Redigerer Tritonus

{{Intervaller}}
En '''forstørret kvart''', også kalt '''tritonus''' er betegnelsen på [[intervall (musikk)|intervallet]] (avstanden) mellom to toner som strekker seg over tre heltoner, for eksempel avstanden mellom C og F{{Music|sharp}}. Dette tilsvarer 6 [[kromatisk skala|kromatiske]] [[halvtone]]r. Navnet tritonus er av [[gresk]] opphav og betyr ''tre toner''. Siden en tritonus deler en oktav i midten, kan den ikke inverteres (omvendes).

== Frekvensproporsjon ==
[[Image:Tritone.png|mini|left|Forstørret kvart (tritonus) mellom C og F{{Music|sharp}} {{Audio|Tritone on C.mid|Spill}}]]
Frekvensproporsjonen i en [[temperert stemming|likesvevende]] tritonus – dvs. svingingsforholdet mellom de to intervalltoner – kan ikke uttrykkes med hele tall.<ref>Frekvensproporsjonen i en ren oktav er 2:1. I en ren kvart er den 4:3</ref> Helt fram til tidlig klassisistisk [[musikkteori]]<ref>[[Johann Joseph Fux|Fux, Johann Joseph]] (1725): Gradus ad parnassum. Facsimile av originalutgaven. New York: Monuments of Music and Music Literature, Broude Brothers, 1966</ref> ble en tritonus derfor ansett som selve ''djevelen i musikken'' ([[lat.]] diabolus in musica) eller ''djevelens intervall''.

En tritonus deler en [[oktav]] i to og har derfor en frekvensproporsjon av <math>1: \sqrt2</math>. Definerer man avstanden mellom to [[temperert stemming|likesvevende]] [[halvtone]]r med 100 på en såkalt [[Cent (musikk)|cent]] skala, er avstanden mellom tonene i en oktav på 1200 cent. I en tritonus er avstanden mellom tonene dermed på 600 cent.

Musikkteoretikere og matematikere har definert tritonus på forskjellig måte:

{| class="wikitable"
!Betegnelse
!Frekvensproporsjon
!Cent
|-
|likesvevende tritonus || <math>1:\sqrt2</math> || 600,00
|-
|[[Christiaan Huygens|Huygens’]] tritonus || 5:7 || 582,51
|-
|diatonisk tritonus || 32:45 || 590,22
|-
|[[Pythagoras|pythagorëisk]] tritonus || 512:729 || 611,73
|-
|[[Leonhard Euler|Eulers]] tritonus || 7:10 || 617,49
|}

== Eksempler ==
I [[klassisk musikk]] finner man en tritonus i hver [[firklang|dominantseptimakkord]] mellom andre og fjerde tone, dvs. [[ters]]en og [[septim]]en i [[Akkord (musikk)|akkorden]]. I [[jazz]] spiller tritonus i form av [[tritonussubstitusjon]] en stor rolle ved [[reharmonisering]]en. I [[rock]] er det spesielt [[Death Metal]] gitarister som bruker tritonus i sine [[riff]]. Av de [[diatonisk skala|diatoniske skalaene]] er det bare [[lydisk skala|lydisk]] som har tritonus som fjerde trinn. I alle andre skalaene benyttes ren [[kvart]].

Prominente eksempler for bruk av tritonus i musikken gjennom tidene er
* [[Kantate]] BWV 170 av [[Johann Sebastian Bach]]: Inngangsintervallet på [[arie]]n ''Mir ekelt mehr zu leben''
* [[Den flyvende hollender]] av [[Richard Wagner]]: Flere ganger i Hollenderens [[monolog]]
* ''Fantasia quasi [[Sonate|Sonata]]'' «Après une lecture du [[Dante Alighieri|Dante]]» av [[Franz Liszt]]: [[Ledemotiv]] for hele komposisjonen
* [[Sonate]] for klaver op. 7 av [[Edvard Grieg]]: Innledning og slutt av [[sonatesatsform|gjennomføringsdelen]] i [[finale]] satsen, både melodiføring og [[akkordprogresjon]] 
* [[West Side Story]] av [[Leonard Bernstein]]: Inngangsintervallet til sangen ''Maria''
* [[Purple Haze]] av [[Jimi Hendrix]]: Intro som starter på A# og havner på E
* Black Sabbath av [[Black Sabbath]]: Både riff i intro og gitar [[ostinato]] i [[vers]]
* Tittelmelodi til [[TV-serie]]n [[South Park]] av [[Primus (band)|Primus]] mellom 1. og 2., 3. og 4. samt 5. og 6. tekstlinje
* Tittelmelodi til [[TV-serie]]n om [[Hercule Poirot]] med [[David Suchet]] av [[Christopher Gunning]]: Trinnvis i outro (bass) rett før sluttakkorden
* 7/4-[[taktart|takts]]-[[blues]]varianten av tittelmelodien til [[TV-serien]] [[The Persuaders]] av [[John Barry]]: Tritonus som inngangsintervall i både 1. og 4. takt. Høres best i episoden ''Angie... Angie''.

Også de tre første satsene i [[Gustav Mahler]]s ''6. [[symfoni]] i a-moll'' står i tritonusforhold til hverandre. 1. satsen slutter i A-dur, 2. satsen begynner og slutter i E{{Music|flat}}-dur, 3. satsen begynner i a-moll.

== Tritonus i skjønnlitteraturen ==
Romanen ''Djevelens kvint'' av den danske forfatteren [[Anne-Marie Vedsø Olesen]]<ref>Olesen, Anne-Marie Vedsø (2002): Djævelens kvint. København: Gyldendal</ref> hentyder i tittelen på tritonus intervallet. Den beskriver den [[egypt]]iske guden [[Set]]s gjenfødelse i nåtidens [[København]] og er bygget rundt motiver av egyptisk [[mytologi]] samt [[Wolfgang Amadeus Mozart]]s [[opera]] [[Tryllefløyten]].<br />Romanen er del av en trilogi som også omfatter bøkene ''Tredje Ikaros'' (2004) og ''Gudernes tusmørke'' (2007).

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[kvart]]

==Eksterne lenker==
* {{Språkikon|en}} [http://www.guardian.co.uk/music/2007/oct/12/popandrock.classicalmusicandopera Will Hodgkinson fra The Guardian om djevelens intervall]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Intervall (musikk)]]
[[Kategori:Musikkteori]]