Redigerer Trosse

[[Fil:The Royal Navy during the Second World War A16341.jpg|thumb|Trosse – fra den britiske marinen på 1940-tallet.]]'''Trosse''' er [[tau]]verk med diameter over 25 mm bygd opp av bunter av [[fiber]] spunnet til [[garn (tau)|garn]], tvunnet til [[line (tau)|liner]], snorer og strenger og så slått. Når diameteren er mindre kalles produktet tau. Trosser er i utstrakt bruk til fortøying og sleping av [[båt]]er og [[skip]].

Opprinnelig ble garn spunnet av naturfibre som [[manila (fiber)|manila]], [[sisal]]hamp, langhamp, [[stry]], [[bomull]], [[kokos]], lindebast eller hestetagl. Seilgarn eller kabelgarn som er relativt tynt, tvinnes til stadig tykkere liner som samles i bunter og tvinnes om sin egen akse. Disse tvunne trådene kalles [[kordel]]er og er utgangspunktet for å slå tau og trosser. [[Repslager]]en var fagmannen som behersket kunsten å slå (som oftest) tre, fire eller flere kordeler sammen til en trosse. En trosse med tre kordeler, kalles en treslått trosse. 

I tillegg til tradisjonell fremstilling hvor trossene blir slått, fremstilles også trosser ved fletting av enkle eller doble kordeler. De vanligste flettingene kalles kryss-, dobbelt-, spiral- og kvadratfletting.

På skip brukes [[vinsj]]er, trossespill, [[puller]]e og gangspill ([[capstan]]) til å håndtere trossene og fortøye trygt. En fortøyningstrosse som går langs skipet kalles [[Spring (trosse)|spring]].

== Fibre, styrke og egenskaper ==
Stor bruddstyrke er viktig for at trossene skal gi trygg fortøyning. De bør ha også en viss elastisitet. De må tåle mekanisk slitasje, vann/fukt, sollys og påvirkning fra olje og kjemikalier helst uten at egenskapene endrer seg dramatisk. Trosser i naturfibre har begrenset bruddstyrke. En 26 mm treslått manilatrosse har en bruddlast på ca. 4 tonn. En tilsvarende trosse av nylonfibre tåler ca. 14 tonn, og økes til 30 tonn om diameteren økes til 36 mm.

Trosser av naturfibre påvirkes av fukt og kan råtne over tid. Her har kunstfibrene et fortrinn. Nylon tåler alkalier, olje og organiske kjemikalier, men tåler ikke syre. Nylon har høy egenvekt og trosser av nylon flyter ikke. Nylonfibre er de sterkeste av de konvensjonelle kunstfibrene, bare nyere komposittfibre (Aramid/HMSF) er sterkere. Nylontrosser har høyest strekkbarhet, en egenskap som både kan være en fordel og en ulempe – alt etter formålet. Polyproylene er den mest brukte syntetfiber i trosser og finnes i tre fiberkvaliteter som kalles splittfiber, mono- og multifilamet.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skipsterminologi]]