Redigerer Trollfeltet

{{infoboks petrofelt
| navn = Troll<ref name=NPDFAKTA>{{kilde www|url = https://factpages.npd.no/factpages/Default.aspx?culture=no|tittel = Troll|besøksdato = 2020-02-26|språk=|utgiver = Faktasider Oljedirektoratet|dato = }}</ref><ref name=NOFAKTA>{{kilde www|url =https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/troll/ |tittel = Troll|besøksdato = 2020-02-26|språk=|utgiver = norskpetroleum.no |dato = }}</ref>
| bilde = Troll A Platform.jpg
| bildetekst = Troll A
| byline = 
| beliggenhet = Nordlige Nordsjø, Trollområdet
| blokk = 31/2, 3, 5 og 6
| operatør = [[Equinor|Equinor Energy]]
| funnår = 1979
| pstart = 19. september 1995 
| pslutt = 
| iperiode = 1974-2018
| investering =  203,907 milliarder NOK
| igjenværende = 44,747 milliarder NOK
| totalolje =  664,00 MSm³
| totalgass =  1663,00 GSm³
| frigass = 1625,00 GSm³
| kondensat = 86,00 MSm³
| oljereserver =  289,33 MSm³
| gassreserver =  1433,18 GSm³
| gdato = 31. desember 2019
| selskaper = [[Petoro]] <br/>[[Equinor]]<br/>[[Royal Dutch Shell|Norske Shell]] <br/>[[Total (oljeselskap)|Total E&P Norge]]<br/>[[ConocoPhillips Skandinavia|ConocoPhillips]]
| andeler = 56,00 % <br/>  30,583850 % <br/> 8,101450 % <br/> 3,690960 % <br/> 1,623740 % 
}}

'''Trollfeltet''' er et [[Oljefelt|olje]]- og [[Naturgassfelt|gassfelt]] på 750&nbsp;km² i den nordlige delen av [[Nordsjøen]], omtrent 65&nbsp;km vest for [[Kollsnes]] i [[Hordaland]], bestående av '''Troll Øst''', '''Troll Vest gassprovins''' og '''Troll Vest oljeprovins'''. Det er det mest verdifulle feltet på norsk [[Kontinentalsokkel|sokkel]] regnet i samlet utvinnbar [[energi]]mengde av [[Petroleum|olje]], [[Naturgass|gass]], [[NGL (petroleum)|NGL]] og [[Naturgasskondensat|kondensat]]. Feltet strekker seg over fire [[Blokk (geografi)|blokk]]er, og dets utvinnbare reserver er foreløpig anslått til omtrent 1&nbsp;332 [[Gigastandardkubikkmeter|GSm³]] gass og 232 [[Megastandardkubikkmeter|MSm³]] olje. Omtrent 60&nbsp;% av gassreservene på norsk sokkel befinner seg på feltet, noe som gjør at Trollfeltet har større ressurser enn [[Ekofiskfeltet|Ekofisk]] og [[Statfjordfeltet|Statfjord]] til sammen. Det er med god margin det største gassfunnet i Nordsjøen noensinne og regnes også som et av verdens største gassfelt.

== Historie ==
Trollfeltet ble funnet i [[1979]], og [[utvinningstillatelse]] 054 ble tildelt [[A/S Norske Shell|Norske Shell]] dette året for [[Blokk (geografi)|blokk]] 31/2, selv om den ikke ble erklært drivverdig før i [[1983]]. Samme året ble også blokkene 31/3, 31/5 og 31/6 erklært drivverdige og derfor konsesjonert ved særskilt tildeling under utvinningstillatelse 085, til selskapene [[Statoil]], [[Norsk Hydro]] og [[Saga Petroleum]]. Krevende værforhold og dypt vann skapte bred skepsis knyttet til feltets utvinningspotensial, og store investeringer var nødvendig for å operere. I tillegg ble [[Trollfeltet under den kalde krigen|Trollfeltet gjenstand for et geopolitisk maktspill]] under [[den kalde krigen]]. USAs president [[Ronald Reagan]] ønsket at gass fra Trollfeltet skulle erstatte sovjetisk gass fra [[Sibir]] som en strategi for å redusere Sovjetunionens petroleumsinntekter, og å gjøre europeiske allierte mindre avhengig av sovjetisk energi.<ref>{{Kilde www|url=https://fas.org/irp/offdocs/nsdd/nsdd-066.htm|tittel=East-West Economic Realtions & Poland-Related Sanctions  (NSC-NSDD-66)|besøksdato=07.05.2017|forfattere=NSC|dato=November 1982|forlag=NSC|sitat=An agreement that countries participating in the agreement will not commit to any incremental deliveries of Soviet gas beyond the amounts contracted for from the first strand of the Siberian pipeline; not commit themselvs to significant incremental deliveries through already pipeline capacity; and participate in the accelerated development of Western energy resources, principally Norwegian gas.}}</ref> Tidlige initiativtagere til Trollfeltet bestemte at utbyggingen av feltet skulle foregå i flere faser, som tok for seg feltets ulike områder og reserver. Det begynte med utvinning av gass fra Troll Øst i fase I, deretter olje fra Troll Vest i fase II og til slutt en ny runde med gassproduksjon i fase III, da det ble slått fast at man kunne hente gass også fra Troll Vest.

=== Fase I ===
Den [[15. september]] [[1986]] mottok [[Stortinget]] en [[plan for utbygging og drift]] (PUD) av Trollfeltet i tre faser. Nøyaktig tre måneder senere ble fundamentet for petroleumsutvinning lagt, da de autoriserte påbegynning av fase I som innebar gassutvinning i den østlige, største og mest ressursrike delen av feltet, kjent som Troll Øst. Norske Shell var operatør i utbyggingsfasen, og inngikk en avtale med entreprenørselskapet [[Norwegian Contractors]] i mars [[1991]] om å bygge en [[Condeep-plattform]] til prosjektet. I [[1995]] var produksjonsplattformen [[Troll A]] ferdigstilt. [[Statoil]] var operatør i driftsfasen, og startet produksjon og medfølgende [[eksport]] av naturgass i [[1996]]. Et prosessanlegg på [[Kollsnes]] ble etablert som en del av PUD for fase I. Det ble godkjent utbygget i 1990 og iverksatt i 1996.

=== Fase II ===
Etter at fase I ble vedtatt, ble det avklart at det skulle gjennomføres videre undersøkelser om utbyggingsmuligheter i den oljerike vestlige delen av feltet, Troll Vest oljeprovins. Operatøren i denne provinsen ble [[Norsk Hydro Produksjon]], som gjennomgikk studier i perioden 1987&ndash;88 og slo fast at det var gode muligheter for å utnytte oljelaget i området. Det ble utarbeidet en plan for utbygging og drift, som ble levert til Stortinget gjennom [[Stortingsproposisjon|St.prp.]] nr. 77 (1991–92). Den [[18. mai]] 1992 ble planen godkjent, og plattformen [[Troll B]] ble bygget på ordre fra selskapet. Oljeproduksjonen ble påbegynt den [[19. september]] [[1995]]. Senere ble plattformen [[Troll C]] bygget som supplement i oljeproduksjonen, og den ble satt i drift i [[1999]].

=== Fase III ===

== Geografi og provinsinndeling ==
=== Troll Øst ===

=== Troll Vest ===
==== Troll Vest gassprovins ====

==== Troll Vest oljeprovins ====

== Petroleumsforekomster ==
De to områdene overlapper hverandre delvis, og regnes derfor i de fleste sammenhenger som samme felt. Da man oppdaget Trollfeltet ble det regnet som et [[Naturgassfelt|gassfelt]], men det ble senere oppdaget et tynt oljelag under gassen som idag utvinnes ved hjelp av avansert teknologi.

=== Troll Gass ===
Gassreservoarene i Trollfeltet befinner seg 1&nbsp;400&nbsp;m under havbunnen og er inndelt i Troll Øst og Troll Vest gassprovins. Foreløpig er det anslått at reservoaret tilsammen inneholder 1&nbsp;332,11 [[Gigastandardkubikkmeter|GSm³]] naturgass, som tilsvarer 15&nbsp;000 [[Terawattime|TWh]] i omgjort energi. Beregninger viser at man vil kunne produsere gass i minst 70 år.<ref>[http://www.histos.no/oljemuseet/vis.php?id=44&kat=1 Histos.no - Troll Øst (Troll gass)]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Totale gjenværende gassreservoarer var 1. januar 2005 på 1&nbsp;128,61&nbsp;mrd&nbsp;Sm³. I 2004 produserte feltet 26,36&nbsp;mrd&nbsp;Sm³, tilsvarende en R/P ratio på 44, som indikerer at feltet kan produsere på dette nivået i 44 år fremover.

==== Troll Videreutvikling ====

=== Troll Olje ===
Oljereservoarene befinner seg i Troll Vest oljeprovins og opereres av [[Norsk Hydro]]. Av opprinnelig 231,69 [[Megastandardkubikkmeter|MSm³]] olje, har feltet gjenstående oljeforekomster på 50,61 MSm³.

Da det i begynnelsen ble tildelt blokker til gassutvinning, ble det slått fast at oljen i området ikke var utvinnbar med tradisjonelle vertikale oljebrønner. Utviklingen av ny brønnteknologi gjorde siden at man kunne benytte produksjonsbrønner med horisontale brønnbaner nede i reservoaret, og ta ut oljen ved hjelp av denne teknikken. Et foreløpig anslag over de utvinnbare oljereservoarene i området tilsier at utvinningsgraden ligger på omtrent 36&nbsp;%.<ref>[http://www.statoilhydro.com/no/EnvironmentSociety/Environment/impactassessments/fielddevelopments/Downloads/Troll%20Videreutvikling%20-%20Forslag%20til%20program%20for%20konsekvensutredning%20-%20Juni%202007.pdf StatoilHydro – Troll Videreutvikling] {{Wayback|url=http://www.statoilhydro.com/no/EnvironmentSociety/Environment/impactassessments/fielddevelopments/Downloads/Troll%20Videreutvikling%20-%20Forslag%20til%20program%20for%20konsekvensutredning%20-%20Juni%202007.pdf |date=20081206014743 }}</ref> Reservoarsanden i provinsen er særdeles løs, og man var i begynnelsen redde for at borehullene skulle kollapse i det 300 meter dype havet. Oljen blir derfor fraktet fra brønnrammer på havbunnen til produksjonsplattformen.<ref>[http://www.npd.no/Norsk/Aktuelt/Nyheter/30.3.2007+et+godt+lag+olje+-+omskrevet.htm Oljedirektoratet – Et godt lag olje]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Installasjoner ==
=== Troll A ===
Trollfeltet ble offisielt åpnet på nasjonaldagen [[17. mai]] 1995 med [[gassplattform]]en [[Troll A]]. Byggingen ble tildelt entreprenørselskapet [[Norwegian Contractors]] i mars [[1991]] for [[A/S Norske Shell|Norske Shell]], som var operatør i utbyggingsfasen, og blir regnet som et av de største ingeniøroppdragene gjennom tidene. Det er også den største menneskeskapte konstruksjonen som er flyttet på jordens overflate noensinne.<ref>[http://www.npd.no/Norsk/Aktuelt/troll_pengemaskin.htm Oljedirektoratet – Troll – sokkelens pengemaskin] {{Wayback|url=http://www.npd.no/Norsk/Aktuelt/troll_pengemaskin.htm |date=20071224104057 }}</ref> Kontrakten for bygging og utrusting av plattformen beløp seg til 4,15 milliarder 1991-kroner. Gassproduksjonen startet den [[9. februar]] [[1996]]. Gassen utvinnes fra 40 gassbrønner. Det var opprinnelig planer om å installere et komplett prosessanlegg til havs, men planen ble forkastet siden understellet ikke ville tåle vekten. Derfor ilandføres den gjennom ulike rørledninger til [[Kollsnes]] prosessanlegg i [[Øygarden]], hvor den blir prosessert.

Den ble bygget ved [[verft]]et [[Aker Stord]] og designet av [[Aker Engineering]]. Det er en bunnfast [[brønnhode]]- og kompresjonsinstallasjon med et understell bestående av armert [[betong]], og drives av [[elektrisk kraft]] fra fastlandet,<ref>[http://www.statoilhydro.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ncs/troll/Pages/TrollGas.aspx StatoilHydro – Troll Gass] {{Wayback|url=http://www.statoilhydro.com/no/OurOperations/ExplorationProd/ncs/troll/Pages/TrollGas.aspx |date=20081120094936 }}</ref> nærmere bestemt med en [[høyspent likestrøm|HVDC]]-teknologi utviklet av [[ABB]]. Denne strømforsyningen går gjennom tre eksisterende strømkabler. Innretningen har en samlet tørrvekt på 656&nbsp;000 tonn og en høyde på 472&nbsp;m fra betongskjørtet til toppen av flammebommen, hvorav 369&nbsp;m er under vann. Understellet og dekket ble bygget hver for seg; dekket ble påsatt mens understellet var delvis nedsenket. Plattformen ble tauet i omtrent 200&nbsp;km fra [[Vats]] i [[Rogaland]] og ut til feltet. Tauingen tok syv dager.

[[Teknisk Ukeblad]] kåret Troll A til «århundrets ingeniørbragd 1900&ndash;2000».<ref>{{Kilde www |url=http://www.tu.no/nyeteknologier/article58365.ece |tittel=Teknisk Ukeblad – Århundrets ingeniørbragd 1900-2000: Trollbinder hele verden |besøksdato=2008-06-25 |arkiv-dato=2007-07-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070706164635/http://www.tu.no/nyeteknologier/article58365.ece |url-status=yes }}</ref> Beregnet levetid for plattformen er over 70 år. Det er den siste betongplattformen som ble bygget i betongepoken i norsk oljehistorie (1973&ndash;1996).<ref>[http://www.npd.no/Norsk/Aktuelt/norsksokkel_2_2005_etteknologiskunderverk.htm Oljedirektoratet – Troll: Et teknologisk underverk] {{Wayback|url=http://www.npd.no/Norsk/Aktuelt/norsksokkel_2_2005_etteknologiskunderverk.htm |date=20071224104044 }}</ref>

=== Troll B ===
[[Fil:Troll B.jpg|thumb|Troll B {{byline|Håkon Thingstad (2010)}}]]
Flytende [[produksjonsplattform]] for utvinning av [[råolje]].

=== Troll C ===
Flytende [[produksjonsplattform]] for utvinning av [[råolje]].

=== Troll Pilot ===
Separasjonsanlegg på havbunnen. Driften startet i 2001.

=== Troll Oseberg gassinjeksjon (TOGI)===
Havbunnsramme for eksport av gass til [[Osebergfeltet]].

== Geologi ==
Petroleumen i Trollfeltet finnes i sandsteinsavsetninger fra slutten av [[Jura (geologi)|juratiden]].

Nedre del av reservoaret består av finkornede eller vekslende sandige og siltige sedimenter som tilhører [[Heatherformasjonen|Heather-]] og [[Fensfjordformasjonen]]. Øvre del av reservoaret består av middels til grov sandstein som tilhører [[Sognefjordformasjonen]]. Denne sandsteinen ble avsatt i det såkalte ''Sognefjorddeltaet''.

I likhet med flere andre felt på norsk sokkel, ligger det i Trollfeltet en oljesone i flere sandlag under gassen. Denne oljesonen er tynn, og bare i Troll Vest oljeprovins ble den funnet tykk nok til å være drivverdig ved hjelp av horisontale brønner. På det meste er oljelaget 14 meter tykt, og under oljen er det store vannmengder.

== Seismiske undersøkelser ==

== Eierskap ==
[[Norges politiske system|Den norske stat]] innehar største deltakerandel av gass og olje som produseres på Trollfeltet. Gjennom utvinningstillatelsene 054 og 085 står den med en eierandel på 56&nbsp;% via selskapet [[Petoro]] ([[Statens direkte økonomiske engasjement|SDØE]]). Dette vil utgjøre grunnstammen av inntekter til den norske stat fra [[Petroleumsvirksomhet i Norge|petroleumsvirksomheten]] de nærmeste tiårene. Øvrige produksjonsandeler eies av Equinor (20,8&nbsp;%), Norsk Hydro (9,78&nbsp;%) og Shell (8,1&nbsp;%). Minste andeler har [[Total (oljeselskap)|Total]] og [[ConocoPhillips]] med henholdsvis 3,69&nbsp;% og 1,6&nbsp;%.

== Operatørskap ==
Lisensperioden til Equinor og Norsk Hydro løper til [[2030]]. De to utvinningstillatelsene (054 og 085) er unitisert gjennom lisensgruppen Troll Unit for å sikre samordnet ressursutvikling, og består av de ulike eierne (deltakerne) på det samordnede Trollfeltet.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenbladet.no/energi/Petroleumskartet-2821217.html Troll på Aftenbladets interaktive sokkelkart] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/energi/Petroleumskartet-2821217.html |date=20130306100619 }}
* [http://www.npd.no Oljedirektoratets nettsted]
* [http://www.trubagaz.ru/gkm/neftegazovoe-mestorozhdenie-troll/ Geologi av olje-og gassfelt Troll] {{Wayback|url=http://www.trubagaz.ru/gkm/neftegazovoe-mestorozhdenie-troll/ |date=20160331114423 }}

== Kilder ==
* [http://www.statoil.com/no/ouroperations/explorationprod/ncs/troll/pages/default.aspx Statoil.com – Fakta om Troll-feltet]
* [https://web.archive.org/web/20080319130105/http://www.aftenbladet.no/energi/sokkelkart/article523473.ece Aftenbladet.no - Troll]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stprp/19961997/stprp-nr-38-1996-97-.html?id=201246 Regjeringen.no - St.prp. nr. 38 - Godkjennelse av ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins]
* [https://web.archive.org/web/20071224104057/http://www.npd.no/Norsk/Aktuelt/troll_pengemaskin.htm Oljedirektoratet – Troll – sokkelens pengemaskin]

{{Norske oljefelt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske olje- og gassfelter]]