Redigerer Tsar

[[file:Kremlinpic4.jpg|thumb|upright|Ivan Vasiljevitsj, storfyrste av [[Storfyrstedømmet Moskva]] 1533-1547 og [[Tsar-Russland|russisk]] tsar 1547-1584. «[[Ivan den grusomme]]» var den første russiske fyrsten som offisielt tok tittelen tsar. {{Byline|type=Maleri|ca 1600}}]] 

[[File:Jean-Marc Nattier, Pierre Ier (1717).jpg|thumb|upright|[[Peter den store]] ble kronet til tsar av Russland i 1682, snaut 10 år gammel, og satt til han døde 1725. I 1721 valgte han ''[[imperator]]'' som tittel for seg og etterkommerne sine. Likevel ble herskeren i Russland uoffisielt kalt tsar fram til [[den russiske revolusjon]]en i 1917.{{Byline|type=Maleri| Jean-Marc Nattier, 1717}}]]
<!--[[fil:Vasnetsov Ioann 4.jpg|thumb|Tsar [[Ivan IV av Russland|Ivan den grusomme]] ()  malt i 1897.]]-->
'''Tsar''' ([[russisk]]: ''царь'', [[bulgarsk]], [[serbisk]] og [[ukrainsk]]: ''цар''; [[gammelkirkeslavisk]]: ц︢рь; femininum: '''tsaritsa''' eller '''tsarina'''&ndash; russisk: ''царица'') er en tittel brukt for å betegne enkelte herskere. Den første som brukte tittelen var [[Simeon I av Bulgaria]] som regjerte fra 893 til 927.<ref>"Simeon I." Encyclopædia Britannica. 2009. Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 12. juli 2009  <http://search.eb.com/eb/article-9067834>.</ref>  

For å oppnå tittelen, måtte tsaren få medhold fra en annen [[keiser]] eller fra høyeste [[geistlige]] hold, [[paven]]. Til tider kan tittelen bli brukt til å betegne andre, ikke-kristne herskere. I [[Tsar-Russland]] og [[Tsar-Bulgaria|Bulgaria]] ble betydningen av det kristne aspektet med tilknytning til stillingen som tsar mer eller mindre utvisket med tiden, og rundt det [[19. århundre]] var tittelen mer eller mindre på lik linje [[konge]]tittelen.<ref name="BEC">{{cite web | url=http://www.cultinfo.ru/fulltext/1/001/007/111/111470.htm | title=Brockhaus and Efron Encyclopedia-artikkel om ''tsar''|accessdate=2006-07-27}}</ref><ref>{{cite web|url=http://encyclopedia.jrank.org/TOO_TUM/TSAR_or_CZAR.html|title=Encyclopædia Britannica sin artikkel om ''tsar''|3=Eleventh Edition of Encyclopædia Britannica 1911|access-date=2009-10-28|archive-date=2017-02-02|archive-url=https://web.archive.org/web/20170202024000/http://encyclopedia.jrank.org/TOO_TUM/TSAR_or_CZAR.html|url-status=yes}}</ref> Tittelen forbindes mest med Russland.

==Ordets opprinnelse==

I [[Middelalderen|den europeiske middelalderen]] betydde tittelen rett og slett «keiser»; tsar tilsvarer det tyske ''Kaiser'' («[[keiser|keiser»]]). Uttalen av dette ordet tilsvarer den [[Klassisk latin|klassisklatinske]] uttalen av [[Caesar (tittel)|''Caesar'']]. Vel å merke er ordet «tsar» en forkortet form av «tsesar» (bulgarsk: ''cěsar' ''). Herskeren av det første riket som tok i bruk tittelen, [[Bulgarias historie|Bulgaria]], kan sies å ha tatt tittelen for å få samme rang som en [[romersk keiser]].

==Hvor ble tittelen brukt?==

I følgende riker var «tsar» den offisielle tittelen på deres hersker:

* [[Bulgaria]] imellom 913–1018, 1185–1422 og 1908–1946.
* [[Serbia]] imellom 1346–1371.
* [[Russland]] imellom 1547–1721 (byttet ut i 1721 med «[[imperator|imperator»]] (russisk: ''&#1048;&#1084;&#1087;&#1077;&#1088;&#1072;&#1090;&#1086;&#1088;''), men tittelen forble i bruk til 1917).{{Tr}}

===Bulgaria===

I Bulgaria ble tittelen «tsar» først tatt i bruk av [[Simeon I av Bulgaria|Simeon I]] etter seieren over [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] i år 913. Tittelen ble brukt av alle av Simeon Is etterfølgere helt frem til Bulgaria kom under [[Det osmanske rike|osmansk]] styre i 1396. Da landet ble fritt igjen fra osmanene i 1878, tok den første monarken, Alexander I i bruk tittelen ''knaiz''. Men da full uavhengighet ble offisielt kunngjort av hans etterfølger [[Ferdinand av Bulgaria|Ferdinand]] i 1908, ble tittelen skiftet tilbake til ''tsar''. Ferdinand selv og senere hans etterfølger [[Boris III av Bulgaria|Boris III]] brukte tittelen frem til Bulgaria ble republikk i 1946.

===Serbia===

Også i Serbia var tittelen ''tsar'' brukt, men kun av to monarker: [[Stefan Dusan|Stefan Uroš IV Dušan]] og [[Stefan Uroš V]]. Tidligere serbiske monarker hadde brukt tittelen ''Kralj'' (''Краљ'', «[[Konge|konge»]]) siden 1077, en tittel som ble gitt av paven under en tidlig union med den vestlige kirken. I 1345 begynte Stefan Uroš IV Dušan å kalle seg selv «Keiser av serbere og grekere», og ble kronet til denne tittelen i [[Skopje]] i [[påsken]] (16. april) 1346 av den nyopprettede serbiske patriarken, sammen med den bulgarske patriarken og den [[Autokefal biskop|autokefaliske]] [[erkebiskopen av Ohrid]]. Samtidig fikk han sin kone, [[Helena av Bulgaria]] kronet keiserinne og gav sin sønn kongemakt. Da  Dušan døde i 1355, ble sønnen, Stefan Uroš V den neste «keiseren av serbere og grekere».

===Russland===
{{hoved|Tsar-Russland}}
I Russland var tittelen brukt av herskerne av det keiserlige [[Russland]] fra [[1546]] til [[1917]]. Den ble først tatt av [[Ivan IV]] som symbol for en endring i det russiske monarkiet. I [[1721]] tok [[Peter I av Russland|Peter den store]] tittelen ''[[imperator]]'', som kom til å bli brukt vekslende med tittelen ''tsar''. Den siste tsar var [[Nikolaj II]], som abdiserte under [[Februarrevolusjonen (Russland)|februarrevolusjonen]]. Til tross for abdikasjonen, ble han og hans familie henrettet av [[bolsjevikene]] den 17. juli 1918.

==Se også==
* [[Keiser]]
* [[Tsar-Russland]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Russland]]
[[Kategori:Monarki]]
[[Kategori:Monarker]]
[[Kategori:Adelige titler]]