsjekkoslovakia i 1930]]
Da Tsjekkoslovakia ble et selvstendig land var det [[Etnisitet|etnisk]] og [[språk]]lig mangfoldig. Befolkningen besto av tsjekkere (6,7 millioner eller 51 prosent), slovaker (2 millioner eller 16 prosent), tyskere (3,2 millioner eller 22 prosent), ungarere (745.000 eller 5 prosent) og rutere / østslavere (fra blant annet [[Rutenia]]) (4 prosent), samt jøder og etnisk polske. Minoritetene bodde hovedsakelig i konsentrerte områder der de utgjorde flertallet.<ref name="Hildingson" /><ref name="Funnemark">{{ Kilde bok | forfatter = Funnemark, Bjørn Cato | utgivelsesår = 1993 | tittel = Det nye Slovakia og den etnisk ungarske minoritet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske Helsingforskomite | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062708094 | side = }} </ref><ref>Ferguson, Niall (2006): ''The War of the World: Twentieth-Century Conflict and the Descent of the West'', The Penguin Press HC. ISBN 978-1594201004</ref> De sudettyske områdene utgjorde ikke et geografisk eller økonomisk sammenhengende område og var heller ikke økonomisk adskilt fra resten av Böhmen. Innenfor de sudettyske områdene bodde det i mellomkrigstiden om lag ½ million etniske tsjekkere og det bodde ½ million tyske i språkøyer innenfor tsjekkiske områder.<ref name="Elster" /> Mange av tyskerne, ungarerne, østslaverne og polakkene<ref name="pp">[https://web.archive.org/web/20080630084718/http://www.praguepost.com/articles/2005/07/06/playing-the-blame-game.php «Playing the blame game»], ''Prague Post'', 6. juli 2005</ref> og en del slovaker mente seg undertrykket ved at de mente den politiske elite ikke ga politisk selvstyre for etniske grupper. 

{| class="wikitable" cellspacing="0" cellpadding="0" style="width:300px;"
|-
|+ '''Etnisitetene i Tsjekkoslovakia'''
|-
!Etnisitet !! Antall i 1921<ref>Škorpila F. B.: ''Zeměpisný atlas pro měšťanské školy''; Státní Nakladatelství; 2. utg; 1930; Czechoslovakia</ref> !! Andel i 1921 !! Antall i 1938<ref name="Elster">{{ Kilde bok | forfatter = Elster, Torolf  | utgivelsesår = 1938 | tittel = Tsjekkoslovakia og den tyske imperialismen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010400088 | side = }} </ref> 
|-
| style="width:50%;"| Tsjekkere og slovaker || style="width:25%; text-align:right;"| {{formatnum:8759701}} || style="width:25%; text-align:right;"| 64,37 % || align=right | {{formatnum:9756604}}
|-
| [[sudettyskere]] || align=right | {{formatnum:3123305}} || align=right | 22,95 %|| align=right |{{formatnum:3318445}}
|-
| [[madjarer|Ungarere]] || align=right | {{formatnum:744621}} || align=right | 5,47 %||align=right |{{formatnum:719569}}
|-
| [[Rutenia|Østslavere]]<sup>a</sup> || align=right | 461449 || align=right | 3,39 %||align=right |568941
|-
| [[Jøder]] || align=right | 180534 || align=right | 1,33 %||align=right |204779
|-
| Polakker || align=right | 75852 || align=right | 0,56 %||align=right |100322
|-
| Andre || align=right | 23139 || align=right | 0,17 %||align=right |60876<sup>b</sup>
|-
| Utlendinger || align=right | 238784 || align=right | 1,75 %|| 
|-
| align=left |Sum || align=right | {{formatnum:13607385}}||align=right | 100 %||
|}
<small><sup>a)</sup>Rutenere, russere og ukrainere.
<sup>b)</sup>Elster oppgir sigøynere, rumenere, jugoslaver og andre.</small>

===Sudetenland og mellomkrigstiden===
Sudettyskerne ville ha en autonom, tysk region, lagt inn under Østerrike.<ref name=":26">{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|besøksdato=|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref> Tsjekkoslovakia signerte traktaten av 10. september 1919 om minoritetenes rettigheter<ref name=":0">Wright, Q. (1939). The Munich Settlement and International Law. ''American Journal of International Law'', 33(1), 12-32.</ref> og behandlet minoritetene bedre en de fleste nye statene etter første verdenskrig. De etniske tyskerne ble utsatt for å diskriminerende tiltak blant annet når det gjaldt språk.<ref name="Hayden" /> Da Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 bodde det tre millioner tysktalende og syv millioner tsjekkisktalende i [[Böhmen]] og [[Mähren]]. De to etniske gruppene levde i stor grad i parallelle og til dels separate samfunn.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|forfatter=Glassheim, Eagle|tittel=National mythologies and ethnic cleansing: the expulsion of Czechoslovak Germans in 1945|publikasjon=Central European History|url=|dato=2000|nummer=33(4)|side=463-486|sitat=}}</ref>

I 1918 var det flere tysktalende enn slovaker i landet, en del av de tysktalende var [[jøder]]. Det var over {{formatnum:100000}} jøder i landet i mellomkrigstiden. Vel en tredel av jødene regnet seg som etniske tyskere, mens nesten halvparten regnet seg som etniske tsjekkere, en liten andel regnet seg som etniske jøder.<ref name=":19">Pogány, I. (2010). International human rights law, reparatory justice and the re-ordering of memory in Central and Eastern Europe. ''Human Rights Law Review,'' 10(3), 397-428.</ref> Den tsjekkiske grunnloven fra 1920 garanterte fulle borgerrettigheter for sudettyskerne, og gjennom 1920-årene gjorde tyskerne seg sterkt gjeldende i politikken. Moderate tyske politiske krefter samarbeidet med de øvrige etniske gruppene. Det sosialdemokratiske tyske partiet fikk stor oppslutning i befolkningen, og i 1929 var dette partiet ledende i den tyske minoritet. Høyreradikale tyske partier sto  for en konfronterende politikk, og i 1933 ble Deutsche Nationalsozialistische Arbeiterpartei (DNSAP) forbudt av myndighetene anklaget for undergravende virksomhet.<ref name=":26" />

I 1930-årene ble Tsjekkoslovakia rammet av dårlige konjunkturer, og dette gikk særlig ut over de sterkt industrialiserte sudettske områdene sammenlignet med de landbruksdominerte tsjekkiske områdene.<ref name=":0" /> Endringen medførte større oppslutning om det høyreradikale partiet, som nå het Det sudettyske partiet (SdP). SdPs leder [[Konrad Henlein]] gikk inn for full løsrivelse fra Tsjekkoslovakia.<ref name=":26" />

Den tysktalende minoriteten sendte appeller til [[Folkeforbundet]] og klaget blant annet over at tyskspråklige skoler ble stengt. Autonomi for Sudetenland var ikke akseptabelt for Tsjekkoslovakia, både fordi grenseområdene ble oppfattet som tradisjonelle deler av Böhmen og Mähren og fordi områdene var økonomisk og militært viktige.<ref name=":7">{{Kilde artikkel|forfatter=Ryback, Timothy W.|tittel=Dateline Sudetenland: Hostages to history|publikasjon=[[Foreign Policy]]|url=|dato=|nummer=vinter 1996/1997, nr 105|sider=162-179|sitat=}}</ref><ref name=":17">Veiden, P. (2014). Når grenser forsvinner-Europa i det små. ''Sosiologi i dag'', 44(2):5-26.</ref> Den ungarske minoriteten i Slovakia dannet ikke en bevegelse på samme måte som Henlein i den tysktalende minoriteten.<ref name="Funnemark" />

=== Valgene i Sudetenland og Münchenavtalen ===
{{utdypende|Sudetenkrisen|Münchenavtalen}}
[[Konrad Henlein]]s høyreradikale parti Sudetendeutsche Partei (SdP; i praksis en gren av Hitlers [[NSDAP]]), fikk ved valget i 1935 to tredjedeler av sudettyskernes stemmer. SdP hadde som mål å undergrave den tsjekkoslovakiske republikken.<ref name=":5" /> Etter 1935 ble frontene mellom etniske tyskere og etnisk tsjekkere tydelige, og mange sudettyskere viste tydelig at de ikke sluttet opp om republikken Tsjekkoslovakia.<ref name=":17" /> [[Hitler]] krevde  at sudettyskerne og deres land skulle tilbake til de tyske riket, ''Heim ins Reich''.<ref name="Wingfield">Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. ''East European Politics and Societies,'' 14(2), 246-267.</ref>

[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-2006-0014, Anschluss sudetendeutscher Gebiete, Aussig.jpg|mini|Tyske styrker som 9. oktober 1938 rykker inn i [[Ústí nad Labem]] (tysk: Aussig an der Elbe), [[Sudetenland]], ønskes velkommen med [[Hitlerhilsen]], [[hakekors]] og «Wir danken unserem Führer» («Vi takker vår fører»). {{Byline|Bundesarchiv, Bild 146-2006-0014 / CC-BY-SA 3.0}}]]

Østerrikes [[Anschluss]] til Nazi-Tyskland styrket Konrad Heinleins posisjon, og han gikk inn for en sammenslåing av Sudetenland med Tyskland.<ref name="Prauser">{{Kilde bok|tittel=The expulsion of the "German" communities of Eastern Europe at the end of the second world war (working paper 2004/1)|etternavn=Prauser|fornavn=Steffen (red.)|utgiver=[[European University Institute]]|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Firenze|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Hitler hadde selv møte med Henlein og la opp retningslinjene for det sudettyske partiet. Henlein skulle blant annet fremme krav som regjeringen i Praha ikke kunne godta og stadig skjerpe kravene slik at de ikke kunne oppfylles. Henlein la i Karlsbad 24. april frem krev i tråd med Hitlers instrukser.<ref>[[#Cappelen17|Magnusson mfl (1986)]], s. 204</ref> 

[[Münchenavtalen]] av 29. september 1938 er karakterisert som [[Andre verdenskrig|andre verdenskrigs]] begynnelse for Tsjekkoslovakia.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|forfatter=Herman, Samuel|tittel=War Damage and Nationalization in Eastern Europe|publikasjon=Law and Contemporary Problems|url=http://www.jstor.org/stable/1190167|dato=|år=1951|nummer=16(3)|sider=498-518|sitat=}}</ref> Ved denne avtalen ble oppdelingen av Tsjekkoslovakia godtatt av stormaktene, uten tsjekkoslovakiske myndigheters medvirkning. Avtalen medførte at [[Sudetenland]] med omkring 40&nbsp;% av [[Böhmen]]s og [[Mähren]]s areal (og 3,5 millioner innbyggere hvorav {{formatnum:700000}} tsjekkisktalende) ble overtatt av Tyskland under navnet «Sudetengau» med [[Konrad Henlein]] som [[gauleiter]].<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=The expulsion of the "German" communities of Eastern Europe at the end of the second world war (working paper 2004/1)|etternavn=Prauser|fornavn=Steffen (red.)|utgiver=[[European University Institute]]|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Firenze|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  Hitlers annektering av Sudetenland ble ønsket velkommen av de fleste sudettyskere.<ref name="Waters" /><ref name=":24">{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/international/europe/revenge-on-ethnic-germans-czech-town-divided-over-how-to-commemorate-1945-massacre-a-646757.html|tittel=Revenge on Ethnic Germans: Czech Town Divided over How to Commemorate 1945 Massacre – SPIEGEL ONLINE|besøksdato=2017-06-12|forfattere=|dato=4. september 2009|fornavn=|etternavn=|verk=SPIEGEL ONLINE|forlag=|sitat=}}</ref> Mange etniske tsjekkere ble fordrevet fra det annekterte området.<ref name=":17" />

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R69173, Münchener Abkommen, Staatschefs.jpg|miniatyr|Tilstede under forhandlingene om [[Münchenavtalen]]: foran fra venstre: [[Neville Chamberlain|Chamberlain]], [[Édouard Daladier|Daladier]], [[Adolf Hitler|Hitler]], [[Benito Mussolini|Mussolini]], [[Galeazzo Ciano|Ciano]]. Bak fra venstre: nr 2: [[Fromageot|Henri Fromageot,]] [[Joachim von Ribbentrop|Ribbentrop]], [[Ernst von Weizsäcker|Weizäcker]] og [[Saint-John Perse]], nobelprisvinner i litteratur. {{Byline|Bundesarchiv, Bild 183-R69173 / CC-BY-SA 3.0}}]]

===Andre verdenskrig ===
{{utdypende|Böhmen-Mähren|Republikken Slovakia|Karpato-Ukraina}}
[[File:Wojska pancerne podczas defilady widoczny czołg lekki 7 TP. Z lewej mężczyzna z ręczną kamerą filmową.jpg|thumb|Polske styrker inntar den tsjekkiske byen Těšín i oktober 1938.]]
[[fil:Czechoslovakia 1939 no.svg|thumb|upright=2.0|Tsjekkoslovakia 1939–1945: delt og stykkevis fordelt.]]
====Oppløsningen av Tsjekkoslovakia====
I [[1938]] ble de [[Sudetenland|sudettyske områdene]] innlemmet i [[Tyskland]] som følge av [[Münchenavtalen]]. Fra Slovakia ble {{formatnum:11900}} km<sup>2</sup> ({{formatnum:870000}} innbyggere) langs grensen i sør overført til Ungarn.<ref name="Funnemark" /> Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene [[Uzjhorod]] og [[Mukatsjeve]], resten ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939. Etter München-avtalen og avståelsene ved Wien-avtalen 2. november 1938 var Tsjekkoslovakia redusert til 70 % av det opprinnelige landområdet.<ref name="Elster1939">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021548079|tittel=Øst-Europa og den tyske imperialismen|forfatter=Elster, Torolf|forlag=Tiden|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1939}} </ref><ref>Ward, J. M. (2015). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcv004 The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 29(1), 76-108. «On November 2, 1938, Czecho-Slovak and Hungarian delegations assembled in Vienna's Belvedere Palace for final arguments before the two arbiters, German Foreign Minister Joachim von Ribbentrop and Italian Foreign Minister Count Galeazzo Ciano.»</ref>

Planene for oppløsning («likvidering») av resten av Tsjekkoslovakia ble lagt i Berlin 21. oktober 1938. Hitler ønsket at oppløsningen av Tsjekkoslovakia skulle skje på en tilsynelatende lovlig måte.<ref name="Aschehoug">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Aschehougs verdenshistorie: fra antikken til våre dager | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100023 | side = }} </ref>

Etter tysk/østerriksk press erklærte [[Jozef Tiso]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904035 | side =462ff }}</ref><ref name="Elster1939" /> [[Republikken Slovakia|Slovakia uavhengig]] av Tsjekkoslovakia 14. mars 1939. Slovakia kom i praksis under tysk kontroll og forble formelt en selvstendig stat. Før oppstanden i 1944 blandet ikke Tyskland seg direkte inn i Republikken Slovakias indre forhold.<ref name="Aschehoug" /> Hitler lot Ungarn beholde Karpato-Ukraina.<ref name="Elster1939" />

Tyske styrker ble 7. mars konsentrert langs grensen og den tsjekkoslovakiske regjeringen skal ha vært orientert om at okkupasjonen skulle skje natt til 15. mars.<ref name="Elster1939" /> Hitler truet 15. mars 1939 med at Praha ville bli bombet og president [[Emil Hácha]] aksepterte da at Böhmen og Mähren skulle bli tysk [[Böhmen-Mähren|protektorat]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105009 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248056 | side = }} </ref> som ble kunngjort 16. mars.<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref> Storbritannia protesterte mot denne disse endringene. USA avviste at opprettelsen av Riksprotektoratet hadde noen juridisk grunnlag.<ref name="Oppenheimer">Oppenheimer, F. E. (1942). Governments and authorities in exile. ''American Journal of International Law,'' 36(4), 568-595.</ref>

Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til [[Wehrmacht]] og [[Schutzstaffel]] (SS), og mange var involvert i overgrep mot befolkningen. Også andre tsjekkoslovakiske borgere gikk okkupasjonsmaktens ærend.<ref name="Prauser" /> Blant de sudettyske kollaboratørene var den anti-tsjekkiske [[Karl Hermann Frank]].<ref name="Glassheim" /> Mange sudettyskeres støtte til okkupantene styrket tsjekkernes oppfatning om at sudettyskerne ikke hadde rett til å bo på tsjekkisk jord.<ref name="Wingfield" /> 

Den tsjekkoslovakiske våpenindustri var viktig for Adolf Hitlers krigføring,<ref>{{Kilde www|url=http://zavodsky.webz.cz/dobias/heydrich_de.htm |tittel=Richard Heydrichs tiltredelsestale |besøksdato= |forfattere= |dato=2. oktober 1941 |forlag= |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101231073103/http://zavodsky.webz.cz/dobias/heydrich_de.htm |arkivdato=2010-12-31 }}</ref> og han var misfornøyd med daværende riksprotektor [[Konstantin von Neurath]] og innsatte i 1941 [[Reinhard Heydrich]] som stedfortredende riksprotektor og landets reelle leder.<ref>{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|besøksdato=|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/reinhard-heydrich|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2016-05-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|verk=www.dhm.de}}</ref> Heydrich døde 4. juli etter et [[Attentatet på Reinhard Heydrich|attentat]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref> Som hevn ble blant annet landsbyen [[Lidice]] utslettet<ref>{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|besøksdato=|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref> og 192 voksne menn ble henrettet.<ref name="Macklem">{{Kilde artikkel|forfatter=Macklem, Patrick|tittel=Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.|publikasjon=European Journal of International Law|url=|dato=|år=2005|nummer=16 (1)|sider=1-23|sitat=}}</ref> 

====Republikken Slovakia====
{{utdypende|Republikken Slovakia}}
[[File:Jozef Tiso (Berlin).jpg|thumb|[[Republikken Slovakia]]s leder [[Jozef Tiso]] (til høyre) hilser på den tyske føreren [[Adolf Hitler]] (til venstre) i [[Berlin]] oktober 1941. [[Alexander von Dörnberg]], protokollsjef i [[Auswärtiges Amt]] (utenriksdepartementet), i bakgrunnen. {{byline|Narodowe Archiwum Cyfrowe, 2-12457 (det polske riksarkivet)}}]]
[[Jozef Tiso]] erklærte [[Republikken Slovakia]]s uavhengighet fra Tsjekkoslovakia 14. mars 1939. [[Joachim von Ribbentrop|Ribbentrop]] undertegnet traktat som lovet beskyttelse til republikken dette med [[Vojtech Tuka]] 23. mars. Traktaten inneholdt et hemmelig tillegg som ga Tyskland enerett til å utnytte Slovakias næringsliv.<ref name="Shirer" />{{rp|464-470}} Hele Tsjekkoslovakia var da i praksis under tysk kontroll, mens Republikken Slovakia formelt forble en uavhengig stat.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Nina  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Variasjoner i minoritetspolitikk: en sammenliknende studie av åtte østeuropeiske land | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Senter for samfunnsforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032805042 | side = }} </ref> [[USA]] anerkjente ikke Republikken Slovakia og betraktet Tsjekkoslovakias eksilregjering i London som landets eneste representant under krigen.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}}

Slovakia gikk i 1940 inn i [[tremaktspakten]] med [[Det tredje riket|Tyskland]] og [[Italia]], og deltok i [[Operasjon Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]] i juni 1941. Tisos regime var [[klerikal fascisme|klerikal fascistisk]]<ref name="Halvorsen">{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, Dag | utgivelsesår = 1979 | tittel = Øst-Europa – idé og virkelighet | isbn = 8205120129 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900041 | side = }} </ref> og hadde nær forbindelse med [[Vatikanet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Laqueur, Walter]]  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | side = }} </ref> Jødiske slovaker ble utsatt for forfølgelse straks republikken Slovakia var opprettet.<ref name="Longerich2010" /><ref name="Yahil" />{{rp|232-233}} Hitler krevde opptrapping av de anti-jødiske tiltakene etter mønster av Det tredje riket. Ribbentrop beordret sine folk til å sørge for tyske rådgivere i den slovakiske regjeringene på områdene politi, propaganda, økonomi og jødesaker.<ref name="Yahil" />{{rp|180-181}} Tiso motsatte seg ytterligere nazifisering av landet slik Vojtech Tuka og Alexander Mach ønsket.<ref name="Ward">Ward, J. M. (2002). “People Who Deserve It”: Jozef Tiso and the Presidential Exemption. ''Nationalities Papers'', 30(4), 571-601. «As president, Tiso had the power to directly exempt individuals from deportation, thereby indirectly protecting their immediate family members as well. His apologists have argued that Tiso saved in this manner as many as 40,000 Jews. In contrast, his critics-for the most part correctly-have maintained that the number of Jews Tiso "saved" from his own anti-Semitic state was in reality around 1,000.1»</ref><ref name="Seim" />
====Holocaust====
{{utdypende|Holocaust i Riksprotektoratet|Holocaust i Slovakia}}{{se også|Holocaust i Ungarn}}
Nesten alle slovakiske dødsofre under krigen var jøder. Jødene i Slovakia var blant de første som ble deportert til Polen etter en avtale med Tyskland signert mars 1942. President [[Jozef Tiso]] holdte han igjen videre deportasjoner da to tredjedeler av landets {{formatnum:90000}} jøder var deportert til utryddelsels- og konsentrasjonsleirene. I hele Tsjekkoslovakia utgjorde jøder 75-80 % av alle ofre.<ref>https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia</ref><ref name="Sniegon" />{{rp|203}} Flere tusen [[sigøynere]] ble deportert til Auschwitz eller drept på annen måte,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, Jahn Otto | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sigøynernes holocaust | isbn = 8202119855 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070201034 | side = }} </ref> opptil 7000 ifølge en kilde.<ref name="Sniegon">Sniegon, T. (2014). ''Vanished History: The Holocaust in Czech and Slovak Historical Culture'' (Vol. 18). Berghahn Books.</ref>{{rp|5}}  I [[Karpato-Ruthenia]] var det {{formatnum:110000}} jødiske innbyggere og disse utgjorde over 15 % av befolkningen i regionen.<ref name="Wyman">Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). ''The world reacts to the Holocaust.'' Johns Hopkins University Press, Baltimore.</ref> Karpato-Ruthenia var okkupert av Ungarn og de fleste jødene ble deportert til Auschwitz i mai-juni 1944 under [[holocaust i Ungarn]].<ref name="Segal">Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. ''Journal of Genocide Research'', 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111</ref> I [[Košice]], som ble overført til Ungarn i 1938, bodde det omkring 12000 jøder og disse utgjorde 20 % byens befolkning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/pain-remains-for-slovak-holocaust-survivor/a-16541205|tittel=Pain remains for Slovak Holocaust survivor {{!}} DW {{!}} 23.01.2013|besøksdato=2019-04-01|forfattere=|dato=23. januar 2013|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=Until 1938, Kosice had been a thriving city in eastern Czechoslovakia. Hungarians, Germans, Slovaks and Jews – 12,000 of them, 20 percent of the population – lived alongside each other in relative harmony.}}</ref><ref name="Braham">Braham, R. L. (2000). ''The politics of genocide: The Holocaust in Hungary''. Wayne State University Press.</ref>

Republikken Slovakia var det første landet som i stor skala sendte sine egne innbyggere til dødsleirene<ref name="Yahil" />{{rp|401}} og Republikken Slovakia betalte Tyskland for å ta i mot de deporterte jødene.<ref>Reichental, T. (2012). ''I was a Boy in Belsen.'' The O'Brien Press.</ref> Transporten fra Slovakia gikk til [[tilintetgjørelsesleir]]er (særlig [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]], [[Auschwitz]] og [[Sobibór]]) i [[Generalguvernementet]] i det okkuperte Polen. Omkring 300 av de rundt 60.000 deporterte overlevde. Blant de overlevende var [[Rudolf Vrba]] som flyktet fra Auschwitz og skrev [[Vrba-Wetzler-rapporten|en detaljert rapport]] om forholdene.<ref name="USmuseum" /><ref name="Kirschbaum">Kirschbaum, S. J. (2019). Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews. ''Canadian Slavonic Papers'', 1-18. «During and after the uprising, deportations and summary executions in Slovakia of approximately 13,500 Jews took place and were carried out by German units with “the occasional assistance of the emergency units of the Hlinka Guard.” In the end, the total number of Jewish victims of Slovak anti-Semitic measures is estimated to be as high as 71,000.»</ref><ref>[[Tsjekkoslovakia#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref> Nesten alle slovakiske dødsofre under krigen var jøder.<ref name="Sniegon" />{{rp|203}} 
[[File:A transport leaves the ghetto.jpg|thumb|En transport forlater Theresienstadt. Tegning av [[Bedřich Fritta]]. Fritta var innesperret i Theresienstadt fra 1941 og døde i Auschwitz, november 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jmberlin.de/fritta/en/biographie.php|tittel=Jewish Museum Berlin: B. Fritta – Biography|besøksdato=2018-08-16|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=EN|verk=www.jmberlin.de|forlag=Jüdisches Museum Berlin|sitat=}}</ref>]]

Jøder fra Böhmen-Mähren og etter hvert fra Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark ble deportert til [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]] som fungerte som propaganda for regimet og vist frem som en angivelig god jødisk bosetting.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48, 54</ref>

Omkring {{formatnum:20000}} deporterte jøder kom tilbake i 1945, litt over 10 % av den jødiske befolkningen fra før krigen. Jøder innvandret også fra [[Karpato-Ruthenia]] som Sovjetunionen hadde annektert. Jødene ble ikke tatt godt i mot Tsjekkoslovakia.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945–1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> Noen jøder ble utvist fordi de ble kategorisert som tyske. De få overlevende jødene som ble værende tok en tsjekkoslovakisk (og anti-tysk) ikke-religiøs identitet etter krigen.<ref name="Wingfield">Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. ''East European Politics and Societies,'' 14(2), 246-267.</ref>

I 1938–1939 kom det tsjekkoslovakiske jøder som flyktninger til Norge, blant andre legen [[Leo Eitinger]] som overlevde både Auschwitz og Buchenwald. [[Nansenhjelpen]] ordnet innreisetillatelse for 60 barn og 200 voksne jøder fra Tsjekkoslovakia etter Hitlers okkupasjon våren 1939.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ragnar Ulstein|Ulstein, Ragnar]] | utgivelsesår = 1995 | tittel = Jødar på flukt | isbn = 8252145817 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603078 }}</ref>
[[File:Carpathian Ruthenian Jews disembark from a train at Birkenau.jpg|thumb|Jøder fra Berehovo-Bilke området, [[Karpato-Ruthenia]] (tsjekkoslovakisk territorium til 1939), ankommer Auschwitz i mai 1944. Foto fra [[Auschwitzalbumet]].]]
I områder annektert av Ungarn i 1938 var det samlede antall drepte om lag {{formatnum:110000}} av i alt {{formatnum:135737}} jøder som bodde i disse delene av Tsjekkoslovakia før krigen. I [[Karpato-Ruthenia]] erobret av Ungarn i 1939 ble {{formatnum:80000}} jødiske innbyggere drept.<ref name="Yahil" />{{rp|524}}<ref name="Sniegon" />{{rp|5}}

====Praha-offensiven====
{{utdypende|Praha-offensiven}}
Praha-offensiven var det siste store slaget som ble utkjempet under [[andre verdenskrig]] i [[Europa]]. Kampen om Praha fant sted på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] i dagene [[6. mai]] til [[11. mai]] 1945, og pågikk tildels etter at Tyskland hadde kapitulert 8. mai. [[Praha]] ble endelig frigjort som en følge av denne offensiven. De første dagene i mai ble 1,7 millioner soldater (med blant annet blant annet {{formatnum:1800}} stridsvogner og {{formatnum:2900}} kampfly) fra [[den røde armé]] sendt sørover fra Berlin. De sovjetiske styrkene inntok [[Bratislava]] 4. april og [[Brno]] 26. april.<ref name="Simons" />

Amerikanske styrker avanserte raskere enn ventet gjennom Tyskland våren 1944, og 17. april krysset amerikanske patruljer grensen til Tsjekkoslovakia. [[George S. Patton|General Patton]]<nowiki/>s<ref name="Simons"/> styrker krysset 5. mai grensen til Tsjekkoslovakia og rykket frem til [[Budweis]], [[Pilsen]] og [[Karlsbad]].<ref name="Simons" /> Omkring {{formatnum:600000}} tyske soldater ble tatt til fange av den røde armé.<ref name="Simons" /> De sovjetisk styrkene møtte Pattons hær ved Pilsen 11. mai og da var de siste store kampene i Europa over.<ref>Thomas, N. (2013). ''World War II Soviet Armed Forces (3): 1944–45.'' Bloomsbury Publishing.</ref> 

====Etterspill====
{{utdypende|Beneš-dekretene|Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia}}
Politikken for tiden etter frigjøringen ble formulert i april 1945 av landets første etterkrigsregjering under ledelse av Beneš. [[Košice]] ble frigjort av sovjetiske styrker i januar 1945 og fungerte en periode som hovedstad. Programmet anerkjente slovakene som en etnisk særegen folkegruppe og la retningslinjer for likebehandling av tsjekkere og slovaker, noe som ble tatt dårlig mot blant mange tsjekkere. Slovakenes erfaring med en egen statsutdannelse under krigen hadde styrket den slovakiske nasjonalismen.<ref name="Skilling" /><ref name="Wingfield" /> I 1945 ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet, med unntak av at det ukrainsktalende [[Rutenia]] ([[Karpato-Ukraina]]) ble avgitt til [[Sovjetunionen]] i henhold til den sovjetisk-tsjekkoslovakiske traktaten av juni 1945.<ref name="Vardy">Vardy, S. B. (1989). Soviet Nationality Policy in Carpatho-Ukraine since World War II: The Hungarians of Sub-Carpathia. ''Hungarian Studies Review'', 16(1-2), 67-91.</ref> De fleste innbyggerne i Karpato-Ruthenia ble ukrainske borgere etter krigen.<ref name="Wingfield" />

[[Etnisk rensing|Den etniske rensningen]] – som skjedde i samsvar med [[Beneš-dekretene]] – av de tyske og ungarske minoritetsbefolkningene etter [[andre verdenskrig]] førte til at store områder ble tømt for opprinnelige innbygggere. De fleste sudettyskere og mange etniske ungarere (madjarer), mellom 2 og 3 millioner innbyggere, ble fordrevet som følge av de såkalte [[Beneš-dekretene]] og [[Potsdamavtalen]].<ref name=":16">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Cleansing in Eastern Europe after 1945|publikasjon=Contemporary European History|url=|år=2010|dato=|forfatter=Thum, Gregor|nummer=vol 19, no 1|sider=75-81|sitat=}}</ref> Dette fikk varige demografiske og sosiale virkninger. [[Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig|Fordrivelsene av etniske tyskere]] fra Tsjekkoslovakia og Polen er det største enkelttilfelle av tvungen migrasjon som er kjent fra historien.<ref name=":16" /> [[Beneš-dekretene]] opphevet statsborgerskap for tysktalende tsjekkoslovaker som ikke kunne bevise sin lojalitet til Tsjekkoslovakia; eiendommene deres ble beslaglagt og de var i flere måneder uten vanlig rettslig vern.<ref name=":7" />

Sommeren 1945 kom omkring 20.000 jøder (litt over 10 % av den opprinnelige jødiske befolkningen) deportert av nazi-regimet tilbake. Jøder innvandret også fra [[Karpato-Ruthenia]] som Sovjetunionen hadde annektert. Jøder ble ikke tatt godt i mot Tsjekkoslovakia og andre østeuropeiske land etter krigen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945–1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> Noen jøder ble utvist fordi de ble kategorisert som tyske.<ref name="Wingfield" /> 

=====Demografiske og etniske endringer=====
Tsjekkoslovakiske myndigheter hadde planlagt å utvise {{formatnum:200000}} borgere av ungarsk etnisitet fra Slovakia. På grunn av motstand fra regjeringene i Ungarn, Storbritannia og USA ble bare {{formatnum:80000}} ble tvangsflyttet over grensen til Ungarn. I tillegg ble {{formatnum:44000}} tvangsflyttet til Sudetenland.<ref>Stola, D. (1992). Forced migrations in Central European history. ''International Migration Review'', 324-341.</ref> Omkring  {{formatnum:115000}} tsjekkere og slovaker ble flyttet fra Ruthenia og Ungarn hovedsakelig til Sudetenland der det var ledig plass etter fordrivelsen av etnisk tyske.<ref>Fassmann, H., & Munz, R. (1994). European east-west migration, 1945–1992. ''International Migration Review'', 520-538.</ref>

Tsjekkoslovakia hadde før krigen vært en multietnisk stat. Holocaust og jødisk utvandring, avståelse av territorium (Karpato-Ruthenia) til Sovjetunionen og [[Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia|fordrivelsen av etnisk tyske]] fra de tsjekkiske områdene og madjarer fra de slovakiske områdene, etterlot landet etnisk mer homogent, et land hovedsakelig av tsjekkere og slovaker. Jøder ble ikke lenger anerkjent som en etnisk gruppe og måtte enten bekjenne seg som tsjekkere eller slovaker. [[Edvard Beneš]] var tilhenger av [[Sionisme|sionismen]] og mente jødene måtte velge mellom å emigrere til Palestina eller la seg assimilere.<ref name="Wyman" />{{rp|173}}

Etnisk tyske utgjorde før annen verdenskrig omkring en fjerdedel av befolkningen. Fordi det ikke fantes nok tsjekkiske eller slovakiske nybyggere til å befolke de avfolkede sudettyske områdene, sank folketallet og produktiviteten i tradisjonelle industrigrener. Omtrent {{formatnum:250000}}-{{formatnum:300000}} etniske tyskere, i all hovedsak anti-nazister og uunnværlige fagarbeidere, fikk forbli eller ble tvunget til å bli i landet.<ref name="refNZZ1" /><ref name="Spalova">Spalová, B. (2017). Remembering the German Past in the Czech Lands: A Key Moment Between Communicative and Cultural Memory. ''History and Anthropology'', 28(1), 84-109.</ref> Over 1,5 millioner tsjekkere og slovaker flyttet til Sudetenland etter fordrivelsene.<ref name="Frommer2000" /><ref name="Wingfield" /><ref name="Spalova" /> 

Etter at fordrivelsen av etniske tyskere ble avsluttet i 1948<ref name="Cordell">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Germans in Poland and the Czech Republic: a comparative evaluation|publikasjon=Nationalities Papers. Journal of Nationalism and Ethnicity|url=http://dx.doi.org/10.1080/00905990500088610|dato=2005|forfatter=Cordell, Karl og Stefan Wolff|nummer=33(2)|sider=255-276|sitat=}}</ref> ble spor av landets tyske fortid systematisk fjernet.<ref name="Veiden" /> Myndighetene arbeidet med å skrive om historien slik Sudetenland fremsto som nesten rent tsjekkisk.<ref name="Wingfield" /><ref name="Veiden" />

I 1992 var 3 % av innbyggerne i Bøhmen og Mähren etnisk slovakere og 1 % av innbyggerne i Slovakia var etniske tsjekkere.<ref name="Shabad">{{Kilde artikkel|tittel=When Push Comes to Shove: An Explanation of the Dissolution of the Czechoslovak State|publikasjon=International Journal of Sociology|url=https://www.jstor.org/stable/20628537|dato=1998|fornavn=Goldie|etternavn=Shabad|etternavn2=Shible|fornavn2=Sharon A.|etternavn3=Zurovchak|fornavn3=John F.|serie=|bind=28|hefte=3|sider=43–73|issn=0020-7659|besøksdato=2023-12-27}}</ref>

====Rettsoppgjør====
Beneš-dekretene var grunnlag for straffeforfølgelse av nazistiske forbrytere, forrædere og deres medhjelpere. Herunder forbrytelser mot staten, forbrytelser mot personer, forbrytelser mot eiendom, angiveri og berikelse i forbindelse med rasebasert forfølgelse (i praksis nazistenes beslag og fordeling av jødenes eiendeler). Det var ikke særskilte bestemmelser for medvirkning til [[holocaust]]. Dekretene la opp til strengere straffer enn landets ordinære straffelov og introduserte beslag av eiendom og tvangsarbeid som straff. Til oktober 1945 ble 97 % av tiltalte dømt og en av åtte fikk dødsstraff. Før kommunistenes maktovertakelse i 1948 hadde 723 personer blitt dømt til døden, av disse ble 686 fullbyrdet (95 %) som er den høyeste andelen fullbyrdete dødsstraffer i etterkigstidens rettsoppgjør i Europa.<ref>Frommer (2005) s. 63-98.</ref> Det ble reist {{formatnum:180000}} saker for forbrytelser mot den nasjonale ære på grunnlag av Beneš-dekret nummer 138 («det lille dekret»), av disse ble {{formatnum:46422}} dømt.<ref>Frommer (2005) s.186-226.</ref> 

Mange saker som gikk for lavere domstoler hadde ofte bakgrunn i nabokrangler eller skilsmisser. Etter hvert oppsto en viss utmattelse eller trøtthet i befolkningen og i domstolene, iveren etter straff og gjengjeldelse ebbet ut særlig etter at de fleste etniske tyskere var fordrevet, slik at straffene ble mildere og flere ble frikjent.<ref>Frommer (2005) s. 63-98.</ref>

[[Karl Hermann Frank]] ble dømt for massakren i Lidice og andre forbrytelser under okkupasjonen, og hengt offentlig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Karl-Hermann-Frank|tittel=Karl Hermann Frank {{!}} Nazi official, Protectorate of Bohemia and Moravia {{!}} Britannica|besøksdato=2023-12-27|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> Vojtech Tuka og Jozef Tiso ble etter krigen dømt til døden for landsforræderi og henrettet. Mange slovaker, også hans politiske motstander, opplevde henrettelsen av Tiso som en urimelig straff. Sett fra Böhmen og Mähren var Tiso en [[quisling]]. [[Edvard Beneš]] nektet å benåde Tiso ved å omgjøre straffen til livsvarig fengsel.<ref name="Seim" /> Rettssakene ble ansett som et internt anliggende i Tsjekkoslovakia og ikke som en del av det internasjonale rettsoppgjøret. Saken mot Tiso inngikk i et en intens maktkamp i Tsjekkoslovakia etter krigen. Dommen mot Tiso ble av en del betraktet som en tsjekkisk eller kommunistisk hevn.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}} 

===Etterkrigstiden===
Tsjekkoslovakia var den eneste demokratiske staten i sentral- og [[Øst-Europa]] gjennom [[mellomkrigstiden]]. Også det første valget etter [[andre verdenskrig]] var demokratisk. [[Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet|Kommunistpartiet]] ble det klart største partiet ved valget i mai 1946 (40 % i den tsjekkiske delen og 30 % i den slovakiske delen), mye takket være partiets motstandskamp mot den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Det var ikke sovjetiske styrker i landet på dette tidspunktet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, Dag  | utgivelsesår = 1979 | tittel = Øst-Europa – idé og virkelighet | isbn = 8205120129 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900041 | side = }}</ref>  

I [[1948]] grep kommunistene makten i Tsjekkoslovakia som ble erklært å være en [[sosialisme|sosialistisk]] republikk. De øvrige partiene måtte akseptere å underordne seg kommunistpartiets lederskap i en ''Nasjonal Front'' som stilte felles liste ved alle senere valg fram til 1989.  Tsjekkoslovakia ble på denne måten reelt sett en [[ettpartistat]] og en del av [[Østblokken]] under [[Sovjetunionen]]s ledelse. [[Jan Masaryk]] døde under uklare omstendigheter. [[Klement Gottwald]] ble statsminister og i 1949 kom det sovjetiske rådgivere til Praha. [[Rudolf Slánský|Rudolf Slansky]] og flere funksjonærer ble henrettet.<ref name="Hildingson" /> Landet ble medlem av [[Warszawapakten]] da denne ble opprettet i [[1955]]. 

For å legitimere den tsjekkoslovakiske staten etter krigen arbeidet regjeringen for å styrke relasjonen mellom tsjekkere og slovaker. Masaryks ide om at slovaker og tsjekkere var grener av samme slaviske folkegruppe ble styrket og tilpasset, en variant av denne ideen var at slovakisk språk og folk var en gren av den tsjekkiske – etter krigen ble til «tsjekkoslovakisk» og «tsjekkisk» til dels brukt om hverandre. Denne tilnærmingen ble komplisert av den lange tysk-tsjekkiske felles historien, mens Slovakia hadde vært del av kongedømmet Ungarn i 1000 år.<ref name="Wingfield">Wingfield, N. M. (2000). The Politics of Memory: Constructing National Identity in the Czech Lands, 1945 to 1948. ''East European Politics and Societies,'' 14(2), 246-267.</ref>

=== Prahavåren ===
Fra midten av [[1960-tallet]] slo Tsjekkoslovakia under ledelse av [[Alexander Dubček]], inn på en politisk reformkurs som fikk navnet [[Prahavåren]]. Dette ble ikke positivt mottatt av Sovjetunionens leder [[Leonid Bresjnev]] som fryktet at Tsjekkoslovakia ville gli ut av Sovjetunionens kontroll. I august [[1968]] ble Tsjekkoslovakia [[Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia|invadert av andre Warszawapaktland]], Dubček ble avsatt og de politiske reformene ble reversert.

===Fløyelsrevolusjon og oppdeling===
{{se også|Fløyelsrevolusjonen}}
I 1988 ble det arrangert flere demonstrasjoner på merkedager. Den største var 21. august i Praha, 20 år etter Warszawapaktens innmarsj. På syttiårsdagen 28. oktober for etableringen av Tsjekkoslovakia hadde flere tusen samlet seg i Praha og ble jaget av politiet som brukte tåregass og vannkanoner. Demonstrasjon var tillyst 15. januar 1989 ved tyveårsdagen for [[Jan Palach]]s død, 3500 politifolk møtte opp for å hindre demonstrasjonen.<ref>''Morgenbladet'', 18. januar 2019, s. 22-23.</ref>

[[Berlinmuren]] falt overraskende 9. november 1989 og markerte slutten på etterkrigstidens Sovjet-dominerte regimer i Øst-Europa. Befolkningen i Tsjekkoslovakia så med åpningen av Berlinmuren av Sovjetunionen ikke ville gripe inn militært. Demonstrantene høsten 1989 knyttet an til Jan Opletal som ble mishandlet til døde i 1938 etter å protestert mot Münchenavtalen. Demonstrasjonene som begynte i midten av november var til dels så omfattende at den store [[Václavplassen|Vaclavplassen]] ikke rommet alle menneskene som møtte opp. [[Fløyelsrevolusjonen]] fra 16. november til 29. desember [[1989]] førte til at det kommunistiske styret gikk av og [[Václav Havel]] ble valgt til president før utgangen av året. [[Milos Jakes]] og [[Gustáv Husák|Gustav Husak]] ble tvunget til å gå av. [[Alexander Dubček|Dubcek]] ble president for nasjonalforsamlingen. I juni 1990 ble det holdt frie valg der Havels parti Borgerforum fikk flest stemmer. 1992 signerte Tsjekkoslovakia og det [[Tysklands gjenforening|gjenforente Tyskland]] en vennskaps- og naboskapsavtale.<ref name="Hildingson">{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }}</ref><ref name="Waters" />{{rp|side=172}}

Relasjonen mellom tsjekkere og slovaker forble et tema fra gjenoppretting av republikken etter andre verdenskrig til den fredelige oppløsningen i 1993.<ref name="Wingfield" /> Demokratiske valg ble avholdt i [[1990]]. Etter oppløsningen av Sovjetunionen var det et generelt ønske om å videreføre republikken av tsjekkere og slovaker. Tsjekkoslovakia ble [[1. januar]] [[1993]] oppløst og delt i den nye staten [[Tsjekkia]] og det gjenopprettede [[Slovakia]]. Delingen av Tsjekkoslovakia er omtales som en «fredelig skilsmisse» fordi begge parter var enige om delingen.<ref name="Shabad" /> 

==Fotnoter==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Frommer2000">Frommer, B. (2000). Expulsion or Integration: Unmixing Interethnic Marriage in Postwar Czechoslovakia. ''East European Politics and Societies'', 14(2), 381-410.</ref> 
<ref name="Glassheim">{{Kilde artikkel|forfatter=Glassheim, Eagle|tittel=National mythologies and ethnic cleansing: the expulsion of Czechoslovak Germans in 1945|publikasjon=Central European History|url=|dato=2000|nummer=33(4)|side=463-486|sitat=}}</ref>
<ref name="Hayden">Hayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers. ''Slavic Review'', 55(4), 727-748.</ref>
.<ref name="Longerich2010">Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews''. Oxford University Press, Oxford.</ref> 
<ref name="refNZZ1">{{Kilde www
| url=http://www.nzz.ch/international/europa/millionen-von-deutschen-aus-mittel--und-osteuropa-geflohen-oder-vertrieben-1.18569076
| utgiver= [[Neue Zürcher Zeitung]]
| tittel=Millionen von Deutschen aus Mittel- und Osteuropa geflohen oder vertrieben
| dato=26. juni 2015
| besøksdato=12. november 2015
| språk=Tysk
}}</ref>
<ref name="Ryback">{{Kilde artikkel|forfatter=Ryback, Timothy W.|tittel=Dateline Sudetenland: Hostages to history|publikasjon=[[Foreign Policy]]|url=|dato=|nummer=vinter 1996/1997, nr 105|sider=162-179|sitat=}}</ref>
<ref name="Simons">{{ Kilde bok | forfatter = Simons, Gerald | utgivelsesår = 1982 | tittel = Seier i Europa | isbn = 8205132577 | isbn = 8205116776 | isbn = 8205132488 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400174 | side = }} </ref>
<ref name="Seim">{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Øst-Europas historie | isbn = 8203171699 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045 | side = }} </ref>
<ref name="Shirer">{{ Kilde bok | forfatter = Shirer, William L. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rikes vekst og fall | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904035 | side = }} </ref>
<ref name="Skilling">Skilling, H. G. (1960). The Break-Up of the Czechoslovak Coalition, 1947–8. ''Canadian Journal of Economics and Political Science/Revue canadienne de economiques et science politique'', 26(3), 396-412.</ref>
<ref name="Veiden">Veiden, P. (2014). Når grenser forsvinner-Europa i det små. ''Sosiologi i dag'', 44(2):5-26.</ref>
<ref name="Waters">{{Kilde artikkel|forfatter=Waters, Timothy W.|tittel=Remembering Sudetenland: On the Legal Construction of Ethnic Cleansing|publikasjon=Virginia Journal of International Law|dato=|år=2006|nummer=47(1)|sider=63-146|url=https://www.repository.law.indiana.edu/facpub/324/}}</ref>
<ref name="Yahil">Yahil, L. (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932–1945.'' Oxford University Press.</ref>
<ref name="USmuseum">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia|tittel=The Holocaust in Slovakia|besøksdato=2019-03-30|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>
</references>

==Litteratur==
* Frommer, Benjamin: ''National cleansing. Retribution against Nazi collaborators in postwar Czechoslovakia.'' Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press, 2005. ISBN 0521810671.
* Naimark, Norman: ''Fires of Hatred. Ethnic Cleansing in the Twentieth Century Europe''. Cambridge, Harvard University Press, 2001.
* {{ Kilde bok | forfatter = Magnusson, Thomas mfl. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Tragediens annen akt. Cappelens verdenshistorie, bind 17. | isbn = 8202049504 | isbn = 8202049601 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905086 | ref =Cappelen17 }}
* Preclík, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha, 219 pages, first issue vydalo nakladatelství Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karvina, Czech Republic) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (Masaryk Democratic Movement, Prague), 2019, ISBN 978-80-87173-47-3, pages 35–53, 106–107, 111–112, 124–125, 128, 129, 132, 140–148, 184–199.

== Eksterne lenker ==
* [https://archive.org/stream/cu31924028101073#page/n7/mode/2up Bohemia and the Čechs, Professor Will Seymour Monroe. 1910, Boston]
* [https://archive.org/details/bohemiaunderhaps00cape Bohemia under hapsburg misrule, Čapek, 1915, New York]
* [http://www.germanhistorydocs.ghi-dc.org/docpage.cfm?docpage_id=2985 Potsdam-avtalen 1945]
* [http://www.mzv.cz/file/198499/CzechGermanDeclaration.pdf Den tysk-tsjekkiske erklæringen 1997]
* [http://www.mzv.cz/berlin/de/informationen_uber_tschechien/bilaterale_beziehungen/kriegs_und_nachkriegsfolgen.html Benes-dekretene]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tsjekkoslovakia| ]]
[[Kategori:Forbundsstater]]
[[Kategori:Warszawapakten]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1918]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1992]]