Redigerer Trolldom

{{denne|trolldom i juridisk betydning|musikalen|Trolldom (musikal)}}
[[Fil:heks.gif|thumb|right|[[Vannprøven]] (på latin ''judicium aquae frigidae'') var et gammelt rettsmiddel for å avgøre [[skyld]]. Metoden ble også brukt under de europeiske [[Hekseprosessene|trolldomsprosessene]] på 1500- og 1600-tallet, da gjerne kalt «heksesvømming» eller «heksebad».<ref>[https://snl.no/vannprøven Oppslagsordet «Vannprøven» i ''Store norske leksikon'' (fri gjenbruk av tekst)]</ref> Fløt de mistenkte, var de skyldige, sank de, var de uskyldige. {{byline|type=Illustrasjon|Fargelagt trykk fra 1600-tallet}}.]]
'''Trolldom''' var den juridiske betegnelsen på trolldoms- og hekserikriminalitet, altså [[lovbrudd]], i den tidsperioden [[hekseprosessene]] pågikk. Disse varte fra [[1400-tallet]] til [[1700-tallet]], men de fleste sakene foregikk etter [[reformasjonen]], i det som kalles ''tidlig nytid''. I dagligtale i dag brukes begrepet «trolldom» ofte om ulike typer [[magi]], både tradisjonell [[svartekunst]] og andre trolldomskunster som kunne påvirke omgivelsene gjennom [[overnaturlig]]e krefter, og moderne [[tryllekunst]]er.<ref>[https://www.naob.no/ordbok/trolldom Oppslagsordet «trolldom» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> Magi kan også omfatte [[okkultisme]], [[spiritisme]] og annet.

I [[Norges historie|Norge]] var omfanget av hekseprosessene størst fra slutten av [[1500-tallet]] og gjennom hele [[1600-tallet]]. Den første kjente trolldomssaken i Norge ble ført i [[1325]], men denne hadde et annet preg enn dem vi kjenner fra 1500-tallet og senere. De siste dødsdommene for trolldom i Norge, ble avsagt på [[1690-tallet]]. På [[1700-tallet]] ble det ført flere trolldomssaker, men ingen av dem endte med dødsdom. Alt i alt ble det ført rundt 900 trolldomssaker i Norge og dokumenter for 650 av disse er samlet. I Norge foregikk spesielt streng forfølgelse av angivelige trollfolk i Finnmark, der primært norske kvinner var utsatt.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Dømt til ild og bål|etternavn = Willumsen|fornavn = Liv Helene|utgiver = Orkana|år = 2013|isbn = 978-82-8104-203-2|utgivelsessted = Stamsund|sider = 272-282|kapittel = }}</ref> 91 mennesker ble henrettet i løpet av 1600-tallet under trolldomsprosessene i dette området.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Kildene til trolldomsprosessene i Finnmark er utgitt i full tekst i bokform.<ref>{{Kilde bok|tittel = Trolldomsprosessene i Finnmark. Et kildeskrift|etternavn = Willumsen|fornavn = Liv Helene|utgiver = Skald|år = 2010|isbn = 978-82-7959-151-1|utgivelsessted = Bergen|sider = 1-420|kapittel = }}</ref> Steilneset Minnested i Vardø er bygd til minne om ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Steilneset Minnested. Kunst Arkitektur Historie|etternavn = Andreassen og Willumsen|fornavn = |utgiver = Orkana|år = 2014|isbn = 978-82-8104-245-2|utgivelsessted = Stamsund|sider = 1-146|kapittel = 1-12}}</ref> De som ble dømt til døden for trolldom i Norge, ble i mange tilfeller [[brenning på bål|brent på bål]].

==Magi==
[[Magi]] kan defineres som rituelle handlinger med den hensikt å få overnaturlige makter til å gripe inn i jordiske forhold. Ordet stammer fra [[latin]] ''magus'' (et [[lånord]] fra gresk)<ref>[https://www.wordsense.eu/magus/#Latin Ordet ''magus'', latin]</ref> som også ble brukt om [[zoroastrisme]]ns prester. Gjennom magi får enkeltmennesket angivelig mulighet til å påvirke maktene; motsatt [[religion]]en, der mennesket bare kan be om [[Gud]]s eller gudenes velvilje. Tradisjonelt skilles det mellom «nyttemagi» (hvit magi) og «skademagi» ([[svart magi]]).

[[Middelalderen]]s lover forbød skademagi ([[latin]]: ''maleficium'', flertall ''maleficia''), mens nyttemagi som [[signing]], [[healing|helbredelse]] og lignende ble tolerert. I senmiddelalderen utviklet [[teolog]]ene et nytt syn, der all magi – også i det godes tjeneste, som helbredelse og jaktlykke - ble knyttet til onde makter. 

I Norge gjaldt middelalderlovene i det store og hele til [[1697]], men det ble vedtatt [[dødsstraff]] for signing ved [[kongelig forordning]] i 1584. Til hundreårsjubileet for [[reformasjonen]] 12. oktober 1617 sendte [[Christian IV|kong Christian 4.]] ut en skjerpende forordning om «trollfolk og deres medvidere» der det het at disse «''skal straffes paa deris hals uden ald naade!''» Men nå ble signing straffet mildere, med [[eksil|landsforvisning]] i stedet for dødsdom.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 234), ), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>

==Forbryteren==
«Trollfolk», kjønnsspesifisert som «trollkvinne» eller «trollmann», var betegnelsen på [[forbryter]]en, også i [[Christian V]]'s [[Norske Lov]] ([[1687]]‚ trolldomsloven opphevet i [[1842]] og i liten grad rettskraftig de siste 150 årene<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1111-troldomssakene-i-norge.html] [[Erling Sandmo]]: «Trolldomssakene i Norge»</ref>). På norsk ble ikke ordene «[[heks]]» ([[tysk]]: ''Hexe'') og «hekseri» tatt i bruk før sent på 1600-tallet.<ref>[[Rune Blix Hagen]]: «heks» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 26. april 2022 fra [https://snl.no/heks]</ref> I [[antropologi]]en har «hekseri» og «trolldom» forskjellig betydning,{{tr}} men i mange andre fagområder er «hekseri» et fellesbegrep.

Forestillinger om trollfolk i hekseprosessenes tid var en blanding av [[folketro]] og [[teologi]]. En trollmann/trollkvinne eller heks hadde angivelig fått magiske evner gjennom en [[djevelpakt|djevlepakt]]. Idéen om djevlepakt hørte til en omfattende lærd europeisk [[doktrine]] kalt [[demonologi]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Dømt til ild og bål|etternavn = Willumsen|fornavn = Liv Helene|utgiver = Orkana|år = 2013|isbn = 978-82-8104-203-2|utgivelsessted = Stamsund|sider = 16-18|kapittel = 1}}</ref> Dette tankegodset spredte seg over hele Europa og fikk stor betydning for omfanget av trolldomsprosesser, også i Europas [[periferi]] som Finnmark.<ref>{{Kilde bok|tittel = Steilneset. Minnested for ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark|etternavn = Willumsen|fornavn = Liv Helene|utgiver = Statens vegvesen, Nasjonale Turistveger, Varanger Museum|år = 2011|isbn = 978-82-998059-0-2|utgivelsessted = Oslo|sider = 20-98|kapittel = }}</ref> Trolldom var onde, skjulte handlinger forårsaket av en ond kraft som virket gjennom et menneske og skadet et annet. Den personen som forårsaket skadene, kunne være uvitende om det, og trengte ikke å ha noe ønske om å skade noen.{{tr}}

Anklager om trolldom rammet ofte utøvere av nyttemagi, som signere eller [[sjaman]]er. Det var ofte kvinner som ble anklaget for trolldom, men i områder der tradisjonell magi ble utøvd av menn, var de mannlige «heksene» i flertall. I Norge og det nåværende [[Sverige]] ([[Finland]] og de [[baltiske stater|baltiske]] besittelsene unntatt) var kvinneandelen blant de dømte ca. 75 %. Dette svarer til det antatte gjennomsnittet for Europa. Variasjonene er imidlertid så store (og kildegrunnlaget så tilfeldig) at det er vanskelig å hevde at forholdene i Norden er representative. Det som er klart, er at trolldomsprosessene i hovedsak rammet kvinner, for eksempel i Skottland var 84 % kvinner blant de anklagede, og i Finnmark tilsvarende 82 % kvinner.<ref>{{Kilde bok|tittel = Dømt til ild og bål|etternavn = Willumsen|fornavn = Liv Helene|utgiver = Orkana|år = 2013|isbn = 978-82-8104-203-2|utgivelsessted = Stamsund|sider = 79-80, 266|kapittel = 3, 9}}</ref>

==Forbrytelsen og lovgrunnlaget==
[[Fil:Witches Scale, Oudewater.jpg|thumb|Heksevekt, [[Oudewater]], Nederland.]]
Under og etter [[reformasjonstiden]] vedtok en rekke europeiske land egne trolldomslover, ofte hjemlet direkte ut fra [[bibelen]]. For eksempel viste [[Luther]] til [[Andre Mosebok]] 22,18: «En trollkvinne skal du ikke la leve».<ref>[https://no.bibelsite.com/exodus/22-18.htm 2. Mosebok 22:18]</ref> Derfor heter det i Danske og [[Norske Lov]] av [[1683]] og [[1687]] (artikkel 6-1-9): «''Befindis nogen Troldmand, eller Troldquinde, at have forsvoret Gud og sin hellige [[dåp|Daab]] og Christendom, og hengivet seg til Diævelen, den bør levendis at kastes på ilden og opbrændis.''» Trolldomslovene i Norge ble offisielt opphevet først i [[1842]]. 

Det [[hebraisk]]e ordet [[Det gamle testamente]] bruker for «trollkvinne», er ''mekhashepha''. Hva som eksakt lå i det ordet for flere tusen år siden da teksten ble til, vet ingen i dag. Ordroten, ''kashaph'', har blitt oversatt med «mumling»; at heksen var den som praktiserte magi ved å mumle frem trollformler og [[ganding]]. Ordroten har imidlertid også vært oversatt med «å skjære» og dermed koblet til å skjære opp [[urt]]er til medisin. Denne tolkningen av ''mekhashepha'' nærmer seg det som sies i ''[[Septuaginta]]'', den greske [[oversettelse]]n av Det gamle testamente, som oversetter ''mekhashepha'' til det greske ordet ''pharmakeia'', en kvinne som tilbereder medisin med urter. Men parlamentsmedlemmet Reginald Scott fra [[Kent]] oversatte i 1584<ref>[https://www.bl.uk/collection-items/the-discovery-of-witchcraft-by-reginald-scot-1584 Reginald Scott: ''Discovery of witchcraft'', 1584] {{Wayback|url=https://www.bl.uk/collection-items/the-discovery-of-witchcraft-by-reginald-scot-1584 |date=20220426093817 }} ''[[British Library]]</ref> ''pharmakeia'' med «giftmorder» i sitt verk ''The Discoverie of Witchcraft''.<ref>[https://www.haaretz.com/archaeology/thou-shalt-not-suffer-a-witch-to-live-a-murderous-mistranslation-1.5443682 Elizabeth Sloane: «Thou Shalt Not Suffer a Witch to Live: A Murderous Mistranslation?»] ''[[Haaretz]]'' 17. august 2017</ref>

Trolldom ble ansett som en av tidens mest alvorlige [[forbrytelse]]r. Trolldommens verste form var «diabolismen», der det var inngått en [[djevelpakt|djevlepakt]]. I den mest intense tiden med trolldomsprosesser ble folk også dødsdømt for «signeri», det vil si rituelle former for [[folkemedisin]] (''[[healing]]'') og hvit magi.

Anklagede hekser i Norge ble dømt av ordinære [[rettsvesen|rettsinstanser]], og ikke av egne heksedomstoler. De nordiske (og [[storbritannia|britiske]]) lovene skilte seg fra de fleste europeiske, ved at rettssystemet var «akkusatorisk» – dvs. basert på anklage. Anklagen ble gjerne fremsatt av en privatperson. Den anklagede måtte fri seg fra anklagen ved [[ed]]. Dersom den tiltalte fikk støtte av et utvalg sambygdinger, naboer eller lignende, var hen, juridisk sett, uskyldig. Dette systemet førte til en stor andel frikjennelser – men også til sosial skjevhet, i det et godt rykte og en trygg, sosial posisjon kunne være avgjørende. [[Anne Pedersdotter]] var enke etter [[biskop]]en i [[Bergen]] og tilhørte byens [[overklasse]], men endte like fullt på bålet; mens Marine Robertsdatter, konen til en annen bergensbiskop, [[Anders Foss (biskop)|Anders Foss]], hadde sin mann i live, så han kunne tale hennes sak som dermed ble frafalt.<ref>Fossen, Anders Bjarne: «Anders Foss» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 7. april 2022 fra [https://nbl.snl.no/Anders_Foss]</ref> 

I perioden [[1584]] til [[1617]] hadde Norge en av Europas strengeste lover i heksesaker – i denne perioden var det også dødsdom for signeri. I oktober 1617 ble det vedtatt en ny lov mot trolldom i [[Danmark-Norge|Danmark og Norge]]. Her ble ''rette trollfolk'' definert som «de som har bebundet seg eller omgåes med djevelen» – altså «diabolisme». Ifølge denne loven skulle staffen for signeri heretter være landsforvisning og bot. Likevel forekom det dødsdommer uten anklage om diabolisme, også senere.

I de fleste europeiske land var rettssystemet «[[inkvisisjonen|inkvisistorisk]]». Det vil si at myndighetene iverksatte forhør av mistenkte. Tilståelser ble fremtvunget både ved [[tortur]] og ved psykisk press. Også i disse landene ble de fleste hekser dømt av verdslige rettsinstanser.

''[[Heksehammeren]], Malleus Maleficarum'', fra [[1486]] har spilt en stor rolle innenfor moderne hekseforskning. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad den (og lignende skrifter) var kjent i samtiden. Boken gjengir lærde oppfatninger, som i mange tilfeller står fjernt fra lov og rettspraksis, for eksempel i Norge.

[[Det britiske parlamentet|Parlamentet]] vedtok under [[Charles II]] i 1670 en lov der kvinner kunne straffes etter lovene mot trolldom og hekseri om de lurte «Hans [[majestet]]s mannlige undersåtter» til ekteskap ved hjelp av [[protese|kunstige tenner]], [[parykk|falskt hår]], [[kosmetikk]], velduft, sminke, [[korsett]], høyhælte sko eller puter på hoftene. Etter domfellelse ville ekteskapet være for ugyldig å regne.<ref>[https://books.google.no/books?id=gT_i7iEwN7wC&pg=PA69&lpg=PA69&dq=1670+parliament+act+against+false+teeth&source=bl&ots=iTrwCcbhM0&sig=ACfU3U1ckrsOWcWwcF6CfcdD8SdzF2hswg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwidpf_J_ej2AhXRlosKHXSwCboQ6AF6BAgWEAM#v=onepage&q=1670%20parliament%20act%20against%20false%20teeth&f=false Jon Hillier: ''Anecdotes & Scripture Notes for All Occasions]</ref>

==Se også==
* [[Heks]]
* [[Heksehammeren]]
* [[Hekseprosessene]]
* [[Svartekunst]]
* [[Ganding]]
* [[Spådomskunst]]
* [[Nekromantiker]]
* [[Spiritisme]]
* [[Heksesabbat]]
* [[Svarteboka]]
* [[Skyggebok]]
* [[Grimoire]]
* [[Trollformel]] 

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Reidun Laura Andreassen & Liv Helene Willumsen (red.): ''Steilneset Minnested. Kunst Arkitektur Historie''. Stamsund 2014 <nowiki>ISBN 978-82-8104-245-2</nowiki>
* Bengt Ankarloo & Gustav Henningsen (red.): ''Early Modern European Witchcraft. Centres and Peripheries''. [Oversettelse av ''Häxornas Europa 1400–1700: Historiska och antropologiska studier''. Lund 1987]. Oxford 2001. ISBN 0-19-820388-8
* Lara Apps & Andrew Gow: ''Male witches in early modern Europe''. Manchester & New York 2003.
* Ragnhild Botheim: ''Trolldomsprosessane i Bergenhus len 1566–1700''. Hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1999. [https://web.archive.org/web/20070806192327/http://www.ub.uib.no/elpub/1999/h/506005/ PDF i fulltekst fra UIB]
* Stuart Clark (red.): ''Languages of Witchcraft. Narrative, Ideology and Meaning in Early Moderen Culture''. Houndmills & New York 2000.
* [[Rune Blix Hagen]]: ''Hekser – Fra forfølgelse til fortryllelse''. Oslo 2003
* Rune Blix Hagen: ''Dei europeiske trolldomsprosessane'' ISBN 978-82-521-7016-0
* Linda Oja: ''Varken Gud eller natur. Synen på magi i 1600– och 1700-talets Sverige''. Stockholm/Stehag 1999/2000.
* Liv Helene Willumsen: ''Dømt til ild og bål.'' Stamsund 2014 ISBN 978-82-8104-203-2
* Liv Helene Willumsen: ''Steilneset. Minnested over ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark''. Oslo 2011. ISBN 978-82-998059-0-2
* Liv Helene Willumsen: ''Trolldomsprosessene i Finnmark. Et kildeskrift''. Bergen 2010 ISBN 978-82-7959-151-1

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/trolldom Trolldom], artikkel hos Store norske leksikon
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1126-fantes-det-hekser-pa-1600-tallet.html Fantes det hekser på 1600-tallet?], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1127-trolldomsprosessene-et-europeisk-overblikk.html Trolldomsprosessene: et europeisk overblikk], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/religion-og-verdensbilder/1111-troldomssakene-i-norge.html Trolldomssakene i Norge], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Hekseprosesser]]
[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:Magi]]
[[Kategori:Esoterisme]]