Redigerer Trollfjord Kraft

{{Infoboks firma}}'''Trollfjord Kraft AS''' er et kraftselskap i [[Hadsel]] i [[Nordland]]. Kraftselskapet er eid av Hadsel kommune, og har hovedkontor på [[Stokmarknes]]. Selskapet ble stiftet [[2. desember]] [[1937]] som Hadsel Kommunale Kraftverk. Det ble omdannet til [[aksjeselskap]] i [[1993]], og skiftet navn til Hadsel Energiverk AS. I [[2003]] skiftet selskapet navn igjen, til Trollfjord Kraft AS.

Trollfjord Kraft eier kraftstasjoner i [[Fiskfjorden (Vesterålen)|Fiskfjorden]] og i [[Trollfjorden]], og egenproduserer med det ca. 15 % av energien selskapet leverer i Hadsel kommune. Selskapet har datterselskapene Trollfjord Bredbånd AS, Hadsel Elektro AS, Trollfjord Eiendom AS og Andenes kabel-TV AS

==Historien==
===Private småkraftverk og strid med Sortland===
Kraftselskapet har sin opprinnelse i fire små, privateide [[vannkraftverk]] på [[Hadseløya]]. A/S Melbo Elektricitetsverk ble stiftet i 1907, og bygde og drev fra 1909 et lite kraftverk på [[Melbu]]. Det var det andre kraftverket i [[Vesterålen]], etter at fiskeværet [[Bleik]] på [[Andøya]] hadde fått kraftverk i oktober 1904. A/S [[Lekang]] Elektricitetsverk kom til i desember 1911. Det tredje kraftverket i Hadsel, A/S Stokmarknes/Teigan Elektricitetsverk, var det største av de små kraftverkene i kommunen. Det ble stiftet i 1914 og ble utvidet i 1923. Dette kraftverket leverte den første strømmen til Stokmarknes. Kraftlinja mellom Teigan og Stokmarknes gikk gjennom stedet Breivika vest for Stokmarknes, men ingen i Breivika fikk strøm fra denne linja. Derfor ble det fjerde privateide kraftverket på Hadseløya bygd i Breivika i 1934. I tillegg til disse kraftverkene fantes det også flere andre små kraftverk i kommunen, med kapasitet til å gi elektrisk lys til noen få hus hver.

I 1918 inngikk Hadsel og [[Sortland]] kommuner en avtale om at de i fellesskap skulle bygge kraftverk i [[Djupfjorden (Sortland)|Djupfjorden]] i Sortland. Men det ble strid om en tilleggsavtale, samarbeidet sprakk i 1920, og det endte med en rettssak som Hadsel kommune til slutt vant i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] i 1934.

===Utbygging i Fiskfjorden og Trollfjorden===
Samtidig med avtalen om å bygge ut Djupfjordvassdraget, vurderte Hadsel kommune planer om å bygge ut Fiskfjordvassdraget på grensa mellom Hadsel og Sortland kommuner. Men det ble ansett at en utbygging i Fiskfjorden ville bli kostbar, derfor ble dette prosjektet lagt på is en tid. Etter noe diskusjon bestemte kommunestyret i Hadsel i desember 1935 at Fiskfjordvassdraget skulle utbygges i regi av et kommunalt kraftselskap. Hadsel Kommunale Kraftverk ble stiftet 2. desember 1937, og to dager senere ble [[Fiskefjord kraftverk]] satt i drift. Kraftstasjonen i Fiskfjorden leverte i første omgang strøm til Hadseløya og den sørlige delen av Hadsels del av [[Langøya (Vesterålen)|Langøya]], senere også til resten av kommunen. Hadsel Kommunale Kraftverk overtok de fire små kraftverkene på Hadseløya. Kraftverkene på Melbu og Lekang ble lagt ned da det kommunale selskapet overtok, mens kraftverkene på Teigan og i Breivika var i drift til 1954.

Kommunene Sortland, [[Bø (Nordland)|Bø]], [[Øksnes]] og [[Langenes i Øksnes|Langenes]] etablerte i 1939 A/S Vesterålens Kraftlag (nå [[Vesterålskraft]]). Men med etableringen av Hadsels eget kraftselskap, valgte Hadsel kommune å stå utenfor dette samarbeidet.

I desember 1952 ble den første kraftstasjonen satt i drift i [[Trollfjorden]], og i desember 1956 ble den andre kraftstasjonen samme sted tatt i bruk. Før utbygginga i Trollfjorden hadde det en periode vært mangel på strøm i kommunen, noe som førte til dårlig [[elektrisk spenning|spenning]] på nettet og utkoblinger både nattestid og også periodevis på dagtid. En diesel hjelpemotor med generator fra det senkede tyske krigsskipet [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]] ble i 1946 kjøpt til filetfabrikken på Melbu, som trengte mye elektrisk kraft. Filetfabrikken solgte strøm til det kommunale kraftverket, som supplement til kraftverkets egen strømproduksjon. «Tirpitz»-motoren var i drift i tre år fram til 1949.

===Niingen Kraftlag og Samkjøringen===
Som et tilskudd til de andre kraftkildene i nordre Nordland og [[Sør-Troms]], gikk kraftselskapene i området sammen om å bygge et kraftverk ved [[Bogen (Evenes)|Bogen]] i [[Ofoten]]. [[Niingen Kraftlag]] A/S ble stiftet i 1948, og var eid av Andøy Kraftlag, Vesterålens Kraftlag, Hadsel Kommunale Kraftverk, Ofoten Kraftlag, Vågsfjord Kraftlag, Vågan Kommunale Kraftlag og Svolvær Elektricitetsverk. Byggingen av kraftverket startet i 1950, og kraftverket ble satt i drift i august 1954. Dagens Trollfjord Kraft er fremdeles blant eierne i Niingen Kraftlag.

I 1960 kom Hadsel Kommunale Kraftverk med i [[Samkjøringen Nord-Norge]], som i 1970 ble avløst av [[Samkjøringen Norge]]. Samkjøringen ble i 1991 avløst av [[statsforetak]]et [[Statnett]]. Strømmen fra [[Innset kraftverk]] i Troms var viktig for kommunene i nordre Nordland og Sør-Troms da det store kraftverket ble satt i drift i 1960. Krafttilførselen til Hadsel kommune (i tillegg til kommunens egne kraftstasjoner i Fiskfjorden og Trollfjorden) går i to grener, via [[Kanstadbotn]] i [[Lødingen]] og Sortland, og fra Kanstadbotn via [[Raftsundet]] og [[Austvågøya]] til Hadseløya. Denne [[Lofotringen|ringforbindelsen]] ble satt i drift i 1977.<ref>Ringforbindelsen er også en del av kraftforbindelsen til [[Lofoten]], med strekningen fra Kanstadbotn via Raftsundet til Kvitfossen i [[Vågan]] som primærforbindelse og strekningen Kanstadbotn – Sortland – Hadseløya – Kvitfossen (Austvågøya) som sekundærforbindelse med noe mindre kapasitet. Se blant annet [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6925253 NRK] og [http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/stroemmen-tilbake-i-lofoten-3081148.html TV2].</ref> Trollfjord Krafts hovedtransformatorstasjon ligger på Husby ved Melbu. Selskapet har også en transformatorstasjon på Stokmarknes.

Kraftstasjonen i Fiskfjorden ble oppgradert i 1979. Det gamle maskineriet fra kraftstasjonen ble i 1996 pusset opp av pensjonister ved kraftlaget, og står i dag utsilt i foajeen i Trollfjord Krafts administrasjonsbygning på Stokmarknes. Trollfjord I kraftstasjon ble oppgradert i 2002. Alle kraftstasjonene (Fiskfjord, Trollfjord I og Trollfjord II) er i dag fjernstyrt fra Stokmarknes.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
*Trollfjord Kraft (red. Øystein Rysst): ''...i hundre 1907-2007. Elektrisitetens hundreårige historie i Hadsel.'' Stokmarknes 2007. ISBN 978-82-303-0874-5

== Eksterne lenker ==
* [http://www.trollfjord.no/ Trollfjord Kraft A/S]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kraftselskaper]]
[[Kategori:Næringsliv i Nordland]]
[[Kategori:Næringsliv i Hadsel]]
[[Kategori:Etableringer i 1937]]
[[Kategori:Trollfjord Kraft]]