Redigerer Trofonios

{{Infoboks gud
|navn=Trofonios
|bilde=Trophonius.jpg
|bildetekst=Trofonios avbildet i ''Historia Deorum Fatidicorum'', Geneva, [[1675]].
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Τροφώνιος
|foreldre= Erginus / [[Apollon]]
|søsken=Agamedes
|make=
|barn=
|aspekt=[[Orakel]], mystikk
|bosted=Underjordisk
|symboler= Bikube
|tekster=Homeriske hymner; Pausanias 
|andremytologier= 
}}

'''Trofonios''' ([[gammelgresk]]: Τροφώνιος, ''Trofōnios'') var i henhold til [[gresk mytologi]] en mann som ble slukt opp av jorden og ble omformet til [[helt]], [[daimon]] eller halv[[gud]], det uklart hva som er tilfelle, og hadde en rik [[mytologi]]sk tradisjon og en [[orakel]]kult i [[Livadia]] i [[Boiotia]].<ref name="theoi">[https://www.theoi.com/Khthonios/Trophonios.html Trophonios], ''Theoi.com''</ref>

== Etymologi og parallelle kulter ==
Navnet er [[etymologi]]sk avledet fra τρέφω, ''trefo'', «å ale opp, oppfostre, ernære».<ref>[https://www.billmounce.com/greek-dictionary/trepho «τρέφω»], ''BillMounce.com''</ref><ref>[https://www.karnbibeln.se/lexikon/?gw=5142 «5142 – τρέφω (trepho)»], ''SKB''</ref> [[Strabon]] og flere inskripsjoner viser til ham som ''Zevs Trefonios''. Flere andre [[Ktoniske guder|ktoniske]] zevs’er med tilsvarende titler er kjent fra den greske verden, blant annet ''Zevs Meilikhios'' («honningpreget» eller «vennlige» Zevs), og ''Zevs Khthonios'' («Zevs av jorden»).<ref>[https://www.hellenicgods.org/plouton---the-epithets «Ploutōn - The Epithets»], ''HellenicGods.org''</ref>

Tilsvarende konstruksjoner er også funnet i den [[Romerriket|romerske]] verden, eksempelvis en helligdom ved [[Lavinium]] i [[Lazio]] dedikert til [[Æneas]] under tittelen ''Iuppiter Indiges'' («Jupiter i-jorda»).<ref>[[Titus Livius]]: [Ab Urbe Condita (bok)|''Ab Urbe Condita''], bok 1.</ref>

== Trofonios i mytene ==
=== Apollons tempel ===
I [[gresk mytologi]] var Trofonios sønn av Erginos,<ref name="theoi"/> konge av [[Minyere|minyernes]] sted [[Orkhomenos]] i Boiotia og bror til [[Agamedes]]. Men i henhold til [[homer]]iske hymner sies [[Apollon]] å være hans egentlige guddommelige far.<ref> [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], [http://data.perseus.org/citations/urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:9.37.5 9.37.5].</ref><ref name="theoi"/>

Han var en kjent byggmester som konstruerte de nedre delene til Apollons første tempel ved orakelet i [[Delfi]] sammen med sin bror Agamedes.<ref>Homeric Hymn to Apollo, 295–297</ref> Straks det var bygget ferdig fortalte orakelet brødrene at de kunne gjøre hva de enn måtte ønske å gjøre i seks dager, og på den syvende ville deres største ønske bli bønnhørt. De så gjorde og ble funnet døde på den syvende.<ref> [[Pindar]]os i henhold til [[Plutark]], ''Consolation to Apollonius'', 14.</ref> [[Cicero]] nevner den samme fortellingen, men forkortet antall dager til tre.<ref> [[Cicero]]: ''Tusculanae Quaestiones'', 1.47.</ref> 

En [[maksime]] av den greske dramatikeren [[Menandros]], «den som er elsket av gudene dør unge», kommer fra denne eller tilsvarende fortellinger.<ref> Graves, Robert (1990): [https://books.google.com/books?id=PuXnAe6STUYC&dq=%22those+whom+the+gods+love+die+young%22+%22trophonius%22&pg=PT450 «Cleobas and Briton»], ''The Greek Myths''. Bind 1. Penguin Group US. ISBN 978-1-101-55498-2; s. 450.</ref><ref>Strubbe, Johan H.M. (1998): [https://www.persee.fr/doc/antiq_0770-2817_1998_num_67_1_1299 «Epigrams and Consolation Decrees for Deceased Youths»], ''L'Antiquité Classique'', '''67''', s. 45-75</ref> Videreført av romerne som ''Quem di diligunt adulescens moritur''.<ref>[https://www.latin-is-simple.com/en/vocabulary/phrase/1576/ «quem di diligunt adulescens moritur»], ''Latin is Simple''</ref>

=== Skattekammer ===
Alternativt, i henhold til geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]],<ref>Pausanias 9. 37. 5–7</ref> bygget brødrene et skattekammer (med en hemmelig inngang som kun de kjente til) for kong [[Hyprieus]] av [[Boiotia]]. I prosessen i å bygge skattekammeret lot brødrene en eller flere steiner være løse slik at de fikk en hemmelig inngang og således kunne stjele fra skattene stykke for stykke. Hyprieus mistenkte brødrene og la en felle for dem. Agamedes ble fanget i den, men Trofonios skar av brorens hode slik at Hyprieus ikke skulle gjenkjenne tyven. Trofonios flyktet deretter med hodet, forfulgt av Hyrieus, til en grotte ved Livadia og forsvant for alltid. Eller forstått på en mer mytologisk måte: bakken åpnet seg og svelget Trofonios.<ref name="Oxford">Schachter, A. (7. mars 2016): [https://oxfordre.com/classics/display/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-6586#acrefore-9780199381135-e-6586 «Trophonius»], ''Oxford Classical Dictionary''</ref>

Denne fortellingen er egentlig en variant av en tilsvarende fortelling som [[Herodot]]os for talte om en fiktiv [[farao]] i [[oldtidens Egypt]] kalt [[Rhampsinitos]] (gammelgresk Ῥαμψίνιτος, ''Rhampsinitos''): to tyver som raner farao til en av dem dør. Hans broren forsøkte å berge liket og klarte deretter å lure kongen for å unngå arrestasjon.<ref>Herodotos: ''Historia'', bok 2, 121–124.</ref><ref>Quintus Curtius (10. november 2019): [https://qcurtius.com/2019/11/10/the-thief-who-stole-the-pharaohs-money/ «The Thief Who Stole The Pharaoh’s Money»], ''Fortress Of The Mind''</ref>

Fortellingen om Trofonios er også lik myten om [[Amfiaraos]] som ble svelget opp av jorden, en sagnkonge som Zevs ga orakelevner, også kjent fra et nå tapt drama av [[Sofokles]].<ref>[https://www.theoi.com/Khthonios/Amphiaraos.html «Amphiaraos»], ''Theoi.com''</ref> Begge hadde fortsatt eksistens som en [[Ktoniske guder|ktoniske]] orakelguddom med ritualer som i utgangspunktet var identiske og identifisert innenfor den heroiske tradisjonen.<ref name="Oxford"/>

Trofonios’ grotte ble ikke gjenoppdaget før [[Livadia|livadierne]] ble syke av en [[pest]] og da konsulterte de orakelet i Delfi. [[Pythia]] fortalte dem at en helt uten navn var rasende for å bli oversett og at de burde finne hans grav og tilby ham offer og æresbevisninger. Flere søk etter graven ble ikke kronet med hell og pesten fortsatte helt til en gjetergutt fulgte et spor av [[bier]] fram til et hull i bakken. Istedenfor [[honning]] fant han en daimon og Livadia overvant pesten og fikk samtidig et orakel.

=== Andre myter ===
Den barnløse Ksuthos i [[Evripides]]’ drama ''Ion'' konsulterer Trofonios på vegen til Delfi.<ref>Euripides: [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0110%3Acard%3D401 ''Ion''], Perseus</ref><ref>[https://www.randolphcollege.edu/greekplay/the-plot-of-ion/ «The Plot of ION»], ''Randolph College''</ref>

[[Apollonios fra Tyana]], en legendarisk vismann og såkalt klarsynt i [[senantikken]] besøkte en gang helligdommen og fant ut at Trofonios var i henhold til filosofi en som trofast støttet de [[Pythagoras|pytagoreiske]] doktriner.<ref>[https://www.livius.org/articles/person/apollonius-of-tyana/apollonius-of-tyana-2/ «Apollonius of Tyana (2)»], ''Livius.org''</ref>

Den romerske historikeren [[Plutark]]s verk ''De Genio Socratis'' redegjør for en omfattende [[drømmevisjon]] som handler om [[kosmos]] og etterlivet og den er antatt å ha skjedd ved Trofonios’ orakel.<ref>Riley, Mark (høsten 1977): [https://www.csus.edu/indiv/r/rileymt/pdf_folder/de_genio_socratis.pdf «The Purpose and Unity of Plutarch's ''De Genio Socratis''»] (PDF), ''Greek, Roman and Byantine studies'', '''18'''(3); 257-274.</ref>

== Trofonios i kulten ==
Oraklet var godt kjent for [[athen]]erne i andre halvdel av 500-tallet f.Kr. Det som fanget fantasien var konsultasjonsmidlene: det fantes ikke noe medium; i stedet gikk konsulenten, etter passende og langvarige innledende forberedelser, ned under jorden og konfronterte guden selv. «Opplevelsen var spektakulær, skremmende, beryktet og dyr.»<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803105833794 «Trophōnius»], ''Oxford Dictionary of the Classical World''</ref>

[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], i hans redegjørelser om Boiotia,<ref> Pausanias: ''Description of Greece'', [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:9.39 9.39</ref> omtaler mange detaljer om Trofonios’ kult. Hvem som hadde ønske å konsultere orakelet måtte bo i et eget hus for en rekke dager, bade i elven Herkyna og spise egen, offermat. Han ville deretter ofre, dag for dag, til en rekke guder, blant annet [[Kronos]], [[Apollon]], [[Zevs]] kongen, [[Hera]] vognkjøreren, og [[Demeter]]-[[Europa (mytologi)|Europa]]. Om natten ville han være et svart offer i en avgrunn hellig for Agamedes, drikke fra to elver kalt [[Lethe]] og [[Mnemosyne]], og deretter stige ned i en hule. Her ville de fleste som konsulterte orakeltet bli skremt fra vettet og glemme helt deres oppleverer når de til slutt kom opp.

Senere vil vedkommende bli gitt plass i en stol til Mnemosyne hvor prestene i helligdommen ville nedtegne hans fantaseringer og komponere et orakelsvar fra det. 

== Trofonios i den klassiske tradisjonen ==
«Å stige ned i Trofonios’ hule» ble et velkjent måte å si «å lide stor frykt»: denne talemåten er hentydet i [[Aristofanes]]’ drama ''Skyene''.<ref name="theoi"/>

Flere antikke filosofer, innbefattet [[Herakleides]], skrev kommentarer om Trofonios’ kult som nå beklageligvis er gått tapt. Trofonios har vært av interesse for klassiske forskere ettersom elvene Lethe og Mnemosyne har nære paralleller med [[Myten om Er]] i slutten av [[Platon]]s ''[[Republikken (Platon)|Republikken]]''; med en rekke [[Orfeus|orfeusiske]] gravinskripsjoner på gullblader; og med flere passasjer om Hukommelse og Glemsel i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]''. 

De hemmelige [[Hellfire-klubbene]] på slutten av [[1700-tallet]] skal ha konstruert en «Trofonios-hule» med obskure veggmalerier hvor de hadde deres fyllefester.<ref> Harrison, David 9. desember 2015): [https://dr-david-harrison.com/freemasonry/back-to-the-beehive/ «Back to the Beehive»], ''Dr-david-harrison.com''</ref>

Filosofen [[Søren Kierkegaard]] refererer til «Trofonios’ hule» da han diskuterte sin barndom og senere filosofiske åpenbaringer i sitt verk ''[[Enten – Eller]]'' (1843).<ref>Bagnol, R.E. (10. november 2023): [https://radulf.medium.com/beyond-the-cave-4937d70ad37c «Beyond the Cave. Reflections on Kierkegaard’s Laughter»], ''Medium''</ref>

Den [[Tyskland|tyske]] filosofen [[Friedrich Nietzsche]] kalte seg selv for en «Trophonios» i forordet til hans ''Morgenröte. Gedanken über die moralischen Vorurteile'' (''Daggry''), en hentydning til hans arbeid i undergrunnen av moralske fordommer.<ref>Nietzsche: [http://nietzsche.holtof.com/reader/friedrich-nietzsche/daybreak/aphorism-1-quote_bed23f459.html «Thoughts On the Prejudices of Morality»]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.taylorfrancis.com/chapters/edit/10.4324/9780203986844-11/trophonius-lebadea-pierre-bonnechere «Trophonius of Lebadea»], av Pierre Bonnechere, utdrag fra bok kultens mysterier
* [http://www.losttrails.com/pages/Hproject/Lebadeia/Lebadeia.html «Oracle of Trophonius at Lebadaea»], ''Losttrails.com'', svart-hvitt fotoessay

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske guder]]
[[Kategori:Kunnskapsguder]]