Redigerer Trondheim

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Trondheim <br/><small>{{Språk|sma|Tråante}}</small>
| kart = NO 5001 Trondheim.svg
| innbyggernavn = Trondhjemmer, trondheimer<ref>https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Innbyggjarnamn/#t</ref>
| fylke = [[Trøndelag]]
| senter = Trondheim
| kommuneblomst = [[Nyperose]]
| høyeste_topp = [[Kråkfjellet (Sør-Trøndelag)|Kråkfjellet]] (816,7 moh.)<ref name="Kartverket">{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel=Høyeste fjelltopp i hver kommune|utgiver=[[Kartverket]]|dato=2015-09-01}}</ref>
| url = www.trondheim.kommune.no
| ordførernavn = [[Kent Ranum]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = 2023
| varaordførernavn = [[Erling Moe (politiker)|Erling Moe]]
| varaordførerparti = [[Venstre|V]]
| varaordførerår = 2023
}}
'''Trondheim''' (tidligere '''Nidaros''' og '''Trondhjem'''; på [[sørsamisk]] ''Tråante'') er en kommune i [[Trøndelag]], og den [[Liste over norske byer|tredje mest folkerike]] [[Kommuner i Norge|kommunen]] i Norge (etter [[Oslo]] og [[Bergen]]) med {{formatnum:{{Bek|5001}}}} innbyggere per {{Bek|d}}, etter sammenslåingen med [[Klæbu]] kommune.{{Bek|ref}} Bysenteret ([[Midtbyen]]) ligger mellom [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og [[Trondheimsfjorden]]. Kommunen grenser i øst mot [[Malvik]], i sør mot [[Selbu]] og [[Melhus]], og mot [[Indre Fosen]] i Trondheimsfjorden. Byen er hovedsete for [[fylkesordførere]]n, men ikke [[fylkeskommune]]n eller [[fylkesmann]]sembetet, da disse funksjonene er lokalisert i [[Steinkjer]].

Byen ble ifølge [[Olav Tryggvasons saga]] etablert av [[Olav Tryggvason]] i året [[997]], og byen feiret sitt tusenårsjubileum i 1997.

Trondheim er et sentrum for høyere utdanning, og huser den største [[campus]]en på landets største [[universitet]]. I 1767 ble [[vitenskapsmuseet]] opprettet. [[Norges tekniske høgskole]] (NTH) ble opprettet i 1910. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) ble opprettet i 1996.

[[St. Olavs hospital]] ble opprettet på [[Øya (Trondheim)|Øya]] i Trondheim i 1910, under navnet ''Nye Trondhjem sykehus''. Det er i dag et av Norges største [[helseforetak]] og eies av [[Helse Midt-Norge]]. [[Kultur]]institusjoner er også representert i bybildet. [[Trondheim kunstmuseum]] ble etablert i 1997 og [[Rockheim]] ble åpnet i 2010.

Trondheim er et knutepunkt for [[jernbane]]n i [[Norge]]; her møtes [[Dovrebanen]] sørfra med [[Meråkerbanen]] og [[Nordlandsbanen]] nordover. [[Europavei 6]] går gjennom kommunen, [[Europavei 14]] til Sverige begynner her og [[Europavei 39|Europaveg 39]] til Danmark begynner her. Byens flyplass er [[Trondheim lufthavn, Værnes]] i [[Stjørdal]] kommune.

== Historie ==
[[Fil:City of Drontheim (JW Edy plate 72).jpg|mini|Trondheim rundt 1800. [[Akvatint]] av [[John William Edy]] etter et verk av [[Johan F. L. Dreier]]. Fra ''[[Boydell’s picturesque scenery of Norway]]''.]]
{{Utdypende artikkel|Trondheims historie|seogså=Bybranner i Trondheim}}

[[Fil:Trondheim map 1898.jpg|thumb|Kart over Trondheim fra 1898, med den nye bydelen Lademoen innfelt.]]
Man regner med at byen ble grunnlagt i år [[997]] av [[Olav Tryggvason]]. Arkeologiske funn tyder på at det også har vært bosetninger rundt Nidelvas utløp også før den tid utover gårdsbruk, trolig sjøbuer for handelsvirksomhet. Det er gjort gravfunn som bekrefter bosetting på Nidarneset sentralt i dagens bykjerne rundt 400 f.Kr.<ref>[http://www.nrk.no/trondelag/xl/fant-2400-ar-gammel-gravroys-midt-i-byen-1.12794388 "Fant 2400 år gammel gravrøys midt i byen", adressa.no (09.2.2016), besøkt 10.02.2016]</ref>

[[Nidarosdomen]] ble bygd mellom 1070 og 1300, og er Norges mest sentrale kirke. [[Norges Grunnlov|Grunnloven av 1814]] slo fast at den skulle være [[kroning]]skirken for Norges [[regent]]; dette gjelder ikke lenger, men siden 1958 har den blitt brukt til [[signing]] av de kongelige. Ifølge tradisjonen er Nidarosdomen gravkirken til [[Olav den hellige]]; imidlertid har senere utgravninger i Trondheim avdekket Clemenskirken, hvor helgenkongens kiste ble satt på alteret i år 1031, året etter [[slaget på Stiklestad]]. Nidaros [[bispedømme]] ble opprettet mellom 1070 og 1080; omkring 1152 ble det opphøyd til et [[katolisismen|katolsk]] [[Nidaros erkebispedømme|erkebispedømme]] som eksisterte frem til [[reformasjonen]] i 1537. Mellom 1434 og 1537 preget erkebiskopene i Nidaros egne mynter.

[[Ladejarlene]] hadde sin base i Nidaros fra slutten av 800-tallet frem til 1029. Flere av middelalderkongene residerte også her. En bybrann i 1681 var en av de utløsende årsaker til byggingen av [[Kristiansten festning]]; denne festningen fikk betydning under [[den store nordiske krig]] 1700–1721. Kommunen fikk sin nåværende utstrekning den 1. januar 1964 da Trondheim ble slått sammen med de fire nabokommunene [[Byneset]], [[Strinda]], [[Tiller]] og [[Leinstrand]]. Som følge av den siste [[kommunereformen i Norge|kommunereformen]], ble [[Klæbu]] innlemmet i Trondheim den 1. januar 2020.

Ved slutten av 1000-tallet vokste byen meget raskt. Det ble blant annet anlagt ei steinkirke ved St. Olavs gravplass, hvor Nidarosdomen ligger i dag. Det ble også anlagt bro over elva omtrent der hvor dagens [[Elgeseter bru]] ligger. I [[1219]] opplevde Trondheim den første kjente bybrannen, og noen år senere, i [[1295]], ble store deler av byen lagt i aske av en annen brann.

Da Nidaros erkebiskopsete ble opprettet i [[1152]] vokste byen ytterligere, og fra 1200-tallet kjenner man til nær tjue kirker under setet. Det ble også anlagt en rekke klostre i byen, blant annet på Elgeseter, [[Bakke gård]] og [[Munkholmen]].

Fra 1600-tallet kom økt handelsvirksomhet byen til gode. Byen begynte å vokse vestover, og den første bebyggelsen på [[Bakklandet]] oppsto. I [[1681]] la den såkalte Hornemansbrannen igjen store deler av Trondheim i grus, noe som førte til at [[Christian V]] bestemte at det skulle legges en helt ny byplan for Trondheim for å forhindre fremtidige branner fra å skape like stor ødeleggelse. Oppgaven ble gitt til den luxemburgske generalmajoren [[Johan Caspar de Cicignon]], som fremmet en byplan med brede og rette gater med [[Torvet (Trondheim)|et sentralt torg]].

Til tross for dette oppsto det flere store branner gjennom 1700- og 1800-tallet. Det ble fremmet lov om murtvang på sentrumsbebyggelsen, men før dette ble vedtatt ble byen raskt gjenoppbygget med trebebyggelse. Mange av dagens trebygg i sentrum stammer fra midten av 1800-tallet.

Etter andre verdenskrig måtte store deler av den gamle bebyggelsen vike til fordel for ny næringsvirksomhet. Cicignons byplan fra slutten av 1600-tallet er likevel nokså fremtredende i dagens Trondheim.

== Bynavn og bystrøk ==
{{Se også|Nidaros}}
[[Fil:Folkemøte ved Rådhusplassen og musikkpaviljongen i forbindelse med navnestriden (1929).jpg|thumb|Folkemøte ved Rådhusplassen og musikkpaviljongen i forbindelse med navnestriden (1929){{Byline|Schrøder}}]]
[[Fil:Flag of Trondheim.svg|thumb|Trondheims byflagg. Flagget viser en [[nyperose]], som er byens kommuneblomst. Rosen har vært et symbol for instanser og kirke i byen helt fra 1500-tallet, og det antas det er en gjengivelse av rosevinduet i Nidarosdomen]]Beliggende ved munningen av elven Nid ([[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]) var stedet først kjent under navnet '''Nidaros''' (norrønt Niðarós), som betyr byen ved oset av Nid.

Ved opprettelsen av [[Nidaros erkebispedømme]] i 1152 ble navnet latinisert til ''Trundum (Trundensis)'' i [[Vatikanet]]. ''Nidaros trundensis'' betyr rett oversatt Nidaros av ''trundum'' eventuelt ''trondæm'' (Trønderfylkene). Hos [[Eirik Ivarsson]] anno 1192, heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og i [[Roma]].
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2009113013003-223.jpg|miniatyr|Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1889)]]
Nidaros-navnet på byen kom senere i bakgrunnen av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i 1537.

''Þrónd(h)eimr'' eller ''Þránd(h)eimr'', som opprinnelig var et navn på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidens [[Trøndelag]], sto for «trøndernes hjem». Første ledd er folkenavnet ''þr&#511;ndr'', «trøndere», som er et gammelt presens partisipp av verbet ''þróask'', «vokse» (med den samme roten som i «trives»), som da kan oversettes som 'sterk, fruktbar'.<ref>Peterson, Lena. 2007. Nordiskt runnamnslexikon. Femte, reviderade utgåvan. P. 237</ref><ref>[http://www.trondheim.no/bynavnet/ Trondheim.no Trondheim Byleksikon] {{Wayback|url=http://www.trondheim.no/bynavnet/ |date=20151222075920 }}</ref> Den latinske varianten ''Trundum'' kan eventuelt forklares som en gjengivelse av den norrøne formen for dativ flertall av ''þr&#511;ndr'', som kan ha forekommet ofte i uttrykk som ''hos trønderne''.{{Fact}}

I [[senmiddelalderen]] ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformen ''Trondheim /Tronhjæm'' ble brukt parallelt med Nidaros. Under [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]] ble dette fordansket til '''T(h)rondhjem''' og [[Trondhjems len]] for Trondheims len, så dette navnet var i bruk fra 1500-tallet.

I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige [[nasjonalisme]]n som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: [[Oslo]], 1927: [[Halden]], 1930: Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byen ''Trondhjem'' fra 1. januar 1930 skulle ha ''Nidaros'' som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en [[folkeavstemning]] om bynavnet: 17&nbsp;163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og [[bystyre]]t, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.

Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i [[Stortinget]]. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen ''Trondheim'' innført, et «fornorsket» kompromissforslag lansert av [[Ivar Lykke]], lokal kjøpmann, [[statsminister]] 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.<ref>Litteratur om navnestriden: [[Steinar Haga Skjetne]]: Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930. I: ''Trondhjemske samlinger 1974''; [[Bjarne Slapgard]]: ''Omkring namnestriden Trondhjem – Nidaros – Trondheim'' (1977); [[Roger Lockertsen]]: ''Namnet på byen Trondheim: ein språkhistorisk og faghistorisk analyse'' (2007, Novus, [[doktoravhandling]])</ref>

''Trånnhjæm (-em)'' er en hyppig forekommende uttale av bynavnet blant byens befolkning, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på (nye og gamle) foreninger og bedrifter.<ref>Eksempler: [[Trondhjems seilforening]], [[Trondhjems kvinnelige studentersangforening]], [[Trondhjems provincialloge]], [[Trondhjems rørleggerlaug]], [[Trondhjems elektromotor as]], [[Trondhjems Hospital]], [[Studentersamfundet i Trondhjem]], [[Trondhjems Kameraklubb]].</ref> Så sent som i 2007 ønsket en bystyrerepresentant å blåse liv i diskusjonen rundt bynavnet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article808864.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-02 |arkiv-dato=2013-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131106082931/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article808864.ece |url-status=yes }}</ref>

=== Trehusbyen ===
Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i [[Norden]], og kalles derfor '''trehusbyen'''. Fra fisker- og arbeiderstrøket i [[Ilsvikøra]] i vest, via 1840-tallsbebyggelsen på [[Sanden (Trondheim)|Sanden]] og [[Løkkan]], [[brygge]]rekkene og trehusbebyggelsen i [[Nerbyn]], bryggene i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]], trehusene på [[Bakklandet]], Rosenborgbebyggelsen og arbeiderboligene på [[Lademoen]] og [[Reina (bydel)|Reina]] i øst, kan man trekke en mer eller mindre uavbrutt linje gjennom trehus.

De er bygd i ulike perioder, fra tidlig 1700-tallet, med et tyngdepunkt fra siste halvdel av 1800-tallet.

=== Navn på andre språk ===
Byens andre offisielle navn, ''Tråante'', er [[sørsamisk]].<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTII/forskrift/2022-09-09-1555 Fastsettelse av Tråanten tjïelte som samisk navn på Trondheim kommune]</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/nn-NO/fellesrad/trondheim-kirkelige-fellesrad/menigheter/strinda-menighet/arkiv/samefolkets-dag/|tittel=Tråante betyr Trondheim på sørsamisk, og Trondheim/Tråante ligger midt i det sørsamiske området.|besøksdato=2019-02-23|dato=2017-02-03|språk=no|verk=[[Den norske kirke]]}}</ref><ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/558690 Sentralt stadnamnregister]</ref> Ettersom sørsamisk er et kasusspråk, bøyes bynavnet ''Tråante'' i sju ulike kasus:

'''Tråante''' – ''Trondheim'' – nominativ <br>
'''Tråanten''' – ''Trondheim sin'' – genitiv <br>
'''Tråantem''' – ''Trondheim'' – akkusativ <br>
'''Tråantese''' – ''til Trondheim'' – illativ <br>
'''Tråantesne''' – ''i Trondheim'' – inessiv <br>
'''Tråanteste''' – ''fra Trondheim'' – elativ <br>
'''Tråantine''' – ''med Trondheim'' – komitativ

''Trondheim kommune'' er derfor ''Tråanten tjïelte'' med genitiv -'''n''' (eieform) i ''Tråante'''n''''' (teknisk sett ''Trondheim'''s''' kommune''). Dette er den vanlige måten å skrive sørsamiske kommunenavn på. På sørsamisk har byen også blitt kalt ''Stoerresjeltie'' som betyr "det store kirkestedet" eller "den store markedsplassen".<ref>{{Kilde bok|tittel=De lappiske appellative stedsnavn|etternavn=Qvigstad|fornavn=Just|utgiver=Aschehoug|år=1944|utgivelsessted=Oslo|side=67}}</ref>

Trondheim har også navn på flere andre samiske språk. På [[nordsamisk]] brukes både ''Troandin'' og ''Roandin'' om Trondheim.<ref>{{Kilde www|url=http://sanit.oahpa.no/|tittel=Neahttadigisánit {{!}} Nordsamiske ordbøker|besøksdato=2022-12-09|verk=Neahttadigisánit}}</ref> Troandin brukes i de nordlige dialektene, mens ''Roandin'' brukes i [[tornesamisk]]. [[Lulesamisk]] bruker ''Roandem'', og på [[pitesamisk]] heter byen ''Tråndem''.<ref>BidumBágo</ref>

Blant kvenene i Nordreisa har ''Tronjami'' blitt brukt som [[kvensk]] navn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/8829|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2020-09-29|verk=www.kvenskestedsnavn.no}}</ref> På [[Norsk romani|romani]] blir byen kalt for ''Trontus-Fåron'' eller ''Trøntus-Fåron'', der ''Fåron'' betyr "byen".<ref>{{Kilde www|url=https://tekstlab.uio.no/nro/htdocs/index.php?se=Trondheim&tl=nr&so=b&wc%5B%5D=a&src%5B%5D=a&sl%5B%5D=a|tittel=Norsk Romani Ordbok|besøksdato=2021-04-23|verk=tekstlab.uio.no}}</ref>

Inntil slutten av [[annen verdenskrig]] ble Trondheim benevnt som ''Drontheim'' på [[Tysk (språk)|tysk]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bunæs, Bjørn E. | utgivelsesår = 2004 | tittel = Deutsches Dienstpostamt Oslo 1942–1945 | isbn = 8299558883 | forlag = Norwegian War and Field Post Society | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050308020 | side = 5}}</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Overview of Trondheim 2008 03.jpg|thumb|Midtbyen og Trondheimsfjorden.]]
[[Fil:Brygger kjopmannsgata krg.jpg|thumb|Bryggene og elvehavna ved Nidelva.]]
Berggrunnen i kommunen består hovedsakelig av metamorfe bergarter, med enkelte unntak. Byen ligger i Trondheimsfeltet, som preges av [[Kaledonske fjellkjede|kaledonske skiferbergarter]].

Nidelva renner gjennom byen fra sør mot nord, og munner ut i Trondheimsfjorden. Den flate landtungen som dannes ved elvas løp ligger sentrumsbebyggelsen. Videre østover mot fjorden preges landskapet av lavland og [[kulturlandskap]], som derfra går videre til høyere platåer. Rundt [[Jonsvatnet]] i sørøst er landskapet preget av åser med høyder på omtrent 400 meter. Sørvest for Nidelva finner man Heimdalsplatået, og videre vestover finner man flate og fruktbare leirjordsområder, hvor man finner store jordbruksareal.

De høyeste toppene i kommunen finnes i [[Brungmarka]] sør i kommunen, med [[Kråkfjellet (Sør-Trøndelag)|Kråkfjellet]] som det høyeste, 816,7 moh. I [[Bymarka]] er [[Storheia (Trondheim)|Storheia]] (565 moh.) og [[Gråkallen]] (552 moh.) de høyeste.

I [[Ferdaminni]] beskriver [[Aasmund Olavsson Vinje]] synet av Trondheim slik:
«Naar du stend upp i [[Steinberget (Trondheim)|Steinberget]] og ser ned paa byen, so ringar Nidelvi seg paa øvre sida og fjorden paa nedre, so bygrunnen ser ut som ei pylsa med Iletangen som hals. Skulde dette bilætet vera for stygt, kann eg segja at byen ser ut som eit hjarta.»

[[Fil:Trondheim, Norwegen, Speicherhäuser 2005.jpg|miniatyr|Trondheim er kjent for sine brygger ved Nidelven.]]

=== Klima ===
Trondheim har et mildt og fuktig klima, som preges av byens beliggenhet i utkanten av [[Vestavindsbeltet]]. Byen ligger innenfor den tempererte klimasonen, men ikke så langt unna polarklimasonen. Beliggenheten mellom den varme luften i sør og den kalde i nord gir et noe ustabilt klima.

{{Klimatabell|
 |sted='''Trondheim'''
 |dataperiode=1961−90
 |Jan normal C= - 2.3<!-- Middeltemperatur -->
 |Feb normal C= -1.4
 |Mar normal C= 1.2
 |Apr normal C= 4.3
 |Mai normal C= 9.4
 |Jun normal C= 12.1
 |Jul normal C= 14.4
 |Aug normal C= 13.2
 |Sep normal C= 10.0
 |Okt normal C= 6.4
 |Nov normal C= 1.4
 |Des normal C= -1.1
 |Jan maks C= 0.1 <!-- Midlere maksimumstemperatur -->
 |Feb maks C= 1.0
 |Mar maks C= 4.7
 |Apr maks C= 7.8
 |Mai maks C= 14.1
 |Jun maks C= 17.3
 |Jul maks C= 18.4
 |Aug maks C= 17.8
 |Sep maks C= 13.6
 |Okt maks C= 9.1
 |Nov maks C= 3.7
 |Des maks C= 1.5
 |Jan min C= - 6.5 <!-- Midlere minimumstemperatur -->
 |Feb min C= - 5.7
 |Mar min C= - 3.0
 |Apr min C= 0.3
 |Mai min C= 5.0
 |Jun min C= 8.8
 |Jul min C= 10.3
 |Aug min C= 9.8
 |Sep min C= 6.6
 |Okt min C= 3.3
 |Nov min C= - 2.0
 |Des min C= - 4.8
 |Jan nedbør mm= 63 <!-- Nedbør -->
 |Feb nedbør mm= 52 
 |Mar nedbør mm= 54 
 |Apr nedbør mm= 49 
 |Mai nedbør mm= 53 
 |Jun nedbør mm= 68 
 |Jul nedbør mm= 94 
 |Aug nedbør mm= 87 
 |Sep nedbør mm= 113 
 |Okt nedbør mm= 104 
 |Nov nedbør mm= 71
 |Des nedbør mm= 84
 |Jan sol = 23.4
 |Feb sol = 65.2
 |Mar sol = 118.8
 |Apr sol = 158.5
 |Mai sol = 215.1
 |Jun sol = 197.4
 |Jul sol = 178
 |Aug sol = 176
 |Sep sol = 111.5
 |Okt sol = 61.6
 |Nov sol = 31.7
 |Des sol = 9.3
 |år sol = 1346.5
 |kilde= [http://www.worldweather.org/008/c00907.htm worldweather.org]<!-- kilde (valgfri) -->
|år maks C=9.09|år normal C=5.633|år min C=1.842|år nedbør mm=74}}

== Demografi ==
{{Utdypende artikkel|Trondheims demografi}}
[[Fil:Trondheim tettsted 2005.jpg|thumb|Tettstedet Trondheim 2005, med sentrumsområder (grått).]]
[[Fil:Tettsted 6501 Trondheim 2020.png|thumb|Tettstedet Trondheim 2020, med sentrumsområder (grått).]]
Trondheim har {{formatnum:{{Bek|5001}}}} folkeregistrerte innbyggere per {{Bek|d}}){{Bek|ref}}. Den 30. september 2009 ble byens innbygger nummer 170&nbsp;000 født.<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1392100.ece |tittel=Adressa.no - ''Trondheim med innbygger nummer 170.000'' |besøksdato=2009-10-07 |arkiv-dato=2013-10-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131005000728/http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1392100.ece |url-status=yes }}</ref> Dersom man medregner studentene som ikke melder flytting til byen, er det faktiske innbyggertallet vesentlig høyere.<ref>[http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=1117609637 Trondheim kommune - ''Trondheim i dag''] {{Wayback|url=http://www.trondheim.com/content.ap?thisId=1117609637 |date=20100831094211 }}</ref> I 2011 var det tilsammen 31&nbsp;133 registrerte studenter ved institusjonene [[NTNU]] (21&nbsp;913), HiST (8&nbsp;035) og DMMH (1&nbsp;125).<ref>[http://www.ssb.no/utuvh/tab-2012-01-26-01.html]</ref> I tillegg kommer en rekke mindre utdanningsinstitusjoner. I en kommunal rapport fra november 2006 anslås det at kun 8&nbsp;000 av disse studentene er folkeregistrert i Trondheim.<ref>{{Kilde www |url=http://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=9780 |tittel=Trondheim.kommune.no - ''Prosjektrapport : Studentbosetting - hyblifisering'' |besøksdato=2012-05-05 |arkiv-dato=2021-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210305090651/https://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=9780 |url-status=død }}</ref>

Trondheim er den tredje mest folkerike [[Kommuner i Norge|kommunen]] i Norge, men blir av [[Statistisk sentralbyrå]] regnet som det [[Liste over Norges største tettsteder|fjerde største tettsted]]et, da Stavanger og Sandnes regnes som et felles område. Tettstedet Trondheim har {{Tettsted|6501}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år}}. Tettstedet har en befolkningstetthet på {{Tettstedtetthet|6501}} innbyggere per kvadratkilometer.<ref>Den fjerde høyeste befolkningstettheten i Norge etter [[Hålandsmarka]] ({{Tettstedtetthet|4614}}) i [[Sola]] kommune, [[tettstedet Oslo]] ({{Tettstedtetthet|0801}}) og [[Løpsmarka]] ({{Tettstedtetthet|7503}}).</ref> [[Trondheimsregionen]] har {{formatnum:{{Bek|M1601}}}} innbyggere ({{Bek|d}}){{Bek|ref}}.

Trondheim er en by i vekst. Fødselsoverskuddet har vært på 1&nbsp;200–1&nbsp;300 i 2008 og 2009, mens det var mellom 700 og 1&nbsp;000 pr år i perioden 1997–2007. Netto innflytting er også positiv, og har vært over 1&nbsp;000 personer pr år siden 2005, med 2006 og 2007 som de høyeste, med hhv. 2&nbsp;183 og 2&nbsp;462 personer. I 2010 ble det født ca. 2&nbsp;600 barn i Trondheim, det høyeste tallet på 35 år.<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1560239.ece |tittel=Adressa.no - ''Trondheim vokser og vokser'' |besøksdato=2011-01-06 |arkiv-dato=2014-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140102205419/http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1560239.ece |url-status=yes }}</ref> 8,4&nbsp;% av byens befolkning har innvandrerbakgrunn.<ref>[http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1601 SSB: Trondheim kommune] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/kommuner/hoyre_side.cgi?region=1601 |date=20110629033934 }}</ref>

== Samfunn ==
=== Politikk ===
{{Utdypende artikkel|Politikk i Trondheim}}

Trondheim bystyre består av 67 representanter, og 11 partier er representert.

Kommunen har Norges største bystyre og styres etter [[formannskap]]smodellen. Flertallskonstellasjonen består i perioden 2023–2027 av [[Høyre]], [[Fremskrittspartiet]], [[Miljøpartiet De Grønne]] [[Venstre]], [[Pensjonistpartiet]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]]. Det skal innføres [[Parlamentarisme|parlamentarisk styreform]] i løpet av bystyreperioden.<ref>{{kilde www |url=https://trondheim.innsynsportal.no/motekalender/motedag/50042 |utgiver=Trondheim kommune |tittel=Bystyret 26.10.2023}}</ref>

=== Offentlige etater ===
Trondheim er sete for [[Fylkesmann|Fylkesmannen i Trøndelag]], [[Nidaros bispedømme]], [[Domstoladministrasjonen]], [[Norges geologiske undersøkelse]], [[Direktoratet for arbeidstilsynet]], [[Miljødirektoratet]], Norsk institutt for naturforskning og regionale kontorer for mange offentlige etater.

==== Helsevesen ====
Sykehuset [[St. Olavs hospital]] ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi.

==== Militærvesen ====
I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:
* [[Luftkrigsskolen]]
* [[Rustkammeret]]
* [[Luftforsvarets musikkorps]]
Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: [[Distriktskommando Trøndelag]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag Regiment]] og radarstasjonen [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen]] på [[Gråkallen]].

=== Administrative bydeler og distrikter ===

Trondheim hadde tidligere seks administrative distrikter: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført bydelsinndeling basert på [[NAV]]s organisering.

Disse bydelene er:
* [[Midtbyen (bydel)|Midtbyen]] bydel omfatter sentrum ([[Midtbyen]]), [[Tyholt]], [[Byåsen]], [[Trolla (Trondheim)|Trolla]] og [[Ila (Trondheim)|Ila]].
* [[Østbyen]] bydel omfatter [[Møllenberg]], [[Nedre Elvehavn]], [[Lade]], [[Strindheim]], [[Charlottenlund (Trondheim)|Charlottenlund]], [[Vikåsen]] og [[Ranheim]].
* [[Lerkendal (bydel)|Lerkendal]] bydel omfatter [[Lerkendal]], [[Nardo]], [[Flatåsen]] og [[Moholt]].
* [[Heimdal (bydel)|Heimdal]] bydel omfatter [[Heimdal (tettsted)|Heimdal]], [[Byneset]], [[Tiller]], [[Kolstad (Trondheim)|Kolstad]], [[Saupstad]] og [[Kattem]].

=== Vennskapsbyer ===
Trondheim har [[vennskapssamarbeid]] med både nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. 
{{kolonner}}
* {{Flagg|Palestina}} [[Ramallah]]
* {{Flagg|Israel}} [[Petah Tikva]] 
* {{Flagg|Danmark}} [[Odense]]
* {{Flagg|Sverige}} [[Norrköping]]
* {{Flagg|Skottland}} [[Dunfermline]] 
* {{Flagg|Finland}} [[Tammerfors]] 
* {{Flagg|Tyskland}} [[Darmstadt]] 
* {{Flagg|Østerrike}} [[Graz]]
* {{Flagg|Kroatia}} [[Split]]<ref>{{Kilde www|ref = "A"|url = http://www.njsamband.org/ipub/pages/vennskapskommuner.php|tittel = Vennskapskommuner|besøksdato = 2015-07-21|forfatter = Vennskapssambandet Norge - Vest Balkan|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150722155124/http://www.njsamband.org/ipub/pages/vennskapskommuner.php|arkivdato = 2015-07-22|url-status=død}}</ref>
* {{Flagg|USA}} [[Vallejo]] 
* {{Flagg|Moldova}} [[Tiraspol]] 
* {{Flagg|Færøyene}} [[Klaksvík]] 
* {{Flagg|Island}} [[Kópavogur]]
* {{Flagg|Eritrea}} [[Keren]]<ref>[http://www.trondheim.com/vennskapsbyer/ Trondheim kommune - ''Trondheims vennskapsbyer''] {{Wayback|url=http://www.trondheim.com/vennskapsbyer/ |date=20110623200014 }}</ref>
* {{Flagg|Sverige}} [[Östersund]]

== Næringsliv ==
:''Se [[Sør-Trøndelag#Fylkets største bedrifter]] for en oversikt over kommunens 20 største bedrifter''

== Samferdsel ==
[[Fil:Trondheim Strassenbahn.jpg|thumb|En av Gråkallbanens trikker på holdeplassen i St. Olavs gate.]]

Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbane i Norge|jernbane]], skipstrafikk og veitransport. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk både sjøveien og landeveien til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]].{{Referanse}} En [[Trampe (sykkelheis)|sykkelheis]] har siden 1993 dyttet {{formatnum:200000}} syklister opp den 130 meter lange Brubakken.<ref>[http://trampe.no/nb/home Trampe i Trondheim] {{Wayback|url=http://trampe.no/nb/home |date=20160409194621 }}</ref> Trondheim er svært trafikkert, og innførte samme parkeringsavgift for [[elbil]]er som for andre motorvogner i 2017.<ref>{{Kilde www
|url = https://www.tu.no/artikler/elbil-er-billigst-selv-nar-fordeler-forsvinner-se-regnestykkene/378968
|tittel = Elbil er billigst, selv når fordeler forsvinner. Se regnestykkene
|besøksdato = 2017-04-08
|forfatter = 
|utgivelsesdato = 2017-04-01
|utgiver = [[Teknisk Ukeblad]]
|sider = 
|sitat = I Trondheim må man betale for gateparkering ved kommunale plasser. Dette koster mellom 23 og 56 kroner timen
}}</ref><ref>{{cite web |url=https://trondheimparkering.no/parkering/elbil |title=Elbil - Trondheim parkering |publisher=Trondheim parkering |accessdate=2017-04-08 |quote=Fra 01.01.17 innføres det parkeringsavgift for elektrisk og hydrogendrevne kjøretøy i Trondheim kommune. Parkeringsavgiften blir lik som for konvensjonelle motorvogner. Bruk av kommunalt eide ladestasjoner vil inngå i parkeringsavgiften. |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170409021045/https://trondheimparkering.no/parkering/elbil |url-status=dead }} {{Kilde www |url=https://trondheimparkering.no/parkering/elbil |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-08 |arkiv-dato=2017-04-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170409021045/https://trondheimparkering.no/parkering/elbil |url-status=yes }}</ref>

=== Trondheim havn ===
På [[Trondheim havn]] transporteres både gods og passasjerer, fra inn- og utland. I [[2008]] var det {{formatnum:4717}} anløp i Trondheim havn.<ref>[http://www.tih.no/statistikk-skipstrafikk.aspx Trondheim Havn – Statistikk over skipstrafikken]{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Hurtigruten]] har to daglige anløp på [[Brattøra]], i tillegg frakter hurtigbåtene passasjerer til og fra tettsteder så langt sør som [[Kristiansund]].

I [[2008]] gikk i alt 1,34 millioner tonn gods over kaiene i Trondheim. Av transportaktivitet i havneområdet tilkommer jernbane- og veitransporten, og omlasting mellom de tre transportformene, tilknyttet logistikknutepunktet på Brattøra.

Havna drives og forvaltes av [[Trondheim Havn IKS]].

=== Nordre avlastningsvei ===
[[Nordre avlastningsvei (Trondheim)|Nordre avlastningsvei]] er en øst-vest forbindelse i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007, mens forbindelsen over [[Brattøra]] ble åpnet i månedsskiftet mai/juni 2010.

=== Buss ===
Busstilbudet i Trondheim administreres siden høsten 2009 gjennom det fylkeskommunale selskapet [[AtB]]. De ulike bussrutene legges ut på anbud og selve kjøringa gjennomføres av bl. a. [[Boreal Buss]], [[Tide Buss]], [[Trønderbilene]] og [[Vy Buss]]. De fleste bybussene i Trondheim bruker fossil gass fra Nordsjøen som drivstoff, men fra høsten 2015 blir biogass faset inn. Noen bybusser er el/diesel-hybrider, mens busser på distriktsrutene fortsatt bruker konvensjonelle dieselmotorer.

=== Jernbane ===
[[Fil:Trondheim Norwegen.JPG|thumb|[[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] sett fra ''Gamle bybro'']]

Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da [[Trondhjem–Størenbanen]] ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på [[Kalvskinnet]] like ved dagens [[Elgeseter bru]]. I forbindelse med anleggelsen av [[Meråkerbanen]] i 1883 ble det åpnet en ny [[Trondheim sentralstasjon|jernbanestasjon]] på [[Brattøra]]. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.

=== Trikk ===
Trikkelinja [[Gråkallbanen]] har i mange år vært et omstridt tema i Trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble [[Boreal Bane|driften på en mindre strekning]] gjenopptatt av [[Gråkallbanens venner|et idealistisk grasrotselskap]]. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet [[Veolia Transport Norge|Veolia Transport]].

=== Fly ===
Trondheims lufthavn [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]], ligger i [[Stjørdal]] kommune, øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Trondheim, bl.a. [[SAS]], [[Norwegian]], [[Widerøe]], [[KLM]] og [[Wizz Air]]. 
<div id="utdanning">

== Utdanning ==
[[Fil:NTNU.jpg|thumb|NTNU, hovedbygget på Gløshaugen]]
=== Videregående skoler ===

==== Offentlige ====
* [[Charlottenlund videregående skole]]
* [[Byåsen videregående skole]]
* [[Gerhard Schønings skole]]
* [[Heimdal videregående skole]]
* [[Ladejarlen videregående skole]]
* [[Skjetlein videregående skole]]
* [[Strinda videregående skole]]
* [[Thora Storm videregående skole]]
* [[Tiller videregående skole]]
* [[Trondheim katedralskole]]

==== Private ====
* [[Bybroen videregående skole]]
* [[Kristen videregående skole Trøndelag]]
* [[Steinerskolen i Trondheim]]
* [[Sonans privatgymnas]]

=== Universitet og høgskoler ===
* [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) ble opprettet i 1996, som en videreføring av Universitetet i Trondheim (UNIT). UNIT ble opprettet i 1968 ved en integrering av [[Norges tekniske høgskole]], [[Norges lærerhøgskole]] og [[Vitenskapsmuseet]].<br />NTNU har en [[campus]] på [[Gløshaugen]] for tekniske og naturvitenskapelige fag, en campus på [[Tyholt]] [[marin teknikk]], en campus på [[Øya (Trondheim)|Øya]], [[St. Olavs hospital]] for medisin, og en campus på [[Dragvoll]] for humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. NTNU tok opp i seg den tidligere [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] i 2016 og fikk dermed en campus på Kalvskinnet i Trondheim sentrum. Også [[Kunstakademiet i Trondheim]] og [[Institutt for musikk (NTNU)|Musikkonservatoriet i Trondheim]] ble i 1996 innlemmet i NTNU.
* [[Dronning Mauds Minne]] høgskole for barnehagelærerutdanning 
* [[BI Trondheim]]</div>

== Medier ==
[[Fil:Adresseavisens byredaksjonen.jpg|thumb|Adresseavisens gamle lokaler i [[Nordre gate (Trondheim)|Nordre gate]] i Trondheim sentrum er en publikumsekspedisjon]]
Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet [[Adresseavisen]] som har hovedkontor på [[Solsiden]], og [[NRK]], som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på [[Tyholt]].

=== Aviser ===
Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun ''[[Adresseavisen]]'' som har overlevd. «''Adressa''» utkom første gang i [[1767]] og er landets eldste. ''Avisa Trondheim'' (opprinnelig ''[[Arbeider-Avisa]]'') gikk inn i 1996. ''[[Trondheimsavisa]]'' opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'' i 1957), ''[[Dagsavisa]]'' i 1954, ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]'' i 1947 og 1939, og byens største avis frem til [[den andre verdenskrig]]s slutt, ''[[Dagsposten]]'' i 1945.

Gratisavisa ''[[Byavisa]]'' ble etablert av tidligere ansatte i ''Avisa Trondheim'' i 1996 og kommer ut hver tirsdag. Mellom januar og august 2008 kom den nye [[ukeavis]]a, ''[[Arbeideravisa (2008)|Arbeideravisa]]'' ut, i 2011 ble [[Arbeideravisa (2011)|denne]] relansert som [[nettavis]] med LO i Trondheim som utgiver. Studentavisen ''[[Under Dusken]]'' ble etablert i 1914 og er [[Skandinavia]]s eldste nålevende studentavis. Nyttårsaften 2019 ble den heldigitale avisa [[Nidaros (avis)|Nidaros]] startet opp av lokalaviskonsernet [[Amedia]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2019/11/26/Lanserer-ny-lokalavis-i-Trondheim-20479255.ece|tittel=Lanserer ny lokalavis i Trondheim|besøksdato=2020-04-08|dato=2019-11-26|fornavn=Camilla|etternavn=Kilnes|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>.

=== TV ===
Trondheim har én TV-stasjon, [[NRK1]] som sender den lokale nyhetssendingen [[Midtnytt]]. [[NRK Trøndelag]] produserer også tv-innhold til rikssendingene. [[Adresseavisen]] hadde tidligere en TV-kanal kalt [[TV-adressa]]. De sendte lokale nyheter og [[TVNorge]]s programmer. Den er nå gått over til å være en ren web-tv uten faste sendinger på eteren. Borettslaget [[Risvollan]] har også en egen TV-kanal, TVRisvollan.

=== Radio ===
[[NRK]] har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler ([[P1]] og [[P3]]) samt musikkanalen [[NRK mP3]] til Trondheim. Foruten [[NRK]]s lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet [[Radioadressa]], som er eid av [[Adresseavisen]]. [[Radio Revolt]] er studentradioen i Trondheim, med nære bånd til [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] og [[Studentsamskipnaden i Trondheim]] som er eiere gjennom [[Studentmediene i Trondheim]].

== Kultur ==
[[Fil:Munkolmen fra sør.png|thumb| [[Munkholmen]] sett fra sør]]
[[Fil:Munkegata (ca. 1915).jpg|thumb|[[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] ca. 1910–1915.]]
[[Fil:Trondheim - Torget med Olav Tryggvason-monumentet (1960-tallet).jpg|thumb|«Trondheim - Torget med [[Olav Tryggvason-monumentet]]» tidlig på 1960-tallet.{{Byline|[[Trondheim byarkiv]]}}]]
[[Fil:Bryggene i Nidelva (ca. 1955).jpg|thumb|Bryggene i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ca. 1955.{{Byline|Trondheim byarkiv}}]]

=== Tusenårssted ===
Kommunen valgte fem ulike [[tusenårssted]]er, og disse er:
* [[Erkebispegården]] med Hadrians plass og tilliggende områder
* Furua ved Skjelbreia
* [[Saupstad]] bydelspark
* [[Blusuvold]] plass, Kvilhaugen
* Slupplund

Les mer her: [[Trondheim kommunes tusenårssteder]]

=== Kulturinstitusjoner ===
*[[Trondheim folkebibliotek]]
*[[Trondheim Symfoniorkester & Opera]]
* [[Trøndelag Teater]]

=== Museer ===
* [[Trøndelag Folkemuseum]], [[Sverresborg i Trondheim|Sverresborg]] 
* [[Trondhjems sjøfartsmuseum]]
* [[Vitenskapsmuseet]]
* [[Vitensenteret i Trondheim]]
* [[Rustkammeret]]
* [[Ringve Museum]]
* [[Rockheim]]
* [[Justismuseet]]
* [[Sporveismuseet i Trondheim]]
* [[Nordenfjeldske kunstindustrimuseum]]
* [[Det jødiske museum i Trondheim|Det jødiske museum]]
* [[Norsk Døvemuseum]]
* [[Trondheim kunstmuseum]]

=== Severdigheter ===
* [[Nidarosdomen]]
* [[Erkebispegården]]
* [[Munkholmen]]
* [[Kristiansten festning]]
* [[Ringve Museum]]
* [[Stiftsgården]]
* [[Tyholttårnet]]
* [[Studentersamfundet i Trondhjem]]
* [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]
* [[Bryggene]]
* [[Bakklandet]]
* [[Lerkendal stadion]]
* [[Walk of Peace]]
* [[Rockheim]]
* [[Bymarka]]
* [[Gråkallbanen]] og [[Sporveismuseet i Trondheim]]
* [[Pirbadet]]
* [[Ravnkloa]]

=== Romaner med handling fra Trondheim ===
En rekke [[roman]]er har hele eller en del av handlingen lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien ''«En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten : diktertekster om 1000 år i Trondheim»,'' redigert av [[Einar Rædergård]], utgitt 1997.

* [[Victor Hugo]]. ''Fangen på Munkholmen'' (''Han d'Islande'')
* [[Johan Falkberget]]. Blant annet romanserien ''Nattens brød'' og romanen ''Bør Børson'' veksler mellom byen og bygder i og omkring [[Røros]].
* [[Kristian Kristiansen (1909–1980)|Kristian Kristiansen]]. Trilogien ''Adrian Posepilt''. ''Klokken på Kalvskinnet''. ''Jesper Nattmann''.
* [[Peter Egge]] – en lang rekke romaner
* [[Johan Bojer]] – en lang rekke romaner
* [[Fredrik Skagen]], [[Idar Lind]], [[Kim Småge]], [[Tore Oksholen]] og [[Jørgen Brekke]]. Flere kriminalromaner
* [[Anne B. Ragde]]. Romanene ''Berlinerpoplene'', ''Eremittkrepsene'' og ''Ligge i grønne enger''. Barnebokserien ''Felix-bøkene''.
* [[Erlend Loe]]. ''Tatt av kvinnen''
* [[Sigrid Undset]]. Blant annet trilogien om ''Kristin Lavransdatter''
* [[Erling Pedersen]]. ''Din plass på jorda'', første bind i ''Skredesyklusen''
* [[Willy Ustad]]. Bokseriene [[Fire søsken]] og [[Journalisten (bokserie)|Journalisten]]
* [[Fredrik Skagen]]. Kriminalromanen ''God natt elskede''
* [[Frank Schätzing]]. Spenningsromanen ''Svermen''
* [[Jostein Gaarder]]. [[Sofies verden]].
*Svein K. Rasmussen. ''Makten trives i skyggene. Trondheim 1674.''

=== Trondheimssanger ===
* «[[Nidelven stille og vakker du er]]» ([[Oskar Hoddø]])
* «Trondheimsnatt» ([[Åge Aleksandersen]])
* «Æ Længte hjæm» ([[Petter Wavold]])
* «Litjvisa mi» ([[Otto Nielsen]])
* «Hjemve (Trondhjem, Trondhjem, at æ reist i fra dæ)» (Tekst: [[Odd Nansen]])

== Kjente personer fra Trondheim ==
[[Fil:Tordenskiold.jpg|thumb|[[Peter Wessel|Tordenskiold]] (1690–1720) var en dansk-norsk sjøhelt]]
* [[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] (1690–1720), sjøhelt
* [[John Lyng]] (1905–1978), statsminister 1963, utenriksminister 1965–1970
* [[Agnar Mykle]] (1915–1994), forfatter
* [[Jo Benkow]] (1924–2013), stortingspresident 1985–1993
* [[Arnfinn Bergmann]] (1928–2011), skihopper, OL-mester
* [[Håkon Bleken]] (f. 1929), maler
* [[Arve Tellefsen]] (f. 1936), fiolinist
* [[Liv Ullmann]] (f. 1938), skuespiller, regissør
* [[Odd Iversen]] (1945–2014), fotballspiller 
* [[Odd Reitan]] (f. 1951), kjøpmann, Rema-gründer
* [[Håkon Gullvåg]] (f. 1959), maler
* [[Johannes Høsflot Klæbo]] (f. 1996), langrennsløper, OL-mester

== Se også ==
* [[Trondheim og omland]]
* [[Trøndelag]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{wikivoyage|Trondheim}}
* [http://www.yr.no/sted/Norge/Sør-Trøndelag/Trondheim/Trondheim/ Værvarsel og -kart for Trondheim] {{Wayback|url=http://www.yr.no/sted/Norge/S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag/Trondheim/Trondheim/ |date=20070714003333 }}
* [http://www.trondheim.com trondheim.com] offisiell reiselivsside
* [https://web.archive.org/web/20120614233046/http://kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1675522 Kultur i Trondheim på kart] fra [[Kulturnett.no]]
* [https://web.archive.org/web/20060819115927/http://webhotel.gisline.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx Interaktivt kart over Trondheim]
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=Trondheim&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'Trondheim'}}
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000051935 Arkivet Sted og navn i Trondheim] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket om omfatter 3 esker maskinskrevne kartotekkort som danner grunnlaget for boken "Sted og navn i Trondheim".

{{Trøndelag}}
{{Byer i Trøndelag}}
{{Norges ks ls}}
{{Norges største tettsteder}}
{{Tettstedstatistikk|6501}}
{{Norges største kommuner}}
{{Antall innbyggere i kjøpstedene}}
{{Portal|Trondheim}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trondheim| ]]
[[Kategori:Tidligere fergesteder i Trøndelag]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Trøndelag]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Havnebyer i Norge]]