Redigerer Trondhjems len

[[Fil:The height of Swedish territories in 1658..png|mini|Trondhjems len markert med grønt slik det var etter [[freden i København]] i 1660. Resten av [[Danmark-Norge]] er markert med rødt og [[Stormaktstiden|Sverige]] med gult.]]
[[Fil:2009 03 16 Trondheim,Skatval, Mære, Værnes 3169673.jpg|mini|[[Steinvikholm slott]] i restaurert stand]]
[[Fil:Erkebispegården Trondheim 01.jpg|mini|Trondhjemgårds paradeplass]]
'''Trondhjems''' eller '''Trondheims hovedlen''' eller '''slottslen''' var en administrativ enhet ([[len]]) i [[Norge]], med [[Trondheim|Nidaros, senere kalt Trondhjem]] som administrasjonsby.  I [[1662]] falt lensordningen bort og Trondhjems hovedlen ble avløst av [[Trondhjems stiftamt]].  

== Historikk ==
I [[1308]] ble den gamle ordningen med [[lendmann]] fra [[Hird og hirdmenn|kongens hird]] avskaffet, og fylkesinndelingen i det [[sønnenfjells]]ke Norge ble erstattet av en [[syssel]]inndeling.

[[Svartedauden]] underminerte statsapparatet, og da det etterhvert kom på plass igjen hadde kirken fått betydelig makt (jfr. [[Sættargjerden i Tunsberg|Sættargjerden]] 1277).

Erkebiskopen i Nidaros fikk kongelig len 1475.

[[Olav Engelbrektsson]] fikk bygget [[Steinvikholm slott]], og residerte der, slik at lenet også ble kalt ''Stenvikholms len''. I jordeboken er erkebispesetets eiendom benevnt som "St. Olavs eiendomme". Det omfattet en dominerende del av Trøndelag. I tillegg fantes andre kirkelige gods: [[Bakkekloster len|Bakke klosterlen]] 
omfattet betydelig jordegods rundt Trondheim by i [[Strindafylke]], et 100-talls gårder og sagbruk i Selbu og Tydal, et 40-talls gårder i Orkdal (Byneset medregnet), og et 40-talls gårder og sagbruk i Gauldalen. [[Reinskloster len]] var dominerende i Rissa og Skaun.

Ved [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] overtok kongen erkebiskopens gods som krongods. Andelen krongods i Trøndelag økte fra om lag 20% til om lag 60%.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dybdahl, Audun | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag | isbn = 8299186803 | forlag = Steinkjer museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017102048065 | side = 120}}</ref> Kirkens verdslige funksjoner ble også overført til lensherren.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hamre, Anne-Marit | utgivelsesår = 1983 | tittel = Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595 | isbn = 8270612936 | isbn = 8270612952 | isbn = 8270612960 | forlag = Norsk historisk kjeldeskrift-institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062305068 | side = 9}}</ref>

Lensherren flyttet administrasjonen fra Steinvikholm til Trondhjem by 1556.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2002 | tittel = Museet Erkebispegården | forlag = Museet Erkebispegården | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022021409801 | side = 35}}</ref>

På 1500-tallet var Norge inndelt i fire ''hovedlen'' eller ''slottslen'':
* [[Bohuslän|Båhus]]
* [[Akershus len|Akershus]] 
* [[Bergenhus len|Bergenhus]]
* Trondhjem

Hovedlenene hadde et varierende antall underlen og fogderier.

Trondhjem hovedlen omfattet opprinnelig [[Nord-Norge]]. I perioder var Nord-Norge underlagt Bergenhus. Det herjet tilnærmet handelskrig nordover langs kysten. Det var både pretensiøse lensherrer i Bergen, og særlig Hanseater som sto bak for å skaffe mest mulig handel til Bergen. I 1385 fikk Trondhjem invilget handelsprivilegier i de fire sjølenene Romsdal, Nordmøre, Fosen og Namdalen, de «Trondhjemske handelsprivilegier». Handel på Nordland og Finnmarken skulle tilkomme Trondhjem og Bergen i fellesskap. Privilegiene var viktigt for eksport av trelast og mineraler, og for import av korn.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johansen, O.J. | utgivelsesår = 1931 | tittel = Trondhjem i svundne tider | forlag = Krogshus boktrykkeris forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121301033 | side = 128}}</ref>

Andre underlen utenfor dagens Trøndelag var [[Nordmøre len|Nordmøre]], [[Romsdal len|Romsdal]], [[Jämtland|Jemtland]] og [[Herjedalen]].

Lensordningen ble avviklet 1662, og hovedlenene ble gjort om til [[amt|stiftsamt]] uten grenseendringer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2003 | tittel = Norsk historie | isbn = 8215001025 | forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041108135 | side = 234}}</ref>

== Under Sverige ==
Etter [[freden i Roskilde]] våren 1658 ble Trondhjems len avstått til [[Sverige]] og svenske styrker inntok Trondhjem by og øvrige deler av lenet. Men allerede under [[Bjelkefeiden#Trøndelag|Bjelkefeiden]] høsten 1658 ble området frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant [[Jørgen Bjelke]]. Tilbakeføringen av lenet til [[Danmark-Norge]] ble bekreftet ved [[freden i København]] 1660.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Henrik Fode | utgivelsesår = 1977 | tittel = Fra reformation til folkestyre, 1523-1849 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041108219 | side = 44f }}</ref>

== Lensherrer ==
Lensherrene på Steinvikholm etter [[reformasjonen i Norge|reformasjonen]] var:
* 1537−1542 [[Christoffer Ottesen Huitfeldt]]
* 1542−1546 Thord Rodt
* 1546−1553 Christoffer Galle

Lensherrene på Trondhjemsgård var:
* 1553−1564 Evert Bild, også forlenet med Jemtland
* 1564−1568 Herluf Skave
* 1568−1571 Christen Munck
* 1571−1577 [[Ludvig Munk]], også forlenet med Jemtland
* 1577−1583 [[Jacob Huitfeldt]], også forlenet med Jemtland
* 1583−1589 [[Christian Friis|Chriisten Friis]], også forlenet med Jemtland
* 1589−1596 Ludvig Munk, andre gang, også forlenet med Jemtland
* 1596−1601 [[Jacob Trolle]]. Forlenet med Jemtland fra 1597
* 1601−1613 [[Steen Jensen Bille|Steen Bildt]], også forlenet med Jemtland/Herjedalen. Forlenet med Romsdal fra 1604
* 1613−1620 [[Claus Daa (riksadmiral)|Claus Daae]], også forlenet med Jemtland/Herjedalen og Romsdal
* 1620−1627 [[Tage Thott]], også forlenet med Jemtland og Romsdal
* 1627−1629 [[Jens Juel|Jens Juul]], også forlenet med Jemtland og Herjedalen
* 1631−1642 [[Oluf Parsberg]], også forlenet med Jemtland. Forlenet med Romsdal fra 1633.
* 1642−1656 [[Frederik Urne|Fredrik Urne]], også forlenet med Jemtland/Herjedalen, Romsdal og Reinskloster
* 1656−1658 [[Peder Vibe|Peder Wibe]]
* 1658−1662 Hans Hansen (Smidt)

Kilder: <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svein Tore Dahl | utgivelsesår = 1999 | tittel = Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 | forlag = Svein Tore Dahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090320014 | side = 4−6}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Arkivregistraturar | isbn = 8254800103 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120605004 | side = 236−342}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Portal|Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Len i Norge]]
[[Kategori:Trøndelags historie]]
[[Kategori:Historiske län i Sverige]]

{{samling|maler=
{{Norges len}}}}