Redigerer Trond Torleivsson Benkestok

{{Infoboks biografi}}
'''Trond Torleivsson Benkestok''' (trolig født omkring 1490, død [[1558]] i [[Bergen]]) var en norsk [[adel]]smann (''[[væpner]]'').

== Trond Benkestok og Vincens Lunge ==
I 1523-1525<ref>Kvitrud, 1998 og DN V nr 1048</ref> dukker Trond Benkestok opp i kildene som [[lensherre]] i [[Sogn]]. Han hadde da forlening med [[Kvamsøy (Balestrand)|Kvamsøy]] og [[Aurland]]. 

Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.<ref>Norske Herredagsdombøker (NHD), bind VI side 56</ref> Det er også trolig at han bodde på [[Joranger]].<ref>Kvitrud, 1998 med referanse til tingboka for Indre Sogn i 1677</ref> I 1528 og 1529 var [[Vincens Lunge]] (DN IX nr 607) i strid om noe arvegods, herunder Joranger.<ref>DN IX nr 607 og DN II nr 1095.</ref> Vincens var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter [[Gyldenløve]]. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond var i slekt med Margrete. Striden med Vincens Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincens Lunge og Trond Benkestok som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et [[forlik]]. 

Forholdet mellom Trond Benkestok og Vincens Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincens Lunge om hva [[erkebiskop]]en hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestoks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincens' tjener.<ref>DN IX nr 712.</ref> 

Høsten 1532 omtales Trond Benkestok til [[Alstahaug]] og “Røddhen”.<ref>DN IV nr 713.</ref> Trond er på dette tidspunktet flyttet til [[Nordland]].

== Kong Christian kommer tilbake i Norge ==
I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til [[Oslo]] med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av [[Østlandet]]. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] i [[Nidaros]], og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av [[Luther]]s lære.

2. februar 1532 skrev Johan [[Kruckow-ætten|Kruckow]] til [[Eske Bille]].<ref>DN XVI nr 548</ref> Han har hørt at kong [[Christian II]] er kommet til Norge (det vil si Oslo). Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd, hvor de har diskutert situasjonen. [[Hans Bagge]] og Johan Kruckow var svogre, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og [[Jon Teiste]] var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning.  Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som [[kjøkemester]], med tilholdssted i Erkebispegården i [[Bergen]]. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru [[Inger Ottesdotter|Inger]] på [[Austrått]]. Trond Benkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Det kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vanstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var [[lutheranere]]. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den [[katolsk]]e læren like til erkebiskopen flyktet i 1537.<ref>Kvitrud, 1998</ref> 

I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i [[København]]. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå.<ref>Kvitrud, 1998</ref> I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adels[[tittel]] som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. 

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534<ref>DN IV nr 1104.</ref> ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 er væpneren Trond Benkestok [[dommer]] i [[Trondheim]].<ref>DN XVI nr 577 og DN XI nr 624</ref> 

I.11.1538 lager kongen et beskyttelsesbrev for Trond Benkestok, hustru, barn “etc”.<ref>NRR bind 1 side 56</ref>  Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser på samme måte at [[Olav Teiste]] og befolkningen i [[Trondheim]] fikk sine beskyttelsesbrev samtidig. Olav Teiste var en av de siste tilhengerne av erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev – [[straff]]efritak – for sin oppstand mot kongen.

== Kongens tjener==
I oktober 1541 fikk Trond Benkestok livbrev på gods, renter og rettigheter til [[Meløy]] [[kapell]] og [[Sunnfjord]] [[len]].<ref>NRR 1 side 63</ref> I 1547 fikk Trond Benkestok brev på Sunnmøre len og det gamle bispegodset i samme len.<ref>NRR bind 1 side 96</ref> Til gjengjeld ser vi Trond Benkestok utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestok som “Riddermenntsmenn”.<ref>NRR bind 1 side 57</ref> Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestok befalingsmann på [[Bergenhus]] i Kristoffer Huitfeldts fravær.<ref>DN XV nr 652 og DN XXII nr 483</ref>

== Familie og arvesaker ==
Fru Ingerd (Ottesdatter) stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på [[Helgeland]], [[Øren]] og Øren gods (Æri godset?). Trond måtte møte i Bergen 29. juli 1539.<ref>NRR bind 1 side 57</ref> Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken.  

I 1557 hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til [[kannik]] ved Domkirken (i Bergen?). Høvedsmannen på [[Bergenhus]], Kristoffer Valkendorf, ba [[superintendent]]en forhøre sønnen om han er lærd og “vil bli ved bogen”. Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.<ref>NRR1 side 215</ref> 

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557<ref>DN XXII nr 1062</ref> ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestok til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet [[Hananger]] og Hanangers gods på [[Lista]], halve Smørsgodset, halvdelen av det [[Færøyene|Færøyske]] og [[Shetland]]ske godset.

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.<ref>Norske Magazin, bind I, side 187</ref> 27. november 1569 døde fru Anna, Trond Benkestoks enke.<ref>Norske Magazin, bind I, side 363</ref>

[[Claus Bille]] omtaler Trond Torleivsson Benkestok som «dend acteste och forstandeste adels mand, som er der Noren fiæls».

== Se også ==
* [[Benkestok]]
* [[Norske adelsslekter]]

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* [[Anders Bjønnes|Bjønnes, Anders]]: [[Våpenskjold]] og annen [[heraldikk]] tilknyttet Benkestok-slekten, Benkestok-[[seminar]]et, [[Meløy]] 14.-15.8.1999.
* [[Wilhelmine Brandt|Brandt, Wilhelmine]]: ''Slægten Benkestok'' (faksimileutg. 1997), Damms [[antikvariat]], Oslo. ISBN 82-90438-07-9 ib. Sidetall: 332. Originalutgave: [[Christiania]] 1904.
* Bull Edv: Bergen og hanseatene, noen oplysninger fra nordtyske arkiver, Bergens historiske forenings skrifter, nr 33, 1927.
* [[Per Reidar Christiansen|Christiansen, Per Reidar]]: Var Tord Benkestoks ektefelle av [[Tjøtta]]-ætt eller en “Skjolderbånd til Bro”?, [[Norsk Slektshistorisk Forening|Genealogen]], nummer 2, Oslo 2002
* [[Danmarks Adels Aarbog]], [[København]] 1887
* [[Danske Magazin]]: Trond Benkestoks [[segl|Seigl]], med et hans Brev skrevet imod 1540, Dansk Magazin, 72. hefte, København 1751, side 353-356.
* [[Anton Espeland|Espeland, Anton]]: Brynhilde Benkestok og Adelsslægten ”Skjolderbånd”, Personalhistorisk Tidsskrift, 9de rekke bind III, 51te årgang, København 1930.
* Kvitrud, Arne: Personer, familier og slekter i og i tilknytning til [[Stavanger]] i perioden 1400-1599, [[Stavanger]] 2004. 
* Kvitrud Arne: [[Luster]] etter den store mannedauden, [[Stavanger]] 1998.  
* [[Lars Løberg|Løberg, Lars]]: Benkestok'enes tap av adelsskapet, Benkestok-seminaret, Meløy 14.-15.8.1999.
* [[Munthe af Morgenstierne]] O. v.: Brynhilde Benkestok’s Moder og Adelsslægten ”Skjolderbaand”, Personalhistorisk tidsskrift rekke 9 bind I, 49de årgang, København 1928
* [[Henning Sollied|Sollied, Henning]]: Nogen oplysninger om slekterne [[Kruckow-ætten|Kruckow]], Haar og Benkestok, [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], bind III, Oslo 1932
* [[Peter Fredrik Suhm|Suhm, Peter Fredrik]]: ''Samlinger til den Danske Historie'', 2. bind, II s. 99. Her nevnes blant riddere under [[Erik av Pommern]] ''Hr. Henrich Benkestock''.
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, Erik Andreas]]: Hvis datter var Fru Brynhild Benkestok til Lunde og hvis Søn hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger? Personalhistorisk Tidsskrift, 1889
* Thomle Erik Andreas: Nogle Oplysninger om den adelige Familie Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1896
* Thomle Erik Andreas: Litt om den gamle norske adelsslægt Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1933.
* Thomle Erik Andreas: Lidt om familien Benkestok, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind IV, Oslo 1934 
* [[Hallvard Trætteberg|Trætteberg, Hallvard]]: Norges [[våpenskjold|våbenmerker]] – Norske [[kommunevåpen|by-]] og adelsvåben, Oslo 1933, hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag AS 
* [[Tore Vigerust|Vigerust, Tore Hermundsson]]: De Benkestokkers historie ca. 1350-1550. I boka Benkestok-seminaret 14.-15.8.1999 Meløy, Oslo 1999.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Lensherrer]]