Redigerer Triumvirat

{{regjering roma}}
'''Triumvirat''' ([[latin]]: triumvirātus, av tres, «tre» og vir, «mann», det vil si «tremannsråd»)<ref> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Triumvirat&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «triumvirat»], ''Bokmålsordboka''</ref> betegner et politisk regime dominert av tre mektige menn, hver av dem en ''triumvir'' (flertall ''triumvirs'' eller ''triumviri''). En slik sammenslutning kan være formell eller uformell, og selv om de tre er vanligvis likestilte på papiret, er det sjelden virkeligheten. Begrepet kan også benyttes for å beskrive en stat med tre ulike militære ledere som alle hevder å være den eneste lederen.

I historieforskningen er det først og fremst brukt om to viktige sammenslutninger i den [[romerske republikk]]ens siste århundre, henholdsvis [[det første triumvirat]] og [[det annet triumvirat]].

I kontekst av [[Sovjetunionen]] er begrepet ''[[troika]]'' (russisk: тройка, «trespann» eller «gruppe på tre»)<ref> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=troika&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «troika»], ''Bokmålsordboka''</ref> benyttet istedenfor triumvirat og med samme mening.

== Romerske triumvirater ==
Opprinnelig var et triumvirat en særskilt kommisjon på tre menn som ble utnevnt for spesielle administrative oppgaver utover de faste pliktene til [[Magistrat (romersk)|romerske magistrater]]. ''Triumviri capitales'' overvåket eksempelvis fengsler og henrettelser, sammen med andre funksjoner som i henhold til forskeren Andrew Lintott viser at de hadde vært «en blanding av politisjefer og fredsdommere».<ref> Lintott, Andrew (1999): [https://books.google.no/books?id=QIKEpOP4lLIC&pg=PA102&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Violence in Republican Rome''], Oxford University Press, 2. utg., s. 102.</ref> ''Capitales'' ble første gang etablert i tiden rundt 290–287 f.Kr.<ref> Titus Livius: ''Periocha'' 11.</ref> De ble ledet av [[Pretor|praetor urbanus]]. Disse triumvirat (eller ''tresviri nocturni'')<ref> ''Triumviri nocturni'' kan være et annet navn, eller kanskje et tilnavn for capitales, ettersom deres plikter ofte ble utført i gatene om natten.</ref> kan også å ha hatt en del ansvar for brannkontroll.<ref> Stambaugh, John E. (1988): ''The Ancient Roman City'', Johns Hopkins University Press, s. 347, note 4 og s. 348, note 13</ref><ref> Robinson, O.F. (1994): ''Ancient Rome: City Planning and Administration'', Routledge, s. 105.</ref> Triumviratet eller ''tresviri aere argento auro flando feriundo'' (for støpning og preging av mynter av bronse, sølv og gull) førte tilsyn med utgivelsen av romerske mynter.

Kommisjoner på tre menn ble også utnevnt for slike hensikter å etablere [[Colonia|kolonier]] (''triumviri coloniae deducendae'') eller distribuere land.<ref> Lintott, Andrew (1999): [https://books.google.com/books?id=yaFPohP2lB8C&pg=PA95 ''The Constitution of the Roman Republic''], Oxford University Press, s. 12 og 95.</ref> ''Triumviri mensarii'' fungerte som offentlig banktjenester;<ref> Andreau, Jean (1999): [https://books.google.com/books?id=ZnhaVqk6siEC&pg=PA115 ''Banking and Business in the Roman World''], Cambridge University Press, s. 115.</ref> den fulle utstrekning av dere finansielle funksjoner i 216 f.Kr., da kommisjonen inkluderte to menn av konsulær rang, har vært emne for akademisk debatt.<ref> Vishnia, Rachel Feig (1996): ''State, Society, and Popular Leaders in Mid-Republican Rome, 241-167 B.C.'', Routledge, s. 86ff.</ref> En annen form for kommisjon med tre menn var ''tresviri epulones'', som hadde ansvaret for å organisere fester på feriedager. Denne kommisjonen ble opprettet i 196 f.Kr. av [[Tribun|tribunal lov]] på folkets vegne, og antallet i denne kommisjonen ble senere økt til sju (''septemviri epulones'').<ref> Titus Livius 33.42.1; Vishnia, Rachel Feig (1996): ''State, Society, and Popular Leaders in Mid-Republican Rome, 241-167 B.C.'', s. 171; Millar, Fergus (2002): [https://books.google.no/books?id=SIJYTTARlJ8C&pg=PA122&dq=%22tresviri+epulones%22&lr=&as_drrb_is=q&as_minm_is=0&as_miny_is=&as_maxm_is=0&as_maxy_is=&num=100&as_brr=3&redir_esc=y#v=onepage&q=%22tresviri%20epulones%22&f=false ''Rome, the Greek World, and the East''], University of North Caroline Press, s. 122; Lintott, Andrew (1999): ''The Constitution of the Roman Republic'', Oxford University Press, s. 184.</ref>

I [[Den romerske republikk|senrepublikken]] var de to politiske allianser med tre menn som har blitt kalt for triumvirater av moderne historikere, skjønt kun for den andre ble begrepet ''triumviri'' benyttet i samtiden for å søke konstitusjonell presedens:

<gallery widths="150px" heights="150px" perrow="5" caption="Det første triumvirat">
Fil:Bust of Gaius Iulius Caesar in Naples.jpg |Julius Cæsar
Fil:Late Roman Republic bust in the Glyptothek, Copenhagen.jpg|Crassus
Fil:Pompeius Byste.png|Pompeius
</gallery>

[[Det første triumvirat]] er den uformelle politiske alliansen mellom [[Julius Cæsar]], [[Marcus Licinius Crassus]] og [[Gnaeus Pompeius Magnus]].<ref>Beck, Roger B.; Black, Linda; Krieger, Larry S.; Naylor, Phillip C.; Shabaka, Dahia Ibo (1999): ''World History: Patterns of Interaction''. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref> Opplegget hadde ingen lovlig status, og dens hensikt var å konsolidere og befeste den politiske makten mellom de tre og deres tilhengere mot en elite i senatet. Etter at Crassus døde i 53 f.Kr., utkjempet de to andre [[Cæsars borgerkrig|en borgerkrig]] hvor Pompeius til sist ble drept og Cæsar etablerte sitt eneveldige styre som [[diktator]] på livstid.

<gallery widths="150px" heights="150px" perrow="5" caption="Det andre triumvirat">
Fil:Glyptothek, Múnich, Alemania, 2013-02-02, DD 18.JPG| Octavianus, senere Augustus
Fil:Lepidus.jpg| Lepidus
Fil:M Antonius modified.png | Marcus Antonius
</gallery>

[[Det andre triumvirat]] er den politiske alliansen mellom [[Gaius Julius Cæsar Octavianus]] (senere «Augustus»), [[Marcus Aemilius Lepidus]] og [[Marcus Antonius]]. Denne alliansen ble anerkjent som et triumvirat i samtiden. En ''Lex Titia'' formaliserte styret mellom de tre; Octavianus, Lepidus og Marcus Antonius. Det juridiske språket gjorde referanser til det tradisjonelle ''tresviri''. Denne tre-menn kommisjonen for gjenopprettelsen av republikkens konstitusjon», ''tresviri rei publicae constituendae'', ga makt til å opprette eller fjerne lover uten godkjennelse fra verken senatet eller folket; deres lovmessige beslutninger var ikke underlagt muligheter til å anke, og de navnga magistrater etter eget ønske. Selv om republikkens konstitusjonelle maskiner ikke ble ugjenkallelig oppløst av ''Lex Titia'', ble det aldri gjenopprettet som før.<ref> Pelling, Christopher (1996): [https://books.google.no/books?id=JZLW4-wba7UC&pg=PA1&dq=%22Antony,+Lepidus+and+Octavian+were+charged+with+%27restoring+the+state%27,+triumviri+rei+publicae+constituendae%22&lr=&as_drrb_is=q&as_minm_is=0&as_miny_is=&as_maxm_is=0&as_maxy_is=&as_brr=0&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false «The Triumviral Period»] i: The Cambridge Ancient History, Cambridge University Press, 2. utg., bind 10, s. 1.</ref> Lepidus ble tidlig plassert på sidelinjen i triumviratet, og Antonius ble fjernet i en påfølgende borgerkrig, og etterlot Octavianus som eneveldig hersker, i praksis som keiser, men tittelen han valgte var «førsteborger» og [[Augustus (tittel)|Augustus]], som også ble hans navn.

I ulike [[Municipium|municipia]] (byer eller bykommuner) under [[prinsipatet]] (tiden mellom [[Augustus]] og [[Diokletian]]; 27 f.Kr. til 284 e.Kr.) var det fremste [[magistrat]] et kollegium på tre, og som ble kalt for ''triumviri''.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Duumvirate]], styre av to
* [[Decemviri]], styre av ti

== Eksterne lenker ==
* [http://www.livius.org/to-ts/triumvir/triumvir.html «Triumvir»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/to-ts/triumvir/triumvir.html |date=20100307022016 }}, ''Livius.org''


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Styreformer]]