Redigerer Tsjad

{{koord|15|24|41|N|18|45|53|E|type:country_region:TD|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = جمهورية تشاد<br />République du Tchad
| norsknavn = Republikken Tsjad
| flagg = Flag of Chad.svg
| våpen = Coat of arms of Chad.svg
| motto = الوحدة ، العمل ، التقدم<br />([[Arabisk]] for «Enhet - Arbeid - Fremskritt»)
| antallspråk = 2
| språk = [[Arabisk]] og [[Fransk]]
| hovedstad = [[N'Djamena]]
| innbyggernavn = Tsjader, tsjadisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Tsjads statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[Mahamat Déby Itno]] 
| leder2t = [[Liste over Tsjads statsministre|Statsminister]]
| leder2p =[[Succès Masra]]  
| arealrang = 20
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 1,9
| befolkningsrang = 81
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Frankrike]]
| uavhengighettid = [[11. august]] [[1960]]
| valuta = [[Sentralafrikansk CFA-franc]]
| valutakode = XAF
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[11. august]]
| nasjonalsang = [[La Tchadienne|«La Tchadienne»]]
| ISO 3166 = TD
| toppnivådomene = [[.td]]
| plassering = Chad
| kart = Cd-map-no.png
}}
'''Tsjad''' ([[fransk]]: ''Tchad'', [[arabisk]]: تشاد, ''Tšād'' eller ''Təšād''; offisielt '''på arabisk جمهوريّة تشاد, ''Jumhūriyya Tšād'' eller ''Jumhūriyyati Təšād''Republikken Tsjad''', på fransk ''République du Tchad'', er en [[innlandsstat]] i [[Sentral-Afrika]]. Den grenser mot [[Libya]] i nord, [[Sudan]] i øst, [[Den sentralafrikanske republikk]] i sør, [[Kamerun]] og [[Nigeria]] i sørvest, og [[Niger]] i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i [[Sahara]]-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt [[sahel]]belte i midten og en mer fruktbar [[savanne]] i sør. Landet er oppkalt etter [[Tsjadsjøen]], som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i [[Afrika]]. Tsjads høyeste fjell er [[Emi Koussi]] i Sahara, og den største byen er [[hovedstad]]en [[N'Djamena]]. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. [[Islam]] og [[kristendom]] er de mest utbredte religionene i landet.

På begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-[[Depresjon (geologi)|senkningen]]. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de [[Transsaharisk handel|transsahariske handelsrutene]] som passerte gjennom regionen. [[Frankrike]] erobret området i 1920 og innlemmet det i [[Fransk Ekvatorial-Afrika]]. Under ledelse av [[François Tombalbaye]] ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret [[Gouvernement d'Union Nationale de Transition|opprørerne]] hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil [[Hissène Habré]] beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general [[Idriss Déby]]. Fra 2003 av har [[Darfur-konflikten]] spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra [[Sudan]] bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.

Det er mange aktive [[politisk parti|politiske partier]] i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti ''[[Mouvement patriotique du Salut]]''. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på [[statskupp]]. Det er et av de fattigste og minst utviklede landene i verden.<ref name="Hansen (2024-02-04)">Hansen, Ketil Fred: «Tsjad» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. februar 2024 fra https://snl.no/Tsjad</ref> De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle [[bomull]]sindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da [[råolje]] tok over.

== Naturgeografi ==
[[Fil:Chad sat.jpg|thumb|Tsjad er inndelt i tre klimatiske soner, fra savannen i sør til Sahara-ørkenen i nord.]]

Tsjad er, med sine 1&nbsp;284&nbsp;000 km², verdens [[Liste over verdens stater etter areal|21. største land]] og det femte største i Afrika. Til sammenligning er det litt mindre enn [[Peru]], og litt større enn [[Sør-Afrika]].<ref name="CIA"/><ref>«Rank Order - Area»</ref> Tsjad ligger i det nordlige Sentral-Afrika, mellom 7. og 24. [[breddegrad]] nord og 13. og 24. [[Meridian|lengdegrad]] øst. 

Tsjad grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Niger, Nigeria og Kamerun i vest og Den sentralafrikanske republikk i sør. Landets hovedstad er 1&nbsp;600 km fra nærmeste havn.<ref name="EB"/><ref name="UNHCHR"/> På grunn av denne avstanden til havet og at landet i stor grad har ørkenklima, blir det noen ganger referert til som «Afrikas døde hjerte».<ref>D. Botha, «S.H. Frankel»</ref>

[[Fil:ShrinkingLakeChad-1973-1997-EO.jpg|left|thumb|Tsjadsjøen på et satellittbilde fra 2001. Øverst vises forandringene i perioden 1973 til 1997.]]

Som en arv fra kolonitiden sammenfaller ikke Tsjads grenser helt med det som kunne ha vært naturlige grenser. Den dominerende geologiske strukturen i landet er en større senkning som avgrenses av fjellkjeder i nord, øst og sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er restene av en gigantisk innsjø som for 7000 år siden dekket et areal på 330&nbsp;000 km² av Tsjad-senkningen.<ref name="EB"/> 

Selv om innsjøen nå bare er på 17&nbsp;806 km², og overflatearealet gjennomgår større variasjoner med årstidene,<ref>EB, «Chad, Lake», ''Encyclopædia Britannica''.</ref> er innsjøen Afrikas nest største våtmarksområde.<ref>A. Dinar, ''Restoring and Protecting the World's Lakes and Reservoirs'', 57</ref> Emi Koussi, en inaktiv vulkan i [[Tibesti]]fjellene, er med sine 3414 meter over havet det høyeste punktet i Tsjad og i Sahara.

Et værsystem kjent som [[Den intertropiske konvergenssonen|den intertropiske fronten]], krysser hvert år Tsjad fra sør til nord. Dette fører med seg en [[regntid|regnperiode]] som varer fra mai til oktober i sør, og fra juni til september i den nordlige delen av landet.<ref>S. Decalo, ''Historical Dictionary of Chad'', 3</ref> Variasjoner i lokal nedbør gjør at det dannes tre større geografiske soner. Sahara dekker den nordlige tredjedelen av landet. Den årlige nedbørmengden der er under 50 millimeter, og [[Borkou]] er det tørreste området i Sahara. Vegetasjonen i området er knapp. Bare spredte klynger med palmer overlever, de eneste sør for [[Krepsens vendekrets]]. Sahara går over i et sahel-belte i den sentrale delen av Tsjad, hvor nedbøren varierer fra 300 til 600 mm per år. 

Sør i sahelbeltet er det stepper med tornebusker, for det meste [[akasie]]r, og sahelbeltet går slik gradvis over i en savanne i den sørlige delen av landet. Årlig nedbørmengde i denne delen av landet er over 900 mm årlig.<ref name="UNHCHR"/> Det høye gresset og de utstrakte sumpområdene i området er gunstige for fugler, reptiler og store pattedyr. De største elvene i Tsjad, [[Chari]], [[Logone]] og deres bielver, flyter gjennom savannen fra sørøst og inn i Tsjadsjøen.<ref name="EB"/><ref>J. Chapelle, 10-16</ref>

== Demografi ==
Ifølge estimater fra 2005 hadde Tsjad en befolkning på 9&nbsp;826&nbsp;419,<ref name="CIA"/> hvorav 25,8 % bodde i urbane områder og 74,8 % på landsbygda<ref>''World Population Prospects''.</ref> Forventet levealder er 47,2 år.<ref name="CIA"/>, og befolkningen er derfor ung, anslagsvis 47,3 % er under 15 år. Fødselsraten er estimert til 42,35 fødsler per 1000 personer, dødeligheten er 16,69. [[Barnedødelighet]]en (''barn opp til 5 år'') er 208 pr 1000. Dette er verdens 6. høyeste barnedødelighet.<ref>Tall fra 2005; ref [http://www.who.int/whosis/database/country/compare.cfm?country=TCD&indicator=MortChildBoth&language=english who]</ref>

[[Fil:Ouaddaian girl from Chad.jpg|thumb|En [[Ouaddaï|ouaddaiisk]] pike.]]
Tsjads befolkning er ujevnt fordelt geografisk. Befolkningstettheten er 0,1 innbyggere per km² i Borkou-Ennedi-Tibesti-regionen i Sahara, mens den er 52,4 innbyggere per km² i Logone Occidental-regionen. I hovedstaden er den enda høyere.<ref name="UNHCHR"/> Omkring halvparten av landets innbyggere bor i den sørligste femtedelen av dets territorium, noe som gjør det til den tettest befolkede delen av landet.<ref>«Chad Livelihood Profiles». U.S. Agency for International Development.</ref> Bylivet er nesten begrenset til hovedstaden, hvor befolkningen for det meste livnærer seg med handel. 

Andre store byer i landet er [[Doba]], [[Moundou]], [[Sarh]] og [[Abéché]], som er mindre urbaniserte, men som vokser raskt og slutter seg til hovedstaden som avgjørende faktorer for videre økonomisk vekst.<ref name="EB"/> 

Siden 2003 har 230&nbsp;000 mennesker flyktet fra det krigsherjede Darfur i Sudan til det østlige Tsjad. Dette og de 172&nbsp;000 tsjaderne<ref>«[http://www.reliefweb.int/rw/RWFiles2007.nsf/FilesByRWDocUnidFilename/AMMF-76TJS4-Rapport_complet.pdf/$File/Rapport_complet.pdf Déplacés internes au Tchad] {{Wayback|url=http://www.reliefweb.int/rw/RWFiles2007.nsf/FilesByRWDocUnidFilename/AMMF-76TJS4-Rapport_complet.pdf/$File/Rapport_complet.pdf |date=20071029132805 |df=iso }}» (PDF), juli 2007, UNHCR.</ref> forflyttet av borgerkrigen i øst, har bidratt til økt spenning blant befolkningsgruppene i området.<ref>«Chad: Humanitarian Profile – 2006/2007»</ref>

[[Fil:Chadian delegation.jpg|thumb|left|En stammedelegasjon.]]

[[Polygami|Polygyni]] er vanlig, og 39 % av kvinnene i Tsjad lever i slike forhold. Det er godkjent i henhold til landets lover, som automatisk tillater [[polygami]] med mindre partene angir det som uakseptabelt ved ekteskapsinngåelsen.<ref>«Chad». ''Women of the World''.</ref> Selv om vold mot kvinner er forbudt, er vold i hjemmet vanlig. [[Kjønnslemlestelse|Kvinnelig omskjæring]] er forbudt, men praksisen er utbredt og dypt rotfestet i tradisjoner. 45 % av tsjadiske kvinner gjennomgår inngrepet, de høyeste andelene finner man blant [[arabere]], [[hadjaraiere]] og ouaddaiere (90 % eller mer). Lavere prosentandeler finner man blant [[Sara (folk)|saraer]] (38 %) og [[toubou]]er (2 %). 

Kvinner har ikke samme muligheter for utdanning som menn, noe som gjør det vanskelig for dem å kunne konkurrere om de relativt få arbeidsplassene som blir utlyst. Selv om eiendomsrett og arverett, som i Tsjad er basert på fransk lovgivning, ikke diskriminerer kvinner, avgjør de fleste lokale ledere arvetvister til fordel for menn, i henhold til tradisjonell praksis.<ref name="HRP"/>

=== Folkegrupper ===

Tsjad har mer enn 200 forskjellige etniske grupper<ref name="BGN"/> som skaper forskjellige sosiale strukturer. Kolonialadministrasjonen og styresmaktene i det uavhengige Tsjad har forsøkt å skape et nasjonalt samhold, men for tsjadere flest blir den lokale eller regionale tilhørigheten den viktigste utenfor nærmeste familie. Tsjads befolkning kan imidlertid klassifiseres etter de geografiske områdene hvor de bor. 

I sør bor fastboende folk, som saraene, Tsjads største etniske gruppe, hvis viktigste tilhørighet er deres herkomst. I sahel-beltet lever fastboende side om side med nomader, som araberne, som er landets nest største etniske gruppe. Nord er bebodd av nomader, for det meste toubouer.<ref name="EB"/><ref name="Collelo"/> 

=== Språk ===

Landets offisielle språk er fransk og arabisk, men det snakkes over 100 språk og dialekter. På grunn av den innflytelse omreisende og fastboende arabiske handelsmenn har hatt for lokalsamfunn i Tsjad, har [[tsjadisk arabisk]] blitt et ''[[Lingua franca]]''.<ref name="Collelo"/>

=== Religion ===
Ifølge en folketelling fra 1993 var 54 % av tsjaderne muslimer, 20 % [[Den romersk-katolske kirke|katolikker]], 14 % [[Protestantisme|protestanter]], 10 % [[Animisme|animister]] og 3 % [[Ateisme|ateister]]. Ingen av disse religiøse tradisjonene er monolittiske. Animisme inkluderer en rekke varianter av dyrking av forfedre og steder, med høyst spesifikk utøvelse. Islam utøves, til tross for ortodokse trosoppfatninger og seremonier, på en rekke ulike måter. 

Kristendommen ankom Tsjad med franskmennene, og som tsjadisk islam er den til dels [[Synkretisme|synkretistisk]] og har antatt deler av førkristne trosoppfatninger.<ref name="Collelo"/> Muslimene er hovedsakelig konsentrert til det nordlige og østlige Tsjad, mens animister og kristne først og fremst holder til i det sørlige Tsjad og i Guéra.<ref name="EB"/> Landets grunnlov sørger for en sekulær stat og garanterer religionsfrihet. Ulike religioner eksisterer side om side i Tsjad uten problemer.<ref>«Chad», ''International Religious Freedom Report 2006''.</ref>

Folketellingen gir en vesentlig større prosentandel katolikker enn hva den katolske kirke selv regner med (11 % i 2005).<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/country/spctd1.html – Statistics by Province by Catholic Population] Nettsted siste besøkt 5. januar 2008</ref> Andelen har vært stigende. Forskjellen kan tildels skyldes at folk som er tiltrukket av kristendommen oppgir seg som katolikker uten at de i kirkelig forstand regnes som det. Den katolske kirkes tyngdepunkt er sør i landet, der bispedømmene med størst befolkningsandel katolikker er [[Moundou]] (34 %) og [[Goré]] (25 %).<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/country/sctd1.html carholic-hierarchy.ird Chad – Statistics by Diocese by Catholic Population] Nettsted siste besøkt 5. januar 2008</ref>

== Historie ==

{{utdypende artikkel|Tsjads historie}}

I det [[7. årtusen f.Kr.|sjuende årtusenet f.Kr.]] var de økologiske forholdene i den nordlige halvdelen av Tsjad gunstige for bosetning, og regionen opplevde en kraftig vekst i befolkningen. Noen av de viktigste [[arkeologi]]ske funnstedene i Afrika finnes i Tsjad, først og fremst i [[Borkou-Ennedi-Tibesti]]-regionen. Noen av funnstedene er fra før 2000 f.Kr.<ref>S. Decalo, ''Historical Dictionary of Chad'', 44–45</ref><ref name="Collelo"/> Tsjad-senkningen har i over 2000 år vært et jordbruksamfunn med faste bosetninger. Området ble en møteplass for forskjellige sivilisasjoner, hvor den første av disse var den legendariske [[Sao (sivilisasjon)|Sao]], kjent gjennom kunstgjenstander og muntlige overleveringer. 

[[Fil:Rabih az-Zubayr, decapitated head.jpg|thumb|left|Ved å beseire og drepe [[Rabih az-Zubayr]] [[22. april]] [[1900]] i [[slaget ved Kousséri]], fjernet Frankrike en større hindring for den franske kolonialiseringen av Tsjad.]]

Sao falt for [[Kanem-Bornu|Kanem-riket]],<ref>D. Lange, «The Chad region as a crossroad»</ref><ref>S. Decalo, 6</ref> det første og mest langvarige av rikene som hadde blitt til i Tsjads sahelbelte fram til slutten av det første årtusenet f.Kr. Både Kanem og dets etterfølgende riker baserte sin makt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom området.<ref name="Collelo"/> Disse landene, som i det minste stilltiende var [[Islam i Afrika|muslimske]], søkte aldri å utøve sin makt over de sørlige områdene, med unntak av tokt etter slaver.<ref>S. Decalo, 7–8</ref> I [[middelalderen]] var Tsjad en møteplass for muslimske handelsfolk og mange [[sahel|subsahariske]] stammer.

Frankrike gikk inn i Tsjad i 1891, og utvidelsen av den franske kolonimakten førte til at ''Territoire Militaire des Pays et Protectorats du Tchad'' ble dannet i 1900. I 1920 hadde Frankrike sikret seg full kontroll over det området som ble [[koloni]]en.<ref>S. Decalo, 8, 309</ref> Det franske styret i Tsjad var kjennetegnet av en politikk som var fraværende når det kom til forening av området, og av langsom modernisering. 

Franskmennene så primært på Tsjad som en mindre viktig kilde til ufaglærte arbeidere og ubearbeidet bomull. Frankrike innførte storskala bomullsproduksjon i 1929. Kolonialadministrasjonen i Tsjad var kritisk underbemannet, og måtte belage seg på bruk av mindre attraktive arbeidere fra den franske statsadministrasjonen. Den franske tilstedeværelsen var minimal i den nordlige og østlige delen av kolonien, bare i sør ble det utøvd et effektivt styre, en neglisjering som rammet utdanningssystemet.<ref name="Collelo"/><ref>S. Decalo, 8–9</ref> 

Etter [[andre verdenskrig]] gav Frankrike Tsjad status som ''[[territoire d'outre mer]]'', og dets innbyggere fikk rett til å velge representanter til [[Frankrikes nasjonalforsamling]] og en [[Tsjads nasjonalforsamling|tsjadisk nasjonalforsamling]]. Det største politiske partiet var ''[[Parti Progressiste Tchadien]]'' (PPT), med base i den sørlige delen av kolonien. 

Tsjad oppnådde selvstendighet [[11. august]] [[1960]] med PPTs leder François Tombalbaye som landets første [[Liste over Tsjads statsoverhoder|president]].<ref>S. Decalo, 248–249</ref><ref name="Collelo"/><ref>S. Nolutshungu, ''Limits of Anarchy'', 17</ref>

[[Fil:Chadian soldier of WWII.jpg|thumb|left|Under andre verdenskrig kjempet 15&nbsp;000 tsjadiske soldater for [[De frie franske styrkene]].<ref>S. Decalo, 53</ref>]]

To år senere forbød Tombalbaye opposisjonspartiene og dannet en [[ettpartistat]]. Tombalbayes [[autokrati]]ske vanstyre førte til økt spenning mellom ulike etniske grupperinger, noe om kulminerte i 1965 da landet ble kastet ut i borgerkrig. Tombalaye ble styrtet og drept i 1975,<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,917376,00.html «Death of a Dictator»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,917376,00.html |date=20120325230732 }}, ''Time'', (28. april 1975). Besøkt [[3. september]] [[2007]].</ref> men opprøret fortsatte. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden, og sentralstyret i landet kollapset. 

Væpnede grupperinger, hvorav mange fra den nordlige delen av landet, kjempet om makten.<ref>S. Decalo, 12–16</ref><ref>S. Nolutshungu, 268</ref> Oppløsningen i Tsjads styre førte til at Frankrikes stilling i landet kollapset. Libya gikk inn i landet for å fylle maktvakuumet som var oppstått, og ble involvert i borgerkrigen.<ref>S. Nolutshungu, 150</ref> Invasjonen endte katastrofalt for Libya i 1987, da den franskstøttede presidenten Hissène Habré, med et forent Tsjad i ryggen,<ref>S. Nolutshungu, 230</ref> svarte med å drive Libyas hær ut av Tsjad.<ref>K. Pollack, ''Arabs at War'', 391–397</ref>

Habré konsoliderte sitt diktatur gjennom et maktsystem basert på korrupsjon og vold, og anslagsvis 40&nbsp;000 mennesker er blitt drept under hans styre.<ref>S. Macedo, ''Universal Jurisdiction'', 133–134</ref><ref>«Chad: the Habré Legacy»</ref> Presidenten favoriserte sin egen etniske gruppe [[daza]]ene, og diskriminerte [[zaghawa]]ene, som var hans tidligere allierte. I 1990 ble han styrtet av sin general Idriss Déby.<ref>S. Nolutshungu, 234–237</ref>

Déby forsøkte å forsone opprørergruppene og gjeninnførte flerpartisystemet. Tsjaderne godkjente en ny [[Konstitusjon|grunnlov]] i en folkeavstemning i 1996. Samme år vant Déby med letthet et presidentvalg med flere kandidater. Fem år senere ble han gjenvalgt for en ny periode på fem år.<ref>R. East and R. Thomas, ''Profiles of People in Power'', 100</ref> I 2003 begynte Tsjad oljeutvinning, med det et håp om at landet til slutt skulle kunne oppnå fred og velstand. I stedet førte økte interne motsetninger til utbruddet av en ny borgerkrig. 

Déby gjorde en ensidig endring av grunnloven for å avskaffe begrensningen på maksimalt to mandatperioder, noe som førte til uro blant de opposisjonelle partiene og samfunnet forøvrig.<ref>IPS, «Le pétrole au cœur des nouveaux soubresauts au Tchad»</ref> I 2006 ble Déby gjenvalgt for en tredje periode gjennom et valg som ble boikottet av opposisjonen. Etnisk motivert vold har økt øst i landet, og [[FNs høykommissær for flyktninger]] har uttrykt bekymring for at et [[folkemord]] likt det i [[Darfur-konflikten|Darfur]] skal bryte ut i Tsjad.<ref>BBC News, «Chad may face genocide, UN warns»</ref>

På bakgrunn av konflikten i Darfur i [[Sudan]], med [[flyktning]]er og angrep fra væpnede grupper over grensen til nabolandene, utstasjonerte [[FN]] fra september 2007 til utgangen av 2010 en [[FNs fredsbevarende styrker|fredsbevarende styrke]], kalt [[MINURCAT]], i Tsjad og [[Den sentralafrikanske republikk]].<ref>[https://web.archive.org/web/20091127151633/http://www.un.org/en/peacekeeping/missions/minurcat/ MINURCAT. United Nations Mission in the Central African Republic and Chad], United Nations Peacekeeping.</ref> [[Liste over norske militære bidrag i utenlandsoperasjoner etter 1945|Norge deltok]] i denne fra 2009 til 2010 med et [[feltsykehus]].<ref>[http://www.landsider.no/land/tsjad/fakta/bilaterale/ Bilaterale forbindelser] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/tsjad/fakta/bilaterale/ |date=20130608061602 }}, landsider.no.</ref> [[EU]] sendte [[EUFOR Tchad/RCA]].<ref>[http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cmsUpload/080929_FACTSHEET_EUFOR_TCHAD-RCA_version6_EN.pdf ''EU Military Operation in Eastern Chad and North Eastern Central African Republic (EUFOR Tchad/RCA)''], EU Council Secretariat.</ref>

== Politikk og administrasjon ==
Tsjads grunnlov gir den utøvende makt en sterk stilling, ledet av en president som dominerer det politiske systemet. Presidenten har myndighet til å utnevne [[Liste over Tsjads statsministre|statsminister]] og regjering, og har en betydelig innflytelse på utnevnelser av dommere, generaler, provinstjenestemenn og ledere av statskontrollerte selskap. Ved tilfeller av alvorlige og umiddelbare trusler kan presidenten, i samråd med nasjonalforsamlingen, erklære [[unntakstilstand]]. Presidenten blir valgt av folket gjennom direkte valg for en femårig mandatperiode. I 2005 ble den grunnlovsbestemte begrensningen på to mandatperioder opphevet.<ref name="Term2"/>

{| class="wikitable" style="float: right; "
|+'''Internasjonale medlemskap'''
|-
! style="font-size: smaller;" | Organisasjon
! style="font-size: smaller;" | Medlem siden
|-
| [[FN|Forente Nasjoner]]
| [[20. september]] [[1960]]
|-
| [[Den afrikanske union]]
|
|-
| [[Fellesskapet av stater i Sahel og Sahara]]
| [[1998]]
|-
| [[La Francophonie]]
| [[1970]]
|-
| [[Den islamske konferanse]]
| [[1969]]
|} 

De fleste av presidentens nøkkelrådgivere er fra den etniske grupperingen zaghawa, men personer fra sør og fra opposisjonen er representert i regjeringen.<ref name="BGN"/><ref name="UNPACP"/> Korrupsjon er utbredt på alle nivåer i samfunnet. [[Transparency International]]s [[International Corruption Perceptions Index|korrupsjonsindeks]] for 2005 utpekte Tsjad som verdens mest korrupte land,<ref>BBC News, «Worst corruption offenders named»</ref> med en marginal forbedring i påfølgende år.<ref>[http://www.transparency.org/content/download/10825/92857/version/1/file/CPI_2006_presskit_eng.pdf «Corruption Perceptions Index 2006»] {{Wayback|url=http://www.transparency.org/content/download/10825/92857/version/1/file/CPI_2006_presskit_eng.pdf |date=20070925192316 }} (PDF), Transparency International. Besøkt 3. september 2007.</ref> I 2007 hadde landet ifølge indeksen en score på 1,8 på en skala fra en til ti (hvor ti er minst korrupt). Denne skalaen har siden blitt omgjort til en 0–100 skala, der 0 er maksimalt korrupt og 100 er minimalt korrupt. Siden 2012 har Tsjad ligget mellom 19 og 22 på denne skalaen, noe som betyr at landet er svært korrupt.<ref>Transparency International (2012–2022) [https://fn.no/Statistikk/korrupsjon?country=42562&country2= ''Korrupsjon i Tsjad'']. FN-sambandet.</ref>

Bare [[Tonga]], [[Usbekistan]], [[Haiti]], [[Irak]], [[Burma|Myanmar]] og [[Somalia]] hadde lavere score.<ref name="trans"/> Kritikere av president Déby har beskyldt ham for [[kameraderi]] og favorisering av personer med samme etniske bakgrunn.<ref name="tribe"/>

Nasjonalforsamlingen står for lovgivningen. Den består av 155 medlemmer som blir valgt for fire år. Nasjonalforsamlingen holder fast to møter i året, og kan holde ekstraordinære møter når den blir innkalt av statsministeren. Medlemmene velger hvert andre år en president for nasjonalforsamlingen (må ikke forveksles med landets president). Nasjonalforsamlingens president må signere eller avvise nystiftede lover før det har gått 15 dager. Nasjonalforsamlingen må godkjenne statsministerens regjeringsprogram, og kan tvinge statsministeren til å gå av gjennom mistillitsforslag. Dersom nasjonalforsamlingen forkaster regjeringens program to ganger på ett år kan imidlertid presidenten oppløse forsamlingen og utlyse nyvalg. I praksis har presidenten stor innflytelse på nasjonalforsamlingen gjennom sitt parti ''Mouvement patriotique du Salut'' (MPS), som innehar de fleste setene i nasjonalforsamlingen.<ref name="BGN"/>

=== Politiske partier ===

Inntil legaliseringen av opposisjonspartier i 1992 var Débys MPS det eneste lovlige partiet i Tsjad.<ref name="BGN"/> Siden den gang har 78 politiske partier blitt registrert som aktive.<ref name="HRP"/> I 2005 støttet menneskerettighetsorganisasjoner og opposisjonpartier en boikott av folkeavstemningen som gav Déby rett til å stille til gjenvalg for en tredje periode,<ref>«Chad», Amnesty International</ref> et valg som pågikk mens det ble rapportert om uregelmessigheter i stemmeregistreringen og regjeringsstyrt sensur av uavhengige medier.<ref name="FH"/> Korrespondenter anså presidentvalget i 2006 som en ren formalitet, da opposisjonen anså valget som en farse og boikottet det.<ref>BBC News, «Chad leader's victory confirmed»</ref>

Déby møter væpnet motstand fra grupper som er dypt splittet av motsetninger lederne imellom, men som er forente i sitt mål om å styrte ham.<ref>ICG, «Tchad: Vers le retour de la guerre?»</ref> Disse styrkene stormet hovedstaden [[13. april]] [[2006]], men ble til slutt drevet tilbake. Frankrike er det landet som har størst innflytelse på Tsjad, med 1000 soldater stående i landet. Déby stoler på fransk hjelp for å holde tilbake rebellene, og Frankrike bidrar med logistikk og etterretning til den tsjadiske hæren i frykt for at stabiliteten i regionen skal kollapse fullstendig.<ref>PINR, «Instability on the March in Sudan, Chad and Central African Republic»</ref> De fransk-tsjadiske forbindelsene ble imidlertid forsuret da tildelingen av borerettighetene for olje ble tildelt det amerikanske selskapet [[Exxon Mobil|Exxon]] i 1999.<ref>BBC News, «Chad's vulnerable president»</ref>

=== Rettsvesen ===

Tsjads rettssystem er basert på det franske rettssystemet, med tsjadisk sedvanerett der hvor den ikke forstyrrer allmenn orden eller kommer i konflikt med grunnlovens bestemmelser. Til tross for grunnlovens garanti for et uavhengig rettssystem utnevnes innehaverne av de fleste viktige poster innenfor rettssystemet av presidenten. Landets høyeste rettslige instanser, høyesterett og forfatningsrådet, har vært fungerende siden 2000. Høyesterett består av en hoveddommer utnevnt av presidenten, samt 15 andre medlemmer som utnevnes på livstid av presidenten og nasjonalforsamlingen. Forfatningsrådet består av ni dommere som utnevnes til niårige terminer. Forfatningsrådet er bemyndiget til å gjennomgå lover, traktater og internasjonale avtaler før de antas.<ref name="UNPACP"/><ref name="BGN"/> Tsjad har fengselsstraff inntil to år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===

{{Utdypende artikkel|Tsjads regioner|Tsjads departement}}

[[Fil:Administrative regions of Chad.svg|thumb|Tsjads regioner.]]

Tsjad er inndelt i 23 [[Tsjads regioner|regioner]].<ref>[https://www.iso.org/obp/ui/#iso:code:3166:TD Online Browsing Platform], International Organization for Standardization. Lest 1. januar 2016.</ref> Dette systemet ble innført i 2003 som et ledd i en desentraliseringsprosess, da regjeringen avskaffet de tidligere 14 prefekturene. Hver region blir ledet av en guvernør utnevnt av presidenten. Innenfor regionene er det 50 [[Tsjads departement|departement]] som blir administrert av prefekter. Departementene er til sammen inndelt i 200 underprefektur, som igjen er satt sammen av 446 kantoner.<ref>«Chad», Country Reports on Human Rights Practices, (2004)</ref><ref>T. Ndang, «A qui Profitent les Dépenses Sociales au Tchad?»</ref> Det er planlagt å erstatte kantonene med ''communautés rurales'', men det juridiske og planmessige rammeverket er ennå ikke på plass.<ref>«Chad – Community Based Integrated Ecosystem Management Project». Verdensbanken.</ref> 

Desentralisert styre er grunnlovsbestemt for at lokalbefolkningen skal spille en aktiv rolle i sin egen utvikling,.<ref>«Tchad», UNESCO</ref> Hver administrative nivå under staten skal styres av lokale, folkevalgte forsamlinger.<ref>''La decentralisation au Tchad''</ref> Til nå har det ikke vært gjennomført lokale valg i Tsjad,<ref name="OECD"/> og kommunevalgene som var planlagt gjennomført i 2005 har stadig blitt utsatt.<ref name="HRP"/>

Regionene er:<ref>République du Tchad – Circonscriptions administratives.</ref>

{|
| <ol>
<li> [[Barh el Ghazel]]
<li> [[Batha]]
<li> [[Borkou]]
<li> [[Chari-Baguirmi]]
<li> [[Ennedi Est]]
<li> [[Ennedi Ouest]]
<li> [[Guéra]]
<li> [[Hadjer-Lamis]]
| <ol start=9>
<li> [[Kanem]]
<li> [[Lac]]
<li> [[Logone Occidental]]
<li> [[Logone Oriental]]
<li> [[Mandoul]]
<li> [[Mayo-Kebbi Est]]
<li> [[Mayo-Kebbi Ouest]]
<li> [[Moyen-Chari]]
| <ol start=17>
<li> [[N'Djamena]]
<li> [[Ouaddaï]]
<li> [[Salamat]]
<li> [[Sila (region)|Sila]]
<li> [[Tandjilé]]
<li> [[Tibesti (region)|Tibesti]]
<li> [[Wadi Fira]]
</ol>
|}

== Næringsliv ==
[[Fil:Maternity Ward Chad.jpg|thumb|En tsjadisk fødestue. Til tross for forbedringer er Tsjads infrastruktur betydelig mindre utviklet enn dets naboer i nord.]]

[[FN|De forente nasjoners]] [[HDI|Human Development Index]] rangerer Tsjad som det femte fattigste landet i verden, med 80 % av befolkningen under [[fattigdomsgrense]]n. [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] ([[Kjøpekraftsparitet|KKP]]) per innbygger var i 2005 beregnet til 1500 [[Amerikansk dollar|USD]].<ref>The World's 10 Poorest Countries.</ref> Tsjad er medlem av [[Sentralbanken for de sentralafrikanske statene]] (BEAC) og [[Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union]] (CEMAC).<ref>[http://www.forumfor.no/grupper/documents/Reg_bilat_handelsavtaler.pdf «Bilaterale og regionale frihandelsavtaler»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), Forum for Utvikling og Miljø. Besøkt 31.12.2007</ref> 

Landets valuta er [[CFA-franc]]. Årevis med borgerkrig har skremt bort utenlandske investorer. De som forlot landet i perioden 1979 til 1982 har først nylig begynt å gjenvinne tillit til landets framtid. Fra 2000 ble det gjort større utenlandske direkteinvesteringer i oljesektoren, noe som har gitt store forhåpninger til landets økonomiske vekstmuligheter.<ref name="CIA"/><ref name="BGN"/>

{| class="wikitable" style="float: left;"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 6,64 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  2,9 %
|  
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP per innbygger
|  634 US$
|  
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Industriproduksjon 
|  17,7 %
|   
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser (vekst)
|  10,0 %
|   
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Arbeidsløshet
| 1,0 %
|
|  1993, ''UN Statistics''
|-
| Handelsbalanse (overskudd)
|  1,9 mrd US$ 
|  28,6 %
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Betalingsbalanse
|   
|  
|
|-
| Utviklingshjelp
|  0,38 mrd US$
|  5,7 %
| 2005, ''UNDP''
|}

[[Fil:Mao Women.jpg|thumb|Kvinner i [[Mao (Tsjad)|Mao]], hvor det er tilgang til vann fra et vanntårn. Tilgang til rent vann er ofte et problem i Tsjad.]]

[[Fil:Rebuilt bridge on Bragoto River.jpg|thumb|En bro over [[Bragoto]]-elven.]]

Over 80 % av Tsjads befolkning er avhengig av jordbruk og oppdrett av buskap for å overleve.<ref name="CIA"/> Hvor avlinger blir dyrket fram, og hvor det holdes dyr, avhenger av det lokale klimaet. De mest fruktbare områdene ligger i de sørligste 10 % av landet, hvor det dyrkes fram store mengder [[durra]] og [[hirse]]. I sahel-beltet er det bare de mer hardføre variantene av hirse som dyrkes fram, og da med dårligere avlinger enn i sør. På den annen side er sahel-beltet ideelt beiteland for kommersiell drift med store flokker buskap og for geiter, sauer, esler og hester. Fra de spredte [[oase]]ne i Sahara får man, om enn i mindre mengder, dadler og belgfrukter.<ref name="Collelo"/> 

Før oljeindustrien ble utviklet i landet, var bomullsindustri og arbeidsmarkedet knyttet til denne, ledende og sto for anslagsvis 80 % av eksportinntektene.<ref>S. Decalo, 11</ref> Bomull er fortsatt en av de viktigste eksportartiklene, de eksakte tallene er ikke tilgjengelige. Rehabiliteringen av [[Cotontchad]], et stort selskap som er rammet av prisfall for bomull i verdensmarkedet, har blitt finansiert av Frankrike, [[Nederland]], [[Den europeiske union]] og [[Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling]] (IBRD). Den statlig eide delen av selskapet er forventet å bli privatisert.<ref name="BGN"/>

=== Petroleum ===
Petroleum er nå Tsjads viktigste eksportartikkel. [[Exxon Mobil|ExxonMobil]] leder et [[konsortium]] av [[Chevron]] og [[Petronas]], som har investert 3,7 milliarder dollar til utvinningen av anslagsvis en milliard fat olje i den sørlige delen av landet. Oljeproduksjonen startet i 2003 med ferdigstillelsen av en [[rørledning|oljerørledning]], delfinansiert av [[Verdensbanken]], med forbindelse fra oljefeltene sør i landet til terminaler langs Kameruns [[Atlanterhavet|atlanterhavskyst]]. Som en betingelse for sin bistand krevde verdensbanken at 80 % av inntektene fra oljeutvinningen skulle brukes på utviklingsprosjekt. Låneprogrammet ble suspendert i januar 2006, da den tsjadiske regjeringen besluttet å redusere denne andelen.<ref name="BGN"/><ref name="OECD"/> [[14. juli]] [[2006]] undertegnet Verdensbanken og Tsjad en erklæring hvor Tsjads regjering forplikter seg til å øremerke 70 % av sitt forbruk på programmer for fattigdomsbekjempelse.<ref>''World Bank, Govt. of Chad Sign Memorandum of Understanding on Poverty Reduction''. Verdensbanken.</ref>

=== Infrastruktur ===
Borgerkrig lammet utviklingen av infrastruktur for transport. I 1987 hadde Tsjad bare 30 km asfalterte veier. Senere prosjekter har forbedret veinettet<ref>«Chad Poverty Assessment». Verdensbanken.</ref> til å omfatte 550 km i 2004.<ref>Lettre d'information. Délégation de la Commission Européenne au Tchad.</ref> Veinettverket har imidlertid fortsatt begrensninger, og veiene er fortsatt ubrukelige flere måneder i året. Uten egen jernbane er Tsjad svært avhengig av Kameruns jernbanenett for transport av sin eksport og import til og fra havnen i [[Douala]].<ref>A. Chowdhury & S. Erdenbileg, ''Geography Against Development''</ref> N'Djamena har en [[N'Djamena internasjonale lufthavn|internasjonal flyplass]] med direkteruter til [[Paris]] og flere afrikanske byer. 

Landets [[telekommunikasjon]], med det statlige [[SotelTchad]] som tilbyder av fasttelefoni, er elementær og dyr. Det er kun 14 000 fasttelefonlinjer i Tsjad, noe som gir landet en av de laveste tetthetene for telefoner i verden. Tsjads energisektor har lidd av mange års vanstyre av det statlige vann- og energiselskapet (STEE), som sørger for strøm til 15 % av hovedstadens innbyggere, og som dekker bare 1,5 % av landets innbyggere.<ref name="CCG"/> De fleste tsjadere brenner biomasse som ved og gjødsel for energi.<ref name="EIA"/> Byene i Tsjad står overfor store utfordringer når det gjelder kommunal infrastruktur. Bare 48 % av innbyggerne i byer har tilgang til drikkevann, og bare 2 % har tilgang til grunnleggende sanitære forhold.<ref name="EB"/><ref>«Chad - Community Based Integrated Ecosystem Management Project». Verdensbanken.</ref>

Landets TV-seere er begrenset til N'Djamena. Den eneste TV-stasjonen er statseide TeleTchad. Radio har større rekkevidde, med 13 private radiostasjoner. Aviser er begrenset i mengde og utbredelse, og opplagstallene er små på grunn av transportkostnader, stor andel analfabeter og fattigdom.<ref>«Chad (2006)». ''Freedom of the Press: 2007 Edition''.</ref><ref name="EIA"/> Tsjads grunnlov forsvarer [[ytringsfrihet]], men landets regjering har jevnlig begrenset denne rettigheten, og i slutten av 2006 ble det innført et system for forhåndssensur av mediene.<ref>«Chad - 2006». Freedom Press Institute.</ref>

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===

Seks nasjonale helligdager feires gjennom året, og de bevegelige helligdagene inkluderer den kristne helligdagen [[andre påskedag]] og de muslimske helligdagene [[Id al-fitr]], [[Id al-adha]] og [[Mawlid|Milad al-Nabi]].<ref name="CCG"/>

{| class="wikitable" style="float: right;"
|+'''Helligdager'''<ref name="CCG"/>
|-
! style="font-size: smaller;" | Dato
! style="font-size: smaller;" | Norsk navn
|-
| [[1. januar]]
| [[Første nyttårsdag]]
|-
| [[1. mai]]
| [[Arbeidernes internasjonale kampdag|Arbeidernes dag]]
|-
| [[25. mai]]
| [[Den afrikanske frigjøringsdagen]]
|-
| [[11. august]]
| [[Uavhengighetsdagen]]
|-
| [[1. november]]
| [[Allehelgensaften|Allehelgensdag]]
|-
| [[28. november]]
| [[Republikkens dag]]
|-
| [[1. desember]]
| [[Frihets- og demokratidagen]]
|-
| [[25. desember]]
| [[Jul]]
|}

=== Utdanning ===

Utdanningssektoren i Tsjad møter betydelige utfordringer på grunn av befolkningsspredningen og også til en viss grad på grunn av foreldres motvilje mot å sende sine barn på skolen. Til tross for at skolegang er obligatorisk, fortsetter bare 68 % av guttene etter de første få årene, og over halvparten av befolkningen er analfabeter. Høyere utdanning blir gitt ved [[Universitetet i N'Djamena]].<ref name="BGN"/><ref name="EB"/>

== Kultur ==
På grunn av sitt store mangfold av folk og språk har Tsjad en rik kulturarv. Den tsjadiske regjeringen har aktivt fremmet tsjadisk kultur og nasjonale tradisjoner gjennom åpningen av [[Tsjads nasjonale museum]] og [[Tsjadisk kultursenter]].<ref name="EB"/> 

=== Musikk ===

Når det gjelder musikk, så spiller tsjadere musikkinstrumenter som ''kinde'', som er en slags bueharpe, ''[[kakaki]]'', som er et langt horn av metall, og ''hu hu'', et strengeinstrument som bruker [[flaskegresskar]] som høyttalere. Andre musikkinstrumenter og kombinasjoner av dem er mer knyttet til bestemte etniske grupper. Saraene foretrekker fløyter, [[balafon]]er, harper og ''kodjo''-trommer, og [[kanembu]]ene kombinerer lydene fra trommer med lyder fra fløytelignende instrumenter.<ref name="culture"/>

[[Fil:Tailor in Chad.jpg|right|thumb|En tsjadisk skredder selger tradisjonelle drakter.]]

Musikkgruppen [[Chari Jazz]] ble dannet i 1964 og var starten for moderne musikks inntreden i Tsjad. Senere har mer kjente grupper, som [[African Melody]] og [[International Challal]] forsøkt å kombinere det moderne med det tradisjonelle. Populære grupper som [[Tibesti]] har videreført sin kulturelle arv ved å bygge sin musikk på [[sai]], en tradisjonell type musikk fra det sørlige Tsjad. 

Tsjadere har vanligvis ikke verdsatt moderne musikk, men på 1990-tallet førte imidlertid økt interesse til utvikling og produksjon av [[CD]]-er og [[Lydkassett|musikkassetter]] med tsjadiske artister. Piratkopiering og manglende opphavsrettslig beskyttelse for artistene utgjør problemer for en videre utvikling av musikkindustrien i Tsjad.<ref name="culture"/><ref>L. Gondjé, «La musique recherche son identité»</ref>

=== Litteratur og skriftkultur ===

Slik som for andre land i sahel-regionen har litteraturen i Tsjad lidd under en økonomi, politikk og en åndelig tørke som har påvirket dets mest kjente forfattere. Tsjadiske forfattere har blitt tvunget til å skrive fra eksil eller som utvandret, og deres litteratur har vært dominert av tematikk rundt historie og politisk undertrykkelse. Siden 1962 har 20 forfattere skrevet et 60-talls skjønnlitterære verk. Blant de internasjonalt mest kjente forfatterne er [[Joseph Brahim Seïd]], [[Baba Moustapha]], [[Antoine Bangui]] og [[Koulsy Lamko]]. 

I 2003 publiserte Tsjads eneste litteraturkritiker, [[Ahmat Taboye]], sin ''Anthologie de la littérature tchadienne'' for å spre kunnskap om Tsjads litteratur internasjonalt og blant ungdommer, og for å sette søkelyset på landets mangel på bokforlag og markedsføring.<ref name="culture"/><ref>N. Malo, «Littérature tchadienne»</ref><ref>D. Boyd-Buggs & J. Hope Scott, ''Camel Tracks'', 12, 132, 135</ref>

=== Film ===

Utviklingen av tsjadisk filmindustri har lidd under borgerkrigens herjinger og av mangelen på [[kino]]er, som det bare finnes en av i hele landet. Den første tsjadiske spillefilmen, [[dokudrama]]et ''[[Bye Bye Africa]]'', ble produsert i 1999 av [[Mahamat Saleh Haroun]]. Hans neste film var den kritikerroste ''[[Abouna]]'', og hans ''[[Daratt]]'' vant juryens spesialpris ved [[Filmfestivalen i Venezia|den 63. filmfestivalen i Venezia]]. [[Issa Serge Coelo]] har regissert de to andre filmene fra Tsjad, ''[[Daresalam]]'' og ''[[DP75: Tartina City]]''.<ref>N. Bambé, «Issa Serge Coelo»</ref><ref>N. Young, ''An interview with Mahamet-Saleh Haroun''</ref><ref>BBC News, "Mirren crowned 'queen' at Venice"</ref><ref>D. Alphonse, «Cinéma»</ref>

=== Mat og drikke ===

Viktigste ernæringskilden i Tsjad er hirse. Det lages boller av det, som dyppes i saus. I den nordlige delen av landet er dette kjent som ''alysh'', i sør som ''biya''. Fisk er populært, og blir vanligvis behandlet og solgt som ''salanga'' (soltørket og lettere røkt ''[[alestes]]'' eller ''[[hyrocynus]]'') eller som ''banda'' (større røkt fisk).<ref>Symposium on the evaluation of fishery resources</ref> ''Carcaje'' er en populær, søt drikk som blir utvunnet fra [[hibiskuser|hibiskusblader]]. Alkoholholdige drikker er nærmest fraværende i nord, men populært i sør, hvor folk drikker [[hirseøl]] kjent som ''billi-billi'' når det blir brygget på rød hirse og ''coshate'' når det blir brygget på hvit hirse.<ref name="culture"/>

=== Idrett ===

Tsjads mest populære sport er fotball.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.fifa.com/associations/association=cha/goalprogramme/index.html
 |tittel = Chad
 |besøksdato = 10.08.2006
 |forfatter = Staff
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2. juli 2007
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = FIFA, Goal Programme
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20070629234229/http://www.fifa.com/associations/association=cha/goalprogramme/index.html
 |arkivdato = 2007-06-29
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> Tsjads landslag får stor oppmerksomhet i internasjonale turneringer,<ref name="culture"/> og tsjadiske fotballspillere har spilt for franske lag. [[Basketball]] og fribryting har også stor utbredelse i landet, det sistnevnte i en form hvor bryterne er ikledd tradisjonelle dyrehoder og er tildekte med støv.<ref name="culture"/>

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Ounianga-sjøene]]
* [[Ennedi]]-massivet

== Referanser ==
=== Noter ===
<references>
<ref name="BGN">Background Notes: Chad</ref>

<ref name="CCG">Chad Country Commercial Guide.</ref>

<ref name="CIA">«Chad», ''The World Factbook''.</ref>

<ref name="Collelo">S. Collelo, ''Chad''</ref>

<ref name="culture">«Chad: A Cultural Profile»</ref>
<ref name="EB">«Chad», ''Encyclopædia Britannica''.</ref>

<ref name="EIA">«Chad and Cameroon». Energy Information Administration.</ref>

<ref name="FH">«Chad (2006)», Freedom House.</ref>

<ref name="HRP">«Chad», Country Reports on Human Rights Practices, (2006)</ref>

<ref name="OECD">«Chad», OECD</ref>

<ref name="Term2">{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4118482.stm
 |tittel = Chad votes to end two-term limit
 |besøksdato = 20.09.2007
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 22.06.2005
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = BBC News
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}

</ref>

<ref name="trans">[http://www.transparency.org/policy_research/surveys_indices/cpi/2007 «Corruption Perceptions Index 2007»] {{Wayback|url=http://www.transparency.org/policy_research/surveys_indices/cpi/2007 |date=20080428203145 }} Transparency International. Besøkt 16. desember 2007.</ref>

<ref name="tribe">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/4907650.stm «'Isolated' Deby clings to power»] BBC News [[13. april]] [[2006]]. Besøkt 4. september 2007.</ref>

<ref name="UNHCHR">«Chad». United Nations Commission on Human Rights.</ref>

<ref name="UNPACP">Republic of Chad - Public Administration Country Profile</ref>

</references>

=== Kilder ===
*(fransk) Alphonse, Dokalyo (2003); «[https://web.archive.org/web/20030518154231/http://www.cefod.org/Tchad+et+Culture/Tc214/art+tchadien+5.htm Cinéma: un avenir plein d’espoir]», ''Tchad et Culture'' '''214'''.
*«[http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/37992.htm Background Note: Chad]». September 2006. [[United States Department of State]].
*(fransk) Bambé, Naygotimti (April 2007); «[https://web.archive.org/web/20070915060949/http://www.cefod.org/Tchad+et+Culture/Tc256/fespaco6.htm Issa Serge Coelo, cinéaste tchadien: ''On a encore du travail à faire'']», ''Tchad et Culture'' '''256'''.
*Botha, D.J.J. (December 1992); «S.H. Frankel: Reminiscences of an Economist», ''The South African Journal of Economics'' '''60''' (4): 246–255.
*Boyd-Buggs, Debra & Joyce Hope Scott (1999); ''Camel Tracks: Critical Perspectives on Sahelian Literatures''. Lawrenceville: Africa World Press. ISBN 0-86543-757-2
*«[http://www.state.gov/g/drl/rls/hrrpt/2006/78726.htm Chad]». [[United States' Country Reports on Human Rights Practices]] 2006, [[6. mars]] [[2007]]. [[Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor]], U.S. Department of State.
*«[http://www.state.gov/g/drl/rls/hrrpt/2004/41595.htm Chad]». Country Reports on Human Rights Practices 2004, [[28. februar]] [[2005]]. Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor, U.S. Department of State.
*«[http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2006/71293.htm Chad]». ''International Religious Freedom Report 2006''. [[15. september]] [[2006]]. Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor, U.S. Department of State.
*«[https://web.archive.org/web/20070208023239/http://web.amnesty.org/report2006/tcd-summary-eng Chad]». ''Amnesty International Report 2006''. [[Amnesty International]] Publications.
*«[http://www.oecd.org/dataoecd/25/62/38561813.pdf Chad]» (PDF). ''African Economic Outlook 2007''. [[Organisation for Economic Co-operation and Development|OECD]]. Mai 2007. ISBN 978-92-64-02510-3
* «[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cd.html Chad] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cd.html |date=20130424020620 }}». ''[[The World Factbook]]''. United States [[Central Intelligence Agency]]. [[15. mai]] [[2007]].
*«[https://web.archive.org/web/20040317061253/http://www.reproductiverights.org/pdf/chad.pdf Chad]» (PDF). ''Women of the World: Laws and Policies Affecting Their Reproductive Lives – Francophone Africa''. Center for Reproductive Rights. 2000
*«[https://web.archive.org/web/20070930220845/http://www.freedomhouse.org/inc/content/pubs/pfs/inc_country_detail.cfm?country=6939&year=2006&pf Chad (2006)]». ''Freedom of the Press: 2007 Edition''. Freedom House, Inc.
*«[http://www.freemedia.at/cms/ipi/freedom_detail.html?country=/KW0001/KW0004/KW0090/&year=2006 Chad - 2006] {{Wayback|url=http://www.freemedia.at/cms/ipi/freedom_detail.html?country=%2FKW0001%2FKW0004%2FKW0090%2F&year=2006 |date=20070929091646 }}». ''World Press Freedom Review - 2006''. [[International Press Institute]].
*«[http://www.unhchr.ch/tbs/doc.nsf/0/48f4be12f6c55e5a802565cd005d4e0e?Opendocument Chad]». Human Rights Instruments. [[United Nations Commission on Human Rights]]. [[12. desember]] [[1997]].
*«Chad». ''[[Encyclopædia Britannica]]''. (2000). Chicago: Encyclopædia Britannica, Inc.
*«Chad, Lake». ''Encyclopædia Britannica''. (2000).
*«[http://www-wds.worldbank.org/servlet/WDSContentServer/WDSP/IB/2004/08/18/000112742_20040818161300/Rendered/PDF/298290Chad0IEM1ject0Brief10Final004.pdf Chad – Community Based Integrated Ecosystem Management Project]» (PDF). [[24. september]] [[2002]]. [[Verdensbanken]].
*«[https://web.archive.org/web/20061001212259/http://www.cp-pc.ca/english/chad/chad_eng.pdf Chad: A Cultural Profile]» (PDF). Cultural Profiles Project. [[Citizenship and Immigration Canada]]. ISBN 0-7727-9102-3
*«[http://www-wds.worldbank.org/servlet/WDSContentServer/WDSP/IB/2004/11/23/000104615_20041129133849/Rendered/PDF/PID010Concept0Stage.pdf Chad Urban Development Project]» (PDF). [[21. oktober]] [[2004]]. Verdensbanken.
*«[http://www.reliefweb.int/rw/fullMaps_Af.nsf/luFullMap/387875A9DF1816A78525725F005D5397/$File/chad_final.pdf?OpenElement Chad: Humanitarian Profile – 2006/2007]» (PDF). [[8. januar]] [[2007]]. [[Office for the Coordination of Humanitarian Affairs]].
*«[https://web.archive.org/web/20051218234917/http://www.fews.net/livelihoods/files/td/profiling.pdf Chad Livelihood Profiles]» (PDF). Mars 2005. [[United States Agency for International Development]].
*«[http://www-wds.worldbank.org/servlet/WDSContentServer/WDSP/IB/1997/10/21/000009265_3971229180948/Rendered/PDF/multi_page.pdf Chad Poverty Assessment: Constraints to Rural Development]» (PDF). Verdensbanken. [[21. oktober]] [[1997]].
*«[http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=22&year=2006&country=6939 Chad (2006)] {{Wayback|url=http://www.freedomhouse.org/template.cfm?page=22&year=2006&country=6939 |date=20071012174004 }}». ''Country Report: 2006 Edition''. [[Freedom House]], Inc.
*«[https://web.archive.org/web/20070204164952/http://www.eia.doe.gov/emeu/cabs/Chad_Cameroon/Full.html Chad and Cameroon]». Country Analysis Briefs. Januar 2007. [[Energy Information Administration]].
*«[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/4771383.stm Chad leader's victory confirmed]», [[BBC News]], [[14. mai]] [[2006]].
*«[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/6367545.stm Chad may face genocide, UN warns]», BBC News, [[16. februar]] [[2007]].
*(fransk) Chapelle, Jean (1981); ''Le Peuple Tchadien: ses racines et sa vie quotidienne''. Paris: L'Harmattan. ISBN 2-85802-169-4
*[[Anwarul Karim Chowdhury|Chowdhury, Anwarul Karim]] & Sandagdorj Erdenbileg (2006); ''[https://web.archive.org/web/20090205131921/http://www0.un.org/special-rep/ohrlls/ohrlls/UNOHRLLS/new/UserFiles/File/Publications/LLDC/05-33151_geography_sm.pdf Geography Against Development: A Case for Landlocked Developing Countries]''. New York: United Nations. ISBN 92-1-104540-1
*Collelo, Thomas (1990); ''[http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/tdtoc.html Chad: A Country Study]'', 2d ed. Washington: [[United States Government Printing Office|U.S. GPO]]. ISBN 0-16-024770-5
*(fransk) Dadnaji, Dimrangar (1999); ''[https://web.archive.org/web/20030408093346/http://www.cefod.org/Fichiers%20web/decentralisationtchad.doc La decentralisation au Tchad]''
*Decalo, Samuel (1987); ''Historical Dictionary of Chad'', 2 ed. Metuchen: The Scarecrow Press. ISBN 0-8108-1937-6
*East, Roger & Richard J. Thomas (2003); ''Profiles of People in Power: The World's Government Leaders''. Routledge. ISBN 1-85743-126-X
*Dinar, Ariel (1995); ''Restoring and Protecting the World's Lakes and Reservoirs''. World Bank Publications. ISBN 0-8213-3321-6
*(fransk) Gondjé, Laoro (2003); «[https://web.archive.org/web/20030518154037/http://www.cefod.org/Tchad+et+Culture/Tc214/art+tchadien+1.htm La musique recherche son identité]», ''Tchad et Culture'' '''214'''.
*[https://web.archive.org/web/20060817021707/http://web.amnesty.org/library/Index/engAFR200042001?OpenDocument&of=COUNTRIES%5CCHAD «Chad: the Habré Legacy»]. [[Amnesty International]]. [[16. oktober]] [[2001]].
*Lange, Dierk (1988). «[http://dierklange.com/pdf/fulltexts/UNESCO_III.pdf The Chad region as a crossroad]» (PDF), in ''UNESCO General History of Africa – Africa from the Seventh to the Eleventh Century'', vol. 3: 436–460. [[University of California Press]]. ISBN 978-0-520-03914-8
*(fransk) [https://web.archive.org/web/20071024234020/http://www.deltcd.ec.europa.eu/fr/item2_info_docs/Lettre3_a4x10p.pdf Lettre d'information] (PDF). Délégation de la Commission Européenne au Tchad. N. 3. September 2004.
*Macedo, Stephen (2006); ''Universal Jurisdiction: National Courts and the Prosecution of Serious Crimes Under International Law''. University of Pennsylvania Press. ISBN 0-8122-1950-3
*(fransk) Malo, Nestor H. (2003); «[https://web.archive.org/web/20030518154200/http://www.cefod.org/Tchad+et+Culture/Tc214/art+tchadien+6.htm Littérature tchadienne : Jeune mais riche]», ''Tchad et Culture'' '''214'''.
*Manley, Andrew; «[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/4809420.stm Chad's vulnerable president]», BBC News, [[15. mars]] [[2006]].
*«[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/5328462.stm Mirren crowned 'queen' at Venice]», BBC News, [[9. september]] [[2006]].
*(fransk) Ndang, Tabo Symphorien (2005); «[https://web.archive.org/web/20070614080559/http://132.203.59.36:81/Group/members_mpia/mpia-read/meetings%26workshops/SRI%20LANKA/Papers/PMMA%20Papers/pr-pmma-208%20Tabo%20Ndang%20Symph-new.pdf A qui Profitent les Dépenses Sociales au Tchad? Une Analyse d'Incidence à Partir des Données d'Enquête]» (PDF). ''4th PEP Research Network General Meeting''.  Poverty and Economic Policy.
*[[Sam Nolutshungu|Nolutshungu, Sam C.]] (1995); ''Limits of Anarchy: Intervention and State Formation in Chad''. Charlottesville: University of Virginia Press. ISBN 0-8139-1628-3
*[[Kenneth Pollack|Pollack, Kenneth M.]] (2002); ''Arabs at War: Military Effectiveness, 1948–1991''. Lincoln: [[University of Nebraska Press]]. ISBN 0-8032-3733-2
*«[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html Rank Order – Area] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2147rank.html |date=20140209041128 }}». ''The World Factbook''. United States Central Intelligence Agency. [[10. mai]] [[2007]].
*«[http://unpan1.un.org/intradoc/groups/public/documents/un/unpan023258.pdf Republic of Chad – Public Administration Country Profile] {{Wayback|url=http://unpan1.un.org/intradoc/groups/public/documents/un/unpan023258.pdf |date=20070614080558 }}» (PDF). United Nations, Department of Economic and Social Affairs. November 2004.
*(fransk) [https://web.archive.org/web/20070316210936/http://www.primature-tchad.org/CIRCONSCRIPTIONS.pdf République du Tchad – Circonscriptions administratives]. [[Government of Chad]].
*Spera, Vincent ([[8. februar]] [[2004]]); «[https://web.archive.org/web/20071015073734/http://strategis.ic.gc.ca/epic/site/imr-ri.nsf/en/gr126314e.html Chad Country Commercial Guide -- FY 2005]». [[United States Department of Commerce]].
*«[http://www.fao.org/docrep/005/D7238E/D7238E03.htm Symposium on the evaluation of fishery resources in the development and management of inland fisheries]». CIFA Technical Paper No. 2. [[FAO]]. 29. november – 1. desember 1972.
*(fransk) «[http://www.unesco.org/education/wef/countryreports/tchad/contents.html Tchad]». ''L'évaluation de l'éducation pour tous à l'an 2000: Rapport des pays''. [[UNESCO]], Education for All.
*(fransk) «[https://web.archive.org/web/20060604170409/http://www.crisisgroup.org/library/documents/africa/horn_of_africa/111_tchad_vers_le_retour_de_la_guerre.pdf Tchad: vers le retour de la guerre?]» (PDF). [[International Crisis Group]]. [[1. juni]] [[2006]].
*(fransk) Tetchiada, Sylvestre; «[https://web.archive.org/web/20070927005549/http://ipsnews.net/fr/_note.asp?idnews=2920 Le pétrole au coeur des nouveaux soubresauts au Tchad]», [[Inter Press Service|IPS]], [[16. desember]] [[2006]].
*Wolfe, Adam; «[https://web.archive.org/web/20070105160231/http://www.pinr.com/report.php?ac=view_report&report_id=592&language_id=1 Instability on the March in Sudan, Chad and Central African Republic]», PINR, [[6. desember]] [[2006]].
*World Bank ([[14. juli]] [[2006]]). ''[http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/NEWS/0,,contentMDK:20994138~pagePK:34370~piPK:34424~theSitePK:4607,00.html World Bank, Govt. of Chad Sign Memorandum of Understanding on Poverty Reduction]''. [[Pressemelding]].
*''[https://web.archive.org/web/20070321013235/http://esa.un.org/unpp/ World Population Prospects: The 2006 Revision Population Database]''. 2006. United Nations Population Division.
*[https://web.archive.org/web/20070928121206/http://mediaglobal.org/index.php/the-worlds-10-poorest-countries/ The World's 10 Poorest Countries]. Media for Global Development.
*«[http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/4351076.stm Worst corruption offenders named]», BBC News, [[18. november]] [[2005]].
*Young, Neil (August 2002); ''[http://www.jigsawlounge.co.uk/film/harouninterview.html An interview with Mahamet-Saleh Haroun, writer and director of Abouna («Our Father»)]''.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Afrika | isbn = 8251607450 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004039 | side = 41 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 1995 | tittel = Land i Afrika | isbn = 8254002312 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704018 | side = 37 }}

== Eksterne lenker ==
=== På norsk===
{{globaliskonflikter|Tsjad}}
{{globalis|Tsjad}}
=== På fransk ===
* [http://www.primature-tchad.com/ Regjeringens offisielle hjemmeside] 
* [https://web.archive.org/web/20071221030457/http://www.africa-onweb.com/pays/tchad/histoire.htm Histoire du Tchad]
* [https://web.archive.org/web/20071230173839/http://cefod.org/ Cefod – Centre d'études et de formation pour le développement]
* [https://web.archive.org/web/20071228143530/http://www.ndjamenanet.com/ Portail de l'actualité tchadienne]
* [http://www.stop-francafrique.com/ Tchad pays de la « Françafrique »] {{Wayback|url=http://www.stop-francafrique.com/ |date=20080217002451 }}
* [http://www.hrw.org/doc?t=french_africa&c=chad Human Rights Watch - Tchad (droits de l'homme)]
* [https://web.archive.org/web/20050405163937/http://www.collectif-asah.org/ressources.php?node=157& - Dossier TCHAD du Portail Humanitaire]

=== På engelsk ===
* [http://allafrica.com/chad/ AllAfrica.com – ''Chad'']
* [https://web.archive.org/web/20080116115524/http://www.africatime.com/tchad/  Nyheter og lenker]
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/africa/country_profiles/1068700.stm BBC News Country Profile – ''Chad''] 
* [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cd.html CIA World Factbook – ''Chad''] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cd.html |date=20130424020620 }}
* [http://www.state.gov/p/af/ci/cd/ US State Department – ''Chad''] 
* [http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/AFRICAEXT/CHADEXTN/0,,menuPK:349901~pagePK:141132~piPK:141109~theSitePK:349862,00.html World Bank -- Chad Summary Data, Statistics & Sources]
* [http://devdata.worldbank.org/external/CPProfile.asp?CCODE=TCD&PTYPE=CP World Bank -- Chad Data Profile]
* [http://www.columbia.edu/cu/lweb/indiv/africa/cuvl/Chad.html Columbia University Libraries – ''Chad''] 
* [https://web.archive.org/web/20080115180530/http://www.dmoz.org/Regional/Africa/Chad/ Open Directory Project – ''Chad''] 
* [http://www-sul.stanford.edu/depts/ssrg/africa/chad.html Stanford University – Africa South of the Sahara: ''Chad''] 

{{CEMAC}}
{{AU}}
{{WTO}}
{{afrikaland}}
{{OIC}}
{{La Francophonie}}
{{utmerket}}
{{portal|Afrika}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tsjad| ]]
[[Kategori:Den afrikanske unions medlemsland]]