Redigerer Trymskvadet

[[Fil:Tor såsom Freya.jpg|thumb|right|Tor blir utkledd som brud og Loke som brudepike. Illustrasjon ved [[Carl Larsson]].]]
'''Trymskvadet'''<ref>Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Det Norske Samlaget 2005. Side 205: Idar Lind kaller diktet for «Trymskvadet» framfor «Trymskvia». Det samme gjør Steinsland, Gro: ''Norrøn religion : Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 161</ref>eller ''Trymskvia'' ([[norrønt]] ''Þrymskviða''), også kalt for ''Hamarsheimt'', er et eddadikt (fra [[Den eldre Edda]]) som skildrer den humoristiske fortellingen om [[Jotner|jotunen]] [[Trym]] som stjal hammeren [[Mjølner]] fra guden [[Tor]], og om hvordan Tor fikk hammeren tilbake ved å kle seg i kvinneklær og late som han er bruden [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. At en maskulin gud som Tor må overskride kjønnsrollene i en slik grad var meget utfordrende for den norrøne samtiden som diktet ble skapt i. [[Loke]] har en sentral posisjon i diktet, tilsvarende som i ''[[Loketretten]]'', men ''Trymskvadet'' er nesten enda mer burlesk enn førstnevnte. 

Forskerne er uenige om hvor gammel diktet er; noen mener at det må være en kristen parodi på de gamle gudene, mens andre påpeker at latteren var et vesentlig virkemiddel i den hedenske troen. Diktet har trolig blitt overlevert muntlig i flere hundre år før det ble nedskrevet av munker og prester på [[Island]] en gang på 1200-tallet. ''Trymskvadet'' er bygd på bokstavrim ([[allitterasjon]]). Det består av 32 strofer totalt. Teksten har ulike vokaler og like konsonanter med trykktunge stavelser.

== Tor i brudekjole ==
[[Fil:Loki's flight to Jötunheim.jpg|mini|Loke flyr gjennom lufta i fugleham. Illustrasjon ved W. G. Collingwood.]]
[[Fil:Ah, what a lovely maid it is! by Elmer Boyd Smith.jpg|thumb|right|«Å, hvilken vakker brud det er!» Illustrasjon ved Elmer Boyd Smith (1902).]]
''Vred ble Vingtor da han våknet og hammeren sin Mjølner han savnet''. Innledningen til ''Trymskvadet'' er kjent av mange. Beskrivelsen av Tors fortvilelse er like malerisk; ''med skjegget som ristet og hender som skalv''. Fortvilt gikk Tor til Loke og fortalte hva som var skjedd. Tapet av hammeren var en katastrofe, ikke bare for gudene, men for balansen i [[kosmos]]. Loke lovet å hjelpe, så han lånte Frøyas fugleham og fløy til [[Utgard]] hvor jotnene bor. Han var sikker på at en av dem hadde tatt hammeren. Først gikk han til jotnen Trym og spurte ham om hammeren. Trym svarte at han hadde tatt den og skjult den åtte mil under jorda, og ville ikke gi tilbake før han hadde fått selveste Frøya til hustru.

Med denne beskjeden fløy Loke tilbake til [[Åsgård]]. Tor og Loke gikk til Frøya og ba henne trekke i brudetøyet. Frøya ble meget sur, så sur at hele Åsgård ristet, og det store halssmykket på brystet hennes brast i to deler. At Frøya i det hele tatt kunne nekte, sier en del om hennes selvstendige stilling:
:''Vreid vart då Frøya''
:''så ho frøste''
:''og åsa-salen ''
:''all han bivra.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 93. Samtlige sitat fra ''Trymskvadet'' er fra denne samlingen i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse.</ref>
Gudene samlet seg da til råd, men ingen hadde noe godt forslag før [[Heimdall]] sa at Tor selv fikk kle seg ut som brud og reise til Utgard. Tor var imot den ydmykende planen, men Loke fikk ham til å forstå at det var den eneste muligheten. Tor ble kledd i brudedrakt med smykker på brystet. Loke ble kledd ut som brudepike. 

Trym hørte bruden og brudepiken langt borte, og bød alle jotnene til [[bryllup]]. Først var det mat. Tor spiste en hel okse, åtte fisk, tømte tre kagger med mjød og tok alle kakene som var ment for kvinnene. Trym ble meget forbauset over brudens appetitt:
:''Då kvad det Trym''
:''tussedrotten:''
:''«Kvar såg du brur''
:''bite kvassare?''
:''Aldri såg eg brur''
:''bite breiare''
:''eller meir mjød''
:''nokor møy drikke»''
Loke fortalte da at bruden ikke hadde spist på åtte dager fordi hun lengtet slik etter å fare til [[Jotunheimen]]. Trym ble glad og lettet på brudens slør, men skvatt vekk da Tor glodde ilsk og ondt på ham. Loke var snar til å si at bruden ikke hadde sovet på åtte dager fordi hun lengtet slik etter å fare til Jotunheimen. Trym ropte da at brudegaven måtte bæres inn. Det var hammeren Mjølner som ble lagt i brudens fang. Tor lo godt da han grep hammeren, han drepte Trym først og deretter alle andre jotner.

== Analyse ==
[[Fil:Reykjavik - Thor-Figur 1.jpg|thumb|right|En statuett fra 900-tallet av Tor som er funnet på Island. At han holder hammeren i fanget kan være en henvisning til ''Trymskvadet''.]]
Diktet er først og fremst [[humor]]istisk. Den maskuline Tor blir ydmyket ved å bli kledt ut som en yndig brud som ingen mann før ham med smykker og brudeslør. I bryllupet drikker og spiser den forkledde bruden verre enn det verste troll. Det burleske opptrinnet med en hedensk gud av kosmisk betydning er sagt å tyde på kristen innflytelse, men andre forskere som [[Gro Steinsland]], hevder at humor var et vesentlig element i norrøn mytologi. De komiske elementene tyder likevel på at ''Trymskvadet'' er blant de yngre tekstene i Edda.

Loke har en betydning i denne fortellingen som gudenes medhjelper; han undersøker tapet av hammeren ved å reise i fugleham, deltar på brudeferden, og det er Lokes snedige svar som sørger for Tor ikke avslører seg før han har fått hammeren fått lagt i fanget, og gudinnen Vår skal vie paret.<ref>Store norske leksikon (2005-2007); Næss, Ellen Marie: «Vår - i norrøn mytologi» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. januar 2024 fra [https://snl.no/V%C3%A5r_-_i_norr%C3%B8n_mytologi]</ref> Vår var ifølge [[Gylfaginning]] den som «''hører på folks eder og de avtaler som menn og kvinner inngår med hverandre''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Her_begynder_Gylfis_%C3%98jenforblindelse Gylfaginning, kap. 34, ''heimskringla.no]</ref>

[[Margaret Clunies Ross]] har framhevet diktets økonomiske bruk av dramatisk dialog for å fremme handling og figurer som spesiell for norrøn litteratur, og at det absurde i å kle guden Tor ut i kvinneklær. Det forvirrer kjønnsrollene slik [[William Shakespeare]] gjorde i flere av sine komedier. Diktet begynner med at Tor fratas sin maskulinitet ved tapet av sin hammer, selve symbolet på hans virilitet. Tapet truet både hans egen ære og status, og gudenes ære som gruppe. Dette gjenspeiler forholdet til ære-skam i det norrøne samfunnet i førkristen tid.<ref>Ross, Margaret Clunies (2002): [http://books.google.com/books?id=j4bufbA_UpQC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q&f=false «Reading Þrymskviða»], i Acker, Paul; Larrington, Carolyne: ''The Poetic Edda: Essays on Old Norse Mythology''. London: Routledge. ss. 188–189. ISBN 0-8153-1660-6.</ref>

== Torsvisen ==
Fortellingen om Tors brudeferd har vært folkekjær i [[Norden]] i alle år. I tiden rundt år [[1400]] ble ''Þrymlur'', et dikt i ''[[rímur]]'', flertall ''rímur'' av ''ríma'' = rim, altså vers som rimer, komponert på [[Island]]. ''Þrymlur'' skildrer den samme fortellingen som ''Trymskvadet''. Noen år senere ble antagelig de første ''Torsvisene'' eller ''Torekall'' diktet i Norge, og bredte seg siden til Sverige og Danmark. I en norsk avskrift fra rundt 1750 lyder første strofe slik:
:''Torekall kom seg av skogen heim, 
:''trøytte var han og mode; 
:''tjuvann hev stoli burt hamaren hans, 
:''han visste kje kven det gjorde. 
:''Torekall tøymer no folen sin med taumom.

Den første [[ballade]]n som presenteres i ''[[Danmarks gamle Folkeviser]]'', er visen «Tord af Hafsgaard», som egentlig er Trymskvadet omskrevet til visetekst, den eneste gudemyten som er gjenfortalt i en ballade.<ref>[[Lennart Breitholtz]]: «Den yngre middelalder i Norge», ''Epoker og diktere'' bind 1 (s. 208-09), Gyldendal, Oslo 1979, ISBN 82-05-11663-6</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Trymskvida Trymskvida], gjendiktning av Ivar Mortensson-Egnund
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Þrymskviða Þrymskviða] Norrønt
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Þrymlur Þrymlur] Norrønt
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Torekall_vinn_att_hamaren_sin Torekall vinn att hamaren sin], flere utforminger av Torsvisa
{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Eddadiktningen]]