Redigerer Trygve Bratteli

{{Infoboks politiker
| verv2 = [[liste over Norges statsministre|Norges 26. statsminister]]
| periode2 = 16. oktober 1973–15. januar 1976
| forgjenger2 = [[Lars Korvald]] 
| etterfølger2 = [[Odvar Nordli]]
| periode3 = 17. mars 1971–18. oktober 1972
| etterfølger3 = [[Lars Korvald]]
| forgjenger3 = [[Per Borten]]
| verv6 = [[Liste over Norges finansministre|Norges finansminister]]
| periode6 = 28. desember 1956–23. april 1960
| regjering6 = [[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsen III]]
| forgjenger6 = [[Mons Lid]]
| etterfølger6 = [[Petter Jakob Bjerve]]
| regjering7 = [[Oscar Torps regjering|Torp]]
| periode7 = 19. november 1951–22. januar 1955
| forgjenger7 = [[Olav Meisdalshagen]]
| etterfølger7 = [[Mons Lid]]
| verv4 = [[Liste over Norges samferdselsministre|Norges samferdselsminister]]
| periode4 = 25. september 1963–20. januar 1964
| regjering4 = [[Einar Gerhardsens fjerde regjering|Gerhardsen IV]]
| forgjenger4 = [[Lars Leiro]]
| etterfølger4 = [[Erik Himle]]
| periode5 = 23. april 1960–28. august 1963
| regjering5 = [[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsen III]]
| forgjenger5 = [[Kolbjørn Varmann]]
| etterfølger5 = [[Erik Himle]]
| verv8 = [[Stortingsrepresentant]]
| periode8 = 1950–1981 
| valgkrets8 = [[Oslo]]
| verv9 = [[Arbeiderpartiet]]s leder
| periode9 = 1965–1975
| forgjenger9 = [[Einar Gerhardsen]]
| etterfølger9 = [[Reiulf Steen]]
| verv10 = [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]]s leder
| periode10 = 1945–1946
| forgjenger10 = [[Gunnar Sand]]
| etterfølger10 = [[Rolf Aakervik]]
}}
'''Trygve Martin Bratteli''' (1910–1984) var en norsk politiker ([[Det norske Arbeiderparti|Ap]]) og [[Norges statsminister|statsminister]] to ganger i perioden 1971–1976 med [[Trygve Brattelis første regjering]] (17. mars 1971–18. oktober 1972) og [[Trygve Brattelis andre regjering]] (16. oktober 1973–15. januar 1976).

== Bakgrunn ==
Bratteli ble født den 11. januar 1910 på [[Nøtterøy]]. Han var sønn av Terje Hansen Bratteli (1879–1967, skomaker, småbruker og kommunearbeider) og Martha Barmen (1881–1962). Etter folkeskolen var han dels arbeidsledig, dels visergutt til 1926, og han deltok på hvalfangst i årene 1926 til 1927. Under den perioden jobbet han i mange måneder på en [[guano]]fabrikk på øya [[Sør-Georgia]] i Sør-Atlanteren.

[[Fil:Trygve Bratteli.jpg|thumb|left|Trygve Bratteli i 1935.]]

Han arbeidet som bygningsarbeider i Vestfold og hadde flere tillitsverv i [[Arbeidernes ungdomsfylking]] i årene 1928–1933.

I 1934 var Bratteli redaktør av ''Folkets Frihet'' i [[Kirkenes]] og deretter redaktør av ''Arbeiderungdommen'' og sekretær i AUF til 1940. Han fungerte også en tid i 1940 som sekretær i Det norske Arbeiderparti.

== Motstandsarbeid og konsentrasjonsleir ==
I årene 1940 til 1942 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann i [[Kristiansund]].

Bratteli var aktiv i den norske [[Motstandsbevegelse|motstandsbevegelsen]] under [[Andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] og ble arrestert av tyskerne i 1942 i Kristiansund. Han ble holdt som [[Nacht und Nebel]]-fange i konsentrasjonsleirer fra 1943 til 1945, i [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|Sachsenhausen]] ved [[Oranienburg]] nær [[Berlin]] og i [[Natzweiler-Struthof|Natzweiler]] i [[Alsace|Elsass]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.fanger.no/persons/22425|tittel=Trygve Martin Bratteli|besøksdato=24. mai 2020|forfattere=fanger.no|dato=8. mai 2020|forlag=[[fanger.no]] - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945|sitat=}}</ref> Han ble evakuert av [[De hvite bussene]] i mars 1945 og veide da 47 kilo.

== Ekteskap ==
Den 16. april 1946 giftet Trygve Bratteli seg med journalist [[Randi Helene Larssen]] (1924–2002), som var datter av motstandsmann og redaktør [[Olav Larssen]] (1894–1981) og Aslaug Rustad (1892–1987). Sammen ble Trygve og Randi Bratteli foreldre til matematikeren [[Ola Bratteli]] (1946–2015), journalisten Tone Bratteli (1948–) og kunstneren Marianne Bratteli (1951–).

== Politisk karriere ==
Trygve Bratteli kom inn i politikken da Europa var i full krise og opplevde sivilisasjonssammenbruddet på nært hold som politisk fange i Tyskland. Han er kjent både som ideolog og som pragmatiker og vektla særlig langsiktig og ansvarlig politikk, noe som blant annet kommer til uttrykk i et foredrag fra 1965:

<blockquote>«Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.»<ref>Hefte: Foredragene på "det lille landsmøte", Arbeiderpartiet 1965</ref></blockquote>

[[Fil:24999 Trygve Bratteli.jpg|thumb|left|Trygve Bratteli som samferdselsminister i 1962.{{Byline|Råger, Wilhelm / Oslo Museum}}]]
Etter krigen ble han formann i Forsvarskommisjonen som ble oppnevnt i 1946. I mai 1950 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant frem til 1981. Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955 og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.<ref>Bratteli vikarierte også som finansminister i perioden fra 5. januar til 19. februar 1962, samtidig som han ledet Samferdselsdepartementet.</ref>

=== Retur til Stortinget, partileder fra 1965 ===
Bratteli var [[parlamentarisk leder]] for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971 (og senere på nytt fra 1972 til 1973 samt fra 1976 til 1981.) I og med at han i stortingsvalgåret 1965 også overtok som leder av Arbeiderpartiet etter [[Einar Gerhardsen]], var han selvskreven som partiets statsministerkandidat og dermed opposisjonsleder under [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]].

Han var medlem av [[Nordisk råd]] i flere perioder som stortingsrepresentant. Han var også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk råds presidium fra 1965 til 1969. Han møtte også som regjeringsrepresentant i Rådet i flere perioder.

=== Statsminister 1971–1972 ===
Trygve Bratteli ble statsminister i 1971 som leder for en mindretallsregjering. [[Trygve Brattelis første regjering|Trygve Brattelis regjering]] ble utnevnt 17. mars 1971 etter at den borgerlige regjeringen under [[Per Borten]]s ledelse hadde sett seg tvunget til å søke avskjed. Dette var under opptakten til [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|folkeavstemningen om EF-medlemskap]], som etter hvert ble berammet til 25. september 1972. En måned før folkeavstemningen sa Bratteli på et folkemøte at et negativt resultat ville skape en situasjon som ville gjøre det uriktig av Arbeiderpartiregjeringen å fortsette. Da det så ble flertall for nei-siden i folkeavstemningen, gikk regjeringen av 18. oktober 1972 og overlot regjeringsmakten til en koalisjon av tre borgerlige partier (sentrumspartiene) ledet av [[Lars Korvald]].

=== Statsminister for andre gang 1973 ===
[[Korvaldregjeringen|Korvalds regjering]] ble bare sittende ett års tid fram til [[stortingsvalget 1973]], da Bratteli igjen ble statsminister. Brattelis nye regjering tiltrådte etter et stortingsvalg som hadde svekket Arbeiderpartiet, men den var blitt mulig på grunn av støtte fra [[Sosialistisk Valgforbund]], som hadde fått kraftig framgang i kjølvannet av EF-avstemningen og var kommet inn med 16 mandater på Stortinget. I det svært jevne valget ble det et knappest mulig flertall for de to partiene samlet, med ett mandats overvekt vis-à-vis de borgerlige partiene. De borgerlige partiet fikk flest stemmer med {{formatnum:1003444}} stemmer mot totalt {{formatnum:1001350}} for Ap og SF.

=== Avgang som statsminister ===
Brattelis personlige styrke var blitt en del svekket etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende, og da han i 1974 gav til kjenne at han ville trekke seg som partileder året etter, ble forholdene innad i partiet såpass turbulente at det også førte til at han takket av som statsminister, med avgang allerede i januar 1976. Arbeiderpartiets parlamentariske leder [[Odvar Nordli]] overtok statsministerstolen.

=== Siste periode på Stortinget ===
Ved [[Stortingsvalget 1977|stortingsvalget i 1977]] tok Bratteli gjenvalg til Stortinget for siste gang. I 4-årsperioden fram til 1981 hadde han på nytt vervet som parlamentarisk leder.

=== Stortingskomiteer og regjeringsdeltakelse (1950–1981) ===

* 23. januar 1950–19. november 1951: Leder av [[Finans- og tollkomiteen]]
* 19. november 1951–22. januar 1955: Finansminister ([[Oscar Torps regjering|Torps regjering]])
* 22. januar 1955–28. desember 1956: Medlem av Finans- og tollkomiteen
* 28. desember 1956–23. april 1960: Finansminister ([[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsens tredje regjering]]) 
* 23. april 1960–28. august 1963: Samferdselsminister ([[Einar Gerhardsens tredje regjering|Gerhardsens tredje regjering]]) 
* 28. august 1963–25. september 1963: Medlem av Kirke- og undervisningskomiteen
* 25. september 1963–20. januar 1964: Samferdselsminister ([[Einar Gerhardsens fjerde regjering|Gerhardsens fjerde regjering]]) 
* 29. januar 1964–17. mars 1971: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
* 17. mars 1971–18. oktober 1972: Statsminister ([[Trygve Brattelis første regjering|Brattelis første regjering]]) 
* 19. oktober 1972–30. september 1973: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen
* 16. oktober 1973–15. januar 1976: Statsminister ([[Trygve Brattelis andre regjering|Brattelis andre regjering]]) 
* 16. januar 1976–30. september 1981: Medlem av Utenriks- og konstitusjonskomiteen og Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen

==== Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe ====
Trygve Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe mellom 1964 og 1981 med to opphold da han var statsminister. I følgende tidsperioder var han han parlamentarisk leder:

* 1. oktober 1964–17. mars 1971
* 18. oktober 1972–30. september 1973
* 15. januar 1976–30. september 1981

[[Fil:Bratteli grav.jpg|thumb|Grava til Trygve og Randi Bratteli på Vestre gravlund i Oslo]]

== Annet ==
Bratteli utgav en rekke bøker, deriblant ''Fange i natt og tåke'' (1980) som ble trykket i 180 000 eksemplarer og er en av Norges mest solgte bøker. I NRK-programmet ''[[Faktasjekken]]'' ble boka kåret av medlemmer i [[Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening]] til beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien biografi eller selvbiografi<ref>bok365.no [https://bok365.no/artikkel/bratteli-til-topps/ Bratteli til topps] 04.07.2017</ref>

{{Sitat|Eg ville ha sett Trygve Bratteli på første plass. Og så ville eg ha kumulert han.|Historikeren [[Magne Skodvin]] svarte på hvem han anså som vår fremste statsmann. [http://www.vg.no/vg/95/anm/bok/1020bok.html]|right}}

Trygve Bratteli er gravlagt på [[Vestre gravlund]] i Oslo. Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA) samlet i 1985 inn {{formatnum:150000}} kroner for å plante en skog til hans minne i Israel.

== Se også ==
* Trygve Brattelis [[Trygve Brattelis første regjering|første regjering]] (17. mars 1971–18. oktober 1972)
* Trygve Brattelis [[Trygve Brattelis andre regjering|andre regjering]] (16. oktober 1973–15. januar 1976)

== Bibliografi ==
* Bratteli, Trygve (1940). ''Aktfull ungdomspolitikk''. Oslo: Tiden
* {{Kilde bok |forfatter=Bratteli, Trygve |utgivelsesår=1948 |tittel=Ungdommen og samfunnet |utgivelsessted=Oslo |forlag=Arbeidernes ungdomsfylking |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062601008 |side= }}
* {{Kilde bok |forfatter=Bratteli, Trygve |utgivelsesår=1967 |tittel=Framtidas sosialpolitikk – Landskvinnekonferansen 1967 |kapittel=Framtidas sosialpolitikk |utgivelsessted=Oslo |forlag=Aktietrykkeriet |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041008047 |side=5–17 }}
* {{Kilde bok |forfatter=Bratteli, Trygve |utgivelsesår=1975 |tittel=Europeisk sikkerhetspolitikk |utgivelsessted=Oslo |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061008051 |forlag=S. Bern. Hegland trykkeri, Fl.fjord |side= }}
* {{Kilde bok |forfatter=Bratteli, Trygve |utgivelsesår=1977 |tittel=Hva mener vi med sosialismen? |isbn=8210015214 |utgivelsessted=Oslo |forlag=Arbeidernes opplysningsforbund / Tiden |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001027 |side= }}
* {{Kilde bok |forfatter=Bratteli, Trygve |utgivelsesår=1980 |tittel=Fange i natt og tåke |isbn=8210020056 <!--|isbn=8210020048--> |utgivelsessted=Oslo |forlag=[[Tiden Norsk Forlag]] |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070304054 |side= |kommentar=2. opplag}}
** <small>{{Kilde bok |forfatter=Bratteli, Trygve |utgivelsesår=1988 |tittel=Fange i natt og tåke |isbn=8210031724 |forlag=Tiden Norsk Forlag |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031906184 |side= |kommentar=Ny utgave}}</small>
* {{Kilde bok |forfatter=Bratteli, Trygve |utgivelsesår=1981 |tittel=Våren som ikke kom |isbn=8210021672 <!--|isbn=8210021664--> |utgivelsessted=Oslo |forlag=Tiden |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301015 |side= }}

== Litteratur ==
* [[Herbjørn Sørebø]]: ''Ei natt i september: Med Trygve Bratteli gjennom EF-natta'' [[Samlaget]] 1972
* [[Ottar Hellevik]]: ''Kan Bratteli gjøre som han ønsker??'' [[Pax]] (1972)
* [[Randi Bratteli]]: ''På tokt med statsministeren'' [[Tiden Norsk Forlag]] (1976)
* [[Per Bratland]]: ''Trygve Bratteli vurderer norsk politikk før valget'' (1983)
* [[Gidske Anderson]]: ''Trygve Bratteli'' [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] (1984)
* [[Guttorm Hansen]] og [[Paul Engstad]]: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300019 Trygve Bratteli, en søyle av vilje]'' Tiden (1984)
* [[Paul Engstad]]: ''Trygve Bratteli har ordet : utvalg av taler'' Tiden (1985)
* [[Paul Engstad]]: ''Statsmann i storm og stille: Trygve Bratteli 1965-1984'' Tiden (1987)
* [[Roy Jacobsen]]: ''Trygve Bratteli. En fortelling'' [[Cappelen]] (1995) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021204059 Les i fulltekst]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}

{{Norges statsministre etter 1945}}
{{Presidenter for Nordisk råd}}
{{Norges finansministre}}
{{Norges samferdselsministre}}
{{Stortingsrep 1950–1953}}{{Stortingsrep 1954–1957}}{{Stortingsrep 1958–1961}}
{{Stortingsrep 1961–1965}}
{{Stortingsrep 1969–1973}}
{{Stortingsrep 1973–1977}}
{{Stortingsrep 1977–1981}}
{{Arbeiderpartiets ledere}}
{{Arbeiderpartiets partisekretærer}}
{{Ledere i DNAs ungdomsorganisasjoner}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bratteli, Trygve}}
[[Kategori:Norske statsministre]]
[[Kategori:Norske finansministre]]
[[Kategori:Norske samferdselsministre]]
[[Kategori:Arbeiderpartiets ledere]]
[[Kategori:Sekretærer i Arbeiderpartiet]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Torp]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen III]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen IV]]
[[Kategori:Norske statsråder etter 1945]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981]]
[[Kategori:AUFs ledelse]]
[[Kategori:Nacht und Nebel-fanger]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Nøtterøy kommune]]
[[Kategori:Personer fra Færder kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]
[[Kategori:Fanger i Sachsenhausen]]
[[Kategori:Fanger i Natzweiler]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]