Redigerer Trondheim Telefonanlegg

'''Trondhjem Telefonanlæg''' ble opprettet i 1881 som det første private telefonselskap til allmenn benyttelse i [[Trondheim]].

== Historie ==

===Pionertiden===
Den første konsesjon til anleggelse av telefonlinje i Trondheim ble gitt i 1877. Fabrikkeier Ludvig Spörck (født 1847, død 1898) åpnet telefonlinje fra sitt kontor i Kongensgate 14 til Bloksberg, samt fra Bloksberg til hans fabrikk på [[Øya (Trondheim)|Øya]]. I 1878 fikk [[Trolla Bruk]] konsesjon for en telefonlinje fra [[Trondhjems Mekaniske Værksted]] og til Trolla. 
Flere firmaer fikk konsesjon, slik at det var 24 private telefonlinjer i Trondheim før 1881. Disse telefonlinjene var bygget av forskjellige herrer, noen av Ludvig Spörck, noen av [[Elektrisk Bureau]] i Kristiania og noen av Trondhjems Mekaniske Verksted og noen på eget initiativ.

===Opprettelsen===
Flere konkurrerende aktører fikk konsesjon til å drive private allmenne telefonselskap. Ludvig Spörck & Co var første ute,  og 1. oktober 1881 åpnet Trondhjems Telefonanlæg med 70 abonnenter. Sentralen ble plassert i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 14, og stasjonen var åpen fra klokken 8 om morgen til 8 om aftenen. 

===Kommunen overtar===
Bystyret i Trondheim vedtok i 1888 at kommunen skulle overta telefondriften i Trondheim. Handelsforeningen hadde presset på for å gi innbyggerne et billigere telefonabonnement, da de mente Spørcks selskap hadde blitt for dyrt.  Årskontingenten var på kr 60,- 
1. januar 1889 overtok kommunen, og telefonsentralen ble flyttet fra Kongens gate 14 til [[Hornemansgården]].

===Innløst av Telegrafverket===
Forhandlinger om salg av Trondheimstelefonen ble først møtt med skepsis. I desember 1895 gikk likevel formannskapet med på overenskomst med [[Telegrafverket]] om tilknytting av telefonanlegget til interurbane telefonlinjer mellom Trondheim - Levanger - Steinkjer og Namsos. Telefonanlegget og Telegrafverket delte utgiftene ved tilknyttingen. Ombygging og utvidelse var etter hvert helt nødvendig. Byens telefonkomite anbefalte videre forhandlinger med Staten om å ta over telefonanlegget. Overdragelsen skjedde i 1898 med innløsningssum på kr 130 000,- Anlegget hadde da 860 apparater. 

===Automatisering===
Trondheimstelefonen ble automatisert i 1945. Anlegget var svært nedslitt etter krigen. Den nye automatsentralen i Trondheim med 9000 nummer, var ferdigmontert allerede i 1943, men ble ikke satt i drift før 2. november 1945. Aktører i [[Telegrafstyret]] forsinket angivelig ferdigstillelsen fordi de mente tyskerne ville dra de største fordelene av automatiseringen i krigstid.

==Bestyrere i Trondheim Telefonanlegg==
*Ludvig Spörck (også eier) 	1881 – 1889
*Michael Svendsen		1889 – 1896
*Bernhard Seland 		1896 – 1918
*Andreas Bjørseth 		1918 – 1931
*Sigurd Brønner 		1931 – 1945
*Vemund Borge			1945 – 1955, Trondheim telestasjon 1955 - 1965

==Kilder==

*Rinde, Harald (2005) "Norsk telekommunikasjonshistorie", bind 1. Gyldendal Norsk forlag. ISBN 8205334439
*Lenæs, Ingolf (1966)"Privattelefonen i Norge". Norsk Landstelefonforening
*Telegrafverket i Trondheim (1956) "Trondheim Telefonanlegg 75 år". Manus
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske teleselskaper]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1881]]
[[Kategori:Trondheims infrastruktur]]
[[Kategori:Næringsliv i Trondheim]]
[[Kategori:Trondheims historie]]